Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravrøysa måler 19 m NNO-SSV og er 5-6 m brei. Ho er kring 1 m høg og dekt av grastorv og mose, men markeringa er klår. Nokre blokker, kring 1 m store, stikk i dagen kring i røysa. Det veks ein del bjørketre på røysa.
Haugen er heilt låg og sterkt tilvaksen med grastorv og lauvtrekratt. Det einaste som er godt synleg, er ei fotkjede av 0,2-0,5 m store og delvis torvdekte steinar/blokker i sørlege del av haugen.Tverrmålet på haugen ser ut til å vere kring 10 x 8 m, orientert N-S. Stigen ned til naustet går over sørlege del av haugen.
Røysa, som vert kalla "Kjemperøyso", er kring 12 m i tverrmål og 0,5-0,75 m høg. Ho er bygd av 0,2-0,6 m store steinar/blokker og er noko tilvaksen med mose og lyng, særleg langs kantane. Det veks òg ein del einer og rognebusker på røysa. Sentrum av røysa er noko utkasta. Røysa har ei heller klår avgrensing og ho er svært godt synleg i lendet.
Hellekista er ca. 3 m lang, ca. 0,75 m brei og ca. 0,5 m djup, ligg i retning N-S. Ho er bygd av kantsette heller og har ikkje vore dekt med haug. I sørlege og austlege del er hellene synlege, elles er kista dekt med mose og lyng. Det veks lauvskog, einer og ei stor furu ved kista. Det er utsikt mot SO, skogen stengjer elles mykje for utsikta.
Røysa er 13 m i tverrmål, høgda er ca. 1,75 m. Ho er dekt av grastorv, stein stikk i dagen fleire plassar. Bjørkekratt veks langs kanten på røysa, ein stolpe står i sørvestre delen. Rydningsstein er kasta opp i haugar fleire stader på røysa. Røysa er noko avskava i sørvestre kant, men er elles eit særs fint fornminne. Det er fint utsyn over dalen og garden.
Haugen er kalla Byrkjehaugen. Tverrmålet NV-SO er målt til 35 m, medan same mål NO-SV er 33 m. Høgde er 4 m. Haugen er torvdekt over det heile med nokre store tre på. Han ligg i åkerland og på toppen viser eit lågt søkk, kring 10 x 10 m.
Røysene er no fjerna, men det ligg att restar av hellekister på begge funnstadene. Fk. 3/1 er ei uryddig samling tjukke heller som ligg i eit søkk i bakken. 2 store heller (mogeleg ei av langsidene i kista) ligg NNØ-SSV og er tilsaman 2,2 m lange. Fk. 3/2 er ei mannslang jordfast blokk (NV-SO) som skal ha vore nordlegaste langsida i hellekista. Ikring ligg fleire heller, men dei ligg ikkje i eit synleg system. Frå tunet er det vidt utsyn over dalen.
Høyeste punkt på SØ-brinken av knausen:Rund gravrøys av middels og stor rundkamp, ganske godt markert, lite tydelig i terrenget. Meget rasert i sentrumspartiet og sidene, særlig mot S og N. Et par jaktstillinger oppmurt nær sentrum. En god del steinmateriale har glidd ut fra røysen og ned langs sidene, delvis ved foten av knausen, særlig mot S og N. Har pletter av lav og mose og et par mindre småbusker.Mål: d. 12 m, h. 0,4-0,6 m.
Dyregrav inntil en stor steinblokk, som danner den ene langsiden av graven. Ledegjerder stenger passasjen inntil ura. Lengde SSV-NNØ 170 cm, bredde 70 cm, dybde - graven er igjenfylt med stein. Rett vest litt oppover dalen danner to store blokker en 1-manns-heller som er blitt ytterligere murt opp langs sprekkene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Felt med gravrøyserFelt med gravrøyser
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På terressaflaten rett ovenfor naustene, mot V begrenset av gangsti ned til sjøen, i Ø til begvegger, i N mot naustene og sjøkanten, i S mot løvtrærne: Gravfelt med minst 13 runde gravrøyser, 6 større, 7 mindre og en mulig hustuft ?. De fleste røysene av middels rundkamp, iblandet noe sand og grus, med tett gresstorvdekke. De S-ligste røysene dekket av lyng og mose, noe kratt. Bygd av stor og middels rundkamp, noe bruddstein. De største røysene, særlig de N-ligste, er godt markerte, med tydelig fotgrøft og godt synlige i terrenget. De mindre og de S-ligste, er mer utflytende, ofte noe ujevnt formet, noe som kan være forårsaket av den ulike vegetasjonen. De fleste, lite tydelige i terrenget. En god del stein - steinblokker ligger spredt i den øvre og S-lige del av feltet. Det er vanskelig på grunn av vegetasjonen å avgjøre hva som er fornminner og hva som er tilfeldige steinansamlinger. Alle de større røysene på feltet har større og mindre kraterformede fordypninger i sentrum eller side. Mange av de mindre er urørte. De minste røysene må ansees som usikre. Mål: De større: d. 6-10 m, h. 0,4-0,7 m. De mindre: d. 2-5 m, h. 0,2-0,4 m. Det er ikke urimelig å anta at flere enn de 13 påviste gravrøyser kan finnes innenfor det angitte området. Iflg. gbr. Leif Berg har en tidligere kunnet iaktta kanturene av en rektangulær hustuft ved bergveggen i N-del av feltet. Ved vårt besøk var det ikke mulig å påvise spor av denne.