Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Totalt 20 artefaktar vart funne i form av eit fragment frå ei bipolar kjerne, eit flekkeliknade avslag, eit avslag med retusj og 17 avslag/bitar. Berre to av funna var av flint. Resten var av kvarts, kvartsitt, bergkrystall og mylonitt. Flinten var vassrulla, noko som kan indikere transgredering. Det flekkeliknade avslaget kan betraktas som ei makroflekke som er uregelmessig slått. Uregelmessige flekker av ein slik storleik kan plasseras attende i tidligmesolitikum-mellommesolitikum. Storparten av materialet var likevel ikkje vassrulla og stemmer nok frå ein yngre bruksfase. Overvekta av andre råstoff framfor flint kan tyde på ei datering til slutten av seinmesolitikum-tidligneolitikum. Tre stratigrafiske lag let seg utskilje. LA er eit 25-35 cm tjukt torvdekke. I eit av prøvestikka vart trekol registrert i overgangen mellom torva og LB. Trekolet sin kontekst er uklar, det kan komme frå lyngbrenning i området og treng ikkje ha noko med lokaliteten å gjere. LB er eit grått sandhaldig gruslag som var funnførande i eit av prøvestikka. Det funnførande lag C er eit brungrått sand/gruslag, som er mellom 15-25 cm tjukt. Tek ein førehald om ein strandbunden lokalisering kan to mulige bruksfasar utskiljast ved hjelp av strandlinjedatering. Ein til ca 9800/8000-7500 BP (tidlig-mellommesolitikum) og ein til 5500 BP (seinmesolitikum). Dette biletet samsvarar godt opp i mot gjenstandsmaterialet.
Eit smalflekkeliknade samt eit avslag i fin gråsvart kvartsitt vart funne. Dei var ikkje frostsprengt, vassrulla eller eldpåverka. Det er få diagnostiske trekk i gjenstandsmaterialet forutan at det smalflekkeliknande avslaget ser ut til å ha vore slått frå ei sylindrisk kjerne. Sylindrisk flekketeknikk vert sett i samanheng med tidligneolittiske busetjingar. Bruk av kvartsitt er utbredt som råstoff i seinmesolitikum og i neolitikum. Stratigrafien i det positive prøvestikket var som følgjer: 66 cm djupt torvlag. Under torva var det eit grålig homogent gruslag, som kan vere forvitra berg. Gruslaget var ca 10-15 cm tjukt. Ingenting tydar på sekundære omrotingar av stratigrafien. Ei strandlinjedatering på lokaliteten plasserar strandbunden aktivitet attende til 4500-5000 BP (tidligneolitikum-mellomneolitikum A). Med bakgrunn i funnmaterialet, men og strandlinjekurva er det mest trulig at lokalitetens bruksfase kan plasseras i tidligneolitikum.
Ein noko uregelmessig, tilnærma rektangulær endeskrapar i flint vart funne i eit 10 cm tjukt lag med mørk grå silthaldig grus. Over det funnførande laget (LC) vart det eit lag med mørk grå silthaldig sand, i blanda noko trekol (LB). Over LB er det ca 58 cm torv. Det kan ikkje utelukkast at det ikkje finst fleire funn i LC, då ein grunna store steinar ikkje kom lenger ned i prøvestikket. Endeskraparen hadde fin retusj langs eine sidekanten og kortsida. Flinten var av fin kvalitet og kan vere importert. Om så er tilfellet peiker dateringane mot seinmesolitikum. Skraparen var ikkje frostsprengt, vassrulla eller eldpåverka. Med lite funnmateriale og usikkre strandlinjekurver for området er det vanskelig å sikkert plassere lokaliteten i tid. Bruksfasen vert rekna for å vere mellomneolittisk.
50 artefaktar i form av fem bipolare kjerner/kjernefragment, to ubestemde kjerner, ei smalflekke, ei mikroflekke, ei ryggflekke, eit flekkeliknade avslag, eit avslag med retusj, eit avslag av ein slipt gjenstand, ei slipeplate og 36 avslag/bitar vart funne. Råstoffsamansetjinga syna at åtte av artefaktane var av flint, tre av grønstein, 12 av kvarts, åtte av kvartsitt, 16 av mylonitt og ein sandstein. Mikroflekka, smalflekka samt eit flintavslag var varmepåverka. Stratigrafien i dei positive prøvestikka synte eit torvlag på 30-60 cm i tjukkleik. Under torva var det funnførande, brune gruslaget (LB). LB hadde noko ulikt sand, stein, grus forhold mellom dei ulike prøvestikka. Tjukkleiken på LB varierte frå ca 10 cm til 22 cm. I to av prøvestikka vart eit tredje lag av sand påvist under LB. I eit prøvestikk førekom små mengder trekol i overgongen mellom torv og LB. Trekolet vert rekna å tilhøyre nyare tids lyngbrenning. Bruk av mylonitt og grønstein er eit trekk ved materialet som peikar mot ei datering til slutten av seinmesolitikum. Mikroflekker, smalflekker og avslag av slipte gjenstandar er typetrekk som forbindas med buplassar i dette tidsrommet. Legg ein strandlinjekurvene for området til grunn vil ein få ei datering til 5000 BP, som svarar til tidligneolitikum. Med bakgrunn i ei samla vurdering av gjenstandsmaterialet samt strandlinjedatering er det nærliggjande å plassere bruksfasen på lok. 39 til overgangen seinmesolitikum ¿ tidligneoltikum, mest trulig i byrjinga av tidligneolitikum.
Funnmaterialet består av 5 artefaktar i form av to avslag av flint, to avslag av mylonitt og eit avslag av kvartsitt. Flintavslaga var varmepåverka. Stratigrafien i dei to positive prøvestikka syna ei torvdekning på 30-40 cm. Under torva var det funnførande sandblanda gruslaget, som inneheldt noko stein. Funnførande sjikt er på mellom 5-15 cm ned i gruslaget. Begge prøvestikka vart gravd ned til berg på 52 og 83 cm djupn. Bruk av mylonitt som råstoff samt mikroflekketeknikk gjev ei generell datering til seinmesolitikum-neolitikum. Legg ein strandlinjekurvene til grunn så får ein ei datering til 5500-6000 BP (seinmesolitikum). Strandlinjedateringa samt førekomsten av mikroflekketeknikk talar då for ei plassering av lokalitetens bruksfase til siste del av seinmesolitikum.
Funnmaterialet bestod av 34 artefaktar i form av ei mikroflekke, eit flekkeliknande avslag, ein borspiss, ei blokk og 30 avslag. Råstoffsamansetjinga syner bruk av flint (1), kvarts (7), kvartsitt (2) og mylonitt (24). Stratigrafien i dei funnførande prøvestikka synte ei torvdekning på 20-45 cm. I det eine prøvestikket var torva i blanda sand. Torvlaget var i dette tilfellet funnførande. Under torva låg det funnførande laget, eit brungrått sand/gruslag. Det funnførande sjiktet hadde ein tjukkleik på 5-15 cm. Alle prøvestikka vart gravd ned til berg. Stratigrafien verka uforstyrra av nyare tids verksemd. Ut i frå råstoffsamansetjinga på lokaliteten og førekomsten av mikroflekketeknikk kan lokalitet 41 dateras på generelt grunnlag til seinmesolitikum-neolitikum. Med bakgrunn i strandlinjekurvene for området kan ein anta ei strandlinjedatering til ca 5500-6000 BP dvs. seinmesolitikum. På bakgrunn av ei samla vurdering av funnmateriale og strandlinjedatering reknas lokalitetens bruksfase å ha tilhøyrt siste del av seinmesolitikum.
Lengst i NØ: 1. Langhaug, spisstevnet og klart markert. Antydning til fotgrøft langs midtre del. Sidene bratte. Midtpartiet flatt, antydning til søkk i lengderetningen. ØSØ-enden avskåret av veien. Haugen er bevokst med bartrær, rognebusker og gress. Mål L ØNØ-VSV 35m, br 7m, h 1,5-2m. 20m SV for 1, inntil V-kant av dyrket mark, 55m N for uthus på 113/14: 2. Langhaug, spisstevnte og klart markert. Skarp rygg og bratte sider. I toppen litt SSØ for midten søkk, 4x2m. Liten grop i Ø-enden. Haugen er bevokst med gran, rogn og gress. Mål: L ØNØ-VSV 25m, br 6m, h i N 1,7m, h i S 2,3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129740 består av et enkeltminne i form av en heller. Helleren ligger i sørkanten av en stor flyttblokk. I forkant av helleren er det en 1 m bred svakt buet stein-og jordblanda voll. Trolig er det rester etter en oppmuring. Omtrent 3 m fra nord mot sørvest er det en åpning i vollen som kan ha vært inngangsparti. Det er tørt og lunt inne i helleren med god sikt nedover Langavatnet og opp mot Stølsvatnet. Et prøvestikk ble tatt inne i helleren, sørvest for vollen (jf. foto neste side). Under torven ble det i prøvestikket avdekket trekullholdig brun sand ned til 27 cm under overflatenivå. Under dette laget lå et 14 cm tykt trekullsjikt som mest trolig representerter en ildstedsaktivitet. Trekull fra dette sjiktet ble datert til overgangen førromersk jernalder/romertid (284P1). Helleren kan ha sammenheng med drifta på Balestrandstølen som ligger like vest for lokaliteten, men trolig representerer den en tidligere bruk av området. Helleren representerer den tidligste kjente bruken av Langedalen. Det er imidlertid ikke mulig å anslå om anvendelsen av helleren ble gjort i forbindelse med jakt, beite, ferdsel eller annet i denne perioden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Heller, oppbygd voll i forkant. Omtrent 7 m lang, 4,1 m bred og 2 m høy.
Mål: 2,5 m (N-S) x 2 m (Ø-V); høyde 0,3 m. Rydningsrøys på svakt markert nord-syd gående berg. Ca 30-60 cm store stein med noe mose på. Det står yngre grantrær i røysa.