Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1876999

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1876999
    id
    • 1876999
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 10560179
    datafangstdato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2018-05-20T20:30:50Z
    informasjon
    • Museet i Erkebispegården viderefører delvis hovedformene og plasseringene til bygningen som gikk tapt i brannen i 1983. Det ble avholdt nordisk arkitektkonkurranse i 1991 og omkonkurranse med 5 inviterte deltakere i 1992. Vinner var Simon Christiansen arkitekt MAA, København. Prosjektering av nybyggene ble utført av Eggen Arkitekter AS. Bygningen ble innviet i 1997. Bygningen er forholdsvis stram i sin rektangulære form oppført i gråbrun belgisk tegl, murt med brede fuger og med mørtel trukket ut over teglsteinene for å gi en karakter tilpasset det gamle bruddsteinsmurverket i anleggets eldre fløyer. Teglmuringens spesielle karakter er i stor grad videreført innendørs. Saltak tekket med rød tegl bidrar også til tilpasning til den historiske bebyggelsen. Underetasjen er sammenhengende mellom museet og bispefløya og inneholder utstillingsarealer og rester av erkebispeborgens gamle ringmur mot øst og syd. VERNEVURDERING Annet vern: Hensynssone bevaring i kommuneplan 2012-2024. FAKTA Byggeår: 1996-1997 Kommentar: I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er eiendommen vist som hensynssone bevaring av kulturmiljøer i likhet med resten av Midtbyen. BYGNINGSBESKRIVELSE Anlegget fra 1997 er oppført med to bygningskropper i vinkel med gjennomgående underetasje, Bispefløyen i øst og Museet i syd, viderefører delvis hovedformene og plasseringene til de to bygningsvolumene som gikk tapt i brannen i 1983 og som siden rundt 1800 hadde lukket borggården i flukt med tidligere ringmur. De to bygningene er forholdsvis stramme i sin rektangulære form oppført i gråbrun belgisk tegl, murt med brede fuger og med mørtel trukket ut over teglsteinene for å gi en karakter tilpasset det gamle bruddsteinsmurverket i anleggets eldre fløyer. Teglmuringens spesielle karakter er i stor grad videreført innendørs. Saltak tekket med rød tegl bidrar også til tilpasning til den historiske bebyggelsen. Det er åpent rom i møtet mellom de to fløyene mens de i etasjen under er sammenhengende og inneholder utstillingsarealer og rester av erkebispeborgens gamle ringmur mot øst og syd. Bispefløyen har et sentralt inngangsparti vendt mot borggården. Det er inntrukket og markeres av høye slanke søyler som bærer taket over, mens vestibylen innenfor (med resepsjonsområde i etasjen over) vises som en stor glassvegg med hovedinngangen plassert aksialt innenfor den brede trappen opp fra gårdsplassen. Fundamentering og bæresystem (kilde: Statsbygg ferdigmelding nr. 526/1997): Det er i hovedsak benyttet sålefundamentering for å unngå vibrasjonsskader i gamle strukturer ved f.eks. pælenedramming. Deler av museumsgulv inntil gammel ringmur ligger på frittbærende betongdekke. «Vegger i ringmuretasje, kjellernivå og dekke over denne etasjen er utført i plass-støpt betong. For å spenne søylefritt over museumsarealer i sørfløy, er det brukt spennkabler som hovedarmering i betongdragere. Bærestsytem fra 1. etasje til tak består av konvensjonelt stålsøyle-/stålbjelkesystem som bærer prefabrikerte hulldekke-elementer av betong i etasjeskillere. Over myntverksted er det lagt inn et bærende stålfagverk i loftsetasjen. Underliggende kontoretasjer er hengt opp i dette fagverket. Messanin-dekker er utført som lette stålkonstruksjoner. Tak bæres av takstoler og takbjelker av limtre.» HISTORIKK Det ble avholdt nordisk arkitektkonkurranse 1991 og omkonkurranse med 5 inviterte deltakere i 1992. Vinner var Simon Christiansen arkitekt MAA, København. Juryen hadde klare føringer om behov for moderering av eksteriørmessig dominans, spesielt i sydfløyen (Museet). Prosjektering av nybyggene ble utført av Eggen Arkitekter AS. Innviet 1997. Dagens bruk: Utstilling in situ av gammel ringmur og andre murrester i hele 1. etg. som videreføres i Bispefløyens underetasje. Utstillingene er for øvrig viet skulptur fra domkirken, og domkirkens og erkebispegårdens historie, inkl. funn fra de arkeologiske utgravningene. Kilder: Norske arkitekt-konkurranser nr. 316, 1992. Øivind Lunde: Erkebispegården (Trondheim, 2009). Statsbygg ferdigmelding nr. 526/1997. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare museet som en viktig del av Erkebispegården sitt sammensatte kulturminne- og arkitekturmiljø med stor tidsdybde, og som en historiefortellende bygning fra den kulturelle virksomheten ved anlegget. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Bispefløyen og Museet fra 1997 ble oppført som erstatning for to bygninger som gikk tapt ved brannen i 1983. De er begge formgitt gjennom to arkitektkonkurranser og derpå ble de tilpasset de oppsiktsvekkende funnene som ble gjort ved de arkeologiske utgravningene. Bevaring av vesentlige deler av middelalderens ringmuranlegg la føringer for bygningenes orientering. Store deler av ringmuren og erkebiskopens myntverksted er dessuten bevart i de sammenkoblete underetasjene, slik at bygningene også fungerer som vernebygg og ramme rundt de bevarte delene av erkebiskopens gamle anlegg. De to bygningenes volumbehandling med rektangulære blokkformer og saltak er tradisjonelle på stedet. Materialbruk og detaljer med mørk tegl og brede fuger der mørtelen er trukket ut over tegloverflaten harmonerer godt med de eldre murbygningene og skaper samtidig en diskret kontrast som skiller tidsepokene fra hverandre. Videreføringen av murbruken også innvendig gir et helhetlig og gjennomarbeidet uttrykk. Belønnet med murverksprisen 1999.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1997
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10142
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1660
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 87588-10
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Museet
    oppdateringsdato
    • 2019-11-20T12:37:55Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1877018

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1877018
    id
    • 1877018
    bygningsnummer
    • 150315964
    datafangstdato
    • 2017-12-12T16:31:15Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-12T15:59:58Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Den opprinnelige Kommandantboligen var oppført i laftet tømmer og kledd med liggende panel. Taket tekket med takstein. Bygningen var oppført på grunnmur med kjeller. I 1973 brant bygningen ned til grunnen. Grunnmurene etter den opprinnelige bygningen var etter brannen i så dårlig forfatning at de ble revet. En ny bygning ble oppført på samme sted. Den nye bygningen fikk samme utvendige form som den opprinnelige, mens konstruksjon og planløsning er moderne: Nye grunnmurer ble støpt og forblendet med naturstein. Bærende yttervegger ble ved gjenoppbyggingen støpt i betong. Utvendig kledning er kopi av den opprinnelige. Taket ble tekket med teglstein, og vinduer utført som kopier av de opprinnelige, forøvrig koblede. Adkomstforhold, veier og plasser ble ikke endret etter brannen. Kilde: Statens Bygge og eiendomsdirektorat (1978): Ferdigmelding nr. 212 Historikk: 1811 - 1814: "Blaker Skandses Officerbolig" oppføres. 1973: Bygningen brant ned til grunnen i mars. 1973 - 1977: Arkitektene Anne-Tinne og Mogens Friis prosjekterte et nybygg som utvendig er tilnærmet likt den fredede bygningen som brant, men innvendig ble best mulig tilpasset skolens formål. Nybygget omfattet full kjeller med stor høyde og sto ferdig 1977. Skansens første kommandantbolig, "Commandanthuset" fra 1759, var bygget i tråd med norsk byggeskikk og besto av to tømrede svalgangshus i to etasjer, sammenbygde i lengderetning. Som en videre forlengelse var det i ene gavlen bygget et vedskjul og do. En ny kommandantbolig ble oppført i 1811 i laft kledt med liggende trepanel. Den hadde tre boenheter: kommandantens leilighet i midten med 7 rom, kapteien fløy til høyre med 6 rom, og løytnanten fløy til venstre med 5 rom. Bygningen fikk det utseende som dagens bygning har kopiert. Ved opprettelsen av husflidskolen på Blaker i 1917 ble Kommandantboligen først restaurert og innredet til skolelokaler. Bygningen inneholdt internat for 40 elever, husmor og betjening, undervisningssaler, verksteder og ett styrerom. Etter at snekkerverkstedene ble flyttet til Artilleri- og magasinbygningen i 1935, ble undervisningssalene ominnredet til peisestue og spisesal. Oppussing av kjøkken og peisestua ble utført på 1950-tallet. Bygningen brant ned til grunnen i 1973. En ny bygning ble oppført i 1977 som en formmessig kopi av bygningen som brant. Konstruksjon og planløsning er imidlertid moderne. Bygningen som brant ned var administrativt fredet. Riksantikvaren og Statsbygg (SB) har i landsverneplanprosessen diskutert betydningen av dette for den eksisterende bygningen. SB kan ikke se at bygningen oppfyller kriteriene til fredning. Dette er diskutert i møte 10.02.2015. Godkjent referat fra møtet er lagret med doculive nr: 200700636-164. Kilder: Statens bygge og eiendomsdirektorat (1978): Ferdigmelding nr 212 "1683-1983 Blaker skanse 300 år - Jubileumsalbum" av Anne Fossnes. 1917-1983 Statens lærerhøgskole i forming Blaker. St.meld.nr. 10, 1932 og 1958. Fakta: Byggeår: 1976 - 1977 Reguleringsår: 2003 Opprinnelig byggherre: Kirke og undervisningsdepartementet Opprinnelig arkitekt: Anne-Tinne og Mogens Friis Kilde: Statsbyggs eiendomsdatabase, propman Merknad: Nybygget er utvendig en tro kopi av opprinnelig bygg fra 1811-14 som brant i 1973. Arkitekt var ukjent. Arkitekter for nybygget var Anne-Tinne og Mogens Friis. Grunnmurer er støp nye i 1977 med innvendig isolasjon og puss. Murene er utvendig forblendet med naturstein over terreng. Kommentar: Spesialområde bevaring i hht PBL §25.6 Reguleringsplan for Blaker Skanse ble vedtatt av kommunestyret 27. august 2003. Reguleringskart og bestemmelser finnes som PDF-filer på adresse www.sorum.kommune.no\Plan og utbyggingsseksjonen\Vedtatte planer\Blaker Skanse. Kommentar SKE: Huset framkommer på de eldste kart over festningen sammen med Krutthuset og Artilleri og Magasinbygningen. Det har over hundreårene gjennomgått flere byggeprosesser. Sist gjenoppbygget i hh. til gamle tegninger i 1976-77, etter at det brant ned i 1973. Det framstår i dag som en naturlig integrert del av festningsanlegget. Ved gjenoppbyggingen ble det eksteriørmessige opprettholdt, men innvendig var det et moderne bygg. Det ble etablert kantine med nytt kjøkken, studentbibliotek, lærerværelse, undervisningsrom, kontorer og peisestue i kjelleren mm. Huset har valmet tak med karnapper og er tekket med teglstein.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10129
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 235846-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kommandantboligen
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-09-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1877084

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1877084
    id
    • 1877084
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 182208418
    datafangstdato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2018-05-20T20:51:03Z
    informasjon
    • Bygningsanlegget består av to hoveddeler: Et trefløyet restaurantanlegg i vest og et tidligere sprøytehus i øst (syd for Vakthuset). Det vestre anlegget består av tre en-etasjes fløyer rundt en gårdsplass som åpner seg mot syd. Fløyene i nord og øst er opprinnelige og er oppført i utvendig panelt laft på grunnmur av gråstein. Alle tre fløyer har saltak. Nordfløy og vestfløy er tekket med dobbeltkrum rød tegl, mens østfløy er tekket med skifer i diagonalrutemønster. Fløyen i vest er trolig fra trolig fra 1960-årene. På østsiden ligger det tidligere sprøytehuset, oppført av eldre deler ca. 1870 med utvendig panel. Det hadde allerede da sin nåværende hovedform med høyt saltak påskjøtt lave pulttak mot øst og vest. Saltaket er tekket med tegl, pulttakene med blikkplater. FRA SKE VERNEVURDERING Annet vern: Hensynssone bevaring i kommuneplan 2012-2024. FAKTA Byggeår: 1800-1826 Kommentar: I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er eiendommen vist som grønnstruktur samt hensynssone bevaring av kulturmiljøer i likhet med resten av Midtbyen. BYGNINGSBESKRIVELSE: Består av to hoveddeler: Et trefløyet restaurantanlegg i vest og et tidligere sprøytehus mm. i øst (syd for Vakthuset) hvor vestre del brukes av restauranten og østre del bl.a. inneholder teknisk rom og en trafo. Det vestre anlegget består av tre en-etasjes fløyer rundt en gårdsplass som åpner seg mot syd. Fløyene i nord og øst er opprinnelige og er oppført i utvendig panelt laft på grunnmur av gråstein. Alle tre fløyer har saltak. Nordfløy og vestfløy er tekket med dobbeltkrum rød tegl, mens østfløy er tekket med skifer i diagonalrutemønster. Fløyen i vest er trolig fra trolig fra 1960-årene og har en nyere kjeller med publikumstoaletter. Innredet loft over er trolig også fra 1960-årene. Veggene kan muligens inneholder gamle bindingsverkskonstruksjoner etter brenselsboden som opprinnelig lå her. Dører og vinduer i hele bygningen er nyere, trolig fra 1960-årene. Utvendig tømmermannspanel er av meget varierende typer og alder. Interiører i publikumsarealene fremstår som svakt og fritt historiserende der enkelte gamle bygningselementer er supplert med mye nyere innredning, listverk og detaljer av delvis ubestemmelig stilpreg, blant annet bindingsverksimitasjon utenpå laftevegger og nyere brystpaneler. Mesteparten av nordfløyen har åpent loft, men det er usikkert om dette helt eller delvis går tilbake til tiden før restaurantdriften. På østsiden ligger det tidligere sprøytehuset mm., oppført av eldre deler ca. 1870 med utvendig panel. Det hadde allerede da sin nåværende hovedform med høyt saltak påskjøtt lave pulttak mot øst og vest. Saltaket er tekket med tegl, pulttakene med blikkplater. Opprinnelig veggkonstruksjon er ikke kjent, heller ikke i hvor stor grad den er bevart. Sprøytehuset er forbundet med hovedbygget gjennom et nyere mellombygg, trolig fra 1960-årene. Et mindre tilbygg for søppelrom i gårdsrommet, på Sprøytehusets vestside, har utvendig panel og platetekket pulttak. Kommentar: Se sammendraget for beskrivelse av de enkelte deler av bygningsanlegget. HISTORIKK Sammendrag: Restaurant (Artilleriarbeidshus) i vest: Fløyen i nord er oppført som artilleriarbeidshus før 1826. Kan kanskje bestå av deler fra eldre artilleriarbeidshus på tomt lengre syd som vises på kart fra 1777 og tidligere. Inneholdt i 1826 smie og verksteder for dreier og snekker samt 2 kontorer, tilbygg for kull- og vedbod. I 1826 ble også omtalt bygningen i vinkel mot syd med bøsse- og salmakerverksted. 2 takvinduer (arker) fjernet og taket delvis omlagt med skifer 1902. Driftsbygning (Sprøytehus mm) i øst: Sprøytehus mm. oppført på østsiden (syd for Vakthuset) av materialer fra tidl. sprøytehus mm. som ble revet i Borggården i 1870 og der kan følges på kart bakover på 1700-tallet. En tegning fra 1807 har også vært brukt til mulig datering. Inneholdt fra 1870 sprøyterom, vedbod, hakkelsebod, seletøyrom, 6 latriner og høyloft. Bygningen ominnredet og åpnet som restaurant Grenaderen i 1965 med restaurantlokale i nordfløyen (orientert øst-vest). Det ble da eller senere utført endringer og nybygg som er mangelfullt og lite dokumentert. Det opprinnelige tilbygget med saltak for kull og vedbod på vestsiden er fullstendig endret og forlenget eller erstattet med en ny fløy med nytt saltak, inneholdende serveringslokale. Bøsse- og salmakerfløyen på østsiden er innredet til restaurantkjøkken. Et nyere mellombygg østover til Sprøytehuset fra 1870 inneholder gang og garderober for betjeningen. I vestre del av Sprøytehuset er innredet fryserom og tørrlager. Et mindre søppelrom er oppført som tilbygg i gårdsrommet på Sprøytehusets vestside. Sprøytehusets midtparti inneholder teknisk rom mm., mens det i østre del bl.a. er innbygget trafostasjon. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1777 1826 Kart fra 1777 og tidligere viser enfløyet bygning lengre syd, utenfor festningsvollen, på brinken mot elven, merket N = Artilleriarbeidshus (lign. bygn. også på kart fra 1800). Bygningen kan kanskje være en av fløyene som er flyttet til nåværende tomt før 1826. 1807 Mulig datering av sprøytehuset ut fra tegning av F. Rosbach (Fortidsminneforeningens årbok 1934 s. 121). 1826 Artilleriarbeidshus. Laft. 6 værelser og 1 forstue. Brukes til dreier, snekker og smieredskaper, «Skuurkammer» og 2 kontorer for tøyhusforvalteren og «Fyrværkerne». Tilhører og så 1 vedskur og 1 kullbod. Bøsse- og salmakerverksted. Laft. 1 kontor for artillerieoffiserene, 2 rom til bøsse- og salmakerverksteder. (Beskrivelse over Statens Eiendomme 1827) 1842 Som i 1826. (Fortegnelse over Statens Eiendomme 1845) 1862 Artilleriarbeidshus. Laft. Forskjellige verksteder og kontorer. (Fortegnelse over Statens Eiendomme 1862) 1870 Sprøytehus mm. Oppført øst for artilleriarbeidshuset, syd for Vakthuset, av materialer fra eldre vedskur og sprøytehus (i Borggårdens sydvestre hjørne, kan følges på kart bakover på 1700-tallet) og eldre latrine. Bindingsverk 8,78 m langt, 13,18 m bred og 2,20 m høyt, på gråsteinspilarer. Inneholder vedbod, hakkelsebod, rom for seletøy, 6 latriner og høyloft. (St. meld. nr. 10 1898) 1880 Artilleriarbeidshus. Består av 2 fløyer som begge inneholder 7 rom og brukes til kontorer for arsenalet og til smie, snekker-, bøssemaker- og salmakerverksted. I meget dårlig stand. (St. Prp. nr. 20 1884) 1896 Vinkelbygget i vest: uforandret som i 1880. (St. meld. nr. 10 1898) 1902 Deler av taket pålagt skifer, to takvinduer(arker) fjernet. (St. meld. nr. 10 1903-1904) 1911 Artilleriarbeidshus (2 bygninger) 1) Arsenalets kontorer med verksted. Inneholder gang, 2 kontorrom og 2 verkstedrom hvorav det ene er smie, tillbygget kullbod med inngang fra smien. 2) Tidl. bøsse- og salmakerverksted. Inneholdt to rom hvorav det ene i 1911 er innredet til kontor for proviantmagasinforvalteren. Sprøytehus mm. på østsiden, som i 1870. (St. meld. nr. 10 1913) 1917 1921 Innredet salmakerverksted og ominnredet hjulmakerverkstedet og smien i henhold til fabrikktilsynets krav. (St. meld. nr. 10 1922) 1930 Arsenalets kontorer med verksted (mønretning øst – vest). Panelt laft på gråsteinsgrunnmur. 22,6 x 7,3 m, mønehøyde 6 m. Tilbygget en kullbod. Bøsse- og salmakerverksted (møneretning nord – syd). Panelt laft på gråsteinsgrunnmur. 12,85 x 6,43 m, mønehøyde 5,1 m. Sprøytehus mm. på østsiden. Utvendig panelt bindingsverk, dels på pilarer, dels på gråsteinsgrunnmur. 13,35 x 8, 95 m. (St. meld. nr. 10 1932) 1965 Ombygget til restaurant Grenaderen av restauratør Martin Michaelsen, navnet angivelig etter grenaderer som skal ha holdt til her under krigen 1807–1814. (www.grenaderen.no) FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare Grenaderen som en viktig del av Erkebispegården sitt sammensatte kulturminne- og arkitekturmiljø med stor tidsdybde, og som en historiefortellende bygning fra den militære virksomheten ved anlegget. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE: Bygningen danner en variert og sammensatt bygningsgruppe som i alle ledd har bakgrunn fra den lange militærepoken i Erkebispegården. De vestre deler av anlegget ble oppført som verksteder for militært materiell. Østre del (tidl. sprøytehus) ble flyttet til nåværende tomt i 1870 og tjente som boder for ved, fór og seletøy og som latriner, men skal ha hatt lignende funksjoner inne i borggården i lang tid før det. Anlegget er utformet i enkle tidstypiske former for militære bruksbygninger fra 1700- og 1800-tallet, og er med sine sammensatte former og funksjoner meget historiefortellende for militærepoken til tross for mindre tilbygg og en del endringer fra restaurantepoken etter 1965.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1826
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10149
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 87588-12
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Grenaderen
    oppdateringsdato
    • 2019-11-20T12:53:44Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1877181

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1877181
    id
    • 1877181
    bygningsnummer
    • 140121401
    datafangstdato
    • 2017-12-12T16:31:15Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-12T15:59:58Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Krutthuset har tykke gråsteinsvegger med innvendig buehvelv i tegl. Krutthuset gjennomgikk en omfattende restaurering på 1930-tallet og har senere fått et nytt tak over murene, sansynligvis på midten av 1970- tallet. Byningen er uinnredet. HISTORIKK: Bygningen ble oppført i stein for oppbevaring av krutt. Fortidsminneforeningens årbok for 1934 oppgir at bygningen i 1934 nylig var restaurert i overendsstemmelse med en gammel tegning i militærarkivet. Kilder: Fortidsminneforeningens årbok 1934 Riksantikvaren, brev til Statsbygg Øst 08.04.2002: Blaker skanse - Vurdering av verneverdi. FAKTA: Byggeår: 1740 - 1759 Reguleringsår: 2003 Opprinnelig byggherre: Staten v/militæretaten Opprinnelig arkitekt: Ukjent Areal BRA: 66 Kommentar fra SKE: Steinbygning med innvendig buehvelv i tegl. Nytt tak ble etablert over murene, sansynligvis på midten av 1970- tallet. Byningen som er uinnredet, antas å være anleggets eldste hus. - Spesialområde bevaring i hht. PBL §25.6 Reguleringsplan for Blaker Skanse, 27.08.2003. - Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934.
    kulturminneDatering
    • 172
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 235846-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Krutthus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-09-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1877189

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1877189
    id
    • 1877189
    bredde
    • 1594
    bygningsnummer
    • 162084550
    datafangstdato
    • 1993-05-12T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:00:15Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Teien ligger like sør for tettstedet Åsgårdstrand i et terreng som skråner seg mot vest opp fra sjøen. Mot nord, øst og sør er gårdstunet omkranset av jorder, mens mot vest ligger en ås bakenfor Romsveien. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800 ca.
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lengde
    • 1868
    lokalId
    • 86587-1
    navn
    • Teien Nordre
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0704-0405-017
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1924-02-27T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878223

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878223
    id
    • 1878223
    bygningsnummer
    • 169874123
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • Torvhuse har trekonstruksjon i grindverk, kledd med vertikalt panel. Bortsett fra på gavlen mot øst er nedre del av veggene oppført i natursteins tørrmur. Taket er vanlig saltak tekket med rød teglstein. Under arbeidene i 1992/1993 ble det bygget et toalettrom som et "rom i rommet" i huset. FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. BYGNINGSBESKRIVELSE Torvhuse har trekonstruksjon i grindverk, kledd med vertikalt panel. Bortsett fra på gavlen mot øst er nedre del av veggene oppført i natursteins tørrmur. Taket er vanlig saltak tekket med rød teglstein. Under arbeidene i 1992/1993 ble det bygget et toalettrom som et ?rom i rommet? i huset. HISTORIKK Torvhuse var som navnet forteller et oppbevaringssted for brenntorv. I tillegg ble hummerteinene oppbevart der. Torvhuset er av eldre opprinnelse og finnes første gang skriftlig omtalt i 1823. Bygningen ble restaurert i 1992/93. I dag fungerer bygget som toalettbygg for besøkende. FORMÅL Formålet med fredningen av Torvhuse er å sikre bygningen som en del av det opprinnelige havnemiljøet knyttet til et kombinasjonsbruk fra 1800-tallet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Torvhuse var, som navnet forteller, et oppbevaringssted for brenntorv. I tillegg ble hummerteinene oppbevart der. Torvhuse er av eldre opprinnelse og finnes første gang skriftlig omtalt i 1823. Torvhuse er oppført i grindverkskonstruksjon, kledd med vertikalt panel. Bortsett fra på gavlen mot øst er nedre del av veggene oppført i natursteins tørrmur. Sjøbuene i Vandringshavn representerer som helhet et godt bevart miljø som illustrerer havets og fiskets betydning for kombinasjonsbrukene i området. Istandsettingen av bygningen er et godt eksempel på videreføring av historiske kvaliteter samtidig som miljøet er tilrettelagt for ny bruk.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1823
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 213030-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 3 - torvhuse
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878292

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878292
    id
    • 1878292
    bygningsnummer
    • 169802777
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. BYGNINGSBESKRIVELSE Bygningen har punktvis bæring i naturstein og er videre oppført i en grindkonstruksjon kledd med vertikalt panel. Taket er vanlig saltak tekket med rødlig tegl. Bygget er delvis inngravd i terrenget. HISTORIKK Bådskjule var oppbevaringssted for brukets båter. Byggingen startet i februar 1908(?). Bygningen ble restaurert i 1992/93.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1908
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10143
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 213030-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 4 - bådskjule
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878384

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878384
    id
    • 1878384
    bygningsnummer
    • 169802785
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygget står på en grunnmur i naturstein og oppført i en panelt grindverkskonstruksjon. Taket er vanlig saltak, tekket med buede røde takstein. På den sørlige veggen er det to krysspostvinduer i andre etasje, foto tatt før restaureringen viser at disse trolig ikke var der opprinnelig. På den østre veggen er det bygget et halvtak over en båtplass. FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. HISTORIKK Sammendrag: Bué var gårdens hovedlagringsplass for fiskeredskap. I gamle dager ble fangsten fra laksefisket også oppbevart i bygget frem til den ble levert med båt til mottaket på Åsen. Det var tradisjon for at den med best fiskelykke påtok seg jobben. Bygningene ble restaurert i 1992/93. Bué er i dag innredet med benker og bord, og nyttes blant annet i undervisningssammenheng.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1908
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 213030-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 1 - bué
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878408

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878408
    id
    • 1878408
    bygningsnummer
    • 169874115
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • Skjule er en halvåpen bygning, med bare en kortvegg mot vest og en langvegg mot øst. Bygningen er oppført i en stavkonstruksjon og nedre del av veggene er av natursteinsmur. Den øvre delen av veggen er kledd med vertikalt panel. Taket er et pulttak tekket med rød teglstein. FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. HISTORIKK Skjule ble nyttet som tørke- og oppbevaringssted for fiskeredskap som garn, nøter ruser og tykke taukveiler av tjæret hamp. Bygningen ble restaurert i 1992/93. Bygget er bevart med sitt opprinnelige preg, men tilpasset med platting og sittegruppe.
    kulturminneDatering
    • 999
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400, 1600
    lokalId
    • 213030-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 2 - skjule
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1880016

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1880016
    id
    • 1880016
    datafangstdato
    • 2013-02-12T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-12T15:41:12Z
    informasjon
    • Oppført som badehus, trolig ca 1910-1920. Enkel, liten trebygning, trolig konstruert i bindingsverk, med utvendig tømmermanns panel og med saltak tekket med svartglassert tegl. Ca halve huset krager ut over sjøen. Hviler på nyere svilleramme av limtre (ved istandsetting i 1981 var det planlagt et underjordisk betongfundament). Blindfelt ved siden av vinduene har diagonalsprosser som gir huset et preg av dempet nyklassisisme. Enkel, liten trebygning, trolig konstruert i bindingsverk, med utvendig tømmermanns panel og med saltak tekket med svartglassert tegl. Ca halve huset krager ut over sjøen. Hviler på nyere svilleramme av limtre (ved istandsetting i 1981 var det planlagt et underjordisk betongfundament). Inneholder et mindre rom i kortenden mot land og et større rom mot sjøen. Det mindre rommet har oppr. vekselpanel, mens det større har nyere vekselpanel på veggene og er åpent til mønet. Inngangsdør fra landsiden på langsiden. Dør på sjøsiden i gavlvegg fører nå ut til flytebrygge. Lengde: 5,1 m, bredde: 2,9 m. FAKTA Kommentar: Spesialområde bevaring, reguleringsplan Kjørbo gård, plan-ID 2006028. Blindfelt ved siden av vinduene har diagonalsprosser som gir huset et preg av dempet nyklassisisme. Fungerer siden istandsetting 1981 som portbygning til den flytebryggen som da ble anlagt for Sameiet Norconsult (korrespondanse i Riksantikvarens arkiv). En del nyere panel utvendig, trolig fra 1981. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare badehuset som kulturhistorisk og arkitekturhistorisk del av herregårdsanlegget på Kjørbo. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Gårdsanlegget på Kjørbo er et påkostet herregårdsanlegg med bygninger og park av stor arkitekturhistorisk og kulturhistorisk verdi. Det fremstår som meget representativt og er et vesentlig innslag i landskapet og landskapsrommet mot fjorden. Badehuset er trolig oppført rundt 1910-20. Badehuset er viktig del av miljøet.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1910-1920
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10104
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1600
    lokalId
    • 86121-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Badehus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301