Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1875378

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1875378
    id
    • 1875378
    bygningsnummer
    • 80491611
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-08-17T10:35:23Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Grotten ble bygget i 1841 som bolig for Henrik Wergeland. Man antar at Henrik Wergeland fikk bistand fra slottsarkitekt Linstow i utformingen av Grotten. Linstow var blitt kjent med den nygotiske stilen etter en reise til Tyskland, og Grotten er av de første bygninger oppført i denne stilen i Norge. Henrik Wergeland bebodde Grotten i en relativt kort periode (1841-45), men bygningen er for alltid assosiert med ham. Etter hans planer ble boligen bygget over en kløft i berget under, og i grotten hadde han sin samling av artefakter fra naturen. I henhold til bystyrevedtak 8. november 1962, saknr. 261 "Fredning og bevaring av gamle bygninger etc. i Oslo" er Grotten fredet. Beskrivelse fra Enkeltminne: Grotten med huset over. Æresbolig, tegnet i samarb. med H. Wergeland. "Grotten " og overliggende bygning ble kategorisert som fredet i bystyrevedtak 8. november 1962. Bystyrevedtaket stadfestet lista over bygninger m.v. i Oslo "som er fredet, samt over verdier av denne art som bør søkes bevart". FRA SKE: VERNEVURDERING: Kommentar: Bygget er et tidlig eksempel på sveitserstil. Huset har forøvirg innslag av sen empirestil. Kilde: "Oslo byleksikon" I boka "På historisk grunn" står det at bygget var en liten villa i senempire, med elementer av nygotikk og tidlig sveitserstil. FAKTA: Reguleringsår: 1977 Byggeherre: Henrik Wergeland Kilde: "På historisk grunn- en kulturhistorisk reise til de statlige eiendommer." Kommentar: Wergelandsveien 4 er regulert til friområde (park), og er del av soneplanen s-2255 (1977) med endrede reguleringsbestemmelser (s-2937) av 1987. BYGNINGSBESKRIVELSE: Bygningen er i en og en halv etasje, panelt laft, oppført i 1841 i senempire/tidlig sveiterstil. Inneholdt opprinnelig fire rom og kjøkken i 1. etg og to rom og loftsbod i 2. etg. I 1880-årene ble det bygget til en større sidefløy mot Wergelandsveien og et trappehus mot gårdsplassen, begge deler i mur. Det ble også gjort interiørmessige endringer/tilføyelser. Bilder som viser denne situasjonen ble tatt av fotograf Wilse i 1922 og finnes i Nasjonalbibliotektes fotoarkiv på nett: www.nb.no/gallerinor. I 1928-29 ble sidefløyen og trappehuset revet og bygningen reparert og ominnredet, bl.a. med peis i en av stuene, ny innvendig trapp, og bad og wc i 2. etasje. Samtidig ble en del av tomten avgitt til utvidelse av Wergelandsveien. Ny forstøtningsmur mot Wergelandsveien ble oppført. Veien ble ytterligere utvidet på 1960-tallet, uvisst med hvilket inngrep i muren fra 1929. Dokumentasjon av innvendige ombygginger og fargeundersøkelser utført i flere omganger på 1900-tallet finnes i Riksantikvarens arkiver. I forbindelse med Øverlands innflytting i 1946 ble bygningen oppgradert og tilpasset hans behov. Det ble lagt linoleum på gulvene, og et tidsmessig kjøkken ble installert. Øverland innredet den vestvendte stuen som arbeidsværelse og fikk skiftet ut det gamle med et moderne panoramavindu. Før Norheim flyttet inn i 1980 gjennomgikk bygningen omfattende restaurering og innvendig ombygging: Linoleumsbelegg ble fjernet fra gulvene og de gamle gran- og furuplankene slipt. Panoramavinduet skiftet ut. Det gamle kjøkkenet som vendte ut mot parken i vest, ble omgjort til grovkjøkken, toalett og garderobe. Ut mot Wergelandsveien i sørøst ble det åpent kjøkken og spisestue. I annen etasje, hvor det var tørkekrom, boder, bad og soverom, ble det etter ombygningen et stort felles oppholdsrom i tillegg til soverommene. Alle vinduer ble lyd- og varmeisolert. I anledning av at boligen ble tildelt Jon Fosse i 2011 ble det gjennomført rehabilitering og restaurering. Taket ble etterisolert og pipene forhøyet (til gjeldende krav). Yttervegger ble undersøkt for råte og svekkende laftestokker og svekket utvendig panel ble skiftet. Fargeundersøkelser ble gjennomført av utvendig panel og ytterveggene ble malt med opprinnelig farge. Alt røranlegg og elektrisk anlegg ble fornyet, boligsprinkleranlegg ble montert. Bad og kjøkken oppgradert til tidsmessig standard. Himlinger, vegger, vinduer og dører i alle rom ble malt. Gulvbordene ble forsiktig pusset og behandlet. For å ivareta universell utforming ble utvendig rampe og løfteplattform til 1. etg. etablert. Bilder av interiøret er unntatt offentlighet. Grotten under huset: Wergelandsveien 4 ble bygd oppå en kløft som var blitt til etter uttak av brolegningsstein (diabas eller grønnstein). I stedet for å fylle igjen kløften, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for rariteter han samlet. I dag står det en byste av Henrik Wergeland i grotten under huset, som er åpen for publikum 17. mai. Kilder: Statsbygg www.nb.no St.meld. nr. 10 Riksantikvarens arkiv Fortidsminneforeningens årbok 1933/34 Eldre kart, tegninger og foto: www.nb.no/gallerinor www.digitaltmuseum.no www.oslobilder.no Rognerød, Dag Ivar: På historisk grunn. Statsbygg 1997 Areal BRA: 482 Kommentar: Grunnmuren er pusset og malt sort. HISTORIKK: Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1841 Henrik Wergeland oppførte boligen og innviet det 17. mai 1841. 1845 Økonomiske problemer tvang Wergeland til å selge huset. 1845 1922 Huset i privat eie. 1880 Oppføring av sidefløy i mur parallellt med Wergelandsveien og et inngangsparti/trapperom mot gårdsplassen. 1922 Stortinget besluttet statlig kjøp av Wergelandsveien 4, Grotten, og at den skulle brukes som æresbolig for en fortjent kunstner. Finansdepartementet kjøpte eiendommen for kr. 195.000. 1924 1941 Christian Sinding beboer i Wergelandsveien 4. 1928 1929 Murtilbygget mot Wergelandsveien og trappehuset revet. 1941 1946 Huset ble modernisert etter arkitekt Odd Nansens tegninger. 1946 1978 Arnulf Øverland med familie beboere i Wergelandsveien 4. Øverland døde i 1968, enken ble boende til sin død i 1978. 1960 1960 Utvidelse av Wergelandsveien medførte at hagen og terrassen ble redusert. 1978 1981 Diskusjon om videre bruk og hvem som skulle bli neste æresgjest. 1981 1982 I 1981/82 ble huset pusset opp og restaurert. 1981 2010 Arne Nordheim og Rannveig Getz beboere i Wergelandsveien 4. 2011 Jon Fosse er beboer i Wergelandsveien 4. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen i sveitserstil med sin arkitekturhistoriske og kulturhistoriske verdi som kunstnerbolig. Fredningen skal sikre bygningen Henrik Wergeland oppførte i 1841, med dens personal- og bygningshistorie og opprinnelige interiørelementer og eksteriør. Videre skal fredningen ivareta bygningens personalhistoriske interiørelementer tilført gjennom funksjonen som statens æresbolig for kunstnere siden 1922. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE: Med sine karakteristiske sveitserstiltrekk fremstår bygningen i stor grad som da den ble oppført av Henrik Wergeland. Bygningens eksteriør er godt bevart med mange av de opprinnelige detaljene på plass. Tross enkelte endringer i interiørene er planløsning og mange viktige interiørelementer intakte, som gulv, listverk og dører. Gjennom bruken som Statens æresbolig for kunstnere siden 1922 er det blitt utført endringer i interiørene. Blant annet er peisen i spisestuen (oppført i 1924) og peisen i stuen mot vest (oppført i 1946) gode interiørmessige tilføyelser.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1841
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 162793-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Grotten - Wergelandsveien 2
    oppdateringsdato
    • 2019-11-19T15:51:24Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1875471

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1875471
    id
    • 1875471
    bygningsnummer
    • 300111599
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Sem fengsel ligger i Tønsberg kommune, ca. fem kilometer utenfor Tønsberg by, og er synlig fra E 18. Sem fengsel består av til sammen tolv bygninger som har kommet til gjennom en trinnvis utbygging: Rettsbygning/inspektørbolig (1843), blokk A (1864) og blokk B (1928) ligger parallelt bak hverandre. Funksjonærbolig (1866), administrasjonsbygg (1983), gymsal (1994), isolat (1994), trafokiosk, økonomisluse (1994)og blokk C (1994) med verksteder og kontorer, er bygd som fløyer på begge sider og medfører at komplekset får to omsluttede gårdsrom. I tillegg ligger garasje og lager/utsalg (1994) i tilknytning til fengslet. Mot nord er det en 1,5 mål stor luftegård. I forbindelse med den er det satt opp to små vaktbuer etter modell fra Akershus festning. Fengslet ble renovert og utbygget i perioden 1984 - 94 med diverse tilbygg. Tre hus ble revet i denne perioden; trevareverkstedet på vestsiden, samt stall og vognskjul på nordøstsiden. Fengslet har 62 plasser for menn og er en enhet med høyt sikkerhetsnivå med 62 plasser. Siden 1843 har området enten vært brukt til fengsel, pleieanstalt for sinnssyke eller tvangsarbeidshus. I 1843 oppførte Jarlsberg og Laurvigs Amt et arresthus i tre på stedet, det er bygningen som i dag kalles Forbygningen (i SKE-basen heter den "Rettbygg/Inspektørbolig") . Den hadde åtte arrestrom, rettslokale og en boligdel. Ved siden av ble det bygget et fengsel i mur, dagens Blokk A, med åtte celleplasser som ble tatt i bruk i 1864 (ombygget til 24 plasser i 1935). Sammen med arresthuset dannet det Sem Distriktsfengsel, fra 1904 Sem Hjelpefengsel. Sem Hjelpefengsel ble fra 1922 midlertidig overtatt av Vestfold fylke til forpleiningsanstalt for sinnssyke. Fra 1928 ble komplekset igjen tatt i bruk av fengselsvesenet, som Sem tvangsarbeidshus og pleieanstalt. I 1928 sto en ny to-etasjers murbygning med plass til 36 innsatte ferdig. Sem tvangsarbeidshus og pleieanstalt ble nedlagt i 1954 og endret navn til Sem kretsfengsel. Berg arbeidsskole (nåværende Berg fengsel, kompleks 2576) fikk disponere blokk B (bygget i 1928) som lukket avdeling for "Arbeidsskolen på Berg for unge lovbrytere". Berg disponerte bygningen som lukket avdeling fram til 1983 (under forskjellige navn: I perioden 1966-1975 het det Berg ungdomsfengsel og fra 1975 het det Berg kretsfengsel). I 1983 ble bygningen en del av Sem kretsfengsel. Rettsbygg/Inspektørbolig Det er ukjent hvor lenge rettsbygningen ble brukt som arresthus i tillegg til å være rettslokale. I 1928 ble det bygget om fra rettslokale til bolig for vaktmester og to betjenter. To søyler i østre del av 1.etasje mener man er spor etter rettslokalet. Trapperommet opp til 2.etasje er sannsynligvis ikke opprinnelig. Bygningen brukes i dag som lager. Funksjonærbolig Bolig for ansatte frem til 1980. I dag bruks som kontor og lager. Trolig ikke original rominndeling. Blokk A Bygget utvides i østlig retning i 1935. Høydeforskjeller på kjellergulvnivået viser de ulike byggetrinnene. Samtidig bygges det på en etasje. Øverste etasje ominnredes i siste halvdel av 1970-tallet for å få rom til fritidsvirksomhet og undervisning av innsatte. I 1983/84 rehabiliteres bygget. Nye vinduer ble satt inn, taket lagt om. Det blir ?strippet? innvendig, det blir lagt inn ventilasjon og toaletter i fire celler. Opprinnelig celleinndeling blir for det meste beholdt, men i forbindelse med utbygging av 1. trinn av Administrasjonsbygningen mot vest ble det syv nye plasser for innsatte. Før 1983 var det kontor til venstre for inngangen, og vaktrom og hvilerom til høyre. Fengslet har lukket trapp midt på langveggen. Gammel tegning indikerer en trapp på hver langvegg. Blokk B Ombygging sto ferdig 1994. Den besto av utvidelse med ni celler. Ombyggingene som begynte i 1983 ble ferdigstilt i 1994 omfatter ombygging av Blokk B, utvidelse av tak fra Blokk A over administrasjonsfløyen fra 1983 samt nybyggene Blokk C (verksteder og undervisning, administrative funksjoner, besøksrom og helseavdeling), Gymnastikksal, Isolat, Økonomisluse og Lager/utsalg. I tillegg ble det anlagt ny luftegård på 1,5 mål. Kilder: Ferdigmelding 442, Sem kretsfengsel, Statsbygg 1994 St. melding nr 10 1958 Beskrivelse fra Enkeltminne: Trebygning i laft i to etasjer med spor av rettslokaler i 1. etasje og bolig i 2. etasje. Det var opprinnelig også celler i bygningen, men vi vet ikke hvor de var plassert. Utvendig har bygningen eldre lektepanel. Innvendig er eldre interiørelementer bevart, men omfattende moderniseringer og forskjellig bruk har gjemt mange spor. Den videre forvaltning av bygningen må baserers på å finne ut mer om bygningens opprinnelige rominndeling og funksjon ved å ta nødvendige hensyn ved innvendige tiltak. Jfr. fredningens formål. Enkelte delvegger/lettvegger og mindre rom til bad/wc er åpenbare nyere tilføyelser som ikke omfattes av verneforslaget. Areal BRA fra SKE: 605 kvm. Materialbruk: Vinduer: Delvis utskiftet. Trerammer, delt i 4. Dører: Delvis utskiftet. Tre. Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus. Nåværende funksjon: Fengsel. Historikk: Bygningen ble oppført i 1843 som arresthus og rettslokale med Jarlsberg og Larvik amt som byggherre. Arresthuset hadde åtte arrestrom, rettslokale og bolig. Bygningen er av de eldste bevarte rettsbygningene vi kjenner til i dag. Eiendommen ble skilt ut fra gård nr 51. Sem kongsgård - Jarlsberg hovedgård. Grevskapet hadde i en periode juridisk funksjon, og det kan være med å forklare hvorfor det så tidlig ble bygget en egen bygning med rettsfuksjon utenfor en av de store byene. (På landsbygda benyttet man gjerne en allerede eksisterende gårdsbygning). Det er ukjent hvor lenge rettsbygningen var i sin opprinnelige bruk. I 1928 ble den bygget om fra rettslokale til bolig for vaktmester og to betjenter. Det står to søyler i østre del av 1.etasje som tildigere var ett rom og antagelig var rettslokalet. Men det er sikkert at det helt siden bygningen ble oppført i 1843 har vært fengselsdrift på stedet. Som følge av Lov om fengeselsvesenet av 1857 ble Sem Distriktsfengesel etablert i 1866 (dagens Blokk A, med åtte celleplasser ble tatt i bruk i 1864). I 1904 skiftet navnet til Sem hjelpefengsel, i 1922 overtok Vestfold fylke og driften ble Forpleiningsanstalt og sinnsykedshus, i 1928 overtok igjen fengselsvesenet og fram til 1954 var navnet Sem tvangsarbeidshus og pleieanstalt, og fra 1954 het det Sem kretsfengsel fram til nåværende navn. I dag er rettsbygingen bare brukt til lager, noe kontorvirksomhet og som treningslokaler for tjenestemennene. På hvilken måte skiftende bruk har ført til ombygginger og tilføyelser vet vi lite om da bygningshistorien ikke har latt seg avdekke fullt ut innen rammen av landsverneplanarbeidet. På grunn av bygningens endringshistorie og verdi er det viktig at det gjøres en bygningshistorisk undersøkelse. Formål: Formålet med fredning er å bevare bygningen som har stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi som landets eldste formålsbygde rettsbygning. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig og eldre rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Rettsbygningen ble bygget i 1843 med Jarlsberg og Larvik amt som byggherre. Bygningen er formålsbygget for justisformål og inneholdt arresthus, rettslokale og bolig. Det er spor av rettslokalet i form av to søyler i østre del av 1. etasje og av de opprinnelige åtte arrestrommene i 2. etasje. Bygningen er så langt vi vet den eldste formålsbygde rettsbygning som er bevart. Jarlsberg og Larvik amt lot bygningen oppføre i 1843 som arresthus, rettslokale og bolig. Av verdi i interiørene er blant annet de to søylene i det tidligere rettslokalet i 1. etasje. Opprinnelig var det åtte arrestrom i 2. etasje. Bygningen er laftet i to etasjer, kledt med eldre lektepanel og har et representativt inngangsparti mot veien. Bygningen har høy kulturhistorisk verdi blant annet ut fra sin høye alder og kontinuerlige bruk innen justissektoren. Kommentar fra SKE: Bygningen blir i dag brukt til lager, treningslokaler for ansatte og kontor for fagforeningene. Hvor mye som er endret siden 1843 er vanskelig å si. Taket ble lagt om med rød takstein i 2009. Regulert til offentlig bebyggelse. Merknader fra SKE: Bygningen er i dag en del av Sem fengsel, men blir ikke brukt i denne sammenheng. Fagforeningene har kontor i bygget samt at det blir brukt til treningslokaler for tjenestemennene. Ellers står det tomt. Ble før dette benyttet som inspektørbolig.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1843
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10146
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 174921-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sem fengsel / Rettsbygg/Inspektørboligen
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1875551

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1875551
    id
    • 1875551
    bygningsnummer
    • 161766151
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygd som et tradisjonelt stabbur i reisverk med utkraget 2. etasje. Stabburet står på støpte "stabber". Et rom til husholdning og et loftsrom til gårdsprodukter. Taket er tekket med teglsten. Stabburet er autentisk både utvendig og innvendig. HISTORIKK Bygningen er et tradisjonelt stabbur, men er likevel ett av 15 bygninger tegnet av arkitekt Fürst. Dette blir tydelig når man går nærmere inn på detaljeringen i bygningen; listverket har forseggjorte profiler, vinduene er større enn vanlig i et stabbur og døra i 1. etasje står på siden (tradisjonen tilsier midtplassering). FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare stabburet med sine kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som formålsbygd gårdsbygning til skolehjemsanlegget da det ble etablert i 1900. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Stabburet er tegnet av arkitekt Christian Fürst til skolehjemmet på Bastøy og oppført år 1900. Det forteller hvor viktig jordbruksdriften var for skolehjemmet. Bygningsformen er tradisjonell, men detaljeringen er uvanlig med profilert listverk, store vinduer og sideplassert dør. Bygningen er en av de mest autentiske bygningene i anlegget. Kommentar fra SKE: Bastøya landskapsvernområde, opprettet ved Kongelig resolusjon 1985, omfatter hele Bastøya med unntak av området Buvika/Rødskjær som er naturreservat ved Kongelig resolusjon 1981. Kilde: Plan for vern av Bastøy Landsfengsel, Vestfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, ca. 1998.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 174925-7
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Stabburet
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1875725

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1875725
    id
    • 1875725
    bredde
    • 450
    bygningsnummer
    • 140417777
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Toetasjes tømmerbygning som måler 560 x 450 cm (SEFRAK), med svalgang i stavverk i front og på de utkragede langveggene i overetasjen. Yngre ovallaft. Utskårne bord i front, med åpent midtparti inn til overetasjen og en lang glugge over. Enkel labankdør, med kryssmønster. Bygningen er reist på tørrmur i overkant, og har stabber eller murte pilarer i nedre kant. Stabbene er ikke bearbeidet, annet enn at barken er fjernet. Åstak, tekket med skifer (lappheller og innimellom firkantede heller langs kanten av taket og langs hele nederkanten).
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 560
    lokalId
    • 86609-1
    målemetode
    • 99
    navn
    • Loft
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0619-0013-098
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-02-01T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 1875915

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1875915
    id
    • 1875915
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 156848697
    datafangstdato
    • 2017-08-17T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-08-17T16:09:28Z
    informasjon
    • Bygningen er et toetasjes bolighus på høy grunnmur i fallende terreng. Den er laftet og panelt med tømmermannskledning med nyere vinduer (torams med tre glass i høyden). Smalt trappeutbygg med ark midt på langveggen mot tunet. Rundt nordre gavlvegg og østre langside løper en veranda på betongmur og –peler, og med innkjøring til garasjen i kjelleren i nordre. I andre etasje på gavlveggen mot nord er det en liten overbygget balkong. Bygningen er satt sammen av to tømmerbygninger, angivelig av to løer. Bygningen skal være tilflyttet tunet, og bestå av to sammenbygde tømmerhus. Da Bjørnson kjøpte gården hadde bygningen halvvalmet tak. Bjørnson fikk bygget om huset rett etter at han overtok gården i 1874, og den fikk da saltak. Ved statens overtakelse av eiendommen i 1934, ble drengestua innredet som konservatorbolig, og alle overflater ble skiftet ut eller fornyet i interiøret. I første etasje ble bakerovnen fjernet og bad etablert. Romplanen i første etasje er endret flere ganger siden. Det ble gravd ut full kjeller i 1949, og på 1950-tallet kom verandaen. FRA SKE: VERNEVURDERING: Annet vern: Båndlagt til kulturminnevern i kommunedelplan. Kommentar: Stor deler av interiøret er endret i løpet av midtre del av 1900-tallet, men opprinnelige/eldre elementer som dører, vedovner, samt loftsrommet over arken bør fredes. FAKTA: Byggeår: 1866-1880 Reguleringsår: 2005 Merknader: Bygningen er i dag et servicebygg for Aulestadmuseet med kafé, butikk og kontorer for ansatte. * Ingen sikre kilder, og tildels sprikende opplysninger, se bygningsbeskrivelsen. Det oppgis i en rapport fra Maihaugen datert 17.09.92 at bygningen er flyttet fra Sørgård til Aulestad cirka 1880. Et nylig funnet eldre foto fra før Bjønsons tid viser en bygning som ikke er ulik dagens volum, med med halvvalmet tak. I brev fra Aulestad v/Ågotnes datert 12.01.1982 opplyses det at det i følge tradisjonen skal være flyttet til tunet i 1866. Kilde: * Ingen sikre kilder, og sprikende opplysninger, se bygningsbeskrivelsen. Kommentar: I reguleringsplan for Rv 255 Lillehammer grense ? Segalstad bru, Gausdal kommune, vedtatt 25.06.05 (Ks-0046/05), er Aulestad som helhet regulert til spesialområde med formål bevaring i medhold av pbl § 25.6, i kombinasjon med byggeområde/offentlig bygg. BYGNINGSBESKRIVELSE: Materialbruk vinduer: Hele eksteriøret er utskiftet og endret på midtre del av 1900-tallet. Materialbruk dører: En del eldre dører og listverk er bevart, det samme gjelder vedovnene. Kommentar: Grunnmuren er i dag forblendet med betongpuss, men eldre fotografier viser natursteinsmur, muligens kalket slik som øvrige bygninger på tunet. HISTORIKK: Sammendrag: Bygningen skal være tilflyttet tunet, og bestå av to sammenbygde tømmerhus. Da Bjørnson kjøpte gården hadde bygningen halvvalmet tak. Bjørnson fikk bygget om huset rett etter at han overtok gården i 1874, og den fikk da saltak. Ved statens overtakelse av eiendommen i 1934, ble drengestua innredet som konservatorbolig, og alle overflater ble skiftet ut eller fornyet i interiøret. I første etasje ble bakerovnen fjernet og bad etablert. Romplanen i første etasje er endret flere ganger siden. Det ble gravd ut full kjeller i 1949, og på 1950-tallet kom verandaen. (Oversikten fra 1934 og framover er basert på notat laget av vaktmester og gartner B. Mølmen). Bygningen har således gjennomgått mange endringer både utvendig og innvendig etter Bjørnsons tid. Fotografier og spor i bygningen kan sammen med dokumentert bygningshistorie gi godt grunnlag for tilbakeføring. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1865 1875 Et eldre fotografi (1865-1875) viser at bygningen hadde halvvalmet tak slik som hovedbygningen. I brev fra Aulestad til RA i 1982 opplyses det at drengestua i følge tradisjonen skal være tilflyttet tunet cirka 1866, og bestå av tømra fra to løer. 1875 1880 Bjørnstjerne Bjørnson bygget om stuebygningen, og den blir hetende drengestua. Det finnes brev hvor hans planer for bygningen og gårdsfolkets forhold omtales. 1934 1935 Bygningen ble utbedret innvendig, blant annet ble bakerovnen fjernet og et bad bygget i første etasje. Gang og kjøkken ble panelt. 1947 1947 Badet blir flyttet til 2.etasje, og bare toalettet ble beholdt i 1.etasje. Ny spisestue ved siden av kjøkkenet, ny døråpning fra spisestue til stue. Alt gulv ble lagt på nytt, og det ble lagt parkett i stuene. 1949 1949 Det ble laget garasje og støpt grunnmur under hele Drengestua. Det hadde bare vært et lite bryggerhus i den vestre delen tidligere. Resten av arealet under bygningen ble gravd ut for hånd. Det ble lagt nytt gulv under parketten i stuene - rupanel. Det store soverommet i andre etasje ble panelt med rupanel og fikk nytt parkettgulv. 1950 1952 Verandaen ble bygget, men bare penger til å sette opp halve langsiden i 1950. Resten ble bygget ett par år senere. 1955 1955 Ny panel på sør- og nordvegg. 1956 1956 Kvistværelse i 3.etasje mot veien ble innredet. 1957 1957 Soverom i 2.etasje mot NØ, gangen i andre etasje og trapperommet til loftet fikk panel. 1965 1965 Huntonittplater og belegg på trapp til 2.etasje og på gang i 2.etasje. 1965 1965 Oppholdsrom med toalett for personale innredes i kjelleren. 1965 1968 2. etasje og loftet isoleres. 1967 1967 Salgsbod laget i kjelleren. 1971 1972 Bad moderniseres, med ny dusj. Elektrisk anlegg moderniseres. 1976 1976 Kjøkkenet ominnredes og baktrapp fjernet. 1983 1983 Nytt bad i 2.etasje - med taklekkasje året etter. 2002 2002 Nytt kjøkken. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare drengstua med de arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til dikteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom og hjem, liv og virke. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE: Bygningen ble bygget om av Bjørnstjerne Bjørnson, og det finnes brev hvor hans planer for bygningen og gårdsfolkets forhold omtales. Selv om drengestua er delvis endret etter Bjørnsons tid, inngår den i det opprinnelige miljøet, og mye av dens tidligere utforming er kjent og kan tilbakeføres.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10103
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86430-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Drengstua
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1875959

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1875959
    id
    • 1875959
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 156851302
    datafangstdato
    • 2017-08-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-08-17T17:15:08Z
    informasjon
    • Stabburet er i to etasjer og sinklaftet. Bygningen har saltak og er tekket med skifer. Den har dreide trestolper rett på grunnen. Omgangen i 2.etasje er utkraget med cirka én meter, og de utkragende bjelkene er understøttet med skråstivere. Innvendig står begge etasjer uforandret bortsett fra at det senere er avdelt et skaprom i hver etasje i forholdsvis grov og enkel håndverksstandard. FRA SKE FAKTA: Byggeår: 1890-1900 Reguleringsår: 2005 Byggherre: Ukjent, men flyttet til Tunet på Bjørnsons tid. Kilde: Foto ca.1900, annen plassering. Kommentar: I reguleringsplan for Rv 255 Lillehammer grense ? Segalstad bru, Gausdal kommune, vedtatt 25.06.05 (Ks-0046/05), er Aulestad som helhet regulert til spesialområde med formål bevaring i medhold av pbl § 25.6, i kombinasjon med byggeområde/offentlig bygg. HISTORIKK: Bygningen er trolig oppført i 1890-årene og sto først vest i tunet på nedre Aulestad med gavl og inngang ut mot dalen. Ca. 1901-1903 ble den flyttet til nåværende plassering øst i tunet på nedre Aulestad, og dreid 90 grader med gavl og inngang fra tunet (kilder: eldre fotografier i Aulestadsamlingen). Flyttingen var trolig knyttet til ny tundannelse på nedre Aulestad med forvalterboligen som ble oppført der ved denne tid. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare stabburet med de arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til dikteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom og hjem, liv og virke. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE: Bygningen er oppført i Bjørnstjerne Bjørnsons tid på gården, men på tunet til det som var sønnen Erlings eiendom. Den arkitektoniske utformingen er tidstypisk og bygningen er en viktig del av det gårdsmiljøet som Bjørnsomfamilien bygget opp på Aulestad. Stabburet er ikke endret utvendig.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86430-6
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Stabbur
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1876222

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1876222
    id
    • 1876222
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 156851299
    datafangstdato
    • 2017-08-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-08-17T16:58:23Z
    informasjon
    • Bygningen er i halvannen etasje med stående panel. Første etasje er laftet og annen etasje i bindingsverk er noe utkraget med synlige og utskårne bjelkehoder. På baksiden mot nord er det en åpen sval på deler av langveggen. Bygningen har saltak og er tekket med aluminiumsplater. Det er kjørebru inn til 2. etasje gjennom gavlveggen i vest. FRA SKE: FAKTA: Byggeår: 1877-1903 Reguleringsår: 2005 Merknader: Det er utført to tegningsutkast til bygningen, ett udatert av Berner og Berner som har minst grad av samsvar med oppført bygning, og ett utkast datert 1901 av M.Sølvsberg. Den siste er betegnet som staldbygning. Kilde: Fortidsminneforeningens årbok 2011 s. 176. Kommentar: I reguleringsplan for Rv 255 Lillehammer grense ? Segalstad bru, Gausdal kommune, vedtatt 25.06.05 (Ks-0046/05), er Aulestad som helhet regulert til spesialområde med formål bevaring i medhold av pbl § 25.6, i kombinasjon med byggeområde/offentlig bygg. HISTORIKK: Sammendrag: Oppført som stall ca. 1877, noe lengre vest mellom tunene i øvre og nedre Aulestad. Flyttet til nåværende tomt og forlenget med vognskjul 1901-1903. Innredet til boligformål og folkestuekjøkken sent på 1930 tallet. Etter omfattende istandsettingsarbeider 2006-2010 innredet med nytt romprogram for kulturelle og pedagogiske formål, ferdig 2010. 1. etasje i stor grad fornyet ved disse reparasjonsarbeidene. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1877 Oppført som stall 1877 eller få år senere. Dendrokronologisk datering viser at tømmeret er hugget vinteren 1873-1874 og 1876-1877 (Fortidsminneforeningens årbok 2010 s. 176). 1901 1903 Stallen flyttes og forlenges med vognskjul i bindingsverk (Fortidsminneforeningens årbok 2010, s. 176). Det finnes fra denne tiden tegninger til kombinert stall og forvalterbolig, signert Berner og Berner, men det later til at en annen tegning til stall med vognskjul, signert M. Sølvsberg 1901, er den som i størst grad ble fulgt. 1935 1940 Innredet til boligformål og folkestuekjøkken sent på 1930-tallet (Fortidsminneforeningens årbok 2010, s. 176). 2006 2010 Maihaugen gjennomfører omfattende rehabiliteringsarbeider på grunn av svikt i drenering og fundamentering som hadde ført til store råteskader i gulv og nedre deler av tømmerkonstruksjonen. Det var dessuten store setningsskader pga. telehiv. Grunnen måtte dreneres før bygningsutbedring. Bygningen satt på ny betongsåle fundamentert på 50 jernbetongsøyler. Omfattende reparasjoner av veggkonstruksjoner i 1. etasje med nye kledninger ute og inne og nye gulv. Mindre reparasjoner i loftet, men her nytt sutak. Bygningen rehabilitert til forskjellige kultur- og undervisningsformål, utleie til arrangementer og betjening av friluftsscenen på nordsiden med garderober og lignende. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare folkestua med de arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til dikteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom og hjem, liv og virke. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde åpent rom med synlige konstruksjoner med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE: Bygningen er oppført i Bjørnstjerne Bjørnsons tid på gården, men på tunet til det som var sønnen Erlings eiendom. Den arkitektoniske utformingen er tidstypisk og preget av framtredende arkitekter på hvert sitt felt, mens den funksjonsmessige kombinasjonen er svært særegen og tilpasset stedets historie og behov. Bygningen er en viktig del av det gårdsmiljøet som Bjørnsomfamilien bygget opp på Aulestad, og den er tilnærmet uendret utvendig.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1877
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86430-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Folkestua
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1876503

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1876503
    id
    • 1876503
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 156851280
    datafangstdato
    • 2017-08-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-08-17T17:06:19Z
    informasjon
    • Enhetslåve oppført i panelt bindingsverk med full kjeller i hvitkalket natursteinsmur. Bygningen har saltak og er tekket med enkelkrum rød tegl. Arken midt på langfasaden mot sør har innfelt urskive og bekrones av lite klokketårn med spir. Tårnet er tekket med skifer. Låvebrua er plassert mot nord og utnytter terrengfallet. Her er vegglivet skutt fram med et overbygg med saltak over låvebrua. Utvendig har bygningen staffpanel mot sør, mot nord staff- og låvepanel. Vinduslemmer, -omramning, vindskier og porter er grønnmalte, mens bygningen forøvrig er rødmalt. Fjøset har tofagsvinduer med seks ruter i hvert fag. Fjøsdelen er konstruert som en stor sinklaftet tømmerkjerne innenfor ytterveggenes bindingsverk. Inne i arken mot sør står fremdeles urverket til fasadeuret, plassert på en konsoll. FRA SKE: FAKTA: Reguleringsår: 2005 Kilde: St.melding 10, vindfløyen på klokketårnet, dendrokronologisk datering. Kommentar: I reguleringsplan for Rv 255 Lillehammer grense ? Segalstad bru, Gausdal kommune, vedtatt 25.06.05 (Ks-0046/05), er Aulestad som helhet regulert til spesialområde med formål bevaring i medhold av pbl § 25.6, i kombinasjon med byggeområde/offentlig bygg. HISTORIKK: Sammendrag: Oppført i perioden da Erling Bjørnson eide og drev gården. Betydelige endringer med nyere betongkonstruksjon innvendig. Sikring og reparasjon av takkonstruksjon med nye konstruksjonelementer 1980-årene. Omfattende reparasoner og sikring av konstruksjoner og av fjøsdelen rundt 2010. Brukes i dag av museet til formidling. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1894 1894 Driftsbygningen oppføres. 1910 1920 Tillbygget stallbygning i vinkel mot nord og halmhus ved vestenden. 1940 1960 Stor betongkonstruksjon oppført inne i bygningen. 1980 1985 Staten kjøper bygningen, og "halmhuset" på vestenden og vinkelbygget nordover fra østenden rives. Takkonstruksjon sikres gjennom store limtrekonstruksjoner inne i bygningen. Maihaugen planlegger innredning til en landbruksutstilling, men arbeidet stopper opp på grunn av manglende bevilgninger. 2009 2012 Omfattende reparasjoner og sikring av konstruksjoner. Fjøsdelen demontert og laftet opp på nytt med mye nytt tømmer. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare låven med de arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til dikteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom og hjem, liv og virke. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE: Bygningen er oppført i Bjørnstjerne Bjørnsons tid på gården, klart påvirket av datidens syn på moderne, landbruksdrift, og påvirket av sønnen Erlings jordbruksutdannelse. Bygningen er representativ for en svært vanlig bygningstype på storgårder rundt 1900. Bygningen er en svært viktig del av det gårdsmiljøet som Bjørnsomfamilien bygget opp på Aulestad, og den er tilbakeført til slik den utvendig så ut da den ble oppført. Bygningen er et betydelig innslag i landskapet og i tunet, som fondmotiv for alléen og for opplevelsen av anlegget fra riksveien.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1894
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86430-5
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Låve
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1876521

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1876521
    id
    • 1876521
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 156848689
    datafangstdato
    • 2017-08-17T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-08-17T16:42:15Z
    informasjon
    • Vognskjulet/langloftet har et sydlandsk preg med en særegen takløsning hvor taket har et stort takutstikk (nesten 2 meter), understøttet av utskårne bjelker. Bygningen er i 2 1/2 etasje, oppført i upanelt sinklaft med saltak tekket med skifer. Grunnmuren er i naturstein. Første etasje var vognskjul, mens andre etaskje hadde tre rom med oppbevaring av mat og annet husgeråd. Søndre langveggs fasade er symmetrisk ordnet med et galleri på midtre del av 2. etasje der det er en inngangsdør til hvert av etasjens tre rom. To trappeløp fører fra østre og vestre ende av sydveggen opp til galleriet. Innvendig trapp fører videre opp til den forholdsvis høye loftsetasjen. Det er et nyere toalettilbygg på baksiden mot nordøst, med panelt bindingsverk og over- og underliggende panel, samt pulttak tekket med papp og grunnmur av betong. Areal BRA: 220 m2 FRA SKE: FAKTA: Reguleringsår: 2005 Merknader: Bygningen har en kombinasjonfunksjon med vognskjul i første etasje og oppbevaringsrom i andre etasje (stabbur-/loftsfunksjoner). Arkitekt: Det har vært antatt at det har vært Bjørnson selv, men Anders Ole Hauglid, Maihaugen, mener å ha sett referanse til arkitekt Schirmer. Kilde: Bjørnsons brev angående Solbakkenjubileum i vognskjulet. Kommentar: I reguleringsplan for Rv 255 Lillehammer grense ? Segalstad bru, Gausdal kommune, vedtatt 25.06.05 (Ks-0046/05), er Aulestad som helhet regulert til spesialområde med formål bevaring i medhold av pbl § 25.6, i kombinasjon med byggeområde/offentlig bygg. HISTORIKK: Sammendrag: Bygningen er oppført som vognskjul med loftsrom for oppbevaring i 2. etasje og loftsetasjen. I første etasje er tilbygg og rester av innredning for publikumsfunksjoner uten verdi for bygningens historie fra Bjørnson-familiens tid. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1882 1882 Bygningen oppført. Dendrokronologisk datering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1873-1874, trolig tiltenkt en ny hovedbygning som ikke ble oppført. En tradisjon hevder at arkitekt for bygningen var Herman Major Schirmer som var en venn av familien. (Fortidsminneforeningens årbok 2010, s. 176). 1959 1959 Tilbygg med publikumstoaletter oppført. 1971 1971 Bygningen skal ha blitt sprøytet med Xylamon tilsatt pigment. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare vognskjulet med de arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til dikteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom og hjem, liv og virke. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE: Bygningen er oppført i Bjørnstjerne Bjørnsons tid på gården, med sterke føringer fra byggherrens side. Den arkitektoniske utformingen er svært særegen og funsksjonsmessig tilpasset gården og eierens behov. Bygningen er en svært viktig del av det gårdsmiljøet som Bjørnson-familien bygget opp på Aulestad, og den er tilnærmet uendret utvendig.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1882
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10167
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86430-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Vognskjul
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1876689

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1876689
    id
    • 1876689
    bygningsnummer
    • 140417785
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Enetasjes tømmerstabbur med bordkledt sval, reist på pilarer av naturstein. Åttekantlaft. Enkel labankdør. Tømret røst i forkant, med avlang glugge mellom to av stokkene. Åstak, tekket med bølgeblikk. Nye vindskier.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 86609-3
    målemetode
    • 99
    navn
    • Stabbur
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0619-0013-099
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-03-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301