Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1877189

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1877189
    id
    • 1877189
    bredde
    • 1594
    bygningsnummer
    • 162084550
    datafangstdato
    • 1993-05-12T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:00:15Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Teien ligger like sør for tettstedet Åsgårdstrand i et terreng som skråner seg mot vest opp fra sjøen. Mot nord, øst og sør er gårdstunet omkranset av jorder, mens mot vest ligger en ås bakenfor Romsveien. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800 ca.
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lengde
    • 1868
    lokalId
    • 86587-1
    navn
    • Teien Nordre
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0704-0405-017
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1924-02-27T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878223

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878223
    id
    • 1878223
    bygningsnummer
    • 169874123
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • Torvhuse har trekonstruksjon i grindverk, kledd med vertikalt panel. Bortsett fra på gavlen mot øst er nedre del av veggene oppført i natursteins tørrmur. Taket er vanlig saltak tekket med rød teglstein. Under arbeidene i 1992/1993 ble det bygget et toalettrom som et "rom i rommet" i huset. FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. BYGNINGSBESKRIVELSE Torvhuse har trekonstruksjon i grindverk, kledd med vertikalt panel. Bortsett fra på gavlen mot øst er nedre del av veggene oppført i natursteins tørrmur. Taket er vanlig saltak tekket med rød teglstein. Under arbeidene i 1992/1993 ble det bygget et toalettrom som et ?rom i rommet? i huset. HISTORIKK Torvhuse var som navnet forteller et oppbevaringssted for brenntorv. I tillegg ble hummerteinene oppbevart der. Torvhuset er av eldre opprinnelse og finnes første gang skriftlig omtalt i 1823. Bygningen ble restaurert i 1992/93. I dag fungerer bygget som toalettbygg for besøkende. FORMÅL Formålet med fredningen av Torvhuse er å sikre bygningen som en del av det opprinnelige havnemiljøet knyttet til et kombinasjonsbruk fra 1800-tallet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Torvhuse var, som navnet forteller, et oppbevaringssted for brenntorv. I tillegg ble hummerteinene oppbevart der. Torvhuse er av eldre opprinnelse og finnes første gang skriftlig omtalt i 1823. Torvhuse er oppført i grindverkskonstruksjon, kledd med vertikalt panel. Bortsett fra på gavlen mot øst er nedre del av veggene oppført i natursteins tørrmur. Sjøbuene i Vandringshavn representerer som helhet et godt bevart miljø som illustrerer havets og fiskets betydning for kombinasjonsbrukene i området. Istandsettingen av bygningen er et godt eksempel på videreføring av historiske kvaliteter samtidig som miljøet er tilrettelagt for ny bruk.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1823
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 213030-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 3 - torvhuse
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878292

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878292
    id
    • 1878292
    bygningsnummer
    • 169802777
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. BYGNINGSBESKRIVELSE Bygningen har punktvis bæring i naturstein og er videre oppført i en grindkonstruksjon kledd med vertikalt panel. Taket er vanlig saltak tekket med rødlig tegl. Bygget er delvis inngravd i terrenget. HISTORIKK Bådskjule var oppbevaringssted for brukets båter. Byggingen startet i februar 1908(?). Bygningen ble restaurert i 1992/93.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1908
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10143
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 213030-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 4 - bådskjule
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878384

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878384
    id
    • 1878384
    bygningsnummer
    • 169802785
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygget står på en grunnmur i naturstein og oppført i en panelt grindverkskonstruksjon. Taket er vanlig saltak, tekket med buede røde takstein. På den sørlige veggen er det to krysspostvinduer i andre etasje, foto tatt før restaureringen viser at disse trolig ikke var der opprinnelig. På den østre veggen er det bygget et halvtak over en båtplass. FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. HISTORIKK Sammendrag: Bué var gårdens hovedlagringsplass for fiskeredskap. I gamle dager ble fangsten fra laksefisket også oppbevart i bygget frem til den ble levert med båt til mottaket på Åsen. Det var tradisjon for at den med best fiskelykke påtok seg jobben. Bygningene ble restaurert i 1992/93. Bué er i dag innredet med benker og bord, og nyttes blant annet i undervisningssammenheng.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1908
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 213030-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 1 - bué
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1878408

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1878408
    id
    • 1878408
    bygningsnummer
    • 169874115
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • Skjule er en halvåpen bygning, med bare en kortvegg mot vest og en langvegg mot øst. Bygningen er oppført i en stavkonstruksjon og nedre del av veggene er av natursteinsmur. Den øvre delen av veggen er kledd med vertikalt panel. Taket er et pulttak tekket med rød teglstein. FRA SKE FAKTA Kommentar: Beskrevet som båndleggingsområde etter kulturminneloven i kommuneplan. HISTORIKK Skjule ble nyttet som tørke- og oppbevaringssted for fiskeredskap som garn, nøter ruser og tykke taukveiler av tjæret hamp. Bygningen ble restaurert i 1992/93. Bygget er bevart med sitt opprinnelige preg, men tilpasset med platting og sittegruppe.
    kulturminneDatering
    • 999
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400, 1600
    lokalId
    • 213030-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod 2 - skjule
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1880016

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1880016
    id
    • 1880016
    datafangstdato
    • 2013-02-12T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-12T15:41:12Z
    informasjon
    • Oppført som badehus, trolig ca 1910-1920. Enkel, liten trebygning, trolig konstruert i bindingsverk, med utvendig tømmermanns panel og med saltak tekket med svartglassert tegl. Ca halve huset krager ut over sjøen. Hviler på nyere svilleramme av limtre (ved istandsetting i 1981 var det planlagt et underjordisk betongfundament). Blindfelt ved siden av vinduene har diagonalsprosser som gir huset et preg av dempet nyklassisisme. Enkel, liten trebygning, trolig konstruert i bindingsverk, med utvendig tømmermanns panel og med saltak tekket med svartglassert tegl. Ca halve huset krager ut over sjøen. Hviler på nyere svilleramme av limtre (ved istandsetting i 1981 var det planlagt et underjordisk betongfundament). Inneholder et mindre rom i kortenden mot land og et større rom mot sjøen. Det mindre rommet har oppr. vekselpanel, mens det større har nyere vekselpanel på veggene og er åpent til mønet. Inngangsdør fra landsiden på langsiden. Dør på sjøsiden i gavlvegg fører nå ut til flytebrygge. Lengde: 5,1 m, bredde: 2,9 m. FAKTA Kommentar: Spesialområde bevaring, reguleringsplan Kjørbo gård, plan-ID 2006028. Blindfelt ved siden av vinduene har diagonalsprosser som gir huset et preg av dempet nyklassisisme. Fungerer siden istandsetting 1981 som portbygning til den flytebryggen som da ble anlagt for Sameiet Norconsult (korrespondanse i Riksantikvarens arkiv). En del nyere panel utvendig, trolig fra 1981. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare badehuset som kulturhistorisk og arkitekturhistorisk del av herregårdsanlegget på Kjørbo. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Gårdsanlegget på Kjørbo er et påkostet herregårdsanlegg med bygninger og park av stor arkitekturhistorisk og kulturhistorisk verdi. Det fremstår som meget representativt og er et vesentlig innslag i landskapet og landskapsrommet mot fjorden. Badehuset er trolig oppført rundt 1910-20. Badehuset er viktig del av miljøet.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1910-1920
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10104
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1600
    lokalId
    • 86121-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Badehus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1880130

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1880130
    id
    • 1880130
    bredde
    • 620
    bygningsnummer
    • 16207446
    datafangstdato
    • 2013-02-12T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-12T17:16:52Z
    informasjon
    • Oppført i laftet tømmer i to etasjer med saltak. Tidl. vognskjul i østre ende har yttervegger i bindingsverk. Utkragende svalgang på nordsiden langs hele 2. etasje. Nordfasaden har meget rikt utformete bjelkeverk, skråstivere og paneler i såkalt sveitserstil typisk for midten av 1800-tallet. Mer ordinær kledning med staffpanel på fasadene mot øst og syd. Laftekasser på alle fasader har imidlertid panel med staffprofil av 1700-talls type. Rektangulær grunnplan oppdelt i enkel romrekke av tømmervegger, og med noen rom delt på langs av lettvegger av forskjellig alder. Lengde: 23,7 m, bredde (u. svalgang) 6,2 m. Kommentar fra SKE: Ny betongmur under nordfasaden. FAKTA Kommentar: Spesialområde bevaring, reguleringsplan Kjørbo gård, plan-ID 2006028. Angivelig oppført av Johan Krefting som døde i 1723. Ombygget til nåv. ytre utseende c 1852-1853. HISTORIKK Det sies at bygningen skal være oppført av Johan Krefting (d. 1723) på Bærum verk. En byggetid ved begynnelsen av 1700-tallet støttes av detaljer som profiler i eldre bjelker og paneler, angivelig også i en dør som fremdeles fantes i huset i 1976. Før ombygging i 1853 omtales svalgangen og dessuten en trappegang i vestre ende og under samme tak som resten av bygningen. Det var matbod, bryggerhus og vognskur i 1. etasje og boligværelser i både 1. og 2. etasje. Trolig var dette værelser for tjenestefolk, og bygningen var ved denne tid nærmest en drengestue som ble tjenerfløy da den ble bygget sammen med hovedbygningen. En betydelig ombygging med endring av rafthøyde, og takvinkel sammen med nytt fasadeutstyr ble utført av H.H. Brodtkorb 1852-1853. Det skjedde i forbindelse med oppføringen av tårnbygget som forbandt denne tidligere frittstående bygningen med hovedbygningen. Det ble da innredet et stort kjøkken med avpanelt spiskammer i 2 etasje for å betjene hovedbygningens spisestue. Omfattende istandsetting og restaurering til kontorbruk og en boligleilighet ble utført av Norconsult ca 1976, og vestligste del disponert til betjening av hovedbygningen med kjøkken i 2. etasje og personalerom mm. i 1. etasje. Farger ble delvis valgt med basis i Riksantikvarens fargeundersøkelser og anbefalinger fra 1976 som ble tettere fulgt opp ved fornyet og gjennomgripende oppussing i 2002 til bruk som møtelokaler. Det ble samtidig bygget ny innvendig trapp og mange dører ble fornyet. (Hovedkilde bygningshistorie: J. Brænne: Kjørbo gård, 1977, ny utg. 1990. Div. brev og rapporter i Riksantikvarens arkiv. Branntakster i Riksarkivet og Statsarkivet.) Tidslinje: 1720 - Angivelig oppført av Johan Krefting som døde i 1723. 1846 - Inneholdt ved branntakst 4.9.1846: 1.etasje: Matbod og bryggerhus, begge med steingulv, 2 værelser og 1 vognskur. 2.etasje: 4 værelser hvorav det ene var delt i to. Svalgang i 2. etasje med trapp til loftet. I vestre ende en 2 alen bred trappegang i bordkledt bindingsverk under samme tak som resten av bygningen. 1852 - 1853 Raften hevet og taket gitt lavere takvinkel slik at loftet ble meget romsligere (spor i tårnbyggets murvegg mot øst). Utvendig kledning med nytt fasadeutstyr i sveitserstil. Den tidligere frittstående bygningen forbundet med hovedbygningen med tårnet som nå ble oppført. Ark. Chr. H. Grosch. Ved branntakst 13.3.1856 beskrives at det nå var kommet kjøkken i 2. etasje (forbundet gjennom trappetårnet med spisestuen i hovedbygningens 1. etasje). I kjøkkenet var avpanelt spiskammer, og i 2. etasje for øvrig pikekammer og sal. 1976 - Utvendig oppmalt i okerfarge som var den opprinnelige for nåv. fasadeutforming fra 1853 .Vestligste del av østfløyens begge etasjer ble lagt til hovedbygningen med adkomst fra tårnbygget, trolig ved denne tid. I 1 etasje ble dette brukt til personalerom og teknisk rom, i 2 etasje et mindre kjøkken enn tidligere. Resten av østfløyen ble oppusset til kontorer og en leilighet. 2002 - Innvendig oppussing til bruk som møtelokaler gjennomført av Norsk Hydro etter planer av interiørkonsulent Jorunn Wedel Jarlsberg. Ny trapp mellom 1. og 2 etasje av type fra siste halvdel av 1800-tallet. Heldekkende tepper fjernet og gamle gran- eller furugulv avdekket og/eller fornyet i alle rom. Interiørfarger i stor grad basert på Riksantikvarens fargeundersøkelser og anbefalinger fra 1976. Ny og moderne møteromsmøblering. Garasjeport fra 1970-årene ved nordøstre hjørne erstattet med tofløyet port på utsiden og stor tofløyet glassport i alluminiumsprofiler på innsiden. Rommet innenfor endret fra garasje til møterom. (J. Wedel-Jarlsberg restaureringsplan 6.7.2001, Riksantikvarens arkiv, sammenholdt med dagens tilstand.) 2008 - Utvendig oppussing ca 2008 med gjenoppmaling i opprinnelig okerfarge som ble gjenopptatt første gang i 1976. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare østfløyen som viktig kulturhistorisk og arkitekturhistorisk eksempel på bygning i sveitserstil med bevarte detaljer, og bygningens kulturhistorisk verdi som sentral del av herregårdsanlegget på Kjørbo. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Gårdsanlegget på Kjørbo er et påkostet herregårdsanlegg av stor kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Det fremstår som meget representativt og et vesentlig innslag i landskapet med parken og landskapsrommet mot fjorden. Østfløyen er trolig oppført tidlig på 1700-tallet som bygning for tjenestefolket på gården. Den tidligere frittstående bygningen ble bygget sammen med hovedbygningen med tårnet som ble oppført av arkitekt Chr. H. Grosch i 1852/53, og bygningen fikk samtidig nytt, gjennomarbeidet og påkostet fasadeuttrykk i sveitserstil. Nordfasaden med svalgangen har noe av det rikeste fasadeutstyret i sveitserstil som finnes i Norge fra denne tiden.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10195
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2370
    lokalId
    • 86121-6
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Østfløyen
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1883468

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1883468
    id
    • 1883468
    bredde
    • 1400
    bygningsnummer
    • 81410097
    datafangstdato
    • 2013-02-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-19T10:37:20Z
    informasjon
    • Den treetasjes murgården mot gate er oppført i tegl, og er preget av sen-klassisistiske elementer med kvaderpusset sokkel og slemming i 2. og 3. etasje. Fasaden har enkel klassisk detaljering mot gesims og rundt vinduene. Tilbygget i bakgården fra 1936/37 er på tre etasjer, i en enkel funksjonalistisk stil. Kommentar fra SKE: Bygning 1850-tallet: Naturstein og sannsynligvis noe tegl, opprinnelig pusset og kalket. Tilbygg 1936/37: Betongmur. Utvendig mot bakgård; forblending med skifer. Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt. I reguleringsplan s-4936, vedtatt 1.2.2017 er den frede bygningen båndlagt som H730. HISTORIKK 1850-60: Murgården mot gate oppføres 1899: Otto Treider kjøper eiendommen for å drive handelsskole. 1936/37: undervisningstilbygget i bakgården oppføres. 2004: Entra Eiendom kjøpte eiendommen. VERNEVURDERING Entraplan: Gruppe 2: Bygninger/anlegg med høy kulturhistorisk verdi Fredningsklasse ihht Riksantikvarens brev av 20.09.06. Ikke tatt med i Riksantikvarens varsel av 12.11.2007, og samme vurdering stadfestet i epost til Entra 13.10.08. Enighet mellom Entra og Riksantikvaren at verneklasse endres til fredning. Registrert som bevaringsverdig på Byantikvarens Gule liste. FAKTA Planstatus 2003: Reguleringsplan S-2255, Område for bolig/forretning/kontor FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et viktig eksempel på Oslos eldste murgårdsbebyggelse fra perioden rundt 1860, samt en bygning av skolehistorisk betydning som skole for landets første handelsskole. Formålet med fredningen skal sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig planløsning med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Frontbygningen i Kristian Augusts gate 21 har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og er et tidstypisk eksempel på den tidligste murgårdsbebyggelsen i Oslo. Bygningen er en sen-klassisistisk murbygning med blant annet klassisk detaljering mot gesims og rundt vinduene. Bygningen har høy skolehistorisk betydning som landets første handelsskole, en viktig utdannelsesinstitusjon for merkantile fag.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850-1860
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2530
    lokalId
    • 162033-1
    målemetode
    • 24
    navn
    • Kristian Augusts gate 21
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1885189

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1885189
    id
    • 1885189
    bredde
    • 600
    bygningsnummer
    • 153963827
    datafangstdato
    • 1994-03-02T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:58:20Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Drengestua er flyttet fra eiendommen Nysted. Tunet på Nysted lå før i utkanten av tetttstedet øst i Leiret. I sørvest er området nå bygget inne av moderne bygninger som kjøpesenter, skolebygg og idrettshall. Mot nordøst går bebyggelsen over i boligområde, preget av stor variasjon og tidsdybde. Sett under ett er Nysted med nærmeste omgivelser viktig i forståelsen av tettstedsutviklingen og tidsdybden i Elverums historie. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 980
    lokalId
    • 86213-1
    navn
    • NYSTED, Glomdalsmuseet / MUSEUMSANLEGG - drengestue
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0427-0002-297
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1941-05-14T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 1886943

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1886943
    id
    • 1886943
    bygningsnummer
    • 193101151
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Styrarbustaden er ein austnorsk villatype i nyklassistisk stil tilpassa ein noko anleis funksjon. Huset i to etasjar står på ein full kjellar i betong. Ytterkledninga er tømmermannspanel, stort sett slik det opphaveleg var. Taket er kledd med lokalprodusert flat betongstein. Gerikten over hoveddøra er original, men døra er skifta ut. Likeeins er troppa inn til huset skifta ut med ei industritropp i ekstrudert aluminium. Den ytre kjellardøra er original, men dei andre ytterdørene er skifta ut. Alle vindaugo er skifta ut med husmorvindauge med utvendige sprosser. HISTORIKK 1935 - 1936: Dette huset vart bygd som styrarbustad. Huset er eit våningshus av austnorsk type i nyklassisistisk stil 1950: Den metta engelskraude farga på huset vart erstatta med lys gul farge slik huset har i dag. 1968: 2.etg moderniserrt 1979: Alle vinduge blei skifta ut med husmorvindauge med utvendige sprosser, bortsett frå loftsvindago som er originale. Utvendige dører er også skifta ut, bortsett frå ei kjellardør. 2006: Huset blir restaurert og modernisert innvendig tilpassa bruksbehovet i dag. Arkitektoppdraget for styrarbustaden på Svanhovd fekk Harald T. Sund (1876-1940). Sund var sterkt inspirert av norsk byggeskikk og arkitekturhistorie. Han omsette eldre arkitketur til eit moderne prega formspråk utan å kopiere førebilete. Han stod for ei nøktern formgiving og denne bygningen er eitt av dei få profane bygningar som Sund teikna som står att og som ikkje vart brend ned i 1945. Huset er utvendig slik det vart bygd, men med visse utskiftingar av dører og vindauge. Innvendig har det skjedd ein del moderniseringar. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på styrarbudstaden som representant for ein villatype i nyklassistisk stil og som ein viktig del av tunet som viser Svanhovd som forsøks- og demonstrasjonsgard og administrasjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredinga av interiøret er å oppretthalde opphavleg rominndeling med opphavlege og eldre bygningsdelar, overflater og materialbruk, belysning, armaturar og detaljar, samt opphavleg, fast inventar. Styrarbustaden vart oppført samstundes med fire andre bygningar og inngår som ein viktig del av tunet. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Bygningen og bygningsmiljøet fortel om bureisinga og koloniseringa i Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 161012-6
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bestyrerbolig
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301