Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 229786

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/229786
    id
    • 229786
    bygningsnummer
    • 158231697
    datafangstdato
    • 1995-09-25T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Hegge stavkyrkje er ei treskipa langkyrkje med eit heva midtrom reist på grunnstokkar. Kyrkja er truleg frå slutten av 1100-talet. Tre årringsprøver frå kyrkja viser at delar av virket i kyrkja vart hogd vinteren 1216/17. Koret vart utvida i 1807 og i 1844 vart skipet utvida mot nord, sør og vest. Det er usikkert kor mykje av golvkonstruksjonen som vart fjernet. Av den opphavlege stavkyrkja står framleis midtromskonstruksjonen og delar av den austre og vestre omgangen med hjørnestavar. I 1857 ble den gamle takryttaren erstatta med eit nytt tårn som vart reist på ein forsterka konstruksjon over himlinga. Slik kyrkja står i dag er til stor del eit resultat av restaureringsplanane til arkitekt Arnstein Arneberg planer i åra 1924/25. Under denne restaureringa fekk kyrkja ny grunnmur og setningar vart utbetra og stavane i midtrommet fekk støypt betongfundamenter ned til fast fjell. Grunnstokkane som var ròteskada vart fjerna. Stavkyrkja er dendrokronologisk datert til byrjinga av 1200-talet. Både hjørnestavane og dei indre stavane er sterkt restaurert. Også opphavleg synes stavane å ha hatt enkle basar som har vore avslutta med ein enkel halsring mot skaftet. I ein del av stavane er det spunsa inn nye basar. Stavane er trulig måla raude i samband med istandsettinga på 1920-talet. Kyrkja har mange gøymde interessante bygningsdelar og spor. Over himlinga finn ein masker på det opphøgde midtrommets stavar, og på loftet finn vi og andre delar av den opphavlege konstruksjonen. Hjørnestavane i det heva midtrommet har kapitel som er dekort med opphavlege utskjeringar. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart støpulen sett i stand samt forholda under golvet i kyrkja utbetra. Kyrkja er framleis i bruk.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1216+
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84516-1
    navn
    • Hegge stavkyrkje
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0544-0005-140
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-20T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 229798

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/229798
    id
    • 229798
    bygningsnummer
    • 177005290
    datafangstdato
    • 1995-09-27T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Treskipa langkyrkje med heva midtrom bore av 16 stavar reist på grunnstokkar. Kyrkja har i dag svalgang rundt heile bygget med oppbygg og inngang, skruv, over vest- og sørportalane. I vest er svalen open, på langsidene har den brystning og ein portal mot sør, medan den er lukka i aust rundt apsis. Takryttaren i to etasjar sit midt på mønet til skipet. Kyrkja er utstyrt med utskorne vindskier og mønekam. Då den nye kyrkja i Vik stod ferdig i 1877, vart Hopperstad stavkyrkje kjøpt av Fortidsminneforeningen. Dagens utsjånad fekk kyrkja etter ei restaurering i tida rund 1880 leia av arkitekten og ingeniøren Peter Blix. Utvendig vart ho sett i stand med Borgund som førebilete. Kyrkja er ei av dei eldste attverande stavkyrkjene. Årringsprøver viser at ein av stavane i skipet er hogd vinteren 1131-32. Heile konstruksjonen og mykje av veggplankane er frå mellomalderen, berre utsjånaden og svalgangane er nyare. Kyrkja har fire særmerkte og særs ulike portalar. Hovudportalen i vest er utsmykka med buktande drageformar som bit kvarandre i halen. I skipet står ein rikt utsmykka baldakin, eit ciborium, over eit sidealter. Trass i restaureringa har kyrkja godt bevara detaljar. Stilhistorisk har kyrkja vore datert til 1125-50. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart taket sett i stand og inventaret konservert.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1116
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84627-1
    navn
    • Hopperstad stavkyrkje
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1417-0108-231
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 230028

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230028
    id
    • 230028
    bygningsnummer
    • 175340106
    datafangstdato
    • 1995-07-16T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:49:17Z
    informasjon
    • Et kapell ble bygget til hovedgården på Lyseklostergodset i 1663, 3-400 m nedover i dalsøkket mot sørvest fra den middelalderske klosteranlegget.
    kulturminneDatering
    • 163
    kulturminneDateringEksakt
    • 1663
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10129
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84356-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Lysekloster kapell
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2001-03-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 230047

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230047
    id
    • 230047
    bygningsnummer
    • 163585502
    datafangstdato
    • 1995-06-15T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Ei einskipa midtmastkyrkje med eit smalare kor og sakristi. Kyrkja har ein midtstav og ein takryttar som vart rekonstruert i samband med den omfattande ombygginga av kyrkja i perioden 1948-53. Skipets hjørnestavar, veggsvillar, veggplankar og stavlegjer er opphavlege. Materiala i koret kan skrive seg frå ei eldre kyrkje, medan skipet er frå om lag 1275. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart taket på kyrkja sett i stand med ny spon og blekkslagararbeid, samt at ein kopi av den unike vindfløyen vart montert. Kyrkja er framleis i bruk.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84703-1
    navn
    • Høyjord stavkirke
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:35:14Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0719-0307-024
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 230091

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230091
    id
    • 230091
    bygningsnummer
    • 177173495
    datafangstdato
    • 1995-07-20T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Eldste omtale av kirken er før 1430 (Kaupangrs kirkia, BK 46a), men prest nevnes allerede i 1308 (sira Ommvndr i Kaupangre, DN IX:80). Nåværende kirke er ut fra portalenes stiltrekk samt dendrokronologiske analyser bygd rundt 1140 (Anker 2000:63 m/ref.). Det er påvist to eldre kirkebygg under den nåværende. Den eldste var en stolpekirke fra siste halvpart av 1000-tallet, den andre stolpebygningen var fra tidlig 1100-tallet og brant kort etter. Den eldste kirken kan ha vært en rektangulær bygning, mens de to yngre kirkene har rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. På et tidspunkt mellom 1200 og 1350 ble nåværende kirke utvidet mot vest med 3,5 m, og grunnarealet for skipet ble da 13 x 7,5 m. I 1625 ble koret ombygget og forlenget. Både skip og kor er treskipet. I 1959-65 ble den stående kirken restauret og ført stilmessig tilbake til 1600-tallet. Langkyrkje bygd i stavkonstruksjon med heva midtskip og omgang. Midtrommet i skipet har 22 stavar, der stavane har eit ovaltelja tversnitt. Det mest vesentlege av stavkyrkjekonstruksjonen frå mellomalderen er intakt, med unntak av takverket over skipet. Kyrkja er datert til tida rundt 1125-1150, i likskap med kyrkjene i Hopperstad og andre stavkyrkjer i Sogn og årringsprøver viser at virket er hogd kort etter 1137. Kyrkja vart restaurert i 1959-65. Det er funne spor etter to tidlegare stolpekyrkjer datert til siste halvpart av 1000-talet og tidleg 1100-tal. Kyrkja er framleis i bruk.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1140
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84766-1
    navn
    • Kaupanger stavkyrkje
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1420-0304-058
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 230275

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230275
    id
    • 230275
    bygningsnummer
    • 178800760
    datafangstdato
    • 1995-12-11T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:49:24Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: GRIP [stavkirke], gnr. 30 Grip (Grip sogn). Kirken står på (gnr. 30) Grip, midt inne på øya i sentrum av bebyggelsen og opp fra havna. Været hadde ligget til erkebiskopen fra seinest på begynnelsen av 1300-tallet (DN IX:108), og fortsatt i 1533 ser tok erkesetet leidang og landvorde av oppsitterne (OE 41). Fiskerisesongen rundt 1800 var fra tidlig februar til ut i april. Den nåværende kirke er i utgangspunktet en stavkirke, og den ble muligens noe ombygget i 1621, samt i 1865. I 1932-35 ble den restaurert til næværende utseende. Våpenhus i skipet mot sør og sakristi på korets nordside er kommet til i andre halvdel av 1800-tallet, mens takrytteren over skipet i vest er eldre (Yderstad 1958, Olstad 1993 m/ref.). Kirken hadde ikke egen gravplass, og innbyggernes døde ble derfor gravlagt på Bremsnes kirkegård inn på fastlandet (Magerøy 1946:28f). I 1589 lå Grip som anneks under Kvernes hovedkirke med en residerende kapellan (Thr.R. 67), og i 1827 ble den overført Kristiansund prestegjeld (NG 326). De 48 skatteyterne på Grip i 1520-21 svarte svært forskjellig i skatt, men kun ved ett tilfelle ble det notert nihil habet (NRJ II:68ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69) Beskrivelse fra Enkeltminne: Grip stavkyrkje ligg i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Kyrkja er av Møre-typen, med fellestrekk til Rødven og Kværnes stavkyrkjer. Opphavlege delar i stavkyrkja er avgrensa til dei stavbygde veggane i skipet og koret, samt delar av takkonstruksjonen. Kyrkja har mellomstavar i langveggane til skipet og takbjelkar som spenner over kyrkjerommet. Takbjelkar som ikkje korresponderer med mellomstavane, er fest mellom dei doble toppsvillane i langveggane til koret og skipet. Det var omfattande arbeid på kyrkja i 1621, men det er usikkert om kyrkja vart nybygd med eldre material eller om ein eldre konstruksjon frå seinmellomalderen vart utbetra. I 1865 vart det utført store arbeid på kyrkja, og sakristi og våpenhus vart truleg bygde til under denne perioden. Kyrkja fekk lys innvendig panel, og det vart lagt kvelva bordhimling over koret og ein del av skipet samt at større vindauge vart sett inn langs begge langveggar. Eksteriør vart kvitmåla med raud takryttar. I 1930 vart omfattande arbeid gjennomført, og Grip vart i stor grad tilbakeført til den utsjånad den hadde før endringane frå 1865. Ytterveggar vart isolert og måla raude. Dei nye vindauga frå 1865 vart delvis spunsa att og nokre vart erstatta med mindre blyglas. Interiøret vart endra, ved riving av galleriet, nye benkar og korskille vart installert og dekoren på veggane vart restaurert. I 1930 vart det også støypt betongfundament under kyrkja og kyrkja gjekk gjennom ei restaurering i 1932-35. Det er ikkje busetnad heile året på Grip, men kyrkja er framleis i bruk om sommaren.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84428-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Grip kirkested - Grip stavkirke
    oppdateringsdato
    • 2017-05-29T11:33:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1503-0029-104
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-27T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 230369

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230369
    id
    • 230369
    bredde
    • 1080
    bygningsnummer
    • 153673462
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra Enkeltminne: Bygningskjerne i planekjerne i to etasjer, hvor midtdelen er laftet opp med tverrgående takform, fundamentert med ringmurer, delvis i hoggen stein med krone i tegl og tekket med sementstein. Bygningen er panelt utvendig med liggende panel med kantprofil (jernbanepanel, men med stående panel som brystningsbrett i første etasje (enkeltstaff). Profilbord med båndfrise i bjelkelagsover-gangen mellom etasjene. På perrongsiden er det påbygd takskygge mellom de utstikkende sidebygningene (ant. ikke opprinnelig. Se tegningene til arkitekt Due). Bygningen er utvendig autentisk, bortsett fra mindre endringer i sekundære bygningedeler (inngangsdør til venterom, inngangbislag på ekspedisjonsromsiden, osv.). Fredningsforslaget omfatter jernbaneparken som strekker seg syd for brufestet ned til Glomma elvebredd. Vedtaket omfatter også svingskiven syd for lokomitivstallen. Bygningens har et høyreist gotisk uttrykk, med slektskap til senere dragestil. Beskrivelse fra Bygg: Bygningskjerne i planekjerne i to etasjer, hvor midtdelen er laftet opp med tverrgående takform, fundamentert med ringmurer, delvis i hoggen stein med krone i tegl og tekket med sementstein. Bygningen er panelt utvendig med liggende panel med kantprofil (¿jernbanepanel¿, men med stående panel som ¿brystningsbrett¿ i første etasje (enkeltstaff). Profilbord med båndfrise i bjelkelagsover-gangen mellom etasjene. På perrongsiden er det påbygd takskygge mellom de utstikkende sidebygningene (ant. ikke opprinnelig. Se tegningene til arkitekt Due). Bygningen er utvendig autentisk, bortsett fra mindre endringer i sekundære bygningedeler (inngangsdør til venterom, inngangbislag på ekspedisjonsromsiden, osv.). Fredningsforslaget omfatter jernbaneparken som strekker seg syd for brufestet ned til Glomma elvebredd. Vedtaket omfatter også svingskiven syd for lokomitivstallen. Bygningens har et høyreist ¿gotisk ¿ uttrykk, med slektskap til senere ¿dragestil¿.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1893
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10156
    kulturminneHovedMateriale
    • 11
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 1960
    lokalId
    • 87659-1
    navn
    • FLISA STASJON stasjonsbygning
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0425-0203-005
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 230377

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230377
    id
    • 230377
    bredde
    • 520
    bygningsnummer
    • 194485824
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra Enkeltminne: Laftet tømmerkjerne i to etasjer, hvor andre etasje er kraget sterkt ut (over 1 meter). Bygningen er fundamentert med steinmurt ringmur og er tekket bølgeplater i sink. På jernbanesiden er det et sal- takformet oppløft på taket med med heisetalje. Første etasje rommer midtrom, bryggerhus og kombinert fjøs og stall. Vindskiene er forlenget og danner et kryss på mønene. Opprinnelig bruksform var fjøs og bryggerhus. Funksjonene var plassert på hver side av en midtgang med utedo. Det er gjødselkjeller under den søndre delen. Bygningen var i bruk som fjøs helt til 1977. Stilistisk representerer bryggerhuset et tidlig eksempel på stabbursstil fra slutten av forrige århundre. Bygningens er utformet som kopi av eldre norsk bondebebyggelse og er en forløper for den senere dragestilen. Beskrivelse fra Bygg: Laftet tømmerkjerne i to etasjer, hvor andre etasje er kraget sterkt ut (over 1 meter). Bygningen er fundamentert med steinmurt ringmur og er tekket bølgeplater i sink. På jernbanesiden er det et sal- takformet oppløft på taket med med heisetalje. Første etasje rommer midtrom, bryggerhus og kombinert fjøs og stall. Vindskiene er forlenget og danner et kryss på mønene. Opprinnelig bruksform var fjøs og bryggerhus. Funksjonene var plassert på hver side av en midtgang med utedo. Det er gjødselkjeller under den søndre delen. Bygningen var i bruk som fjøs helt til 1977. Stilistisk representerer bryggerhuset et tidlig eksempel på ¿stabbursstil¿ fra slutten av forrige århundre. Bygningens er utformet som kopi av eldre norsk bondebebyggelse og er en forløper for den senere dragestilen.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1874
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10116
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 1100
    lokalId
    • 87667-4
    navn
    • STEINVIK STASJON bryggerhus
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0430-0001-058
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 230435

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230435
    id
    • 230435
    bygningsnummer
    • 182701149
    datafangstdato
    • 1995-08-07T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85130-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Nidaros domkirke
    oppdateringsdato
    • 2020-01-24T15:00:28Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-1213-016
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 230562

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230562
    id
    • 230562
    bygningsnummer
    • 157550470
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Steintårnet sydøst for Mariakirken ble etablert som støpul 1861-1863. Tårnets 3. etasje i tre er et yngre tilbygg. I middelalderen var steintårnet et hjørnekastell i en ringmur. Denne omkranset begge kirkene med kirkegård. Noe tilsvarende anlegg på landsbygda i Norge kjennes bare fra Trondenes i Harstad kommune, Troms. (Ekroll 1995:186; Rosborn 2013:45f)
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 9916
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84396-3
    navn
    • Grans støpul - steintårn/kirkegårdsmur
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0534-0029-093
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1984-10-02T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301