Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2548968

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2548968
    id
    • 2548968
    bredde
    • 0
    datafangstdato
    • 2017-06-15T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-06-14T09:45:16Z
    informasjon
    • Rødmalt, panelt bygning i en etasje, med saltak, pipe, og tilbygd vindfang mot vest. Bygningen står øst i hagen.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10126
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1600
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 118208-5
    målemetode
    • 82
    navn
    • Peisestuen
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2018-06-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549087

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549087
    id
    • 2549087
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 14631062
    datafangstdato
    • 2017-08-17T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-08-17T11:10:00Z
    informasjon
    • Bygningen ble oppført 2006 – 2007. Publikumsbygningen er resultat av en åpen arkitektkonkurranse i 2002 som ble vunnet av Carl-Viggo Hølmebakk med prosjektet «Guds skjønne døtre», en tittel som var hentet fra et essay Sigrid Undset skrev i 1947. Den arkitektoniske hovedformen dannes av to langstrakte parallelle deler som ligger tett sammen med en felles langvegg av betong og har hvert sitt markante arkitektoniske uttrykk. Den ene vender mot veien på østsiden (Sigrid Undsets vei) og har en smal og lukket, rettvinklet bygningskropp for nyttefunksjoner. Den andre vender ut mot Sigrid Undsets hjem og rommer en publikumsdel med bølgende glassfasade som åpner seg ut mot vest og ved begge ender har en utstrakt arm som favner landskapsrommet der Bjerkebæk ligger i skråningen nedenfor. Den lukkete nyttedelen med hovedinngang erstatter det høye gjerdet som Sigrid Undset fikk satt opp mot veien langs eiendommens østgrense for å hindre publikums nysgjerrige blikk fra oversiden av eiendommen. Østfasaden mot veien og i endene mot nord og syd dannes av spekket mur av grå betongstein i teglsteinsformat. Konstruksjon og dekker er i hovedsak av betong som for det meste står eksponert og bidrar sterkt til det estetiske uttrykket. Terrenget faller fra bygningen ned mot Sigrid Undsets hjem hvor løvskog skjermer sikten mellom Sigrid Undseths opprinnelige anlegg og dette nybygget. Publikum ledes ned via en betongrampe fra publikumsbygget der den ene rampevangen er svunget i bue utenom et tre. Rampen forgrenes i en trapp og en mindre bro i nedre del. Interiørene preges i stor grad av glassveggene mot Sigrid Undseths bygninger og hage, for øvrig av betong i vegger, gulv og tak og av lakkert furu i dører og vindusrammer. Den åpne publikumsdelen har høye, slanke og takbærende søyler innenfor glassveggene. De to utstrakte fløyene mot vest har begge overdekte terrasser ytterst. Terrassene kan fungere som scener med åpne dører til publikumsrom innenfor. Den nordre delen rommer åpent kaféareal mens den søndre har foredragssal som med dører kan avstenges fra det mellomliggende inngangs-, butikk- og myldreareal. FRA SKE: Byggeår: 2006-2007 BYGNINGSBESKRIVELSE: Den arkitektoniske hovedformen dannes av to langstrakte parallelle deler som ligger tett sammen med en felles langvegg av betong og har hvert sitt markante arkitektoniske uttrykk. Den ene vender mot veien på østsiden (Sigrid Undsets vei) og har en smal og lukket, rettvinklet bygningskropp for nyttefunksjoner. Den andre vender ut mot Sigrid Undsets hjem og rommer en publikumsdel med bølgende glassfasade som åpner seg ut mot vest og ved begge ender har en utstrakt arm som favner landskapsrommet der Bjerkebæk ligger i skråningen nedenfor. Den lukkete nyttedelen med hovedinngang erstatter det høye gjerdet som Sigrid Undset fikk satt opp mot veien langs eiendommens østgrense for å hindre publikums nysgjerrige blikk fra oversiden av eiendommen. Langs denne delens ytterside er det parkering for besøkende, og bygningen skjermer for øvrig mot idrettshallene Kristins hall og Håkons hall fra OL i 1994 som ligger oppover i bakken ovenfor veien. Østfasaden mot veien og i endene mot nord og syd dannes av spekket mur av grå betongstein i teglsteinsformat. Konstruksjon og dekker er i hovedsak av betong som for det meste står eksponert og bidrar sterkt til det estetiske uttrykket. Terrenget faller fra bygningen ned mot Sigrid Undsets hjem hvor løvskog skjermer sikten mellom Sigrid Undseths opprinnelige anlegg og dette nybygget. Publikum ledes ned via en betongrampe fra publikumsbygget der den ene rampevangen er svunget i bue utenom et tre. Rampen forgrenes i en trapp og en mindre bro i nedre del. Den lukkete delen av bygget rommer på rekke fra syd: Et lite utstillingsrom, magasin og lager, publikumstoaletter og garderobe. Nord for inngangspartiet følger på rekke pauserom for guidene kombinert med kontor, personalgarderobe og personaltoalett samt kjøkken og kaldt avfallsrom. Muligheter for fremtidige utvidelser ligger i forlengelse av denne fløyens begge ender mot nord og syd. Den åpne publikumsdelen har høye, slanke og takbærende søyler innenfor glassveggene. De to utstrakte fløyene mot vest har begge overdekte terrasser ytterst. Terrassene kan fungere som scener med åpne dører til publikumsrom innenfor. Den nordre delen rommer åpent kaféareal mens den søndre har foredragssal som med dører kan avstenges fra det mellomliggende inngangs-, butikk- og myldreareal. Særskilt utstillingsareal finnes pr. 2012 bare i et mindre rom i syd. Større utstillingsflater er planlagt av arkitekten allerede i utgangspunktet i form av store vinger på søylene langs glassveggene ut mot eiendommen. Det vurderes også andre utstillingsløsninger plassert i det samme området innenfor glassveggene. Interiør: Interiørene preges i stor grad av glassveggene mot Sigrid Undseths bygninger og hage, for øvrig av betong i vegger, gulv og tak og av lakkert furu i dører og vindusrammer. Akustiske problemer har fulgt med den utstrakte bruken av betong og glass og det er i stadig større utstrekning montert plater for å motvirke problemene. Vektlegging av betong understrekes av de veggfaste betongbenkene langs innsiden av begge de to utstrakte fløyenes yttervegger mot henholdsvis nord og syd, både innendørs og i fortsettelse ute på terrassene. Det klages over ujevnheter og sprekker i betonggulvene, og det arbeides med å finne løsninger for akseptable utbedringer. Inventar: Skranken i inngangspartiet fortsetter i rett vinkel i en bokdisk, og i linje nordover med denne disken står tre mindre bokdisker med samme detaljering, alt tegnet av arkitekt Hølmebakk og utført i eik. Kafédisken fortsetter videre nordover i linje med bokdiskene og er en noe senere anskaffelse som ikke er tegnet av bygningens arkitekt. HISTORIKK: Sammendrag: Publikumsbygget er resultat av en åpen arkitektkonkurranse i 2002 som ble vunnet av Carl-Viggo Hølmebakk med prosjektet «Guds skjønne døtre», en tittel som var hentet fra et essay Sigrid Undset skrev i Verdens Gang 22.12.1947. Prosjektet ble bearbeidet i et forprosjekt som forelå i 2005 i to kostnadsalternativer. Av økonomiske grunner ble det valgt en løsning som ikke inkluderte de planlagte utstillingsarealene i form av vinger på søylene innenfor den store glassveggen ut mot Sigrid Undsets hjem. En videre bearbeiding av prosjektet forelå til anbudsinnbydelsen samme år (grunnplan datert 8.5.2005). Bygget ble fullført som planlagt til Bjerkebæks åpning for publikum. Bygningen ble oppført 2006 ? 2007, og innviet 20. mai 2007. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk ble tildelt arkitekturprisen Groschmedaljen i 2010 for det som ble kalt en begrenset produksjon, men med meget høy arkitektonisk kvalitet og med en intens bearbeidelse av alle detaljer. Publikumsbygget på Bjerkebæk var et av hans tre arbeider som da ble spesifisert sammen med turistveiprosjektet «Sohlbergplassen utsiktsplatform» ved Rondane og Borkeplass-kvartalet i Nordre Gate i Trondheim. Kilder til historikken: C.-V. Hølmebakk: Bjerkebæk Publikumsbygg. Forprosjekt mars 2005 (mangfoldiggjort). Internettsidene www.undset.no, www.maihaugen.no, www.arkitektur.no (nedlastet mai 2012). Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 2002 Arkitektkonkurranse. 2006 2007 Bygningen oppført. 2012 Skjolder og skader utvendig på enkelte fuktutsatte vinduers lakkerte treverk ble malt med dekkende maling.
    kulturminneDatering
    • 201
    kulturminneDateringEksakt
    • 2007
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10142
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1650
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86366-5
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Publikumsbygget
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:23:24Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549280

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549280
    id
    • 2549280
    bredde
    • 238
    datafangstdato
    • 2011-06-06T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-10-03T12:22:59Z
    informasjon
    • Tradisjonell laftet aiti, satt opp av plank.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • antydet til bygd før 1850
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 275
    lokalId
    • 161549-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Aiti/Stabbur, Hammernes
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2027-0002-002
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2011-06-07T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549360

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549360
    id
    • 2549360
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 300650343
    datafangstdato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-10-24T10:34:51Z
    informasjon
    • Det ble søkt våren 2017 om oppføring av ny garasje på gnr. 2 bnr. 93. Bygningen skal oppføres som dobbel garasje med fullt loft over. Dispensasjon ble gitt 21.02.17. Utgraving av tomta ble overvåket av arkeolog, og det ble da funnet steinfundament/hjørne til en bygning, jf AID 86950-90. Garasjens plassering ble flyttet for å unngå ødeleggelse av dette kulturminnet. Gjerstad kommune godkjente reviderte planer 11.07.17. Garasjen er under oppføring høsten 2017.
    kulturminneDatering
    • 200
    kulturminneDateringEksakt
    • 2017
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10123
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86950-91
    målemetode
    • 69
    nøyaktighet
    • 50
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:23:48Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2017-10-30T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 19 (Fredning av område rundt et fredet kulturminne)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549428

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549428
    id
    • 2549428
    bredde
    • 620
    bygningsnummer
    • 192099021
    datafangstdato
    • 2010-06-24T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-11-03T17:19:27Z
    informasjon
    • Toroms fjøs og løebygning, fjøs og stall i murt førsteetasje, høylager i andre etasje i stenderverk, kledd med låvepanel. Saltak med torv.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1893
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 1100
    lokalId
    • 146809-1
    navn
    • Fjøset på Alstad
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1940-0009-001
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-06-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549508

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549508
    id
    • 2549508
    bredde
    • 670
    bygningsnummer
    • 191963539
    datafangstdato
    • 2017-06-07T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-11-17T13:37:10Z
    informasjon
    • Fjøs av laftverk, stolpeverk/bindingsverk. Torvtak, bølgeblikk og takpapp. Hoveddelen har tre rom og tilknyttet bygget er en utedo, lavgang og hundegård av hønsenetting.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900-08
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 970
    lokalId
    • 231767-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Fjøs
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1936-010-052
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2017-11-17T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549509

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549509
    id
    • 2549509
    bredde
    • 200
    datafangstdato
    • 2017-06-07T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-11-17T14:17:08Z
    informasjon
    • En jordkjeller med en liten trappegang + kjellerrom. Torvtak med taklyre.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900-8
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10128
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 325
    lokalId
    • 231767-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Jordkjeller
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • -
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2017-11-17T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549637

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549637
    id
    • 2549637
    bredde
    • 1150
    bygningsnummer
    • 80466617
    datafangstdato
    • 1994-08-15T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-11T11:53:18Z
    informasjon
    • Bygård av mur i to etasjer med bratt saltak, byggeskikk typisk for tiden og iht. Christian IVs påbud om husbygging. Streng klassisisme, forbilde i nederlandsk senrenessanse/barokk. Her er sjeldne og verdifulle interiører fra ulike epoker, bl.a. 1600-talls stukktak og rokokkointeriører fra 1760-tallet. Opprinnelig fasadeutforming er ikke sikkert dokumentert, men huset skal ha hatt mindre vinduer, tverrgavl i taket mot gate, sidefløy i utmurt bindingsverk mot gårdsrom samt uthus med boder, stall og lager, sistnevnte dokumentert på oppmålingstegninger. Beskrivelse fra Enkeltminne: Bygård i to etasjer med bratt saltak, yttervegger av hollandsk tegl som er slemmet/malt, hvelvet gråsteinskjeller, ellers trebjelkelag. Taket er tekket med sort glassert enkelkrum teglstein. Det finnes spor i taket etter en høy gavl midt på langsiden, sannsynligvis har denne hatt luke til varelageret på loftet og heisinnretning for å få varene opp. Opprinnelig åpen svalgang mot gårdsrom er bygget inn med utmurt bindingsverk og nytt sperretak bygget over det gamle, trolig i 1760-åra. Mot gårdsrom er det bevart 1700-talls smårutete vinduer, mens gatefasaden har krysspostvinduer fra 1800-tallet. Interiøret har noen fine 1600-talls elementer, men er sterkt preget av rokokko og endringer på 1800-tallet. Alle de viktigste ombyggingene har etterlatt interiører og fasadeelementer med høy arkitektonisk og historisk kvalitet. Hovedbygningen er ikke vesentlig endret siden fredningstidspunktet.
    kulturminneDatering
    • 162
    kulturminneDateringEksakt
    • 1647
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2100
    lokalId
    • 86152-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Magistratgården - Dronningens gate 11
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:24:13Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0105-034
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549669

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549669
    id
    • 2549669
    bygningsnummer
    • 182717320
    datafangstdato
    • 2017-12-12T16:31:15Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-12T15:59:58Z
    informasjon
    • Lavetthuset er en pusset murbygning i to fulle etasjer med en hvelvet kjeller under den østre delen. Bygningen har valmtak tekket med takplater. Bygningens fire inngangsdører ligger alle på nordvestfasaden, tre i første etasje og én i andre etasje via en utvendig trapp. Døren lengst mot vest leder inn til et sanitæranlegg innredet i nyere tid. Den midtre døren leder inn til et lagerrom. Døren i østenden leder, via en innvendig trapp, ned til den hvelvede kjelleren som ligger delvis under terreng. Det er ingen innvendig forbindelse mellom de nevnte rommene og heller ingen innvendig trapp opp til andre etasje. Bygningen ligger i lett skrånende terreng og sørøstfasaden er noe høyere enn nordvestfasaden. I østre ende av sørøstfasaden, der hvor den hvelvede kjelleren befinner seg, har bygningen et parti med upusset gråsteinsmur som strekker seg fra bakkeplan og ca to meter opp på veggflaten. Bygningens første etasje og kjeller er basert på en rest etter den gamle stjerneformede festningsmuren som ble oppført på slutten av 1600-tallet. Om en sammenholder dagens bygning med eldre kart, ser bygningens grunnform ut til å sammenfalle med deler av den søndre festningsmuren slik den var før ombyggingen i første halvdel av 1800-tallet. Historikk: Etter ombyggingen av bastionen fra stjerneform til polygonal form i 1820-årene, ble en rest av den gamle kurtinemuren stående igjen mot sør (kurtine: rettlinjet eller svakt knekket voll- eller murparti i eldre befestningsverk). Denne murresten inneholdt den gamle hvelvede hovedporten til anlegget og ble nå utgangspunkt for en ny bygning. Det gamle portrommet, som lå lengst vest i kurtineresten, fikk gjenmurt åpningen mot sørøst og ble innredet til fjøs og kjeller for kommandanten. Ved siden av portrommet, med inngang herfra, lå et gjenmurt mørkefengsel som også ble innlemmet i den nye bygningen. I den andre enden av kurtineresten, lengst øst, lå en hvelvet defesjonskjeller som også ble en del av den nye bygningen (defensjon: forsvar, forsvarslinje, forsvarsverk). Ovenpå den gamle kurtineresten og de beskrevne rommene, ble det bygget et loft til oppbevaring av halmforrådet. Oppføringsåret for loftet er ukjent, men det er omtalt i Fortidsminneforeningens årsbok fra 1934. Det er ikke omtalt i St.meld. nr. 10. Kjeller- og fjøsbygningen er imidlertid omtalt i Stortingsmelding nr. 10 fra 1889 og fremover med navnene: "Kjelder og kostald (st.meld.nr 10 1898 s. 389), "Kjelder og fjøs" (St.meld. nr.10 1913 s. 607), "Den tidligere hovedinngang" (St.meld.nr.10 1932 s. 545) og "Soldatbrakke" (st.meld.nr 10 1949 s. 138). Bygningen kan blant annet sees på et udatert kart over Munkholmen som må være fra etter 1821 (http://www.munkholmen.no/vedlegg4/14.gif) og et kart fra 1927 (http://www.munkholmen.no/vedlegg4/20.gif). I tillegg kan det sees på foto fra Schrøder fra ca 1930 (http://www.munkholmen.no/foto/42.jpg) og et flyfoto i Fortidsminneforeningens årbok fra 1934. Fotografiet fra Schrøder viser bygningen i én etasje med et brattere valmtak enn i dag. Dette bildet passer godt til beskrivelsen av loftet i Fortidsmenneforeningens årbok fra 1934. Loftet ble trolig revet under 2. verdenskrig og da erstattet av en full etasje med mannskapsrom, og fikk den formen bygningen har i dag (2013). Ingen av de her brukte kilder, tyder på at bygningen har hatt lavetthus-funksjoner, altså lagerfunksjon for utstyr til kanonbatteriet. Muligens har bygningen i etterkrigstiden fått navnet "lavetthus" pga. plasseringen i nærheten av lavetthusene rett sør for bygningen: På 1800-tallet ble i alt tre lavetthus oppført over kasemattene. Ett over de fire kasemattene mot sør (43 meter langt, 6 meter bredt og 2,5 meter høyt), ett over de to kasemattene mot vest (20 meter langt, 6 meter bredt, 2,5 meter høyt) og ett over kasemattene i nord (17 meter langt, 6 meter bredt og 2,5 meter høyt). Alle lavetthusene var oppført i bindingsverk med utvendig panel. Kilde: St.meld nr. 10 1898 s. 389. Lavetthusene er revet, men uvisst når. Kilder: Brev fra Fortidsminneforeningen til RA 03.08.1965 Norges byggforskningsinstitutt 17.11.2004. St.meld nr. 10 fra 1898 s. 389 St.meld. nr. 10 1910 s. 606-607 St.meld. nr. 10 1932 s. 545 St.meld. nr. 10 1949 s. 138 Fortidsminneforeningens årbok 1934 s. 118 Merknader fra SKE: Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934. Lavetthuset anvendes i dag av personalet på Munkholmen, samt til oppbevaring. Det er få originale detaljer i interiøret, og bygningen er sterkt forfallen, hovedsaklig p.g.a. sopp- og råteskader. Benevnt som LNF-område i kommuneplanens arealdel av 27.09.07 (ref Trondheim kommune 18.04.12). Byggeår fra 1680 - 1945
    kulturminneDatering
    • 164
    kulturminneDateringEksakt
    • 1680-1945
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10142
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 235845-7
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Lavetthuset
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:24:16Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-09-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2549670

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549670
    id
    • 2549670
    datafangstdato
    • 2017-12-12T16:31:15Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-12T15:59:58Z
    informasjon
    • Under vollgangen mot vest ble det bygget to bombesikre brakker, eller kasematter av murstein tekket med murstein pålagt sementlag, i følge Fortidsminneforeningens årbok 1934. Kasematten ligger under dagens terrengoverflate. Adkomst via lem i terrenget og stige ned til kasematten. Bygningen/konstruksjonen er ikke undersøkt, og tilstanden er ukjent. Det er ikke kjent hvordan de to kasemattene opprinnelig var plassert i festningsmuren, eller i hvilken grad de er endret. Utforming, konstruksjon og materialbruk tilsvarer trolig de andre kasemattene på Munkholmen. Ved ev. sammenrasing skal originalmateriale og forfalte elementer bevares på stedet. Kasemattene ligger i automatisk fredet grunn. Historikk: En kasematt er et underjordisk rom til beskyttelse av ammunisjon, soldater og forsyninger. Kasemattene ved Munkholmen ble bygget som, etter datidens standard, bombesikre hvelv samtidig med ombyggingen av den ytre festningsmuren i årene 1825-1849, da murens stjerneform ble ombygd til polygonal form. Det ble bygget i alt åtte kasematter som i tillegg til å gi dekning også ga lagringsplass og kunne brukes til forlegning. Fortidsminneforeningens årbok fra 1934 omtaler kasemattene som bombesikre brakker eller kasematter av murstein, tekket med eselrygger av murstein med pålagt sementlag. Det ble bygget fire kasematter under vollgangen mot sør, to under vollgangen mot vest og to under vollgangen mot nord. Ved Kristiansten festning er det i alt 11 kasematter som er beskrevet i Forsvarsbyggs verneplan for Kristiansten festning. I denne verneplanen er også forvaltning, vedlikehold og restaurering omtalt. Kilder: Forsvarsbyggs verneplan for Kristiansten festning (2006, ISBN 82-7972-038-3) Fortidsminneforeningens årbok 1934 www.wikipedia.no Merknad og kommentarer fra SKE: Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934. Byggeår: 1835 Opprinnelig arkitekt: Trolig oppført etter oberst Johan Christopher Ræders plan. Benevnt som LNF-område i kommuneplanens arealdel av 27.09.07 (ref Trondheim kommune 18.04.12). Kilde: Fortidsminneforeningens årbok 1933-34.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1835
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10207
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 235845-9
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Kasematt vest ved K2
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:24:16Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-09-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301