https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2583292
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Tukthusbygningen er oppført i 1733.
Tukthuset mot Kongens gate er laftet i to etasjer med stående panel og har saltak tekket med rød, krum tegl. På grunn av terrenghellingen fremstår gatefasaden på en høy pusset grunnmur. Ved det nordøstre hjørnet er sekundært tilbygget en åpen sveitserstilveranda med pulttak, og gjennom et tett plankegjerde har den også inngang direkte fra gaten. Over deler av verandaen var det tidligere en mindre balkong. Et enetasjes mellombygg forbinder i øst hovedfløyen med en liten toetasjes bygning inne ved gårdsplassen. Denne er oppført i utmurt bindingsverk med utvendig panel og inneholder en nyere boligenhet. Hovedfasaden var opprinnelig symmetrisk oppbygget omkring gjennomkjørselen, et preg som senere ble brutt ved innsettingen av dør i vestre ende. Denne førte tidligere på 1900-tallet inn til Landsfengselets utsalgslokale.
Huset har lavere vinduer i over- enn underetasjen og disse ble ved istandsettingen i 1970-årene kopiert etter den eldre typen. I vestfløyens 2. etasje beholdt man det indre gitteret til minne om husets tidligere funksjon.
Eiendomshistorikk:
Eiendommen omfatter restene av det tidligere Trondheims tukthus som ble anlagt her i 1733 og representerer nå landets eldste institusjonsbygg i sitt slag. Det var tidligere et anlegg i en nesten lukket firkant, men er i løpet av 1900-tallet delt i to etter brann og riving. Den søndre delen (Erling Skakkes gate 60) ble i 1920-årene ombygget til lokaler for Lagmannsretten. Den nordre delen (Kongens gate 85) var i bruk som kretsfengsel frem til 1971. Etter en større innvendig ombygging, benyttes den til kontorer. Den vestre delen ble revet og ga plass til nytt politihus med separat garasjeanlegg som sto ferdig i 1974 (Kongens gate 87, senere Skatteetaten).
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000. Leietakere i Erling Skakkes gate 60 er i 2008: Lagmannsretten i 1. etasje, mens Entra selv bruker vestre del av 2. etasje og østre del er utleid til kontorlokaler. I Kongens gate 60 er det en bolig utleid i den lille bygningen innerst i østre del, mens resten av østre del siden 2005 er leid ut til firmaet Otium Sanserom som arrangerer kurs og leier ut møtelokaler. I vestre del er 1. etasje leid ut til kunstneratelier og visningsrom mens 2. etasje er leid ut til organisasjonen MOT.
Tukthusets historie til 1920/1970
Tukthuset hadde sin opprinnelse i Det Trondhjemske Veksthus som ble stiftet i 1650-årene, hovedsakelig et opfostringshus for piker, men tok også imot betlende kvinner og etter hvert generelt arbeidssky personer. Dette lå ved Domkirken og ble ødelagt ved bybrannen i 1681 da man også mistet tomten etter ny regulering. Først i 1732 maktet stiftelsen å reise en tvangsarbeidsanstalt som dessuten var hjelpeinnretning for fattigvesenet på den nåværende tomten som ble gitt av kongen og som ligger i sammenheng med en rekke andre sosiale institusjoner på Kalvskinnnet.
Anlegget ble etter hvert mer og mer en tvangsinstitusjon, og vesentligste beskjeftigelse var veving og spinning. Slaveriet fra 1830-årene muliggjorde en differensiering av belegget, men da dette ble nedlagt igjen i 1879 ble fangene igjen plassert på Tukthuset. I 1885 ble navnet Trondhjems Straffeanstalt, fra 1909 til 1920 Landsfengsel, og deretter frem til 1971 Trondheims Kretsfengsel, avd. C. I perioden 1965-71 ble anlegget brukt til soning for promilledømte.
Det opprinnelige anlegget fra 1733 var omgitt av et høyt plankegjerde og besto av en bygning ved Kongens gate og en ved Erling Skakkes gate. Pga. dårlig vedlikehold måtte mer eller mindre av disse bygningene rives ved en større istandsetting og utvidelse av anlegget til firfløyet rundt en gårdsplass i 1772, bekostet av Angell-stiftelsen. I 1775-76 ble det nye anlegget bordkledd og malt. I hovedsak er det dette anlegget som er bevart i de nåværende bygningene. En tegning av Gerhard Schøning fra denne tiden viser liggende panel opp til vinduene i 2. etasje på fasaden langs Kongens gate. Heinrich Kühnemann har vært foreslått som mulig arkitekt ved denne ombyggingen siden han benyttet en lignende symmetrisk utforming av hovedbygningen omkring en sentral gjennomkjørsel i Thomas Angells Stuer på naboeiendommen mot vest.
Etter ombyggingen i 1770-årene hadde institusjonen sengekapasitet til 50 personer på de to loftene over hovedbygningens verksteder. Her var åpen ild forbudt, og oppvarmingen skjedde gjennom luker fra de underliggende arbeidsværelsene. Vestre del av hovedbygningen ble i 1788 avstått til en nyopprettet arbeidsstiftelse for fattigvesenet, fra 1822 overtatt av Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse. Denne nye stiftelsen oppførte en rekke nye bygninger på vestsiden av de gamle, bygninger som ble overtatt av tukthuset da arbeidsstiftelsen flyttet ut i 1837. Disse bygningene fra 1822 ble revet etter nedleggelsen av fengselet i 1971 for å gi plass til nytt politihus (Kongens gate 87, i 2008 brukt av Skatteetaten).
Etter at hele anlegget var frigitt til sin egentlige funksjon, hadde tukthuset i 1840 et belegg på 100 personer. I hovedfløyen ved Kongens gate, øst for porten og i den tilgrensende østfløyens 1. etasje fantes fire værelser som overinspektøren benyttet, videre på vestsiden i 1. etasje en leilighet for institusjonens tilsynshavende (?økonom?), en vevstue for 10 innsatte med 12 soveplasser, en spinnestue som var arbeidsplass for 18 personer og hadde et tilsvarende antall sengeplasser, et verksted for to håndverksfanger, et undervisningslokale, et mottakelsesværelse for nye klienter, et stampe- og ullvaskingslokale og et rom der åtte personer kardet ull. I 2. etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale der man solgte institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med ?trekkrør? for å redusere lukt.
I sydfløyen (nå Erling Skakkes gate 60) lå institusjonens kirkerom som ble lagrettsal i 1920 etter en nyinnredning av hele bygningen til bruk for Gula- og Frostating lagdømme.
På tomten ble deler også lenge benyttet til luftegårder, gravplass (siste gang omtalt i fortegnelsene over statens eiendommer 1842-43), blekeplass (siste gang omtalt i 1880) og gårdsplass og hage for direktøren (siste gang omtalt i 1932).
Hovedkilde for historikker: Tonte Hegard: Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag, utg. av Riksantikvaren 1986. Supplert med opplysninger fra Ras arkiv, muntlige opplysninger 2008 og fortegnelser over statens eiendommer (St.meld. nr. 10 med forløpere).
Etter fengselsnedleggelsen ble det gjennomført, rehabilitering til kontorer med ombygging og restaurering. I en del år var leietakere blant annet Fortidsminneforeningen, fylkeskommunens kulturadministrasjon og Riksantikvarens utgravningskontor. Ny oppussing med bevaring av gammel innredning og detaljer er gjennomført i 2005.
Tidslinje:
1733 - Nytt tukthus oppført på tomten med en bygning langs Kongens gate og en langs Erling Skakkes gate.
1772 -1776 Et nytt tukthusanlegg oppført med større eller mindre deler av det eldre inkorporert i et firefløyet anlegg rundt en lukket gårdsplass. Heinrich Kühnemann har vært foreslått som arkitekt.
1822 - En del nye bygninger oppført på vestsiden, ut mot Kongens gate for Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse.
1942 -1947 Vestfløyen brant 1942 og restene revet 1947 (gjaldt trolig bare vestfløyen til nåv. Erling Skakkes gate 60). Arealet planert til plen og gårdsplass. (St. meld. nr. 10, 1958, s. 141).
1971 -1974 Nedlagt som fengsel 1971. Bygningene fra 1822 oppført for Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse på vestre del av tomten revet for å gi plass til nytt politihus fra 1974. Gjenstående tukthusbygning rehabilitert, modernisert og restaurert til kontorer.
2005 - Oppusset og delvis restaurert til kontorer, møtelokaler med mer.
Kommentar fra SKE:
Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi
Referanser:
- Omtalt i Fredete hus og anlegg 4 (Sør-Trøndelag), s. 89-93.
- Arkitektur i 1000 år - Arkitekturguide for Trondheim, s. 72.
Opprinnelig byggherre (fra SKE):
Trondhjems tukthus
Opprinnelig arkitekt (fra SKE):
Heinrich Kühnemann?
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Tukthuset - Kongens gate 85
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)