I Laksebu (også kalt Laxebu eller Kapp Mitra) er oppført ved Disetelva, nord for Kapp Mitra. Hytta er oppført mellom 1921 og 1930 av Thor Iversen eller av Peder Pedersen Ulsfjording. Hytta har vært benyttet som bistasjon og til laksefiske (sjørøye). Har vært vedlikeholdt av røyeforskere med assistanse av Sysselmannen og disponeres og vedlikeholdes i dag av velferden i Ny-Ålesund.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte Laksebu. Område 1 Nordvestspitsbergen
Kulturmiljøet på disse relativt små øyene består av flere mindre hvalfangstanlegg med Svalbards best bevarte spekkovner, blant annet en av Svalbards få trippelovner. Det er også betydelige bygningsrester og godt bevarte tufter og mange hvalrosskaller. På Zieglerøya og Delitschøya har det vært norske fangsthytter (Rossnes 1993:161-162). Som en oppfølging av Maltakonvensjonen og plikten til å etablere arkeologiske reservater ble det i 2010 innført ferdselsforbud i området.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med flere hvalfangststasjoner - Omfatter: Spekkovner, tufter, graver, slakteplass for hvalross, varder. Område 5 Søraust Svalbard
Av de norske fangstanleggene står Bjørneborg på Halvmåneøya i en særstilling. Stasjonen har lang historie som norsk fangststasjon med tuft etter Karl Møllers ekspedisjon i 1898 som den eldste delen. Stasjonen er svært komplett når det gjelder utstyr, blant annet står selvskuddkasser plassert ute i terrenget. Hovedhytta ble trolig satt opp av Peder (Petter) Trondsens fangstlag i 1905 (1906?) og er påbygd i flere omganger, blant annet av Henry Rudi og Gunnar Knoph. Arbeidshuset hadde de med seg fra Rijpfjorden i 1936. I området er det et meget verdifullt tilfang av løse kulturminner som tidligere ble miljøovervåket14. Som en oppfølging av Maltakonvensjonen og plikten til å etablere arkeologiske reservater ble det i 2010 innført ferdselsforbud på Halvmåneøya med unntak av hytta Bjørneborg og et lite område rundt hytta.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø norsk fangststasjon - Omfatter: Stående fangsthytte Bjørneborg, uthus, båt, selvskudd for isbjørn, gjenstander/redskaper. Område 5 Søraust Svalbard
Langåra er en stor russisk fangststasjon, med to større hus, graver, seks store korsfundament, stier og en stor mengde etterlatenskaper som reflekterer ulike aktiviteter. Stor detaljrikdom i bygningsrestene. Her er rester etter kors. I forvaltningsplan for Øst-Svalbard foreslås det å stenge ferdsel på Tusenøyane i sommerhalvåret av hensynet til dyre- og fuglelivet, noe som også vil kunne få en positiv effekt for kulturminnene på Langåra.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med russisk fangststasjon - Omfatter: To russetufter, seks fundament for russekors, graver, stier, gjenstander. Område 5 Søraust Svalbard
Hytta ”Heimland” på Frankenhalvøya, Barentsøya, er den siste av fire Merckollhytter av samme type som Kapp Koburg (se område 4). Hytta og de tre andre tilsvarende hyttene kan sees som ett samlet kulturmiljø. Den ble ikke helt ferdigbygd etter dr. Orvins tegninger. Hytta har vært brukt av forskere.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte ”Heimland”. Område 5 Søraust Svalbard
Litt sør for Kapp Lee, ved Dolerittneset, finner vi ei av de merkeligste hyttene på Svalbard, ei åttekanta lemhytte som ble satt opp her i 1904 av mannskapet på jakten ”Elina Kristine” ved skipper Fredrik M. Isaksen. Dette kan tidligere ha vært et ekspedisjonshus, det er i alle fall et prefabrikkert bygg. (Se Kjerpeseths innlegg i Svalbardposten nr. 36/2009.) Så langt er det ikke avklart om hytta har vært brukt et annet sted før den kom til Kapp Lee via Tromsø. Denne typen åttekantet paviljong er kjent fra vitenskapelige ekspedisjoner i samme periode. På Grønland ble det i 1901 oppført tre oktogonale bygninger som depoter for Baldwin- Zieglerekspedisjonen. Disse husene ligner svært på Kapp Lee, men forholdet høyde/bredde på veggelementene ser ut til å være noe lavere, og takene er uten utstikk. Det er derfor tvilsomt om dette er nøyaktig samme type. I årene 1899-1902 ble stedet benyttet under den svensk-russiske gradmålingsekspedisjonens kartlegginigsarbeid. Russerne oppførte en bygning for vinkelmålinger og astronomiske latitudebestemmelser (Rossnes 1993:171). Denne bygningen framstår i dag som en tydelig tuft, like nord for åttekanthytta. Litt lengre ut på neset, dvs. mot sør finner vi både tuftene etter en russisk fangststasjon og flere graver.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte ”Kapp Lee”. Område 5 Søraust Svalbard
I Diskobukta, ved Raddedalen ligger ”Villa Disco”, en fangsthytte oppført i 1929 av Georg Bjønnes og brødrene Alfred, Einar og Eldor Svendsen. Like inntil ligger et nyere anlegg som tilhører Norsk polarinstitutt. Hytta er trolig satt opp av Caltex oljeboring i Raddedalen på 1970-tallet og er således ikke fredet.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med norskfangst og oljeleting - Omfatter: Stående fangsthytte ”Villa Disco” og stående hytte fra norsk oljeboring ”Caltexhytta”. Område 5 Søraust Svalbard
Hytta på Andréetangen er oppført av blant andre Henry Rudi i 1946 og er dermed den nyeste i området og ikke i seg selv fredet. Det har imidlertid vært aktivitet på Kvalrossanden lenge, for her er spor etter Petter Trondsens ekspedisjon i 1904 og en liten slakteplass for hvalross.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 5 Søraust Svalbard
Ny-Ålesund er et kulturmiljø med tilknytning til gruvedrift med en dramatisk politisk historie, til vitenskapelige ekspedisjoner, og i senere tid til internasjonal forskning av mange slag. Ny-Ålesund er den største samlingen av fredete kulturminner som finnes på Svalbard med ca. 30 fredede bygninger (de fleste i aktiv bruk). Kulturmiljøet består av bygningsmiljøet, industrielle kulturminner (kullgruvedrift), Roald Amundsens luftskipsmast og hangartuft, kaier og kulturminner knyttet til forskning. Ny-Ålesund er den største av de norske bosetningene som ikke brant under krigen. Til kulturmiljøet hører også flere hytter i Kongsfjorden med forskjellig historie. Det ble i 2008 utarbeidet en forvaltningsplan for bygningene ( Hoem og Paulsen 2008). Arealplan ble vedtatt 14. september 1998 og revidert i 2009. I forbindelse med arealplanen ble det gjennomført registrering av bygningene i byen. Det ble også vedtatt grenser for fredningsområdet omkring fredete kulturminner. Etter gruveulykka i 1962 ble det slutt på gruvedrifta og området ble ”ryddet”. Området er et vitnemål om fortvilelse og frustrasjon, men også en meget interessant ruinpark etter 45 år med gruvedrift. I 1999 ble det utarbeidet en ”Helhetlig plan for miljøtiltak i gruveområdet i Ny-Ålesund” (Bjerck 1999). Kings Bay AS har i 2012 sluttført den fysiske opprydningen i samsvar med planen fra 1999 (Kylling 2012).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med gruveby, ekspedisjonsminner og forskningsstasjon - Omfatter: Bygninger, graver, tufter, gruver, luftskipmast, forskning. Område 6 KongnOscar II land og Kongsfjorden
På Blomstrandhalvøya etablerte Northern Exploration Company Ltd i 1911 et marmorbrudd. Forekomsten ble oppdaget i 1906 og ble da beskrevet som ”ingenting mindre enn en øy av ren marmor”. Driften ble avviklet i 1920. Anlegget ble overtatt av den norske stat i 1932. Så seint som i 1950-årene ble de fleste beboelseshusene flyttet til Ny-Ålesund. Anlegget består i dag av to bolighus, seks tufter etter bygninger, traseer etter skinneganger, smie, verkstedbygning og maskinhall med dampkjeler, lokomobil og marmorbruddet. Anlegget er den ypperste representanten for "klondyke" på Svalbard. NEC ved Mansfield har etterlatt flere hytter i Kongsfjorden/Krossfjorden, som i dag er freda kulturminner som hører sammen med Ny- London i et kulturmiljø, blant annet Storholmen og Camp Zoe (Barr 1986; Barr m.fl. 2012). Husene var ferdighus fra England. Noen av husene ble senere benyttet av fangstmenn. Blant annet overvintret P. Pedersen Ulsfjord med kona Hansina Hansen og hennes datter Hanna Hansen her 1929-1930 (Rossnes 1993:112). Hanna fødte en gutt her i 1930. Ny-London var før 2. verdenskrig en viktig plass for forsøk med fiskeforedling på Svalbard, blant annet med tørking av klippfisk over en lengre sesong. Det er to hytter som kan bebos. Den ene benyttes og vedlikeholdes av Velferden i Ny-Ålesund
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med bygninger og anlegg knyttet til marmorbrudd, norsk fangst - Omfatter: Stående bygninger, seks tufter, skinneganger, marmorbrudd. Område 6 KongnOscar II land og Kongsfjorden