Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for overliggar handkvern, baksteheller (frgmnt.) brot av klebersteinsskåler
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn gjort ved jordarbeid, her er handkvern, fragmenter av baksteheller, kleberstein
Det lille huset i Stiftsgårdsparken har vært kalt parktantehuset. Det er bygget i tre trinn à cirka 15 kvm i hvert byggetrinn.
Delen nærmest Stiftsgården ble bygget i mur, av tyskerne under krigen. Stiftsgårdsparken ble brukt av tyskerne som tomt for tilfluktsom.
Stifsgården var tyskernes trondheimskontor for Rikskommissariatet under krigen. Rikskommisariatet var Tysklands sivile forvaltningsorgan i det okkuperte Norge.
Etter krigen ble Stiftsgårdsparken brukt som lekeplass. I 1948 og 1973 kom de neste tilbyggene i tre. Begge tilbyggene var funksjoner for parktantene tilknyttet lekeplassen. Det var redskapshus, toalett og varmestue. Ved begge tilbygg skulle fasade og tak være enhetlig. med panel og valmtak. Dette ble bygd som provisorium, men fasadens hensyn til Stiftsgården var allikevel viktig i begge byggesakene.
Kilde: Bygesaksarkivet og Bratberg, Terje (2008). Trondheim byleksikon (2. utg). Oslo: Kunnskapsforlaget.
I Ø-re utkanten av myrlendt granbestand: Jernvinneplass. Tydelig i terrenget og lett synlig. Slagghaugen avlang, VNV-ØSØ-orientert l 8m, d 5m, h 1,2m. Vegetasjon: store grantrær, tyttebærlyng og mose. Revehi på toppen. Slagg i dagen på Ø-siden. Trekull i bakken ved haugens NØ-ende. Tørrere furubestand V for haugen. Påvist av Bjarne Arnesen, 2480 Koppang. 7m Ø for haugen: Avlang haug som ved prøvestikk viste seg å inneholde slagg.
Det lille enetasjes huset øst for Stiftsgårdens nordfløy, ble bygget som orangeri. Dette skal være en av de eldste orangerier i Norden. Her kunne sitrustrær og andre eviggrønne planter overvintre.
Rombetegnelsen for de tre rommene var i 1919: Spiserom for betjening, Størhus og Havestue.
Ca 20m V for og opp for Mjøskanten: Kalkovn, hesteskoformet med åpning mot NØ. Utsiden jevnt avskrådd, bygget av større bruddstein og en og annen rundkamp. Innsiden fint oppmurt medloddrette vegger av bruddstein. Ovnen er usedvanlig godt bevart, men SØsidene er delvis rast ned i åpningen. Likeledes er noe av NV-muren ved åpningen. Bevokst med løvtrær i klynger. Murbr i åpningen: 1,20m. Innvendig mål: Største bevarte h 2,00m. Ytre mål: l NØ-SV 10m, br 7m. Sterkt forvitret kalkslagg ligger i en haug inntil SØ-muren ved åpningen. Likledes finnes betydlige mengder med slagg inntil 5m Ø for åpningen. Ovnen har bestandig vært benevnt limovn på gården, og det tilgrensende jordet i S kalles Limovnsletta. Påvist av David Ekornholmen, 2093 FEIRING. Kalkovnen er fra nyere tid, men er et så verdifullt kulturhistorisk minne at den avmerkes på Det økonomiske kartverket. Tilleg Akershus fylkeskommune 16.06.1997: X'es da den er fra nyere tid.
Hovedfløyens fasade mot Munkegata er nesten 60 meter lang. Hovedinngangen ligger på midten, med en fireløps trapp som leder opp til platået foran den tofløyede, rikt utskjærte hoveddøren. . Trappens øverste nivå er bueformet mot gata og har en størrelse slik at det kan fungere som en balkong mot Trondheims paradegate. Smijernsrekkverket har fru Schøllers initialer: C. C. S i midten og tallene 17 og 78, for byggeåret, innfelt i rekkverkets sidefelt. Hovedinngangen markeres også av en Midtark over gesimsen. Arken er dekorert med kongevåpen.
I fasaden er det pilastre mellom hvert vindu, noe som gir fasaden en vertikalitet. Pilastrene er en veksling mellom breie novkasser og smalere strekkfisker. Over vinduene er det en veksling mellom segmentformete og gavlformete overstykker. Vekslingene i pilastre og vindusoverstykker gir fasaden rytme. Mellom de to etasjene er det konstruert et “kryprom” med en høyde på ca 60 cm (én alen). Dette gav en ekstra stor fasadehøyde. I tillegg var det gunstig for stukktak og lysekroner i første etasje, når det ble danset i etasjen over.
Nåværende vinduer med jevn ruteinndeling, ble satt inn rundt 1860. Opprinnelige vinduer hadde krysspost.
Stiftsgårdens fasader mot gårdsplassen har takarker, slik også fasaden mot Munkegata opprinnelig hadde.
Innvendig er det kun to store midtsaler, i 1. og 2. etasje, som går tvers gjennom den 13,5 meter brede bygningen. Ellers er det en dobbel romrekke i begge etasjer. De største rommene er for representasjon og vender mot Munkegata. Mot gårdsrommet er det diverse mindre rom.
Gjennom bygningens representasjonsrom i begge etasjer, ligger dørene “enfilade” - på rekke. Når dørene står åpne, gir det et perspektiv i hele husets lengde, nesten 60 meter. Over alle disse dørene er det innfelte malerier - supraporter, som forsterker perspektivet.
I sørfløyen er det et portrom som fører fra Munkegata til gårdsrommet. Etter at staten ble eier i 1800, ble sørfløyen ombygget allerede før 1803. Det ble innredet fjøs, stall, vognremisse og vedskur i 1. etasje. I 1826 fantes det i 2. etasje en bolig på syv rom. Fra 1857 ble det innført en ordning med tilsynsmann for Stiftsgården. Leiligheten i sørfløyens 2. etasje stod til disposisjon for tilsynsmannen.
I 1826 hadde 1. etasje i nordfløyen fem panelte rom, samt kjøkken, spiskammers, bryggerhus, ganger, trapper og latriner. I 2. etasje var det 10 trukne eller umalte værelser. Etter at staten kjøpte Stiftsgården i 1800, ble nordfløyen brukt til leilighet for stiftsamtmannen, som midlertidig flyttet ut når kongen var i Trondheim. Stiftsamtmannen tilsvarer dagens statsforvalter. Stiftsgården ble også brukt som kontorer for stiftsoverretten på 1800-tallet. Etter 1906 ble hele bygningen fast kongebolig.
Kolonnade og uthus sør for Stiftsgården. En kan anta at uthuset er fra mellom 1830 og 1868 og at kolonnaden er fra perioden 1868-1883. Fra Munkegata vises kun kolonnaden. Den er inntrukket i fohold til Staftsgården fasadeliv, til bak portrommet som går gjennom sidefløyen. Uthuset ligger bakenfor kolonnaden og kan sees fra Stiftsgårdsparken. På kart fra 1830 vises et uthus på stedet, men ingen kollonade. På kart fra 1868 vises et større uthus og på 1883-kart vises både kolonnade og uthus. Dette vises likt på kart også i 1904 og 1909, samt flyfoto fra 1937. På flyfoto fra 1947 er uthuset forkortet til den størrelsen den har idag (2025).