Røysfelt med minst sju røyser og en grop. 1:ligger i S del av feltet, 3,5m i diameter og ca 1m høg. Noe påbygd ifbm nydyrking. 2:Ligger sentralt innenfor feltet. Lagt opp på N-sida av jordfast stein, ca 2,5m i diameter. 3:Ligger i V del av feltet. Lagt opp stein på nordsida av jordfast stein, ca 3,5m i diameter. Sirkulær form og tydlig 4: Ligger i V del av område. De påførte steienene ligger på V sida av jordfast stein, ca 2,5m i diameter. 5: Ligger i den Ø delen av feltet, ca 1m i diameter. 6: Ligger i Ø-del av området. Hodestor stein som ligger på S-sida av jordfast stein, ca 3,5m i diameter. 7: Ligger sentralt innenfor feltet. Lagt opp stein rundt en jodfast stein, ca 1m i diamater. Grop: Ligger sentralt innenfor feltet. er 3x3,5m stor, 65cm dyp. Bratte sider med synlig stein i S- og V-kant av gropa. Undersøkt ved stikkbor i bunn, men ikke påvist trekull. Gropas funksjon er usikker, men trolig forhistorisk. De fleste røysene er trolig rydningsrøyser, men nr. 3 kan, ut fra størrelse og form, være gravrøys.
Boplass fra steinbrukende tid markert ved spissen av en støvelformet gråbrun skiferkniv funnet i potetåker på samme sted som ca 10 flintstykker (strandfint med kortex uten bearbeidingspor) og en oval rødbrun perle.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med busettings- og aktivitetsspor frå jernalder. Det er opna to sjakter på flata, sjakt I og J, i tillegg er det tatt tre mindre stikk i søkket mellom flata og Nyresvegen. Sjakt I og J var funnførande. Lokaliteten er avgrensa av eit vått søkk og tomme stikk i søraust og sør og av eksistrande busetnad i vest og nord. Utstrekning på lokaliteten med busettingsspor frå jernalder er ikring 6000 m2.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten består av to funnførande sjakter med funn av til saman 71 strukturar, 30 strukturar i sjakt I og 41 strukturar i sjakt J. Ut i frå funn av stolpehol i sjaktene er det sannsynleg restar etter fleire bygningar på flata. Trekol frå stolpehol I-26 i sjakt I er datert til Cal AD 330 ¿ A650, romartid-merovingartid. Utstrekning på lokaliteten med busettingsspor frå jernalder er utifrå funntomme stikk og naturleg topografisk avgrensing av flata rekna til å vere ikring 6000 m2. Sjakt I: 19 meter lang og ikring 4 meter brei, djupna på sjakta er ikring 20 cm, samla avdekka areal er ikring 76m2. Det vart registrert 30 strukturar i sjakta, 17 stolpehol, åtte fyllskifte, tre groper, ei grøft og ei kokegrop. Det vart snitta to strukturar, I-1 og I-26, to stolpehol. Desse stolpehola er etter alt å døme frå same hus. Dei kan vere eit stolpepar i eit treskipa hus, men det kan og vere eindel av stolperekka i eit treskipa hus. Sjakt J: 32 meter lang og ikring 4 meter brei, djupna på sjakta er mellom 20 og 30 cm, samla avdekka areal er ikring 128 m2. Det vart registrert 41 strukturar i sjakta, 25 stolpehol, ei grøft, fem groper, åtte fyllskifte samt ei kokegrop. I tillegg er ein struktur, J-18, tolka å vere brent sand eventuelt auredanning. Ingen av strukturane er snitta.
Beskrivelse fra lokalitet:
Varp (steinrøys som er blitt til ved at kvar vegfarande kasta ein stein på same staden). Lars Knutsson Handeland var på veg til kyrkje, men datt her og blei funnen i svime. Andre kom etterpå og fann han. Han blei køyrd med hest og slede ned til kyrkjebygda der han døydde. Han blei obduksert, og lensmannen tok opp forhøyr. Dette hende i desember 1856. Det er dette som står i kyrkjeboka, i både prestens og klokkarens kyrkjebok. Etter ein annan variant av segna døydde han etter eit slagsmål med mange detaljar. Etter ein tredje variant blei han drepen. Men då ville drap ha stått som dødsårsak i kyrkjeboka. Det kan tenkjast at sjølve varpet er eldre enn 1856 av di varpet ligg på toppen av ei kleiv og blei oppkasta for å oppnå lykke på reisa nedover kleiva. Og så døydde den mannen tilfeldigvis ved varpet eller der omkring i 1856.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Varp (steinrøys som er blitt til ved at kvar vegfarande kasta ein stein på denne staden). Varpet ligg ved toppen av ei kleiv. Dessutan blei her funne ein isvimeslegen mann i 1856 som døydde etter å ha blitt køyrd ned til kyrkjebygda. Vegen blei nedlagd i 1879. Dette er det einaste godt bevarte varpet i Vest-Agder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med aktivitetsspor sansynleg frå jernalder. Det er opna ei sjakt på flata, sjakt N. I denne vart det gjort funn av to eldstadar. Lokaliteten har sannsynleg ei utstrekning på ikring 250 m2 avgrensa av traktorveg, topografi og funntomme sjakter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten består av ei funnførande sjakt, sjakt N, med funn av to strukturar, to eldstadar. Eldstadane er ikkje snitta eller datert. Lokaliteten har ei sannsynleg utstrekning på ikring 250 m2 avgrensa av traktorveg, topografi og funntomme sjakter. Sjakt N: 24 meter lang og mellom 4 meter og 3,5 meter brei, djupna på sjakta er mellom 20 og 40 cm, samla avdekka areal er ikring 90 m2. Det er registrert to strukturar i sjakta, to eldstader. Eldstadane ligg omtrent midt i sjakta.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av fossile dyrkingsspor som ligg i botn av ei bratt bakkehelling. Det er påvist fossile dyrkingsspor i ei sjakt, sjakt AE. Truleg utstrekning på lokaliteten med fossile dyrkingsspor, avgrensa av ei funntom sjakt i sørvest og av bratt terreng i søraust og i nordvest, er ikring 500 m2. Dyrkingsspora er datert til seinneolitikum/eldre bronsealder
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I botn av ei bratt bakkehelling vart det påvist fossile dyrkingsspor i sjakt AE. Lokaliteten er avgrensa av ei funntom sjakt i sørvest og av bratt terreng i søraust og i nordvest. Truleg utstrekning på området med fossile dyrkingsspor er ikring 500 m2. Trekolprøver frå eit dyrkingslag er datert til seinneolitikum/eldre bronsealder, Cal BC 1900 ¿ 1530. Sjakt AE er 16 meter lang og ikring 3 meter brei, djupna på sjakta er mellom 50 og 100 cm, samla avdekka areal er ikring 48 m2.