Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop i knekkpunkt mellom skråning mot S, og skråning ned mot N. Voll mot N, Ø og V. Sidegrop mot SØ. Kull påvist i begge. Kullgropa har rektangulær bunnform. Ytre mål ca. 7 x 6 m. Indre mål ca. 4 x 3 m. Dybde ca. 0,5 m. Tett granskog. Bilveg i N.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop i knekkpunkt mellom skråning mot S, og skråning ned mot N. Voll mot N, Ø og V. Sidegrop mot SØ. Kull påvist i begge. Kullgropa har rektangulær bunnform. Ytre mål ca. 7 x 6 m, indre mål 4 x 3 m. Dybde 0,5 m. Tett granskog. Bilveg i N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vei i skogsli, går fra det gamle tunet Snørud i Ø, og går mot NV. Langs den innmålte linja er veien oppmura i nedkant mot N. Den er ca. 3-4 m bred. Veien er tydeligst langs denne strekningen. Fra tunet og et stykke nordvestover er den synleg mer som en sti. Vest mot det innmålte vegstykket er den også skadet av skogsmaskin. Fra den vestlige enden av den oppmurte delen av veien ser den ut til å fortsette vestover som en sti.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vei i skogsli, går fra det gamle tunet Snørud i Ø, og går mot V. Langs den innmålte linja er veien oppmurt i nedkant mot N. Veien er her 3-4 m bred.
Beskrivelse fra lokalitet:
Forhistorisk åker datert til slutten av yngre steinalder/senneolitikum (3710±70 BP). Påvist i søkesjakter i forbindelse med kulturminneregistrering. Åkerens utstrekning er beregnet til ca 250 m2. Omrotet mot V-NV. Et relativt høyt innhold av kullfragmenter i dyrkningslaget indikerer rydning/avsviing, muligens i forbindelse med svedjing.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åkerhorisont datert til slutten av yngre steinalder/senneolitikum. Åkerens utstrekning er beregnet til ca 250 m2, men har trolig vært større ettersom den er redusert/skadet mot S og V i forbindelse med planering i marken. Et relativt høyt innhold av kullfragmenter i dyrkningslaget indikerer rydning/avsviing, muligens i forbindelse med svedjing. Det ble ikke funnet littisk materiale i undersøkelsen. På lokaliteten ble det også funnet rester etter et dyrkningslag som datert til førromersk jernalder (2080±60 BP). Dette laget var deponert over laget fra senneolitikum. Konteksten var imidlertid betydelig forstyrret og utbredelsen av jernalderåkeren er derfor usikker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Forhistorisk åker fra slutten av eldre bronsealder (kalibrert 1080 år f.Kr). Konteksten ble definert ut fra et kullholdig dyrkningslag som ble påvist i sjaktprofiler i forbindelse med kulturminneregistrering. Åkerens utstrekning ble beregnet til ca 400 m2. En helling i vestlig del av åkeren danner en åkerreinsituasjon hvor jordmassene har blitt akkumulert i nedkant av åkeren som resultat av pløying og bearbeiding av jorda ovenfor.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Forhistorisk åker fra slutten av eldre bronsealder. Konteksten ble definert ut fra et kullholdig dyrkningslag som ble påvist i sjaktprofiler i forbindelse med kulturminneregistrering. Åkerens utstrekning ble beregnet til ca 400 m2. En helling i vestlig del av åkeren danner en åkerreinsituasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det var ei skjelett-grav frå 500-talet. Ved litt graving rundt krukka fann dei fleire bitar av den, i tillegg til ei korsforma spenne. Det sette inn med frost, og vidare graving var umogleg. Staden vart dekka med helle og jord igjen. Ein større sirkel som ikkje måtte pløyast vart avmerka. 27. april 1950 vart undersøkinga fortsett. Det viste seg då at grava var ei sekundærgrav i ei gravrøys på rundt 12 kvm, kanskje større.På røysa hadde det i mange år blitt planta frukttre. I tillegg hadde ein greve ned sjølvdauda dyr fleire stadar, særleg i vest. Ein sau var gravd heilt ned på den vestre delen av grav II. Kraniet og ein del av skjelettet vart funne. Om delar av denne grava og grav I var blitt øydelagt på denne måten var vanskeleg å sjå. Hellene over grav II låg heilt skrått, og grav I var i alle fall øydelagt då grav II vart laga.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys på vel 12 kvm, kan hende større. I aust var den frå gamalt veldig skadd ved dyrking. Dei to siste åra før den vart registrert var det køyrt mykje stein frå den. Røysa låg like inn ved det gamle Njøs-tunet og var i lange tider blitt oppfatta som restar etter ein gamal husmur. Den hadde hatt fotkjede som i 1949 var til stades i vest, nordvest og sydvest. Den låg i hallande terreng. Den var 1 til 1,25 m høg, og det var køyrt vekk minst 1 m tidlegare. Det var ei veldig jordblanda røys, og den var bygd av til dels veldig stor stein, tre til fire manns løft. Særleg var dei i fotkjeda store.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fra utgravning: En forstyrret rest av en gravhaug ble undersøkt. Ved opprensing mellom steinene kom det frem halvparten av et bissel av jern med flate ringer og leddet bitt. En spydspiss og bryne var funnet tidligere av grunneiger, men funnomstendighetene er noe uklare.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Med basisline langs toppen av forstøtningsmuren som gjekk omtrent N-S, vart det sett opp eit målesystem og feltet nivellert for kvar 50 cm (plan 1). Overflata her inneheldt eit tynt jorddekke der enkelte steinar stakk opp. Etter opprensing kom det fram ein steinpakning av rundkamp. Den var ujamn og slutta ca 0,5 cm frå forstøtningsmuren der det berre var hardpakka forvitingsjord. Skilbrei meinte likevel at han ikkje hadde fjerna stein på den sidan av muren. Steinpakningen dekka eit felt på 4 kvm og gjekk i nord under to bjørketre. Det er usikkert kor langt mot nord den strakk seg, men akkurat dette trekket gjer det sannsnleg at i alle fall delar av steinpakningen er naturleg. I aust låg to store steinar på inntil 3/4 m i tverrmål og danna grense mot steinpakningen, og i sør slutta den mot kanten av bergskorten (plan II). Ein del av pakningen var tett og jamn og danna ein tilnærma runding på ca 1 m i tvm. Mellom steinane her kom det på overflata fram litt trekol i vestre del. Grava er truleg blitt forstyrra og omrota ved byggeaktiviteten på staden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det vart opna 2 sjakter i planområdet. Her vart registrert 1 struktur som må oppfattast som spor etter førhistorisk bruk av omårdet. Det dreiar seg om ei kokegrop som erfaringsmessig kan daterast til jarnalderen. Registreringa vart gjort i form av maskinell flateavdekking. Dei to sjaktene heldt seg godt unna områda med kablar/røyrleidningar. Dei dekker ein representativ del av planområdet. Sjakt 1 låg om lag 20 m vest for Gjertrudbakken og parallellt med vegen. Ho er om lag 3,5 m brei og 14 m lang, og ligg i retning NA-SV. Matjordlaget var om lag 45-50 cm tjukt i nordvest, men vert tynnare lenger sør. Undergrunnen inneheldt lys brunleg til dels grov grus og sand. Det er også store mengder store steinar i og i toppen av undergrunnen. Det vart registrert 1 aneleggsspor i sjakt 1 (S1). Sjakt 2 låg om lag 14 m vest for sjakt 1 og parallellt med denne. Ho var om lag 3 m brei og 29 m lang, og låg i retning NA-SV. Matjordlaget er om lag som sjakt 1, men ikkje fullt så kraftig i den nordlege delen. Undergrunnen er også som i sjakt 1. Det vart registrert eit mogleg aneleggsspor i sjakt 2. Denne vart avskreven ved snitting, mellom anna grunna funn av teglstein og moderne keramikk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur 1 låg i sjakt 1. Det var eit sirkulært fyllskift av brun/svart kol- og humushaldig sandjord. Det er mykje nevestore stein i overflata, og nokre ber preg av å vera varmepåverka. Storleik vart målt til 76 x 80 cm og djupne til 50 cm.