Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop (S1). I plan var S1 ujevnt oval, ca. 130 x 180 cm, og noe utpløyd i Ø del. S1 besto av et kullag iblandet matjord og en del knyttnevestore skjørbrente stein. I profil var S1 ca. 18 cm dyp med ujevnt flat bunn, og besto av et lag skjørbrent stein iblandet matjord over et massivt kullag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval I plan, ca. 130x180 cm. Massivt kullag iblandet matjord, endel knyttnevestore kokstein. Ujevnt flat bunn I profil, massivt kullag med kokstein over. 18 cm dyp.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området i hellende terreng mot S. Gresskledt med mye stein, også blokkstein. Brukes som beitemark, slåttemark tidligere (Ca 40-50 år siden).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ca 6 x 5 m ytre mål. Grunnmur bestående av store steiner (fra 30 - 60 cm), på en rekke - ikke oppå hverandre som en mur. Anlegget ligger på en liten rygg. Voll inne i tuften, sannsynligvis etter sammenrasing av bygn. Sannsynligvis fra 1800-tallet.
Trondheim med sin sammenhengende trebebyggelse fra Ila til Lademoen fremtrer som en av Europas største trebyer. Som byplanhistorisk dokument fremstår Bakklandet med sin selvgrodde bebyggelse, der gateløp og tomtegrenser i stor grad følger de naturlige topografiske forutsetningene, som en kontrast til general Johan Caspar von Cicignons strengt regulert midtby. Cicignon foreslo også å flytte bybroen til omtrent det stedet hvor Gamle bybro ligger i dag. Flyttingen av bybroen resulterte i at Bakklandet ble liggende ved en av byens viktigste innfartsårer. Ved bybroen var det tollkontor hvor alle tilreisende måtte passere. Broen ble stengt om kvelden. På Bakklandet vokste det dermed frem ulike overnattingssteder. Skipene søkte også havn ved Bakklandet, da Bakklandet lå utenfor området hvor det var forbud mot å ha ild og brannfarlige varer om bord. Bebyggelsen på Bakklandet skriver seg fra tiden etter 1718, da hele området ble avsvidd eller revet i forbindelse med den svenske beleiringen av Trondheim samme året. På Bakklandet har bebyggelsen vokst frem mer tilfeldig og spontant uten noen form for overordnet regulering.
I Trondheim finnes det omlag 20 representanter for det gamle byområdets trehusbebyggelse, oppført i tidsrommet mellom 1708 og 1841. Øvre Baklandet 33 er representativ for denne bebyggelsen, med en kombinasjon av næring og boligfunksjon.
Øvre Bakklandet 33 inngår i en sammenhengende rekke med gamle trehus, med en eiendomsstruktur bestående av gatehus og bakgårdsfløyer. Hustypen er etter tradisjonelt Trondheimsmønster med langside mot gate og kjøreport som fører inn til gårdsrom med uthus. Branntakster fra 1700-tallet forteller at svært mange gårder var på bare én etasje, mens Bakklandet i dag domineres av en 2-etasjes bebyggelse med trehus på begge sider av gaten. Samlet gir dette et fint og illustrerende bilde av hvordan gatehusmiljøet har vært i forstaden Bakklandet.
I 1895 stod anlegget ferdig utbygget med to etasjes bakbygninger, lysthus og flaggstang. Lysthuset er revet. Hovedbygningen fremstår i all hovedsak som et resultat av en ombygning som ble fullført i 1873 jf. branntaksten fra samme år. Byggearbeidet fra 1872 er utført av Peter Andreas Lysholm og Adolf Bernhard Lie. Det har vært drevet ulike former for næring i gården. I følge branntakster og adressebøker kan man lese at det har vært melkebutikk og meieriutsalg i bygningen fra 1896 og frem til 1944. Hattemaker Oluf Martin Lie eide stedet fra slutten av 1860-årene og det var han som stod for ombygningen i 1873. I tillegg har det også vært andre virksomheter i bygget som snekkerverksted, vaske- og strykevirksomhet, skreddervirksomhet og lastebiltransport.
Fra 1995 har eiendommen blitt restaurert under ledelse av eier Trond Eide i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Eiendommen huser i dag et serveringssted, Baklandet Skydsstation, hvor det også gjennomføres ulike kulturelle arrangementer, blant annet en årlig festival.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass med 45 påviste steinartefakter, samt keramikk og brent bein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass, sannsynligvis fra yngre steinalder (strandlinje). 45 artefakter av flint er funnet, 1 chertavslag, keramikkfragment og brent bein.
Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og sand. Litt avflatet på toppen. I N er haugen rett avkuttet av veiskjæringen. Litt SV for sentrum av haugen: Bautastein, trekantet tverrsnitt, lengste sidekant orientert NV-SØ. Mål: H 0,85m, br 0,25m, t 0,15m. N for og inntil bautaen: Helle med flat overside. Mål: Ca 0,6 x 0,6 x0,2m. Haugens d 4-5m, h 0,3-0,5m. Bautaen kalles Lensmannssteinen. I senere tid er steinen murt fast til grunnmuren.
Beskrivelse fra lokalitet:
På stedet som ble utpekt ligger det en stor steinplattform ca 20m lang og ca 5m dyp. Det har i nyere tid stått et vårfjøs her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I bygdeboka, bind III s. 105, heter det: Kyrkje på Hauge skal etter segna ha stått på ein stad dei kallar Åmdalskroi, 200-300 meter oppe i lia ovanfor garden. Her skal han vera framgraven or molda, den digre ganle nykelen som heng på Hauge, og som etter tradisjonen skal ha stått i låsen på den gamle kyrkjedøra.
Funnsted for flere metallsøkerfunn.
1. Metallsøking i dyrket mark - funn fra pløyelaget. Funn av trefliket spenne fra vikingtid; remspenne av kobbelegering - trolig middelalder; trolig en vareplombe av bly fra middelalder; bryne av lys grå skifer.
2. Løsfunn av LongCross Phenny Edvard 1, AD 1279-1307. Metallsøkerfunn i dyrka mark.
3. Betalingsgull. Metallsøkerfunn i dyrka mark.
4. Det skal også ha blitt funnet en Rytter-penning innenfor denne lokaliteten, men denne er ikke innlevert til Fylkeskonservatoren.
5. To spinnehjul/vektlodd i bly (C.59334).
Folketeaterbygningen representerer en unik arkitektur fra mellomkrigstidens internasjonale urbane arkitektur. Da bygningen ble oppført i 1935 var den Oslos høyeste bygning. Folketeaterbygningen fremstår som en monumental og mektig bygning. Folketeaterbygningen ble kalt for Norges første skyskraper med sine 12 etasjer. Både bygningens høyde og plassering bidrar til den sterke symboleffekten bygningen har fått. Bygningskomplekset har blitt både et politisk og kulturelt symbol etter leietagerne i bygningen, som Det Norske Arbeiderpartiet og tidligere Den Norske Opera, men hvor arkitekturen danner en forutsetning for symbolikken.
Bygningskomplekset omfatter:
• Forretningsgården mot Youngstorget med Kafe Stratos på toppen
• Forretningslokalene og kontorene mot Storgata
• Teaterpassasjen og butikkene
• Scene- og teaterfunksjon:
- Teatersal og publikumsareal
- Scenehus, verksteder og malersal
- Ovingslokaler for musikk, ballet og sang
Folketeaterbygningen er et tredelt bygningskompleks. To forretningsgårder vender ut mot parallelle gateløp (Youngstorget og Storgata). Gårdsdelene bindes sammen av teateret. Midt i bygningskomplekset. fra Youngstorget til Storgata, går "Teaterpassasjen". Denne er gjennombrutt i to etasjer og hadde opprinnelig to helt åpne lysgårder. Ved innvielsen av bygget i 1935 hadde passasjen gjennomkjøringstrafikk og var på denne tiden en av Oslos offentlige gater. Folketeaterbygningen ble i samtiden ansett som et byggverk med teknologiske og volummessige ambisjoner utover det vanlige. Ved ferdigstillelsen i 1935 var Folketeaterbygningen Oslos største høyhus, og ble på folkemunne bare kalt "Skyskraperen". Bygningens har bærende konstruksjon i stål og betong. Hovedfasaden mot Youngstorget er kledd i tegIstein. Denne fasaden er rikt artikulert og som helhet preget av stilretningen art deco både i hovedform og med detaljer som chevronmønster i teglstein fra Hovind teglverk. Vinduene var opprinnelig nyklassisistiske, torams med åtte ruter i hvert fag. De fleste vinduene cr på senere tidspunkt skiftet ut med ettramsvindu, men i bygningens fasade mot Storgata er nye vinduer kopier av de opprinnelige. Folketeaterbygningens interior bærer også preg av art deco. Spesielt i Teaterpassasjen og teateret kommer art deco-trekkene tydelig frem: vegger og tak består av hele, hvite glassfelter som innrammes av svarte metallbånd og opplyses av elektriske lamper. Det elektriske lyset ble brukt som dekorativt element og er et tidstypisk uttrykk for 30-tallets tanker om det moderne, dynamiske og ekstravagante. Materialer og interiørdetaljering har svært høy kvalitet, fra kobberarbeidene i glassdøren og de blomsterformede lampene, til håndtak i ibenholt. Selv om mye av arkitektenes inspirasjon kom fra utlandet, ble det lagt vekt på at arbeidene skulle utføres av norske bedrifter og med norske materialer.
Folketeaterbygningen var opprinnelig tenkt som et kulturhus for arbeiderbevegelsen, som trengte en scene til sitt politisk agiterende teater, med forbilde i det russiske "agit prop"-teatret. Bygningen skulle huse et teater for allmennheten, og både teatret og bygningen skulle speile "det moderne samfunn". På grunn av dårlig økonomi ble det ikke mulig å komme i gang med teatervirksomhet da bygningen stod ferdig i 1935. Lokalene ble i stedet tatt i bruk som kinolokale og teatersalen fungerte de første årene som kino under navnet "Verdensteateret". Folketeateret kunne først realiseres i 1952 og var i bruk som lokale for teaterforestillinger fram til 1958/59. Deretter tok Den Norske Opera over lokalene. Selv om Operaen etter hvert fikk tatt i bruk nye deler av bygningen for utvideIser, var lokalene ikke store nok til å dekke virksomhetens fulle behov. I 2008 flyttet Den Norske Opera og Ballett ut av bygningen. De nye eierne av teaterlokalene, Eiendomsspar AS, ønsket å videreføre bygningens funksjon som et kulturhus og beholde teaterfunksjonen. Etter omfattende restaureringsarbeid og oppussing stod Folketeateret ferdig til nyåpning 19. mars 2009.