Funn i dyrket mark, sandholdig flate N for driftsbygning Ø for veien. Funn av brent stein og kull, og jorda har et preg av kulturlag. Funnene i området representerer trolig et eller flere bosetnings- eller aktivitetsområder fra jernalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Lengst oppe, lengst nordaust, ligg det tufter etter uthus og setehus utan kjellar som anten er etter det andre bruket (Røyseland hadde to bnr.) eller er etter det aller eldste tunet. Der var nok vêrhardt der oppe då det ikkje voks skog så høgt oppe. Lengst nede, lengst søraust, ligg det tufter etter både uthus, gamalt setehus og nyare setehus, alle med kjellar. Det nyare setehuset brann ned i 1946 under ein mordbrann. Sidan har her aldri budd folk. Innmarka blei slegen av brørne Barstad fram til fyrstninga av 1950-åra. Elles i innmarka ligg det andre tufter og eit jordeplehus. I innmarka ligg det mange dyrkingsrøyser. I 2016 blei her bygd ei fritidshytte for grunneigaren på Gysland i Hægebostad sokn som har kjøpt Røyseland i Konsmo sokn som tilleggsjord.
Løkkeberg har historie helt tilbake til 1600-tallet. Hoveddelen av eksisterende våningshus ble oppført på midten av 1700-tallet av prokurator Mathias Stub. Han kjøpte løkken i 1744 og ble samme år Christianias første politimester, derav navnet Politimesterløkken. Stubs løkkehus var en toetasjes panelt tømmerbygning i rokokkostil, med lave, smårutete vinduer. Nord for hovedbygningen lå flere uthus rundt et firkantet tun, og i sør lå et stort hageanlegg. Stub kjøpte opp flere tilliggende løkker og ble nærmest en godseier i området.
Hovedbygningen har mange trekk som er karakteristisk for løkkehusene fra denne perioden. Typisk er den lave underetasjen og den høyere overetasjen —et trekk som trolig stammer fra en fase da underetasjen var bosted for husmannen. Hovedformen er rektangulær med halvvalmet
tak. Ytterveggene er kledd med profilert tømmermannskledning, og taket er tekket med rød
enkelkrum tegl. Vinduene er i empirestil: høye krysspostvinduer med sprosse i andre etasje og lavere tofagsvinduer med tre ruter i første etasje. Interiøret er bevart med tilnærmet opprinnelig rominndeling. Innvendig arkitektur er preget av empirestil, men har flere 1700-tallselementer.
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. En mengde funn er gjort i området, bl.a. skrapere, kjerner og avslag med retusj. I tillegg er det også funnet brent stein og keramikkfragmenter. Omtalt som "stort boplassområde vest for Grystad". I "Rygge" (se kilder) nevnes det også at det på boplassen er funnet pilspisser, skrapere, deler av slipte flintøkser, tre sigder og en dolk. Funnene i området representerer trolig et omfattende bosetningsområde fra yngre steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
I området vart det totalt tatt 35 prøvestikk, av desse var 10 positive. Ut frå spreiinga av dei positive stikka er det skilt ut to lokalitetar. Funna består av avslag i flint, kvarts og bergkrystall. Avslaget av bergkrystall har spor av retusj og bruksspor - har kanskje vore brukt som bor/skrapar. Funna låg i hovudsak 20-40cm djupt i eit gruslag i ovargangen frå torv. I PS 20 vart det påvist eit trekolhaldig lag 30-35cm under matkoverflata. I laget var det ei samlig med stein; nokre av desse var skjørbrente (mogleg eldstad).
Lokalitet 1B er skilt ut med to positive prøvestikk (PS 30 & PS 35), med henholdvis 11 og 19 funn/avslag i kvar. Er skilt ut i høve lok 1A pga fleire funntomme stikk i mellom. Ein del av flinten i prøvestikka var vassrulla.
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. En mengde funn er gjort på sandholdige terrasser på jordet. I "Rygge" (se kilder) nevnes det også at det på jordet er funnet pilspisser, skrapere, deler av slipte flintøkser, tre sigder og en dolk. Funnene i området representerer trolig et omfattende bosetningsområde fra yngre steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. En mengde funn er gjort på sandholdige terrasser på jordet. I "Rygge" (se kilder) nevnes det også at det på jordet er funnet pilspisser, skrapere, deler av slipte flintøkser, tre sigder og en dolk. Funnene i området representerer trolig et omfattende bosetningsområde fra yngre steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.