Beskrivelse fra lokalitet:
I området ble det på slutten av 1980-tallet registrert 9 groper med trekull opg brent stein, sannsynligvis kan de fleste karakteriseres som kokegroper. Kullprøve fra en av gropene ble C14-datert til førromersk jernalder (BC390-220). De fleste gropene er ikke undersøkt nærmere. Ytterlig en undersøkelse i 1995 resulterte i funn av 3 kokegroper som ble gravd ut, datering jernalder. Trolig representerer funnene et bosetnings- eller aktivitetsområde som kan settes i sammenheng med gravminnene og de andre fredete kulturminnene i nærområdet. Området er i dag delvis utbygd, hvor denne lokaliteten er regulert til spesialområde ("spesialområde S9").
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En av kokegropene datert som over.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av en mulig flintflekke i prøvestikk nr. 30.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av mulig flintflekke i prøvestikk nr. 30.
På fjell: Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord. Fjell i dagen nokså høyt opp i V-siden. Grunn, avlang forsenkning i toppens NV-side. Gresskledd. Stor furu i sentrum. D 7m, h 0,5m.
Kullgrop R118231-1 Ytre mål: 4,7 x 4,2 meter; Indre mål: 3,7 x 2,6 meter; Nedskjæring: 2,4 x 1,9 meter; Dydbe: 0,45 meter; Form: Avrundet, tilnærmet sirkulær. Målene er tatt i henhold til Narmo 1996:29. Ytre mål beregnes fra ytterkantene av vollene, indre mål fra toppvoll til toppvoll, nedskjæring fra gropens ytterkanter, og dybde fra bunn av gropen opp til en rett linje fra toppvoll til toppvoll. Kullgropa har en tydelig nedskjæring og antydning til voll på alle fire sider. Vollen er imidlertid svært svak i nord, sør og vest, men er noe tydeligere i øst. Et prøvestikk i milebunnen viste et ca. 5 cm tykt kullag med tydelige kullbiter. Kullaget var dekket av et ca. 10 cm tykt utvaskings- og anrikningslag bestående av sand og grus. Mellom utvaskingslaget og torven lå et 20 cm tykt og mørkt gråbrunt myrlag med fuktig og organisk konsistens. Terrenget var svært fuktig og prøvestikket ble dermed fort fylt med vann. Ved hjelp av jordborr ble det påvist kull i vollen i sør og i nedskjæringa i øst, men sikre kullforekomster kunne ikke påvises i øvrige deler av vollen. Kullgropa er bevokst med mose og røsslyng, og det står to mellomstore grantrær i vollen i nord og sør, og en furu i ytterkanten i nord. Flere tuer etter oppråtnede stubber er synlige flere steder på vollen og gir inntrykk av at vollen er mer markert enn det som er reellt. Kullgropa virker ikke skadet. Kullgropa kan defineres som liten, ut ifra gjeldende definisjoner på denne typen kulturminner (jf. Narmo 1996:169-170). Kullgropen har fått en C14-datering til 2160 ± 40 BP (360 til 90 f. Kr.), noe som tilsvarer førromersk jernalder. Kullgroper tas imidlertid ikke i bruk før i yngre jernalder (550-1030 e. Kr.). Dette skaper noe usikkerhet i forhold til dateringsresultatet, men kullprøven hadde en relativt god kontekst. Den tidlige dateringen kan eventuelt skyldes at det har blitt benyttet svært gammelt tømmer til kullbrenningen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstgrop. Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Høyde voll: 0,3 m. Total dybde ca. 0,5 m. Orientering: N-S. Ødelagt i S del av naust, som står like inntil fangstgropa. Den har lave voller og er ganske utydelig. Det er vanskelig å si noe om bunnen, da den er sterkt ødelagt, men den har trolig vært rektangulær, ca. 3 x 0,5 m. Fremtrer i dag som sirkulær. Terrenget heller nedover mot Feren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fangstgrop; hører til fangstgropsystemet med id-nummer 107902 (dyregrav VI). Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Høyde voll: 0,3 m. Total dybde ca. 0,5 m. Orientering: N-S. Ødelagt i S del av naust, som står like inntil fangstgropa. Den har lave voller og er ganske utydelig. Det er vanskelig å si noe om bunnen, da den er sterkt ødelagt, men den har trolig vært rektangulær, ca. 3 x 0,5 m. Fremtrer i dag som sirkulær. Terrenget heller nedover mot Feren. I registreringen fra 1969 står det at fangstgropa lå 400 m S for Sulåens utløp, ca. 7 m fra vannkanten i en sandrygg. Avstanden fra ryggen der de andre dyregravene lå var ca. 750 m sørover. Største diameter 4.5 m, dybde ca. 0.5 m.
Rester av to elvebåter. Av den ene finnes kjøl og begge stevner, av den andre kjøl og en stevn. Det ble også tatt opp en del spant. En liten stump av en bordgang sitter trenaglet til et spant, og det finnes et tofte/bjelkekne. Spantene viser at båtene har hatt 5 bordganger. Stevnene er festet til kjølen med flatlasker med en loddrett trenagle, bordgangsfeste i kjøl og stevner er spiker av jern. Både kjøl og stevner har T-formet tverrsnitt. Den båten som har begge stevner bevart har en lengde på ca. 7 m. Materialene ser ut til å være gran. Stevnene er meget utfallende. I følge den lokale kontaktmann (Jostein Aaagaard), er en slik båttype ikke kjent i vassdraget i dag.
Rørvik ligger i et vakkert kulturlandskap på vestsida av Tysfjorden mellom Drag og Storjord. Gårdstunet ligger i dag i overkanten av dyrkamarka på overgangen mot utmarka. Gårdsanlegget består av seks bygninger. Fire av disse er ordnet i rekke langsmed terrenghellinga. Dette er fra nord-øst: Hovedbygning, uthus, vedskjul/stall og fjøs/låve. I overkant av tunet ligger ei lita smie. I samtlige bygninger er inventar, redskaper og utstyr på plass slik det var da bygningene gikk ut av bruk. Rundt deler av eiendommen er det murt opp steingjerder. Grøfter og stikkrenner er steinsatte eller murt. Foran selve tunet ligger dyrkamarka ned mot Finnosen og fjorden. Marka er flat og relativt våtlendt og fuktig nede ved Finnosen. Her ligger båtnaustet med lang båtstø av solide steinvorrer og ospelunner. Ovenfor gården ligger utmarka. Terrenget er kupert og stiger raskt mot åsen bak. Landskapet er i hovedsak bevokst med furu og bjørk. Gjennom gården, på østsida av gårdstunet, er det for få år siden bygd en skogsvei gjennom kulturlandskapet. Ved Båtstøvatnet som ligger ovenfor og omkring 2 km vest for Rørvik, ligger et naust som hører til gården og som omfattes av fredningen.
Gamle kildeskrifter vitner om at Rørvik har en historie som samisk gård som går tilbake til middelalderen og enda tidligere. Slik gården framstår i dag, er den typisk for 1800-tallets nordnorske kombinasjonsbruk, der hovednæringene var jordbruk og fiske i fjorden og på Lofoten. Lofotfisket tilførte kontanter til gården og husholdningen. Trevirke fra egen skog ga grunnlag for produksjon av materialer til byggevirksomhet på gården samt brensel til eget forbruk. Gårdsdriften ga tilstrekkelig avkastning til å dekke eget forbruk av korn i gode år, og videre poteter, kjøtt og melk, samt ull og skinn fra husdyr.
Til sammen ble det gravd 11 prøvestikk i området, hvorav fem var positive. Totalt ble det funnet 17 artefakter i flint og kvarts/bergkrystall, bl.a. to skrapere i flint. Funnene lå like under torva i en dybde på 20-30cm, dels i et eldre dyrkningslag og dels i minerogene masser. Mesteparten av flinten er varmepåvirket. I området er id 66081 tidligere funnet.