Under maskinell sjakting ble det påvist 3 kokegroper samt et lag med dyrkningsjord etter eldre dyrkning. Dyrkningslaget ble fjernet i hele sjaktas bredde (1,5 m) for å avklare hvorvidt det lå strukturer under. En av kokegropene er imidlertid usikker som struktur, da den synes å mangle skjørbrent stein. Den ligger i underkant av dyrkningslaget, og kan alternativt bare være en naturlig forsenkning med trekullholdig dyrkningsjord i undergrunnen. De to andre kokegropene er tydelige, med mye trekull og skjørbrent stein. Begge ligger i kant av dyrkningslaget.
Kullgrop, ca. 3 m/diam. i overkant og 1,2 m dyp. Tydelig voll og i bunn rikelig med trekull. Slike gropmiler ble brukt til kullfremstilling i forb. med jernutvinning og må ses i sammenheng med jernvinneanlegg ID 16803 lenger NV.
Svakt utplanert flate (tuft?) ca. 20 cm nedsenka i bakken i NA-re sida. Ca. 2,8 m i kvadrat. Litt slagg i tufta og meir i torva utanfor, mot SV. Størkne- og renneslagg. Kol på sørsida.
9 kolgroper. Elles finst kolgroper lenger N, rundt Nasakamben. Stigen er nok ein del brukt som seterveg, men har truleg ogso vore brukt i jarnvinnetida, mellom Orreleikmyri (jarnmyr?) og bygda. Det er hittil ikkje funne slagg.
Sellevåg treskofabrik er eit representativt døme på framveksten av småskala industriverksemd basert på foredling av trevirke på slutten av 1800-tallet, og representerer ein viktig del av industrihistoria på Vestlandet. Sellevåg Treskofabrik har ein stor grad av kontinuitet og autentisitet ved at bygg og tekniske utstyr heilt frå etableringa i 1899 enno står på sin opphavlege plass, i tillegg til dei utbyggingar og tekniske nyinvesteringar ein gjorde i 1952 og 1971. Sellvevåg treskofabrikk er plassert nede ved pollen der elva frå Sellevågvatnet renn ut. Landskapet rundt er typisk for Gulen og fabrikken ligg skjerma inn i ei lita kløft der elva renn ut i pollen framfor fabrikken. Fabrikkanlegget består i dag av fabrikkbygningen og ein garasje for lastebil påbygd eit halvtak som fungerer som garasje for personbil. Både fabrikkbygningen og garasjen har vore utvida fleire gonger.
Lokaliteten er ein typisk stølsvoll som ein gong i ukjend tid er lagt øyde, og fått namnet Gamlebotten. Dette kan sjåast i høve til noverande støl, Dyrebotten, oml. 800 m lenger sør i same beitesameiga. Her var det 2 steinbuer i bruk i 1870. I dag har eigarane stølshusa sine i Tvist, lenger SA. Sjølv om Gamlebotten utan tvil har vore brukt som støl i ekspansjonstida i 16. og 17. hundreåret, tyder tuftene 3, 4 og 5 på at folk har hatt tilhald der tidlegare. Tuftene 1 og 2, halvt inngravne i morenehaugen, med mura vegger og opning mot sør, er typer ein kan finne andre stader på stølane rundt i snaufjellet, med tradisjon om bruk i ny-tid. Men tuftene 3, 4 og 5 minner meir om andre tufter i distriktet som er daterte til tidleg mellomalder, eller før. Til dømes Å.7 - Bergsjøstølen, Å.10 - Reinsgjerda og Å.17 - Vallehalli. Tuftene har svak nedsenkning i bakken, lite stein, og må soleis ha hatt eit overbygg av forgjengeleg materiale.