Stor flyttblokk, kalt Valfarsteinen eller Valfakssteinen. Førsteleddet viser ant. til Odinsheitet Valfar, d.e. "de falnes far". Myra like ved kalles Valfarmyra eller Valfaksmyra. Et sagn forteller at en rise bar Valfarsteinen og ville ha den til bru over elva. Men da han kom til denne myra, falt et stort stykke av steinen, slik at den ble for liten til bru, og derfor lot risen steinen ligge der. Både hovedsteinen og det mindre stykket ligger der i dag.
I dette området lå gården Fleselandsheia, i dagligtalen Heia. Det går en smal, bratt sti opp til gården på SØ-siden av heia. I området finnes en mengde murer, gjerder, borger og rydningsrøyser. Heia var bosatt frem til omkr. 1890, og det var i en periode to bruk her.
I dette området lå gården Roen, nevnt 1332. Roen ble nedlagt i senmiddelalderen, og nevnes som "Roe ødegaard" på 1600-tallet. I området finnes et stort antall murer, gjerder, borger og rydningsrøyser.
Det er sagn om en "dauseiler" knyttet til Seglefjellet ved Fleseland. Signaturen "G.F." skriver følgende i Farsunds Avis i 1950: "Seint ein joleaften gjekk ein mann frå Fleseland og slentra i gatene i London. Det var grått og ufyse vær, og mannen var i ulag. Skipparen hadde lova at dei skulle vera heime i kveld - kvar hos seg - og her gjekk han. Men så råka han reint uvills på ein mann han tykte å dra kjensle på - utan å vita kven han i grunnen var. Hadde han sett mannen fyrr - eller - nei, sanneleg om han visste det! Men mannen stogga - handhelsa og tok til å røda. Kvifor han såg så sturen og uglad ut? Han fekk snart vita kva som vantar mannen frå Fleseland: "I kveld sit dei heime, både kona og barna og ventar på meg, og her gjeng eg!" "Å, ikke anna," sa framandmannen. "Eg er nett seilklar, men vantar ein. Vil du vera med?" Om han ville, ja. Og det var ikkje lenge fyrr mannen frå Fleseland hadde fått kista si ombord. Dei letta ankar, fekk segla opp og ut bar det for god bør, fortare enn fort. Og om ein augneblink gjekk det i turre lufta. Rormannen vart surra til rattet, og fyrr dei visste ordet av det, låg skipet i Lehnesfjorden. Fleselandsmannen vart sett iland. Men då han undren og glad gjekk opp mot huset sitt, snudde han seg som aller snøggjast og såg ned mot fjorden. Då segla skipet i brot, og brann rett inn i bratte fjellet."
Sylinderforma landmålingsvarde, bygd i 1932, 1,95 m høg og 2,2 m i diameter.
Tidlegare stod det ein firkanta landmålingsvarde, bygd i 1888, i alt 2,8 m høg,
der den øvre 1,8 m høge del var den eigentlege landmålingsvarden, bygd oppå ei stor og vid røys. Endå tidlegare stod det også ein varde, bygd anten i 1839 eller i 1851, men i 1888 kunne ein ikkje lenger finna kvar det var han stod.
Utsyn mot Kaldåskniba i Lyngdal/Herad, Tjennskarknuden (vete?) på Gausdalsviå i Hægebostad, Hanskekniben i Lyngdal, Visåsheia (vete) ved Ropstadknuten i Hægeland, Hesteheia i Greipstad (vete?), Udvåre lykt i Spangereid, Lindesnes vindkraftverk i Spangereid, Skibmannsheia i Spangereid (vete), Markøy fyr i Austad, Sævigheia i Spind, Sant Olavs varen i Herad, Storefjell på Lista, Lista vindkraftverk på Lista, Langelandsfjellet i Hidra, Kjørrsfjellet i Hidra, Søylandsfjellet i Nes ved Flekkefjord, Voreknuden i Lund (vete), Frøytlandsveden i Feda (vete), Bergjehei i Tonstad/Fjotland, Nonskarknuden i Kvinesdal og Glaven på Øyvassfjeddet i Fjotland.
Ein del meter N for varden ligg ei mindre, kvadratisk tuft.
Kjelde: Opplysningar frå Statens kartverk.