Nåværende kirke i Bratsberg, en laftet tømmerkirke med korsformet grunnplan, ble satt opp på (gnr. 121) Kvål i 1850, ca. 1.5 km nordøst for den gamle kirkens tomt. Fram til dette tidspunkt hadde kirken stått på (119/2) Bratsberg gamle kirkested, jf. ID 156893.
BRATTVÆR, gnr. 49 Brattvær (Brattvær sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Brattuærdt kircke, Thr.R. 70). Kirken sto på den høyeste bakken på (gnr. 49) Brattvær, en av de større øyene ut for Smøla i nordvest med fiskeværsbebyggelse. Kirken ble i 1661 beskrevet som en stavkirke, uten tårn eller spir, utvendig bordkledd, høvelig godt vedlikeholdt av almuen. Det var da gravplass ved kirken, uinngjerdet, og den ble benyttet også av sognelyden ved kirkene på Odden og Veien. ”Paa kirkegaarden, som laa paa en høi klippe langt fra kirken, var der neppe saa meget jord at ligkisterne kunde skjules”. På begynnelsen av 1700-tallet blåste kirken ned, og i 1709 ble det reist et kapell i tømmer på stedet. Denne bygningen ble stående fram til 1888. Kirken hadde to klokker hengende inne i kirken, men ved ringing i 1825 ble den ene ødelagt (Berg 1989:166ff, Skjølberg 1967, Wullum & al. 1992). I 1589 lå kirken i Brattvær som anneks til hovedkirken på Aure. En residerende kapellan bodde i været og betjente derfra også fiskeværskirkene på Odden og Veien (Thr.R. 70). Dette kapellaniet (Smølens Kapellani) eksisterte fram til 1749, og kirkestedet ble flyttet fra Brattvær og inn til Smøla på (42) Skarpnes (BJ 126-5-1) i 1881 (NG 464). I 1520 skattet 13 mann i Bratwer, noe sølv men mest råskjær, og kun for Endrit Gudesen ble det ført nichil habet (NRJ II:64). Rett nord og nordvest for Brattvær ligger Munkholman. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Lokaliteten omfatter Bredtvet kirke med kirkebygg, kontorer og menighetssal og Bredtvet barnehage. Eiendommen består av en tilnærmet sirkulær tomt med grøntområde hvor kirken og Bredtvet barnehage ligger omgitt av atkomstveien. Barnehagen er skilt ut som egen gnr/bnr, men ble opprinnelig også tegnet av arkitekt Carl Corwin og oppført samtidig med kirken.
Lokaliteten er beliggende i bydel Bjerke, på et høydedrag som opprinnelig tilhørte Bredtvet gård. I samme område finner man Bredtveit kvinnefengsel (tegnet av Morgenstierne og Eide), tidligere Bredtvet videregående skole (tegnet av Gunnar Nortvedt AS) og Bredtvet kompetansesenter/Statped (tegnet av P.A.M. Mellbye).
Nåværende Breim kirke bygd 1886 står på (gnr. 100) Re. Den erstattet en eldre kirke bygd 1667 på nabogården (22=99) Hetle, mer enn 200 m mot vestnordvest for nåværende kirkested, Breim gamle kirkested, jf. ID 223531. Der sto også den middeladerske stavkirken og en kirke fra ca. 1620 til 1664.
BREKKE (RISNEFJORD), gnr. 61 (=131) Ytre-Brekke (Brekke sogn). Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de Risnapyrdi, PN 134). Nåværende Brekke kirke på (gnr. 131) Brekke ytre ble bygd 1862 til erstatning for en eldre kirke. Denne ble i 1686 omtalt som en liten langkirke i tømmer med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Målene var 15x11 alen (skipet), 9x6 alen (koret), våpenhuset i vest 6 alen i kvadrat. Den gamle kirken ble stående til nykirken var vigslet. Gamlekirken sto nord for nåværende kirke, som ble bygd på den del av kirkegården som ble nyanlagt i 1861. ”Ho låg ganske nær dagens kyrkjestad” og bar navnet Brekke kirke. Byggetidspunktet for den eldre kirken er ukjent, men ut fra materialtypen (tømmer) er det rimelig å anta at den ble reist rundt 1600. Neumann skal ha sett årstallet 1591 over kirkedøra (Engesæter 1947:80ff, Aaraas & al 2000b:72ff). I første halvdel av 1300-tallet nevnes Risnafirdi kirkia og Haughalands capell i samme kilde (BK 52b). Førstnevnte kunne være enten den Brecke kiercke som nevnes ca. 1600 som anneks til hovedkirken på Gulen (JBB 75, 163), eller det kunne være den tradisjonsbelagte kirken på (50=120) Asheim (se nedenfor) tvers av Risnefjorden for Brekke. Haughalands capell har helt klart stått på (58=128) Haugland (se denne), nabogård til Brekke i sørvest. Mest sannsynlig er Risnafirdi kirkia således identisk med Brecke kiercke. Dette fordi sistnevnte ble ført med landskyldparter til så vel mensa som fabrica ca. 1600, hvilket tyder på at Brekke som kirkested da hadde en viss alder. Et tradisjonelt kirkeflyttingssagn knytter Brekke kirke til kapellet på Haugland: ”Før den førre kyrkja i Brekke [tømmerkirken] vart reist, skal tømmeret ha blitt lagt på plass på staden der Haugland capell ein gong stod. Men iflølgje segna vart materialen hivd på sjøen av nordvesten, og deretter rak alt saman på land på Brekkelandet. Hendinga vart tolka som eit teikn på at kyrkja skulle liggje der tømmeret rak i land” (Aaraas & al 2000b:74). ”Tømmer til ei ny kirke på Haugland var kjøpt. Tømmeret lå i flåter på bukta ved Hauglandsneset. Ei stormfull høstnatt blei alle fortøyninger slitt. Vind og strøm førte tømmeret under Brekkelandet. Det var da klart at kirka skulle stå på Brekke” (Engesæter 1944:78). I tillegg er Brekke kirke forbundet ved et tilsvarende flyttingssagn med en kirke tvers av fjorden på (50=120) Asheim (Bendixen 1903:164). Før ca. 1340 lå det fire skyldparter til mensa ved Risnefjord kirke, derunder en part j Haughalande j abølet, og kun to til fabrica (BK 52b). Samtidig het det om skylden til fabrica at kirkian j Risna firdi tækr vid sik so at liggr til Haugha lands capellu etc., hvilket bør bety at Risnefjord (Brekke) kirkes fabrica på denne tiden lå til kapellet på Haugland – muligens fordi kapellet var i behov av reparasjoner. Mensalgodset lå derimot urørt til Risnefjord kirke, og presten her bodde tydeligvis på et bruk av Haugland. Av denne grunn er det rimelig å tro at Haugland kapell ble betjent av presten ved Risnafjord kirke. I forbindelse med bygging av nåværende kirke ble kirkegården utvidet, og den er seinere blitt utvidet to ganger – sist gang i 1931 (Engesæter 1947:85). (Kildegjennomgang til registrreing av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra lokalitet:
Bremanger stavkirke 1 og Bremanger kirke 2 sto på (gnr. 12) Grotle (Grålskyrkja), noen kilometer ut fjorden mot vest i forhold til nåværende kirkested på (16) Hauge. jf. ID 45771. Denne kirken ble vigslet i 1914, men da kirken på Grotle ble lagt ned ble menigheten overført til nybygd kirke i Kalvåg på (5) Frøya øvre i 1865, jf. ID 84208.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bremanger stavkirke 1 og Bremanger kirke 2 sto på (gnr. 12) Grotle (Grålskyrkja), noen kilometer ut fjorden mot vest i forhold til nåværende kirkested på (16) Hauge. Denne kirken ble vigslet i 1914, men da kirken på Grotle ble lagt ned ble menigheten overført til nybygd kirke i Kalvåg på (5) Frøya øvre i 1865.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bremnes kirkested ble opprettet i 1869. Bremnes stavkirke 1 og Bremnes kirke 2 sto på Gåsland kirkested, Bremnes gamle kirkested, jf. ID 134496.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En stavkirke på (gnr. 94/4) Gåsland på nordsiden av Storavatnet ble i 1689 erstattet av en tømmerkirke reist (trolig) på samme tuftsted. Denne sto fram til den i 1869 ble erstattet av nåværende kirke på (109) Svortland, rundt 1 km unna på sørsiden av Storavatnet.