BREMSNES, gnr. 52 Bremsnes (Bremsnes sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Bremsznesz kircke, Thr.R. 68), men sognet er nevnt i 1533 (Brimsnes sogn, OE. 40). Nåværende kirke står på (gnr. 52) Bremsnes. Gården skal ha vært sete for Arndor til Brimsnes, far til Borgvar, som var halvsøster til kong Magnus Berrføtt. Rundt 1500 var Bremsnes erkebiskopens frigård med underliggende falkeleie (OE 36), og allerede i 1432 eide han 80 % av gården og hadde egen forpakter der (Tronde som radzman war i Brymsness, AB 116). I 1590 var Bremsnes fogdegård (NG 329). I 1650 ble det satt opp takrytter på en gammel stavkirke på gården, og 14 år seinere ble kirken bygd om. På 1640-tallet var den blitt noe utvidet og ”prydet”, det hele finansiert av toller og sagbrukseier Tønder i Fosna. Framveksten på denne tiden av Kristiansund, på gården Lille-Fosens grunn (Kirklandet, jf NG 334) tvers av Bremsnesfjorden i øst, gjorde at Bremsnes kirke ble ladestedets sognekirke fram til det fikk egen kirke på byens torg i 1709. Folk på Fosna skulle likevel i lang tid fortsette å gravlegge sine døde ved Bremsnes kirke og få tjeneste av presten der. I tillegg var Bremsnes stedet der folk fra Grip gravla sine døde. I 1770 brant kirken, trolig som følge av lynnedslag, og nåværende kirke sto ferdig på samme tuft og ble vigslet året etter. Denne er en tømmerbygning med korsformet grunnplan, våpenhus til søndre korsarm og tilbygget sakristi i øst. (Magerøy 1946:25ff, Johnsen 1942:172ff). I 1589 lå Bremsnes som anneks under Kvernes hovedkirke (Thr.R. 68), og situasjonen var den samme rundt 1900 (NG 327). 3-4 kilometer mot sørvest fra kirken heter det Kjerkevågen, navnet på ei bukt inn mot bnr. 15 under Bremsnes. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).
BRUFLAT, gnr. 140 Bruflat (Bruflat sogn i Etnedal). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 140) Bruflat er i 1328 (ecclesia de Erthedal, PN 24), og sognet nevnes i 1402 (Brufladtz soegenn a søndreluttenn a waldris, DN XXI:228). Kirken nevnes ikke i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620 og må være formelt lagt ned før denne tid. Ifølge lokal tradisjon skal kirken ha stått «på den flata som er rett for kyrkja ova vegen. Der fann dei ho for fyrste gong. Truleg hadde ho vorte borte under Svartedauden. Etter ho vart flytt, vart ho utvida noko» (Hermundstad 1955:8). Det er mulig at navnet Kyrkjebakkatn (Kyrkjebakken, Hermundstad 1936:104) på et bruk oppe i lia, 350 meter nordvest for nåværende kirke, viser til stedet der den eldste kirken sto. Trolig er det denne «utvidede og flyttede» kirken som ble reist i 1641, som Hermundstad nevner. Den skal ha stått der Etnedalsheimen nå ligger. Likevel: i 1743 hadde Bruflat kirke «aldeeles ingen indkomster, og derfore ey heller er indberegnet i kirkestolerne, men holdes vedlige af almuen, sampt hvad ellers til den gives, hvilket nu er saa godt som intet. Denne kirke er, for ungefæhr et hundrede aar siden, effter Kongelig allernaadigste tilladelse, opbugt af almuen, da den begynte at tilvoxe tid effter anden, saa at de gaardebrugende, som søger samme kirke, ere nu i tallet 35» (Røgeberg 2004:217). Kirken var med andre ord da en gavekirke. Nåværende kirke bygd rundt 1750 ser ut til å være reist på samme tuft som den foregående kirken. Rundt 1620 lå det skyldparter i Blaaflatt øde och Presteøerne wdj Ettnen til mensa ved Aurdal kirke (St.S. 156), en indikasjon på et tidligere prestebol ved Bruflat kirke. I 1317 var Bruflat stevnegård (DN III:111). Oppe i lia, om lag 400 meter vest for nåværende kirke, heter det Prestegarden. Muligens var det her det tidligere prestebolet lå. Og muligens kan den sira Birgir som er nevnt i et brev i 1317 ha vært prest på Bruflat (DN III:111).
(Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 12.11.13).
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er gårdnavnet. Dietrichson omtaler "Brune Capel?" som oppført før 1350 og nedlagt før 1589.
Fornminne: Gravhaug, diameter 12 m. Godt synlig, tydelig i terrenget. 1 m høy. Ligger i et område med barskog, der det har foregått rydding. Svært uoversiktlig. Utsikt over Gauldalen i sør, vest og nord.
BRUNKEBERG, gnr. 82 Groven øvre (Brunkeberg sogn). Nåværende kirke oppført 1790 står på (gnr. 82) Groven øvre (Kosi), i 1665 og 1723 kalt Kirchegroffuen. Eldste skriftlige omtale av Groven som gårdsnavn er i 1585 (NG 365). Så seint som i 1785 het det fortsatt at den gamle stavkirken stod på en gård kalt Brunkeberg. Denne kirken stod på samme eller tilnærmet samme sted som nåværende kirke bygd 1790 (NG 359). På 1570-tallet lå det en skyldpart (½ tønne korn) i Omthued til Kviteseid hovedkirkes mensa (St. 225f), en indikasjon på et tidligere prestebol til Brunkeberg kirke. Brunkeberg kirke lå tidligere som anneks til Seljord hovedkirke (JN 16). Rett ved tunet på Omtveit øvre heter det Kjørkjesteinen, muligens en spesielt stor stein med likhet av en kirke. Rett nord for gårdene rager Kyrkjenuten drøye 100 m over gård og kirke. Rundt 100 m sørvest for kirken ligger restene av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
BRUVIK, gnr. 7 (=153) Bruvik (Bruvik sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 153) Bruvik indre. Middelalderkirken var mest trolig en stavkirke. Denne ble tidlig på 1600-tallet (1608?) erstattet av en tømmerkirke, mest sannsynlig reist på samme tuftsted. Den nåværende kirken ble i 1867 bygd på samme sted som tømmerkirken etter at denne var revet (NK III:144ff). Før 1350 lå det kun seks skyldparter til mensa og tre til fabrica samt noen kyr, og skylden kan se ut til kun å omfatte kirkestedsgården og nabogårder; intet prestebol er nevnt (BK 61b). Nåværende prestegård er etablert i 1870 (Litleskare 1937b:94f). Den gamle kirkegården var avgrenset mot sjøen i sør ved en terrassemur rett sør for kirken. Også mot øst og vest gikk grensen rett ved kirken, mens den mot nord strakte seg noe lenger. Den er utvidet mot vest i 1866, mot øst i 1873 og mot nord i 1880 (NK III:148). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-48)