Lokaliseringen av de eldste kirkestedene i Bømlo er uavklart, jf. ID 93040. BØMLO, gnr. 55 Voll (Bømlo sogn). Nåværende kirke på (gnr. 59) Vorland, en liten tømmerkirke bygd 1621 ifølge Kraft (NK 67ff) og i 1686 omtalt som ny (Hovland 1972:425 m/ref.), står på østsiden av Kyrkjefjellet om lag 500 m rett øst for lokaliteten Kyrkjetuftene vest for Kyrkjefjellet. Tømmerkirken er gjennom årene blitt reparert, ombygd og påbygd og står i dag som Bømlo gamle kirke. Ny kirke ble i 1960 innviet på (58) Hillestveit (NK 63ff), 50 m opp fra vågen mot nord og rundt 500 m fra Kyrkjetuftene hhv. Vorland kirke. Bømlo benevnes med kapellstatus ca. 1600, men dette må være et nytt fenomen, all den tid den hadde landskyldparter og tok tiende slik også kirkene på samme tid hadde (JBB 74, 216). Årsaken til kapellstatusen er uviss. Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Rundt Bømlo gamle kirke er det fortsatt kirkegård, mens nykirken omgis av et areal uten graver (NK 67ff). Forholdet mellom Kyrkjetuftene og 1600-tallskirken på Vorland er noe uklart. En mulighet er at kirkestedet ble flyttet fra Kyrkjetuftene til Vorland tidlig på 1600-tallet, selv om slikt er heller uvanlig på den tiden. En annen mulighet, kanskje den mer sannsynlige, er at det på et tidspunkt eksisterte to kirker i dette området, en på Kyrkjetuftene og en på Vorland – altså at vi har å gjøre med et kirkeflyttingssagn (se nedenfor). Rett øst for Kyrkjetuftene ligger Kyrkjefjellet, og nede ved vågen heter det Prestasteinen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-48)
BØNSNES, gnr. 33 (=212) Bønsnes (Hole sogn).Den middelalderske steinkirken har rektangulær form uten utvendig synlig skille mellom skip og kor. Ut fra den bevarte og trolig opprinnelige vestportalen som har spissbue, bør kirken kunne antas å være reist etter ca. 1300. Kirken var i mange år sterkt forfallen, inntil den ble istandsatt i 1676. Tretårnet i vest ble tilføyd ca. 1860 samtidig med at taket ble senket. Kirkegården er uten gravlegging (NK 105ff, 119). På 1570-tallet stod kirken uten tjeneste og uten inventar, da dette var blitt overført Hamar domkirke av Mester Ture i 1572 (St. 196, *39). Heller ikke på 1590-tallet ble det holdt tjeneste i Bønsnes kirke (St. 195, JN 17, 279). Kirken står på (gnr. 212) Bønsnes. Navnet skal ifølge Rygh opprinnelig ha vært *Bænhússnes av bæn(a)hús, bønnehus (oratorium) (NG 8). På 1570-tallet lå det en skyldpart i Nørdre Suardstad til mensa ved Hole hovedkirke, ført først i fortegnelsen (St. 195), hvilket kan være en indikasjon på et tidligere prestebol til Bønsnes kirke. Dette står eventuelt ikke i motsetning til at kirken skal ha vært et bønnehus eller kapell, da den nok opprinnelig ble reist som høgendeskirke. På 1590-tallet var den ene av de to gårdene Bønesnæss krongods (JN 56). (kartreferanse: CJ 048-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Nåværende kirke i Børsa står på (gnr. 7=174) Naustan, flere kilometer mot øst, bygd 1857 til erstatning for en kirke på (47=134) Ommundsgard av Viggja, jf. ID 110234.
GALLE, gnr. 127. 128 Norgard Galde og Sygard Galde (Bøverdalen sogn). Både Hiorthøy (1786:65) og Schøning (I:60, 67) nevner en kirke på den gamle storgården Galle øverst i Bøverdalen. Sistnevnte gjengir en tradisjon om at den skal ha stått på ”Reppavolle paa Mungiæld”, i dag nabogård i nord til Galle (gnr. 129 Mundgjel). Ifølge en annen tradisjon stod kirken ”frå fyrsten (…) i Gald-bygd`n på Galde. Det er åker der ho sto, og den heiter Gulaks-åker`n. Kyrkja reiste i ein stor flaum” (Grimstad 1959:69). ”Etter gamle seiande segner skal ein ha funne morkne (manne-?)bein der. Dette er vanskeleg å stadfeste no, men i seinaste år fann Ola A. Galde ein spjutodd der ein dag han stod og tok opp ei nepegrav (…) Men det var venteleg ei grav som er funnen” (Bruheim 1964). Kirken er ikke nevnt i St. eller JN så den var trolig lagt godt før 1500, men selve bygningen ble ifølge Schøning afbrudt (revet) ca. 1650. Allerede 1429 nevnes den tapte gården Biærnæbøø i Bøverdalen å ligge i Mo sogn (DN III:701), så det kan være at kirkebygningen på Galle allerede da stod som gårdskapell. På 1570-tallet lå det en stor skyldpart (4 huder) i Galle til mensa ved Mo hovedkirke (St. 169). Hvorvidt dette er en indikasjon på et tidligere prestebol til kirken på Galle, eller om skylden kan relateres til gaven av skyldparter i et bruk (Haugenum) av Galle i 1401 (DN V:410) kan bare avgjøres ved en nærmere undersøkelse. Dette bruket (Haugenum er ligger a Galldum) er ifølge Rygh identisk med (dagens gnr. 125) Upphaug som ligger rett opp for Galle (NG 63). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til (dagens gnr. 127) Nordgard Galde og (128) Sygard Galde også (123) Rusten, (124) Slålien, (125) Upphaug, (126) Bakkeberg, (129) Mundgjel, (109) Repp, (110) Mundgjelsøygarden og trolig enkelte andre yngre gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Galle var i 1775 skyldsatt for 10 huder ”eller noget meere” (Schøning I:67), og gården kan i tidlig middelalder trolig karakteriseres som en såkalt storenhet. Nåværende kirke, Bøverdalskyrkja, står på (126/1) Bakkeberg og ble reist ca. 1900 (NG 67). ”Noko lenger oppe i Bøverdalen, ved Bøvertjønn er ei kjelde som Sant-Ola drakk av. Det er helsebot i vatnet der” (Grimstad 1948:143). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
BÅSTAD (OLBERG), gnr. 158 Kirkeby (Båstad sogn). Den eldste kjente kirken på Kirkeby var en tømmerbygning som ble reparert i 1685. Den stod på nordre del av kirkegården og ble i 1860 erstattet av den nåværende kirken (NK 9ff). Det er meget sannsynlig at den eldste kjente kirken var blitt bygd på samme tomt som middelalderkirken. Kirken står på (gnr. 158) Kirkeby, et navn som antyder at gården i middelalderen er skilt ut fra en annen gård. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp er det rimelig å anta at Kirkeby har hørt under nabogården (159) Olberg i sør, og trolig sammen med gårder som (157) Skjennem og (168) Natterud. Båstad må i en viss utstrekning ha vært et område- eller bygdenavn (jfr. NG 18f), for det finnes ingen tradisjon om at kirkestedet før 1376 skal ha blitt flyttet flere kilometer fra (166) Båstad til Kirkeby, slik Rygh antyder (NG 29). I 1401 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en skyldpart i Olberg (Olbergh alt xx aura boll) ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 147). Dette var et bruk steint og reint av Olberg, og det lå med bygsel til mensa ved Trøgstad hovedkirke på 1570-tallet sammen med en liten part i Kirkeby uten bygsel (St. 20). Bygselparten i Olberg er en indikasjon på et tidligere prestbol til Båstad kirke. Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 13). Et bruk av Kirkeby heter (158/5) Kirkås, og nord for kirken ligger Kirkebyåsen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Begravelsesområde, også funnet noen løse murdetaljer. Utfra vekterruten tolket som plassen for Klemenskirken, denne nevnt i Olav den helliges saga som den første kirken i Trondheim, reist ved det første kongsgårdsanlegget ved Skipakrok. Sognekirke på 1200-tallet, nevnt siste gang 1349. Begravelsesområdet påvist mellom Dronningens gate og Krambuveita. Rester av kirken ikke påvist, men kan være fjernet ved de mange utsjaktningene i området.