FEIRING ST. PETER, ST. PAUL OG ST. THOMAS AV CANTERBURY, gnr. 10 Bjørnstad (Feiring sogn). Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke som i 1693 ble erstattet av en tømmerkirke. Denne ble bygd ved siden av stavkirken. Tømmerkirken ble erstattet av en ny og større tømmerkirke 1875 reist samme sted (NK 325f). Kirken står på bnr. 53 av (gnr. 10=233) Bjørnstad. I 1393 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en skyldpart i Biærnastadhom ble ført først i fortegnelsen over kirkens mensa (RB 432). På 1570-tallet lå en stor bygselpart i Biørnnestadt til mensa ved Eidsvoll hovedkirke (St. 106), trolig en indikasjon på et tidligere prestbol til Feiring kirke. Ifølge Rygh er trolig Feiring et gårdsnavn (NG 422), og i så fall kan det være navnet på en storenhet som omfattet dalføret rundt kirkestedet (jfr. æyn æydhegardh ssom hether Steffanrvdi som ligher a Ffegringh, DN II:1065, 1520). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Bjørnstad (dagens gnr. 14=237) Melby, (11=234) Bjørke, (12=235) Svenby, (13=236) Holkjenn og trolig flere kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1349 ga erkebiskop Arne 30 dagers avlat til de som besøkte Feiring kirke på visse dager (DN II:302). Dette tiltaket skyldtes trolig en dårlig økonomisk situasjon for kirken, muligens forårsaket av kirkebrann. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firi Æidzualla ok Duraall og 1 nattlege firi Fæghrin ok Vrdadal, og han tok 6 huder (samlet) i katedratikum årlig av de to førstnevnte kirker og 2 huder (samlet) av de to sistnevnte (RB 559). Kirken har en romansk døpefont i kleber og et krusifiks fra midten av 1200-tallet (NK 329ff). Veistykket opp mot kirken heter Kjerkelinna.
Beskrivelse fra lokalitet:
FEN ST. MIKAEL, gnr. 25 Fen nedre (Holla sogn). Kirken stod på (gnr. 25) Fen nedre, der hvor den tidligere skolebygningen står. Ved bygningsarbeider på 1980-tallet ble det registrert skjelettrester i grunnen inntil dette huset. Til opphavsgården i tiden da kirken ble reist må videre regnes (26) Fen øvre. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1398 (RB 15), men på 1570-tallet lå det en bygselpart i Fenn til mensa ved Holla hovedkirke (St. 48), trolig en indikasjon på et tidligere prestbol. Kirken ble trolig lagt ned på 1400- eller tidlig 1500-tallet i og med at den ikke er nevnt i St. eller JN. Et område av Fen nedre (25/4) heter Klokkerhavna, men det er usikkert hvor langt tilbake dette navnet går og hva det relaterer seg til. Få titalls meter øst og nordøst for kirketuften ligger flere gravhauger.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalisering av kirketuft og kirkegård er uavklart, selv om det finnes indikasjoner ut fra registrerte skjelettfunn.
FENSTAD, gnr. 15 Fenstad nordre (Fenstad sogn). Fenstad middelalderkirkes bygning er ikke kjent. En tømmerkirke erstattet denne tidlig på 1600-tallet, og denne ble i sin tur erstattet av den nåværende kirke i 1702-03 (NK 260). Samtlige kirker ser ut til å ha stått på samme sted. Kirken står på (gnr. 15) Fenstad nordre som en del av tunet. I 1394 ble det ikke uttrykkelig ført prestbol til Fenstad kirke, men først i fortegnelsen over mensalgods ble ført allt Husar uten skyldstørrelse (RB 479). På 1570-tallet lå en bygselpart i Husser til mensa ved Nes hovedkirke (St. 108), en indikasjon på et tidligere prestbol. (Gnr. 17) Huser er nabogård til Fenstad. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetype kan Fenstad nordre, (dagens gnr. 16) Fenstad søndre/lille og Huser regnes til opphavsgården Fenstad i tiden da kirken ble reist. At det i 1343 og 1344 (DN IV:275, 281) het om (27) Strøm i Fenstad sogn at den lå j Nessokn og i 1447 (DN X:193) i Fenestada sokn, behøver ikke bety annet enn at det er fylkeskirkens sogn som menes i 1343-44. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firi Næs ok Fenastada kirkiu, 1 nattlege firi Hennini ok Druggonæs, 1 nattlege firi Frøofs Vdionæs ok Aulini, og han tok (samlet) 10 huder i katedratikum årlig (RB 557). Brevet 1473 om at åbud skulle gjøres på Fenstad ble 1622 funnet i brevsamlingen til Hovedøya kloster, hvilket antyder at brødrene her på denne tiden rådet gården og trolig kirken. På (26) Horgen kort vei unna fantes det i 1743 en kilde som skulle være ¿meget sund og og tjenlig imod sygdom¿ (Røgeberg 2003:423). Dette behøver ikke bety at kilden også ble besøkt som helligkilde i middelalderen, men det kan heller ikke utelukkes.
FET, gnr. 19 (=111) Fet (Fet sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Fit, BK 37b). Nåværende kirke på (gnr. 111) Fet ble i 1894 reist på ny tomt om lag 100 m vest for den gamle. Middelalderkirken på stedet ble rundt 1650 mest trolig erstattet av en laftet tømmerkirke, bygd på samme stedet som den foregående, og tømmerkirken ble revet da den nåværende kirken sto ferdig. Tømmerkirken ble i 1686 oppgitt med målene 17x12 alen (skipet) hhv. 9 alen i kvadrat (koret) hhv. 6 alen i kvadrat (våpenhuset). I 1878 observerte Bendixen på Fet ”i en kjellerhals en smukk gotisk portal med en noget trykket spissbue, sannsynligvis fra slutningen av 13. århundrede” (Laberg 1926:65ff, Aaraas & al 2000b:214ff). Ifølge Heiberg (1970:20f) hevdet lokal tradisjon at en mektig ”fogd” skulle ha bodd på Fet: ”Samme Foged skulde have bygget en stor Stenhal af Klæbersten der, hvoraf ogsaa paavises en gothisk Portal af Klæbersten i en Kjælderhals. Stenen til denne Hal ligesom ogsaa til Dale Kirke i Lyster skal være fundet i Klebereggen, et gammelt Brud ret over Fet”. Fet var på 1500-tallet adelig setegård under familien Theiste, og fra middelaldren kjennes ridderen Oluf Aslaksson på Fit og hans sønn Aslak. Før ca. 1340 lå det godt med skyld til mensa men ingen til fabrica (BK 37b-38a). Ca. 1600 lå Fet som anneks til hovedkirken på Hafslo (JBB 143f). Bnr. 10, 12 av Fet heter Kyrkjebakken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
FET, gnr. 19 (=111) Fet (Fet sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Fit, BK 37b). Nåværende kirke på (gnr. 111) Fet ble i 1894 reist på ny tomt om lag 100 m vest for den gamle. Middelalderkirken på stedet ble rundt 1650 mest trolig erstattet av en laftet tømmerkirke, bygd på samme stedet som den foregående, og tømmerkirken ble revet da den nåværende kirken sto ferdig. Tømmerkirken ble i 1686 oppgitt med målene 17x12 alen (skipet) hhv. 9 alen i kvadrat (koret) hhv. 6 alen i kvadrat (våpenhuset). I 1878 observerte Bendixen på Fet ”i en kjellerhals en smukk gotisk portal med en noget trykket spissbue, sannsynligvis fra slutningen av 13. århundrede” (Laberg 1926:65ff, Aaraas & al 2000b:214ff). Ifølge Heiberg (1970:20f) hevdet lokal tradisjon at en mektig ”fogd” skulle ha bodd på Fet: ”Samme Foged skulde have bygget en stor Stenhal af Klæbersten der, hvoraf ogsaa paavises en gothisk Portal af Klæbersten i en Kjælderhals. Stenen til denne Hal ligesom ogsaa til Dale Kirke i Lyster skal være fundet i Klebereggen, et gammelt Brud ret over Fet”. Fet var på 1500-tallet adelig setegård under familien Theiste, og fra middelaldren kjennes ridderen Oluf Aslaksson på Fit og hans sønn Aslak. Før ca. 1340 lå det godt med skyld til mensa men ingen til fabrica (BK 37b-38a). Ca. 1600 lå Fet som anneks til hovedkirken på Hafslo (JBB 143f). Bnr. 10, 12 av Fet heter Kyrkjebakken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Dagens kirke ble reist 1890 og står på (gnr. 41) Fet prestegård hvis opprinnelige navn kan være Fet (NG 233). Den forrige kirken bygd ca. 1680 stod lenger sydvest, om lag der det nåværende gravkapellet står. Før denne stod det en tømmerkirke reist ca. 1580 på nabogården (42) Hov, på ei flate ut mot elva nord for våningshuset hvor går det en tange opp/ut mot nordvest. Denne stod trolig på samme sted som middelalderkirken (NK 136).
Første kirke i Fillan sogn sto på det gamle kirkestedet Ulvan på Ulvøya, jf. ID 126905. Kirkebygningen ble flyttet til dagens kirkested i 1686, der den sto som Fillan kirke 2 frem til 1789, da dagens kirke ble innviet.