Krosskyrkje i laft med hovudskip og kor i stavverk. Etter at ny soknekyrkje vart bygd i Lom i 1879, vart Garmo stavkyrkje rive og materiala vart selde på auksjon. Seinare vart material samla inn igjen og kyrkja vart rekonstruert på Maihaugen på Lillehammer i Oppland, der den vart innvia i 1921. Utvendig ser stavkyrkja på Maihaugen ut som kyrkja gjer på fotografi og illustrasjonar frå før Garmo stavkyrkje vart rive. Den er likevel ein relativt fri rekonstruksjon, og det er usikkert kor mye av materiala som kommer frå stavkyrkja på Garmo. Alt inventar kjem frå andre kyrkjer. Noko datering av stavkyrkja som vart rive er ikkje mogleg å gje, men Garmo kyrkestad kan gå om lag 900 år tilbake i tid.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Gården Garnås ligger oppe på en rygg som går stupbratt ned mot Hallingdalselva i øst og noe mindre bratt ned mot Dokkelva i sør. Ifølge lokal tradisjon nedtegnet 1743 skal det ha stått et kapell (eller korshus) på gården: ¿En Miil i Vester [= nord] fra Næs ligger Gaarden Garnaas hvor Kongerne over Hallingdal siges at have resideret. Rudera som endnu sees, synes at stadfeste det, som siges; at strax ved Gaarden skal have staaet et Capel som uden Tvivl har været Hof-Capellet. En Ager strax derved kaldes Kaarsbø-Ageren hvor Begravelsessted eller Kirkegaarden har været og er for en anseelig Tid siden paa den Aager fundet et Kors meget stort og med Udskjæring ziiret (¿) hvis dette Kors har været et Gravkors har det været opreist over en anseelig Mand, da det var af anseelig Størrelse, med mindre det tilforn har været brugt til en Zirat i det føromrørte Hof-Capel¿ (NK 38 m/ref.). Ifølge en kilde fra 1802-05 fantes det da fortsatt levninger av et kapell på gården, tett ved jordstykket Kaarsbø-Aageren. (NG 103).
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: VÅGEN (VÆRØY/GAUKVÆRØY), gnr. 22 Vågen (Bø sogn). Eldste omtale av et kirkebygg på (gnr. 22) Vågen på Gaukværøy er i 1589. Kirken lå da som anneks under hovedkirken på Hadsel. Det het da at en res.kap. skulle bo på Bø: Bø kircke, Verøens korszhus och Malnes kircke skulle betienis aff en capellan vdi Bø residerendis; wdi Bø skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, oc wdi Malnes huer tridie hellige dag oc wdi Verøen huer siuende hellige dag, oc da miste tieniste de som boo hoesz Bøø kircke (Thr.R. 89). Kirken på Gaukværøy sto i 1690 til nedfalls: ”Werøe Capel er for Mands Minde siden bleven opbygt af Bergens og Trundhjems Borgerskab, som der havde sin Handling, staar nu til Nedfald, har ingen Indkomme, og Almuen ei formaar noget at contribuere”. Kapellet sto på ei slett høgd i Været nær grensa til (23) Nakling. ”Då det vart bygd, var det gode tider i Bø, og det kom mange fiskarar frå andre bygder for å drive fiske her. Men då det [kapellet] sto til nedfalls, var tida så dårleg som sjeldan elles” (Straume 1964:348). ”Av korshuset ved Tinden er der nu ingen tomt at se, heller ikke av kapellet i Finvaagen. Det samme er tilfældet med korshusene paa Værø i Bø og paa Melbo i Hadsel. Der har neppe været nogen kirkegaarder ved disse korshus; det som holder sig i lang tid efter nedlagte kirker av træ, er som regel kirkegaardsindhegningerne, naar disse har været bygget av torv og sten” (Nicolaissen 1920:7). ”Det første fiskevær kaldes Verøen (…) og der ligger en liden gaard strax hos, som en bonde sidder paa, og kaldes samme gaard lille Werøen. Fiskeværet kaldes store Værøen, og haver det samme store Værøen navn af det land, som derhos ligger og kaldes Bøe, som er et annex til Hofdesell, som er hovedkirken udi Vesteraalens præstegield. Dog alligevel er det tilskikket af øvrigheden en præst, som boer udi dette samme Bøe, og han giør ogsaa tieneste udi dette fiskevær Værøen, tredie hver søndag (…) og bor her udi dette samme fiskeværd 20 fattige fiskere, men dog sielden falder her noget godt fiskeri. Dog alligevel ligger her hver sommer over baade Trundhiems borgere og Bergens borgere med kiøbmandskab, og faar hvert aar saa meget fisk som de kunde vel ladde deres far med” (Schönneböl 1591/1895:197f).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste omtale av et kirkebygg på (gnr. 22) Vågen på Gaukværøy er i 1589. Kirken lå da som anneks under hovedkirken på Hadsel. Kapellet sto på ei slett høgd i Været nær grensa til (23) Nakling. Kirken på Gaukværøy sto i 1690 til nedfalls.
GAUPNE [gamle], gnr. 81 Flattun (Gaupne sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Gaufna/Gautna kirkiu, BK 38a-b), men prest er nevnt allerede 1306 (sira Olafi i Gaupna, DN III:65). Gaupne kirke, også kalt Gaupne gamle kirke står på (gnr. 81) Flattun. Gaupne nye kirke eller nykirken bygd 1907 står om lag 500 m mot nordvest på (83) Bollingberg. Gamlekirken er en bygning i laftet tømmer reist i 1647 til erstatning for en eldre stavkirke på (mest trolig) samme sted. Tømmerkirken har rektangulært skip (13x8,5 m) og smalere, kvadratisk kor (5,5x5,5 m) og en sval i vest under tårnet. Fra stavkirken er bevart to portalvanger som nå er plassert på siden av kirkens vestportal. Disse kan dateres til andre halvdel av 1100-tallet. Kirken ble i 1909 gitt Fortidsforeningen som gave, men kirkegården er fortsatt i bruk (Heiberg 1970:12f, Aaraas & al 2000b:221f). Før ca. 1340 lå det kun to parter til fabrica og fire til mensa (BK 38b-39a). Ca. 1600 lå Gaupne som anneks til hovedkirken på Dale (JBB 146ff). Kirken på Gaupne er forbundet med en kirke på (75) Åberge ved et kirkeflyttingssagn (Heiberg 1970:11). Gnr. 79 Prestegården ligger vegg i vegg med Gaupne gamle kirke. Rundt 100 m sør for gamlekirken ligger et par store gravhauger, og det ser videre ut til at kirken er reist på en meget stor haug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
GEIRANGER, gnr. 56 (=114) Maråk (Geiranger sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Gerangers cappell, Thr.R. 64), den lå da som anneks til hovedkirken på Ørskog. Nåværende kirke står på (gnr. 114) Maråk i kanten av et platå der (57=115) Vinje ligger, rett opp for Maråkvika og elvemunningen innerst i Geirangerfjorden. Kirken beskrives i 1660-68 som stående til nedfalls, og den ble tid om annen skordet opp. Den skal i utgangspunktet ha vært en stavbygning med kor og våpenhus i tømmer: ”Geiranger capel ere en del af stafe och en del af tømmer til sammen udi længde 28 alen. Bredden 9 og 10 alen med et lidet våbenhus af tømmer 6 alen langt og 7 alen bredt, uden tårn”. Denne kirken ble revet i 1742, og to år seinere sto en tømmerbygning med korsformet grunnplan ferdig på samme tuft. I 1841 brant kirken etter å ha blitt påtent av ”en Døvstum Person, født og båren og i sin Tid konfirmeret der. 52 år gammel, stedse bekjendt for at være et skikkelig og gudfrygtigt Menneske”. Året etter sto nåværende kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan og takrytter, ferdig på samme tuft (Lillebø 1949:347ff). I 1766 beskrev Strøm (II:188f) kirken på følgende måte: ”Geranger-Capell, som nu omstunder af mange bliver anseet for en Sogne-Kirke, og som et særskilt Annex fra Syndelven, deels fordi det har et lidet Kirke-Gods, bestaaende af 2 pd. Fisk, deels fordi det lige saa ofte besøges af Præsten og forsynes med Guds-Tieneste, som Syndelvs-Kirke, deels og fordi det med andre Sogne-Kirker svarer aarlig 3 Mark Danske til Conrector i Bergens Skole (…) alt dette uagtet, bør Kirken dog i Grunden ei ansees for andet end et Capell”. Kirkegården ble utvidet i 1915 og i 1965, og den eldste delen ligger mot sør og vest (Runde 1992:36). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Eldste omtale av en kirke på bnr. 1 av (gnr. 26) Gildeskål prestegård er i 1589 (Gildeskaalens kircke, Thr.R. 81), men sognet er nevnt i 1432. Den nye kirken, som sto ferdig i 1881 (NG 182), står nærmere 100 m vest for den gamle seinromanske steinkirken, jf. Gildeskål gamle kirkested, ID 162733.
GIMMESTAD, gnr. 9 Gimmestad (Gjemmestad sogn). Eldste omtale av kirken er i 1308 da den ble anneks under Vereid, og samtidig omtales prest (ecclesiam de Gemlistadum, DN III:74). Nåværende kirke bygd 1692 står på (gnr. 9/9) Gimmestad og kalles Gimmestad gamle kyrkje, da ny kirke for sognet i 1910 ble bygd om lag 600 m lenger øst på (8) Arnestad ytre. Kirken fra 1692 erstattet en eldre tømmerkirke av laber kvalitet og som blåste ned i desember 1690. Langkirken i tømmer hadde i 1652 erstattet hva som trolig var en stavbygning (Aaraas & al 2000a:167ff). Ifølge lokal tradisjon skulle den nedblåste kirken derimot ha stått i 250 år (Bendixen 1905:271). Det er klare tegn på at 1692-kirken ble reist på samme lokalitet som den eller de eldre kirkene, og at det middelalderske alteret har stått noe lenger vest enn hva nåværende alter gjør (Hoff 1992:11). Ca. 1770 ble kirken beskrevet slik: ”Paa Gaarden Gjemmestad staar en liden Trækirke. Der bliver prædiket i den 2 Gange om Aaret baade for gamle og skrøbelige Folks Skyld, som da communicerer, saa og for at bevare Kirken fra at agtes som et almindeligt Hus. Den er en af Norges Lovekirker” (Thrap 1902:7). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa men kun to småparter samt halft tiunða kyrlagh til fabrica (BK 16a-b). 16-17 oktober 1308 var biskop Arne på visitas på Gimmestad (DN III:74, IV:79). Gården er navnedannende for skipreidet (Gemlastada skipreidho i Nordfiordhum, DN XII:127). I 1339 nevnes sira Katsle a Arnastodum (DN IV:239), og muligens var nabogården (7. 8) Arnestad prestebol for presten ved Gimmestad kirke. Det er videre en mulighet for at det sto kirke også på Arnestad, og at denne kort etter ble lagt ned – hvilket skjedde med så mange kirker på 1300-tallet. Ca. 1600 lå Gimmestad som anneks til hovedkirken på Vereide (JBB 99f), og det samme var tilfellet i 1743 (Løyland 2006:339). Ifølge et gammelt sagn ble den første kirken på Gimmestad reist av to søstre som takk for at de var blitt berget i livsfare, og tidlig på 1800-tallet ble kirken lokalt omtalt som lovekirke (Aaland 1935:106). På gården er det gjort gravfunn fra vikingtid, og i 1913 lå to store gravhauger nedenfor kirken (Aaland 1935:51). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Fornminne: Mulig kjøttgjemme. Rund seinsetting/grop. Delvis tilgrodd med lyng; 0,6 m dyp og 1,2 m i diameter. Orientering: På kanten av NNV-SSØ-gående terrasse 60 m SSØ for høyspentlinje.