Ruinene var fortsatt synlige i første halvdel av 1800-tallet, og trolig er det denne som er dokumentert under låvebrua på prestegården ¿ sør for nåværende kirke ¿ og seinere fjernet. Den var en langkirke i stein med rektangulært skip og rektangulært, smalere kor, muligens også fra 1100-tallet, og trolig har også denne kirken vært utvendig kledd med marmorkvader (Kloster 1957:360f). Ut fra innførselen i Aslak Bolts jordebok 1432 (s. 135) (første og siste omtale av kirken) var Matheuskirken i Borgund allerede da lagt øde, da dens fabricagods på dette tidspunkt lå til domkirken.
GRANSHERAD, gnr. 10 (=106) Kirkevollen (Gransherad sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 106) Kirkevollen, hvis opprinnelige navn ifølge Rygh, med referanse til JN (s. 395), nok er Landsverk (NG 296), mens bygdeboka hevder det skal være Hvalen og at gården er skilt ut fra Bøen nordre (Tjønnås 1977:203). Eldste kjente kirke på Kirkevollen var en stavkirke. Denne ble erstattet av ny kirke i 1849, reist ”på den søndre sida av kyrkjegarden, bak og nær gamlekyrkja”, samt at det ble opparbeidet ”til åker eit stykke jord på Kyrkjevollen i staden for den nye kyrkjetomta” (Tjønnås 1977:712f). Rett vest for kirken ligger Kyrkjetjønna, ei lone i Tinnåi. Noen hundre meter sørvest for kirken ligger (bnr. 4) Klokkargården under (5=101) Hesledalen, men det er usikkert hvor gammelt dette navnet er. På 1570-tallet lå det en mindre skyldpart (3 kalvskinn) i Lanndtzwerck til mensa ved Hjartdal hovedkirke (St. 209), en indikasjon på et tidligere prestebol til Gransherad kirke. Dette styrkes ved at Kirkevollen på 1600-tallet lå som bygselgods under mensa ved Heddal kirke (Tjønnås 1971:203). Ifølge samme forfatter (op.cit. s. 707) skal stavkirken ha vært viet St. Olav. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
GRANVIN, gnr. 102 Storegraven (Granvin sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 102) Storegraven. Middelalderkirken var en stavkirke med svaler rundt hele. I 1690-92 ble skipet forlenget i tømmer mot vest og kirken fikk nytt tårn, og i 1703 ble koret forlenget i reisverk mot øst med 8 alen (5 m). Ved salget i 1725 var bygningen (14,5x6,9 m) ”meget brøstfalden”, og i 1726 ble det reist en ny kirke i tømmer på samme tomt. Til inngangspartiet og golvet ble det anvendt materialer fra den samme år revne stavkirken. Den nye kirken var nær 1/3 lengre og bredere (22,5x8,7 m) enn den gamle (Olafsen 1903:3f, 1922:171f). Nykirken ble i 1855 ombygd til den form kirken har i dag. Rundt 1900 lå den gamle kirkedøren på loftet sammen to (stor hhv. liten) tjærekjeler (Bendixen 1889:71, 1904:463ff). Ca. 1330 lå det svært godt med skyldparter til mensa inkl. en part (x laupar) j Gronuin, muligens (det tidligere?) prestebolet, men ingen skyld til fabrica utover et ukjent (?) antall kyr hvorav præstr tæikor læighur af atian kyr (BK 77a-b). Det kan se ut til, slik BK er ført, at Granvin da lå som anneks under Vangen kirke på Voss. I 1556 lå Granvin som anneks til Kinsarvik kirke (DN VI:787), og Storegraven er eksplisitt ført som prestegård først i 1723. Kirkegården er blitt utvidet i 1836, 1870 (mot øst), i 1901, 1974, og i 1967-68 ble hele kirkegården planert og nivellert (Hamre 1976:125ff). En bekk ned mot kirken fra øst heter Kyrkjeelva. Navnet Kyrkjeteigen (i 1922 gnr. 100) på nabogården (99) Espeland er en skogsteig (AU 060-5-1), og denne har fra middelalderen ligget til Granvin kirke som skog til bygningens vedlikehold (Olafsen 1922:402). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-48)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Steinalderboplass. Tidligere lensmann Harald Aarønes, Tornes, påviste stedet i 1975. Kringstad hadde ifølge Aarønes her funnet en del flint i grøfteoppkast. Det er ikke identifisert hvilke funn-numre det dreier seg om. Bjørn Hougen nivvelerte i 1922 en boplass på "Kleiven". Det er trolig denne. Hougen nivellement var 29,37 meter over havet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Enkeltminne kun generert i kontrollregistreringsøyemed (Intet reelt enkeltminne) Skadet av utvidelse av sti til vei.
"Grefesenåsen kapell er revet, så det har naturlig nok ikke vært mulig å ta et bilde av det. Bildet er tatt der kapellet skal ha stått, på en knaus ved Lachmanns vei nær krysset ved Mikael Hertzbergs vei. Kapellet er dokumentert i annen litteratur, også med bilder, så la oss ta en titt på kapellets og stedets historie. Kapellet ble tegnet av Harald Aars og oppført som «Kirkens hus» ved jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, etter initiativ fra Det norske lutherske indremisjonsselskap og med støtte fra Stortinget og private. Det hadde visstnok en sentral plass i utstillingsområdet. På kapellets vegger var det en utstilling over Den norske kirkes og de frivillige organisasjoners historie gjennom de siste hundre år. Etter utstillingen sørget Mikael Hertzberg for at Tøyen småkirkemenighet kjøpte opp kapellet for en rimelig penge, mens midler til flyttingen ble gitt av grosserer Tobias Larsen. Småkirkeforeningen hadde i 1912 kjøpt tomten Tøiensæteren fra Myrer gård (opprinnelig en husmannsplass som ble utskilt fra Østre Grefsen, nr. 75 på kartet her). Her ble kapellet gjenoppført, med grunnsteinsnedleggelse 1. oktober 1915 og innvielse 13. august 1916. Kapellets inventar ble tilveiebragt med private bidrag. Over alteret var det et glassmaleri utført av Emanuel Vigeland (se også her). Ifølge boken «Oslos kirker» og Oslo Byleksikon stod det en støpul (klokketårn) med to klokker ved siden av kapellet, men bilder (og tekst hos Artemisia.no) vitner om et relativt kraftig tårn (muligens takrytter) på selve kapellet. Kapellet hadde også prestestue og kafé, og det later til at det ble brukt bare i sommerhalvåret. Med årene ble virksomheten nedlagt, og kapellet ble overtatt av Selvaagbygg i 1959 og revet. Området er i det hele tatt mye utbygget siden den tid, med bl.a. store terrasseblokker i Grefsenkollveien. I den forbindelse er det gjort et historisk tilbakeblikk. Kilder og videre lesning: M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 19 Artemisia.no Selskabet for Oslo Byes Vel: Oslo Byleksikon (3. utg.; Kunnskapsforlaget, 1985), s. 204" (http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/643999_grefsenaasen-kapell - lest 27.09.2011)