Kirkeruin med kirkegård, trolig Olavskirken. Magnus den Godes Olavskirke enl. sagaen oppført der liket av Olav lå den første natten. Eldre begravelser og eldre tregulv indikerer trekirke fra tidlig på 1000-tallet, denne ved ca 1160 avløst av steinkirke. Sognekirke fra slutten av 1200-tallet, trolig brent 1531. Utgravet i 1970-75, kun fundamentene og små rester etter murene bevart. Etter utgr. fundamentene i langhuset fjernet. Krypten nå i kjeller til moderne bygning.
GREIPSTAD, gnr. 78 Greipstad (Greipstad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 78) Greipstad er rundt 1620 (Grebstadtzs kiercke, St.S.222), men sognet er nevnt i 1516 (DN XXI:722). Rundt 1620 var Søgne hovedkirke med anneks på Greipstad, og det var 18 gårder i Greipstad sogn (St.S. 222, 224). Kirken står på vestbredden av Songdalselva. Kirkehistorikken ser trolig slik ut: Da nåværende kirke ble bygd i 1828 ble den reist på det sted der «den nu kasserede kirke står» (Kyrkjelydrådet 1929:7), en kirke bygd ca. 1737 (Birkeland 1981:235). Denne eldre kirken ble trolig reist rundt 1550 (Birkeland 1981:225), og da rimeligvis på samme tuft som middelalderkirken. Da Søgnepresten i 1344 med biskopens samtykke makeskiftet fra fabrica gårdparten Midhuus heitir j Sygnu boe, skulle presten supplere med en skyldpart j Greipstoðum dersom en seks manns-kommisjon fant at Midhus ikke ekvivalerte bytteobjektet (19) Føre (DN I:291). Med andre ord lå (deler av) Greipstad 1344 til fabrica ved Søgne kirke. Tvers av elva, rett over moen på (110) Nodeland, går Gamle Kirkevegen med retning Greipstad kirke. Ifølge lokal tradisjon skal den såkalte Lindåskyrkja – en heller på Greipstad – ha vært benyttet som kirke (VAF top./ark. arkiv). Da kirkegården i 1951 skulle utvides mot vest inn til heia, ble en vei i dette området flyttet til østsiden av kirkegården mellom denne og elva. Inntil muren i øst viste det seg, da veiarbeidet begynte, at to runde hauger var gravhauger – den ene en storhaug. Det skal videre ligge flere hauger her, på innsiden av den østre kirkgårdsmuren, men disse ble borte da det ble tilkjørt masser i dette området (Birkeland 1981:216). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - revidert tekst 2014).
Beskrivelse fra lokalitet:
Åkerreiner i et område orientert Ø-V, ca 250 x 80 m. Fornminne: Åkerreiner. I den forholdsvis bratte lia kan det skjelnes 6 tydelige åkerreiner, som tegner seg som terrasser i lia. Reinenes høyde er ca 1,5 m, og terrassenes bredde ca 5 m. Terrassene er nærmest vannrette og plane. Mellom dem er terrenget skrått, og mer ujevnt. N-ligste rein ligger på nersida av en avlings-/skogsvei. Denne er ca 60 m lang. Ovenfor veien kan her sees uklarere avsatser til reiner. Ovenfor veien og noe høyere strekker det seg en ca 75 m lang rein, avbrudt på midten av en "grøft". Ca 10 m ovenfor denne reina er det en på 30 m, likeså en noe høyere. Den øverste reina er ca 75 m lang, og har en parallell forskjøvet knekk. På høyde med øverste rein, og V for denne, orientert NV-SØ, ligger en rein på 35 m. Reina ligger for tverrenden av en liten nakke mot elvedal i N og V. Grunneieren kunne huske at det hadde ligget slike reiner i terrasser nedover den slakere dyrkamarka mot tunet. Han var selv med å fjerne den siste for flere år siden. Rundt i feltet ligger en del små hauger, som etter all sannsynlighet er rotvelter. Feltet ble påvist av grunneieren, Johan Aas.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Enkeltminne kun generert i kontrollregistreringsøyemed (intet reellt enkeltminne)
GRINDHEIM, gnr. 14 (=62) Grindheim ytre (Grindheim sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 62) Grindheim ytre er ca. 1620 (Grindheimb kierche, St.S. 234), men sognet nevnes i 1425 (DN VI:424). Nåværende kirke bygd 1783, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, står på vestsiden av Grindheimsvatnet ved dets utløp i sør. Denne erstattet en eldre kirke som ved salget i 1723 var i god stand; trolig var også denne en tømmerkirke (Seland 1983:5ff). I og med at menigheten måtte søke Bjelland kirke i byggetiden, må vi kunne gå ut fra at nykirken ble reist på samme tuftområde som den foregående kirke. Kirkegården er utvidet i flere omganger etter 1851, og rundt 1950 ble den nye gravplassen vest for kirken tvers av veien tatt i bruk (Seland 1983:116f). 1550 ble det gjennomført delesgang på Grindheim mellom hva som var bondegods og hva som var mensalgods (DN XXI:940). Ca. 1620 var Bjelland hovedkirke med annekser på Grindheim, Finsland, Åbø (Åseral). Kirketienden i Bjelland og Grindheim ble da svart som reide i form av skinn, mens prestetienden fra Bjelland samt anneksene på Grindheim, Finsland og Åseral (Åbø) ble svart som reide i form av smør, ost, sauer og lam (St.S. 234f). Grindheim må tidligere ha hatt egen prest med prestebol, da det i 1651 lå to huder i ytre Grindheim i skyld med bygsel til mensa ved Bjelland kirke; Grindheim ytre var enkesete på 1600-tallet (Breilid 1966:247f). Et stykke øst i fjellet heter det Kjørkjemyr og Kjørkjekjeran, og tvers av vannet i østnordøst heter det Kjørkjefjellet. Inne på kirkegården rett vest for kirken står en rundt 2 m høy bauta. Det lå tidligere to storhauger på Grindheim, Grimshaugen rett ved det gamle tunet og Spronehaugen ved Spronen – begge hauger etter småkonger – men disse er fjernet i nyere tid (Breilid 1966:247). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegåprder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
GRINDHEIM, gnr. 75 Grindheim (Grindheim sogn). Den nåværende kirken står på storgården (gnr. 75/1) Grindheim, på et sted som hos Rygh er kalt Kirkehaugen (NG 79). Avstanden vest til Støle kirke er kun få kilometer. En eldre kirke på stedet – mest sannsynlig en stavkirke – ble i 1723/24 erstattet av den nåværende tømmerkirken. I 1854 ble kirken forlenget mot vest (NK 86). I 1722 er kirken opplyst å ha målene 13,8x8,8 m (skipet) hhv 6,9x7,5 m (koret) i tillegg til en kvadratisk tårnfot i vest (Dyrvik 1972:157ff). Det kan se ut til at nåværende kirke står på samme tuft som den foregående. Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, trolig fordi siden der den skulle stått mangler. En lokalitet nær kirken heter Krossbakken (NK 86), en antydning om et tidligere kors i friluft. Grindheimsteinen med runeinnskrift (Tormod reiste denne stein etter Tormod ’Svidende’sin far) fra første halvdel av 1000-tallet ble funnet i kirkegårdsmuren i 1905 og står nå inntil skipets nordvegg. På øvre del av forsiden er det risset inn et kors med fire markerte punkter i hjørnene mellom korsarmene (NK 95). En gravhaug ligger vest for kirken, tvers av veien, og det er tydelig at kirken er bygd midt i et større gravfelt. ”Paa den Kratbevoxne Slette oppe ved Grindheims Kirke ligge Gravhøiene tætved hinanden i Mængde, som var det en Kirkegaard. I Grindheims Kirkegaards Hegn, øverst paa Muren, findes en Bautasteen med en Rad indhugne Runebogstaver paa den ene Side (…) Hele Kirkegaardshegnet ved Grindheim er fyldt med Bautastene, men de ligge her inde i Muren selv” (Neumann 1836:275). Blant disse var også et drøye 2 m høyt steinkors, datert til vikingtid (Ingvaldsen 1996:34 m/ref.). I Kyrkjehaugen på Grindheim, rett ved kirken, er det dokumentert en branngrav fra bronsealderen, og kirken ligger i nordenden av et meget stort gravfelt. I tillegg er det funnet seks gullbrakteater fra eldre jernalder på gården, men et stykke fra kirken (Dyrvik 1968:135, 142, 167, 210f). Hele gravfeltet omfatter minst 207 hauger/røyser, hvorav de undersøkte har dateringer fra bronsealder til vikingtid (Ingvaldsen 1996:34). (Kildegjennomgang tilregistrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)