HAMRE, gnr. 9. 10 Hamre ytre og indre (Leikanger sogn). Eldste og eneste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hamre/Hamre kirkiu, BK 36b, 48b). ”Hamars kirketomt laa paa et fladt nes lige nedenfor husene paa Indre Hamre og skal ha omfattet omtr. ½ mæle jord. Staar man oppe ved veien, kand man skjelne pladsen nedenfor paa grund af den skarpere, mer skrinnede jord, men størrelsen kan ikke maales. Fra kirken var taget tømmer til husbygningerne og 2 gangjern af den sædvanlige form med de oprullede sidegrene” (Bendixen 1903:169). Ut fra gårdstradisjonen skal kirken ha stått på bnr. 7 av (gnr. 10) Hamre indre, på ei flate ned mot fjorden i nedkant av gammeltunet. Så seint som rundt midten av 1900-tallet var bygningstufta fortsatt synlig, og tidlig på 1800-talet fantes steiner i området og som skal ha avgrenset gravplassen rundt kirken (Buckholm 1998:23, 42). Hamre er nabogård i vest til kirkestedsgården Leikanger. Før ca. 1340 lå det 10 skyldparter til mensa derunder en j Man Hamre j abølet, men kun tre til fabrica. I tilleg het det at Tækr prestr so kirkiu tiund sem sina tiund (BK 48b-49a). (Kildegjennom,gang til registrering av middeladerkirketsder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
HAMRE (hovedkirke), gnr. 52 (=129) Prestegården (Hamre sogn). Nåværende kirke, bygd muligens så tidlig som på 1580-tallet, står på (gnr. 129) Hamre prestegård. Den eldste kjente kirken var en stavkirke. Denne ble erstattet av en eldre utgave av nåværende kirke, en rektangulær tømmerkirke, som ble kraftig ”renoverit” i 1649 og delvis ombygd i 1859 (NK III:122ff). Tømmerkirken er kledt med plank som trolig stammer fra stavkirken (Bendixen 1904:610). Kirken har i dag et 1,4 m høyt, murt steinalter med alterplate i stein og relikviegjemme, og som er omtalt i 1659 (NK III:129), hvilket indikerer at nåværende kirke kan være bygd med utgangspunkt i stavkirkens alter (jf Bendixen 1904:614). Nåværende kirke står om lag midt på kirkegården, som ligger i en nordvest-sørøst orientert glove omgitt av steingard. Eldste kjente utvidelse var litt mot øst og vest i 1844-45, deretter en større utvidelse mot øst i 1877-78, litt helt i øst i 1901 samtidig som området vest for kirkegården der det gamle prestegårdstunet hadde ligget nå ble tatt i bruk til gravlegging. I nyere tid er et mindre område oppe i åsen sør for kirken tatt i bruk til gravlegging (NK III:136). Før 1350 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica, samt en rekke kyr til fabrica (BK 59a-b). Det er ikke nevnt prestebol ca. 1350, men det har rimeligvis vært et seinest ved reformasjonstiden (Litleskaret & Hjelmtveit 1930:18ff). Kirkene i Manger prestegjeld er ikke ført med katedratikum ca. 1600 (JBB 75), trolig ved en glipp. I en diskusjon om Hamre som fylkeskirke mener Litleskare & Hjelmtveit (1930:10) at grunnen til at fylkeskirken ble reist på gården Hamre ikke kan ha vært gårdens størrelse, for Hamre var ”ein etter maaten skral gaard”. Snarere måtte forklaringen ligge i at gården var må ha vært et gammelt samlings- og stevnested ”for fylket”. De mener det er en reminisens av kirkens tidligere sentralitet da slottsprest Absalon Pedersøn holdt til ”tiltrædelsesprædiken” i Hamre kirke jonsokaften 1566, og at Erik Rosenkrantz` kone – Fru Helvig – samtidig ble innleid som kirkeinngangskone mens lensherren var til stede. Neset få hundre meter sørvest for kirken heter det Klokkarneset, og brygga rett ned for kirken heter Kyrkjekaia. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Fornminne: Tilnærmet rund røys. Ganske god markering, noe uregelmessig i kantene. Ganske tydelig i terrenget. Toppet profil. Rund- og bruddstein synlig over hele røysa (tverrmål ca 0,2-0,4 m). Større bjørk og rogn på toppen av røysa. Gress og mose. Urørt. Mål: tverrmål ca 5 m, høyde ca 1-1,2 m. Formen virker mer regelmessig enn vanlig i en rydningsrøys. Ifølge grunneieren skal her muligens ha vært en liten husmannsplass. 30 m ØNØ for røysa ligger: Fornminne 2: Nausttuft, orientert N-S med åpning mot N. Gravet inn i bakken og i de 3 veggene ligger tørrmurer åpen. Foran naustet og i flukt med dette, ligger støa til det. Lagt opp av kuppelstein. Nyere tid. Mål: 3,5 x 7 m, dybde 1 - 1,2 m.
I 1838 sto ny kirke for sognet ferdig på (gnr. 11) Austnes (AP 108-5-4), og deretter ble stavkirken på (14) Haram gamle kirkested (ID 213703) revet og kirkegården på stedet lagt ned (Hove 1975:21ff). (kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
HAREID, gnr. 41 Hareid (Hareid sogn). Eldste omtale av kirken (indirekte) er i 1432 (Hadareidz sokn, AB 134). Den eldste kjente kirken på (gnr. 41) Hareid var en stavbygning. Rundt 1640 ble det bygd til et tverrskip i tømmer mot nord, delvis for å avstive den gamle kirken. Det gamle skipet målte om lag 20x8,15 m, koret 5,6x6,9 m (bredden størst), og våpenhuset i vest 5 m i kvadrat. I 1766 het det at den var ¿en temmelig stor men gammel og uanseelig Stav-Kirke (¿) Videre falder ikke at erindre ved Kirken selv, som har slet ingen betydelige Zirat eller anden Mærkværdighed; men paa Kirke-Gaarden staaer en høi Bauta-Stein¿. Denne kirken brant etter lynnedslag i 1806. Nybygget, en bordkledd tømmerkirke med åttekantet grunnplan med et lite kortilbygg i øst og våpenhus i vest, ble påbegynt i 1807 men sto ferdig først i 1820. Temmelig snart begynte tømmerkirken å sige pga. dårlig byggegrunn, og i 1876-77 ble den revet. Ny kirke, den nåværende, sto ferdig i 1877. Middelalderkirken sto der Prestestova nå står, og ¿austover til den store bøken. Då dei la grunnmuren for Prestestova, kom dei ned i tuftene til stavkyrkja¿. Kirken fra 1820 sto litt lenger øst enn stavkirken: ¿Sakristiet nådde så langt som til den gamle bautasteinen¿. For å få god byggetomt til nåværende kirke ble det kjøpt inn et jordstykke ¿et godt stykke lenger aust enn der den gamle kyrkja låg¿ (Bjåstad 1970:192ff, 1977:216ff, Måseide 1977). I 1589 fikk Hareid en residerende kapellan og var anneks til Herøy kirke (Thr.R. 61f). I 1747 ble Hareid et selvstendig kall, men på 1770-tallet bodde likevel presten på Ulstein (NG 50). Bnr. 3 av Hareid, nord for kirken, heter Korsneset, en antydning om et tidligere kors i friluft. På ØK er det er rune-R få titalls meter nord for kirken, og den viser til en bautastein. Tidligere fantes det enda en, men den skal være lagt i grunnmuren på en eldre kirke (Måseide 1977:7). Kirkegården er blitt utvidet seks ganger, i 1834, i 1859 (½ mål sør for 1820-kirken), i 1877 (4/5 mål mot øst), i 1910 (1 mål langs hovedveien i hele kirkegårdens lengde), i 1923 (1940 m2 mot nord til den nåværende veien), i 1942 (2,5 mål mot sørvest) og i 1977 var ny utvidelse nær forestående (Måseide 1977:31).
HARKMARK, gnr. 2 Harkmark (Harkmark sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 2) Harkmark er ca. 1620 (Harckmarck kiercke, St.S. 227). At kirkestedet er fra middelalderen vises ved at den ble ført med landskyld fra en rekke gårder i eget sogn, og i tillegg nevnes blant inventaret en gammel messehagel (St.S. 228). Rundt 1620 var Halså hovedkirke med annekser på Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark (St.S. 225f). På gården Harkmark er bevart et gavlstykke av et relikvieskrin formet som en kirke, trolig et Limogesarbeid fra 1200-tallet. Ifølge tradisjonen skal det også i middelalderen ha stått et kapell på gården, tvers av elva for der nåværende kirke står (VAF top./ark. arkiv). Nåværende kirke skal være reist i 1613. I 1845 ble det gamle, smalere koret erstattet med et nytt og som medførte at kirken nå fikk rektangulær form. Det gamle koret skulle ha vært bygd av tømmer fra kirken som ble revet ved nybyggingen i 1613 (Sandnes 1988). Ifølge Eliassen (1995:566) derimot ble den gamle tømmerkirken revet i 1824, etter at nåværende kirke var blitt reist ved siden av den gamle. Et capella de Hargnarstaðum (DN IV:73, 1307) må ikke forveksles med Harkmark eller med (57) Hennestad i Vigmostad sogn. I følge lokal tradisjon skal handelsstedet Harkmark rundt 1550 ha vært truet av overfall og ran. Folk lovet at dersom de slapp unna, skulle de bygge ny kirke. En stor rullestein ble veltet ned i innløpet til fjorden og forhindret således skipene i å stå opp til Harkmark (avstanden fra kirken ned til sjøen er 230 meter). Kirken ble bygd og ble deretter kalt en «love-kirke» (VAF top./ark. arkiv). Rett sørvest/opp for kirken heter det Kirkeheia. Rett utenfor kirkegårdsmuren i sørvest ligger rester av et gravfelt. Dette inneholder bl.a. en bauta med 6 steiner i sirkel, diameter ca. 7 m. På 1840-tallet skal det ha vært 80-90 hauger i feltet (Sandnes 1988). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
I 1872 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke for bygda på (gnr. 40) Fiskem på oversiden av Fiskemfossen, en langkirke av tre innviet i 1874. De to tidligere kirkene i bygda sto på Gløshaug, jf. ID 84270.