HAUS ST. NIKOLAI (?) (hovedkirke), gnr. 62 Haus prestegård (Haus sogn). Nåværende kirke bygd 1874 står på (gnr. 62) Haus prestegård (= Haus, NG 301), noen titalls meter nord for der Mjeldevågen munner ut i Sørfjorden. Middelalderkirken var antagelig en stavkirke. Denne ble i første halvdel av 1600-tallet erstattet av en tømmerkirke, som så ble revet da nåværende kirke sto ferdig like sør for den eldre i 1874. De to eldre kirkene sto mest sannsynlig på samme tuftsted (NK III:103ff). En gammel steingard like vest for tårnet på nåværende kirke angir en eldre avgrensing av kirkegården, som i nyere tid er utvidet mot vest og nord (NK III:112). Før 1350 lå det 12 skyldparter til mensa, samt en rekke kyr og et uvisst antall landskyldparter til fabrica (BK 62b-63a); og det er uklart hvorvidt de fire skyldparter som er ført i BK s. 63a er ment å ligge til fabrica eller til stuken ved Nicolaialteret. Den mulige dedikasjonen er etter BK 63a (item æinn stoker firir nikulas altari). Det er ikke nevnt prestebol til kirken i BK, eldste belegg er ca. 1600, så trolig har presten kun hatt ei prestestove fram til om lag reformasjonen. Drøye 100 m nord for kirkestedet, i Eidsviki, ligger en liten kirkegård. ”Runestenen paa Haugs Kirkegaard er ikke mer at finde” (Neumann 1836:267). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
HAUSKJE (RENNESØY) hovedkirke, gnr. 16 Prestegården (Hauske sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 16) Prestegården, et bruk av gården Hauskje (NG 260f), er i 1327-28 (Ausquenn, PN 25), og prest nevnes samtidig (Odder prester a Hauskeimv, DN IV:174). I følge sagnet skal middelalderkirken ha vært en stavkirke med sideskip og svaler. Denne ble i 1752 til dels erstattet av en tømmerkirke, slik at det gamle koret i utgangspunktet ser ut til å ha blitt beholdt mens skipet ble nybygd – slik blir den omtalt i 1815. Denne kirken ble i 1857 revet til fordel for den nåværende, fordi den var for liten for menigheten og dessuten sto til forfalls. Samtlige kirker skal være bygd på samme tuftsted. Kort før 1847 var kirkegården blitt utvidet mot vest med 924 kvadratalen, i 1856 ble kirkegårdsmuren mot nord flyttet 15 alen utover, i 1892 ble det oppretta en separat gravplass på 940 m2 på Kyrkjebakken noe øst for kirken. I 1919 ble stykket mellom de to kirkegårdene og ned/sør til bygdevegen kjøpt inn til gravplass (Rennesøy prestegjeld 19ff, Jubileumshefte 1958). At kirken var en stavkirke bekreftes av de Fine i 1745: «Houschens kirke paa Rennesøe, som er een gammel stavekirke…» (Løyland 2006:151). Rundt 1620 var Hauskje (Rennesøy) hovedkirke med annekser på Sørbø, Aske, Naustvoll og Utstein (St.S. 89f). Til samme tid bemerkes det at mht. Præstegaarden wed naffn Høusken, så lå 2 pund av gårdens landskyld til mensa mens kronen eide ½ pund og presten ved Nerstrand kirke ½ pund. Dette var en typisk situasjon for de seinmiddelalderske prestegårdene, at de utgjorde kun en part av kirkestedsgården. Det påpekes videre at prestegården var liten, og at dette hadde sin årsak i at presten på Hauskje i fordumb tiid bodde i Stavanger; rimeligvis fordi han også var kannik ved domkirken (jf. DN IV:943, IV:944). Utenfor våpenhuset lå pr. 1990 fragmenter av en kleberkvader med halvsøyle i ene hjørnet, trolig fra en portal, og på 1800-tallet lå ei alterplate i kleber utenfor kirken. Nede ved Mastrafjorden ligger Prestvågen og Prestholmen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - opddatert tekst 2016)
Fornminne: Rund røys. Ganske godt markert. Noe vanskelig å få øye på pga tettere lauvskog med til dels større trær. Flat, noe ujevn profil med slake, skrånende sider. Røysa er omrotet i store deler av midtpartiet med en tydelig grop i NV (ca 4 x 2 m, dybde ca 0,3 - 0,4 m) og en mere uklar grop i SV (ca 2 x 3 m, dybde ca 0,3 - 0,4 m). Stein synlig over hele røysa (tverrmål ca 0,25 - 1 m). Bevokst med mose og en del einer, bærlyng. I midtpartiet flere større lauvtrær i klynge. I kantene enkelte spredte lauvtrær. Mål: tverrmål ca 15 m, høyde ca 0,4 - 0,5 m.
HEDALEN, gnr. 86 Ildjarnstad (Hedalen sogn). Nåværende Hedalen kirke står på (gnr. 86) Ildjarnstad. 1100-tallets stavkirke ble i 1699 ombygd slik at kun det vestligste partiet av nåværende kirke er opprinnelig. Kirken fikk påbygd tverrskip og nytt kor slik at grunnplanet ble korsformet. I utgangspunktet hadde den trolig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning og svalganger rundt hele. Kirken var i tidlig nytid en lovekirke, og spesielt Hedalsmessene 24 juli var viktige. Ved en reparasjon i 1902 ble det funnet en stor myntsamling under kirken og der de eldste var fra slutten av 1100-tallet (Jahnsen 1983:71f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
RYEN STA. MARIA (HEDDAL, hovedkirke), gnr. 32 Rygi søndre (Heddal sogn). Stavkirken står på (gnr. 32) Rygi søndre. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Rygi søndre også (dagens gnr. 31) Rygi øvre, (33) Rygi nedre, (34) Prestegården hvis opprinnelige navn er Holmen (NG 242) samt (35) Gvålen kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. 1398 ble prestbolet ført først i fortegnelsen som J prestboleno iii marka boll (RB 4). En sannsynlig tolkning er at presten her lå i sameie eller teigblanding med de andre brukerne på kirkestedsgården. Betegnelsen prestbolet gjør likevel at en bør forutsette at presten hadde egne bygninger, men at disse bygningene kan ha ligget som del av kirkestedsgårdens samla tun. Bnr. 3 under nabogården (gnr. 36) Spærud øst for kirken heter Klokkarrud, men navnets alder er uviss. 2-300 m nordvest for kirken ligger rester av et gravfelt. Ifølge sagnet skal det ha vært fire bønder som tok initiativ til å bygge kirke i Heddal: Rau Rygin, Vrang Stivi, Mut Tubås og Kjeik Sem, og førstnevnte tok på seg byggearbeidet. En fremmedkar – Valfin – tilbød Rau å gjøre jobben, mot å få sol & måne & Raus hode etc. (Holta 1926:11). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
HEDENSTAD ST. MIKAEL, gnr. 113 Hedenstad (Hedenstad sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor (NK 419) står på (gnr. 113) Hedenstad. Et bruk av gården heter fortsatt (113/25) Kirkevoll. Kirkegården ble utvidet i 1946 og 1972. Til opphavsgården da kirken ble reist bør iregnes (dagens gnr. 109) Klokkerud, (110) Loftstuen, (111) Myre, (112) Loftstukvernen og trolig flere. I 1398 ble prestbolet ført som prest bolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 1), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå Myrre prestegaardenn som bygselpart til mensa ved Efteløt hovedkirke (St. 86). Både lokaltopografi og gårdsgrenseløp viser at Myre tidligere var del av Hedenstad. (kartreferanse: CD 038-5-4) (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HEDRUM ST. MIKAEL (hovedkirke), gnr. 50 Hedrum prestegård (Hedrum sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 50 = 2050) Hedrum prestegård. 1446 nevnes en egen kalkbrenningsovn (limomnen) tett ved kirken (DN II:770). I 1398 ble prestbolet ført som præstbolæt alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 49) og var rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør prestegården ha eiendomshistorisk samhørighet med (dagens gnr. 51=2051) Bergan nedre. I 1502 slo presten prestbolet sammen med Bakke (store?), og denne (nye) prestegården svarte 4 huder i skyld 1665. Bakke er et tapt navn, jfr. også Bakkemyra under Bergan nedre i 1723 (NG 346, Brendalsmo 1999:67). Selv om Hedrum primært regnes for bygdenavn, kan det også ha vært navnet på kirkestedsgården (NG 338), og i så fall kan den ha bestått av Hedrum prestegård, den tapte Bakke og Bergan nedre. Men navnet kan også ha betegnet en storenhet/grend (jfr. Hæideræims gren, DN II:486). Gården Hordenum ij Wederum (Vedenu) sogen ij Thonssberg len 1349 (nevnt 1620, Reg. 2323) kan være (gnr. 78) Nordrum i Hedrum sogn (jfr. Reg. s. 158). Etter Borgartingslovens kristenrett (B 8) stod en av fylkeskirkene i Vestfold på tidlig 1000-tallet på Hedrum. På kirkegården rett nord for koret ligger fortsatt rester av en middelaldersk gravmarkering (hodeendekors) i kleber. Snaue 100 m vest for kirken ligger et stort gravfelt.
(Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HEGGE, gnr. 21. 22. Hegge nordre og søndre (Hegge sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 23) Presthegge er i 1322 (Heggja kirkiu, RN 4:172). Prestebolet er i løpet av middelalderen skilt ut fra gården Hegge, som inkluderer også (21. 22) Hegge nordre og søndre. På Hegge var det både prest (RN 4:172) og prestegård fram til rundt 1400, jf navnet Presthegge. Deretter ble prestebolet lagt til hovedkirkepresten på Slidre (St.S. 161) og bruket bortbygslet. Stavkirken fra rundt 1200 hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning og svalganger rundt hele. Gjennom flere reparasjoner og ombygginger i nyere tid ble koret gjort rektangulært og svalgangene innebygget. Det finnes en rekke tradisjoner om at nåværende kirke skal være bygget av deler fra andre, revne kirker, og at den skal være flyttet fra sin opprinnelige plass på nabogården (bnr. 9) Voldene av (24) Alstad rundt 1665 til Hegge rundt 1665 (Jahnsen 1983:67f). I og med at kirken er nevnt som Hegge kirke fra 1328 og fram til i dag må vi oppfatte det slik at den alltid har stått på nåværende sted. Rundt 1620 var Slidre hovedkirke med annekser på Lomen, Hegge, Rogne, Volbu, Fyrstrå, Øyjar (St.S. 146ff), og situasjonen var den samme i 1743 (Røgeberg 2004:185). Rett ned for gården, ved Heggefjorden, ligger Prestheggeøddin. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - teksten er oppdatert 12.11.13).