BRISEID (HERAD), gnr. 12 (=137) Briseid (Herad sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 137) Briseid. En panelt tømmerkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, muligens bygd ca. 1570, sto fram til ny kirke var reist i 1840. Dette var en tømmerkirke med korsformet grunnplan, bygd sør for den gamle kirkegårdsmuren, ”dog saaledes at dens nordre krys brede gaaer ind i den gl. kirkegaards hegn”. Denne kirken brant i 1948, og ny kirke – reist på samme sted som den brente – ble vigslet i 1957 (Rudjord & Høyland 1977:162ff, 80ff). På 1500-tallet var kirkens fabrica beneficert Vanse kirke, et forhold som hadde vedvart siden midten av 1400-tallet. Det ser således ut til at Briseid kirke i seinmiddelalder var et regulært kapell under Vanse, der så vel mensa som fabrica ble håndtert at sognepresten ved Vanse kirke. Under Sande, rett opp i nordøst ligger Prestøyna. Et myrete dalføre sørvest for kirken heter Kjerringdalen, muligens en forkortelse for Kjerkengdalen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
BRISEID (HERAD), gnr. 12 (=137) Briseid (Herad sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 137) Briseid. En panelt tømmerkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, muligens bygd ca. 1570, sto fram til ny kirke var reist i 1840. Dette var en tømmerkirke med korsformet grunnplan, bygd sør for den gamle kirkegårdsmuren, ”dog saaledes at dens nordre krys brede gaaer ind i den gl. kirkegaards hegn”. Denne kirken brant i 1948, og ny kirke – reist på samme sted som den brente – ble vigslet i 1957 (Rudjord & Høyland 1977:162ff, 80ff). På 1500-tallet var kirkens fabrica beneficert Vanse kirke, et forhold som hadde vedvart siden midten av 1400-tallet. Det ser således ut til at Briseid kirke i seinmiddelalder var et regulært kapell under Vanse, der så vel mensa som fabrica ble håndtert at sognepresten ved Vanse kirke. Under Sande, rett opp i nordøst ligger Prestøyna. Et myrete dalføre sørvest for kirken heter Kjerringdalen, muligens en forkortelse for Kjerkengdalen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
HERDLA ST. NIKOLAS AV MYRA, gnr. 15 (=42) Herdla (Herdla sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 42) Herdla, bygd på samme sted som middelalderkirken i 1863 etter at foregående kirke var revet to år tidligere: ”rester av grunnmuren i den gamle St. Nikolaykirke; den er beliggende i den nuværende kirkes skib fra gallerifronten til koråpningen”. Den eldste kirken er ikke kjent, men en steinkirke bygd rundt 1300 ble revet i 1861. Muligens kan den gotiske salkirken være en ombygd romansk kirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Kirken fra rundt 1300 var rektangulær uten innsnevring for koret. Opprinnelig hadde den inngang kun i vest, men sekundært var det brutt ut en høy portal i korområdet mot sør (NK I/2:154ff). Veggåpningene hadde kleberkvader, og samtlige var spissbuede. Søylene var dels i marmor og dels i kleber (Bendixen 1904:649). Ut fra Chr. Christies oppmålingstegninger ser det ut til at det over vestportalen var et høyt og bredt vindu som evt. kan ha vært åpning ut til et utvendig lektorium. Bevarte brev viser at kirken i 1146 (DN XII:1) lå til Munkeliv kloster, at Kristkirken i Bergen ved biskopen makeskiftet den til seg fra munkene ca. 1180 (DN VIII:2), og at kirken var ett av de 14 kongelige kapeller i 1308 (DN I:113). Trolig bør en kunne koble om- eller nybyggingen av kirken rundt 1300 til kong Håkon eller hans far kong Magnus, i og med at denne kongsætta skulle ha bygd eller dotert disse kirkebyggene (capellas habeat fundatas ac dotatas per eum et clare memorie Magnum patrem et Haquinum avum ipsius Norwegie reges). Interessant ved brevet av ca. 1180 er uklarheten ved hvorvidt (43) Onæ skulle ligge til gården Herdla eller til kirken: slikt makeskifte/salg av kirker var noe erkebiskop Jon reagerte sterkt på i sin kristenrett fra 1270-tallet. Før 1350 ble det ført godt med landskyld og andre verdier til mensa, men kun ei ku til fabrica (BK 54a). En innført notis i BK refererer til en Thorbiorn som var skyldig 7 års tienderestanse for årene 1319-1327 (BK 54a-b: item gæk Thorbiorn vidr at hann aatte at luka kirkiuni firir siau tiundr sex laupa oc hundrat laupa). Kirkegården ble utvidet i 1872 (mot nord), 1896 (sør), 1919 (sør), 1946 (nord). Deler av gravplassen er ødelagt ved at tyskerne i 1940-45 gravde tunneller under den (NK I/2:163). En del av kirkegården kaltes tidligere Baglergaren, og der måtte ingen begraves (Bendixen 1904:655). Nord på øya heter det Prestviki, og rett vest for kirken ligger Kongskjelde. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
HEREFOSS, gnr. 1 (=92) Herefoss (Herefoss sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 92) Herefoss er i 1506 (Hæygrefoss kirke, DN X:296), men sognet nevnes i 1487 (DN X:264). Kirken står på (gnr. 92) Herefoss i nordenden av Herefossfjorden. Den eldste kjente kirken på stedet var en langkirke av grovt tømmer, og denne ble erstattet av en tømmerkirke med åttekantet grunnplan i 1865. «Den gamle kyrkja stod nord for kyrkja som nå er, nede på flata som nå er kyrkjegard. Men ho stod mye lågare enn kyrkjegarden er i dag. Seinare er kyrkjegarden fylt opp med 1200 kubikkmeter jord. Gammelkyrkja stod så lågt at storflaumar gjekk opp i henne» (Holm 1988:192ff). Rundt 1620 var Landvik hovedkirke med annekser på Herefoss og Eide (St.S. 203f). Til samme tid het det mht. tiende at «Aff Hærjefos sougen thiendis icke korn menn giffuis allenne redegifft» (St.S. 205). Rett opp for kirkestedet er det ei bukt i fjorden kalt Kjørkekilen, inne på heiene i nordøst ligger Prestemyra og Prestens Storemyr, og i sørøst Krossmyr. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
HÆRLAND STA. MARGARETA, gnr. 193 Hærland (Hærland sogn), Eidsberg kommune. Nøyaktig lokalisering av kirkestedet er uavklart. Kirken har navn etter gården Hærland, og den stod fram til ca. 1700 om lag 50-100 m nord for tunet på nedre Hærland. Her var det i mange år et grustak, og rester av graver er ved flere anledninger observert i massene. Kirkegården og kirketufta er for lengst borte (Hærnes 2003). Kirkestedet ble ca. 1700 flyttet ca. 1 km mot nordvest til (gnr. 186/9) Revaug hvor dagens kirke står. Hærland var både områdenavn (Herlands fiordong, DN III:974, 1490) og grende-/bygdenavn (Biærnæstadum sæm ligger j Eidzbergs sokn j Hæræ landz krok, DN VIII:242, 1408). Ca. 1400 ble det ikke eksplisitt ført prestbol til Hærland kirke, men Røfuaugr abud prestens med skyldstørrelse ble ført først i fortegnelsen over mensa (RB 169), hvilket bør kunne forstås slik at presten tidligere bodde på Røfuauger. På 1570-tallet lå Reffuo med bygsel til mensa ved Eidsberg hovedkirke (St. 18), og samlet bør dette kunne oppfattes slik at et bruk av Revaug før ca. 1400 var prestbol til Hærland kirke. I 1400 skulle biskopen under visitas ligge [ved Eidsberg kirke] ok firir kapellor iiij neter thoo hafuum wer æi mæira leghet en iij neter ok tekit vi hudir j cathedraticum (RB 565). Kapellene det gjaldt var Hen, Trømborg, Hærland, Folkenborg og Tenol. Også dette antyder at Revaugs funksjon som prestbol må ha opphørt før 1400, siden Hærland kirken dette året av biskopen ble betegnet kapell. Hærland og Revaug ligger rett ved hverandre men de skilles av en bekk, så det er lite sannsynlig at de to gårdene skulle ha vært deler av samme opphavsgård i tiden da kirken ble reist. Et bruk av Revaug (186/5) kalles Kirkeby, men dette navnet ser ikke ut til å være belagt før langt opp i nyere tid (NG 155). Navnet er likevel av middelaldersk type og mer enn antyder at det i middelalderen har stått kirke også på Revaug. Denne kirken må være nedlagt noe tid før ca. 1400, i og med at presten ved Hærland kirke før 1400 trolig bodde på Revaug (se nedenfor om Revaug). Dedikasjonen for Hærland kirke er etter DN I:820 (1452), et brev der biskopen ga 40 dagers avlat til de som på visse helgendager besøkte en rekke navngitte kirker i Østfold. Kirken har en romansk døpefont av kleber (NK 57). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Rundrøys. Ganske god markering, ganske godt synlig. Svakt avrundet profil. Slakt skrånende sider. Forsenkning i midtpartiet (3 x 3 m). Stein såvidt synlig i midtforsenkningen. Her sees en større, flatere stein (ca 1 x 0,4 m). Lyng, einer mindre lauvtrær. Mål: tverrmål ca 11 m, høyde c 0,5 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 8 Høyde: 0,9 Type: Rundrøys Attributter: Plyndringsgrop ; Uklart markert, går I ett med kollen den ligger på. grop ca 3x3 m 0,6 dyp, gjenvokst av bjørkekratt. platting bygd I forb. med hage ca 15 m unna
Hersoug (Her-Sau, Hersaug) kirkested / Hersaug kirke
opphav
Innlandet fylkeskommune
informasjon
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: "... paa gaarden har paa en haug staaet et kapel for herrefolket i pavedømets tid, hvorav endnu fundament finnes i haugen saavelsom skeletter deromkring". (Ab 1876)