Eldste omtale av en kirke på Rugsund er ca. 1330 (kirkian i Rugsundi, BK 8a) - Rugsund gamle kirkested, jf. ID 156603. Nåværende kirke bygd 1838 står på (gnr. 93) Hessevåg, om lag 600 m øst og tvers av vågen for det middelalderske kirkestedet på (54=91) Rugsund på Rugsundøy. Middelalderkirken var trolig en stavkirke, og denne ble ca. 1650 erstattet av en liten langkirke i tømmer. Langkirken brant ned i 1834: ”Som ein veit stod ho og dei eldre kyrkjone på garden Rugsund på ei høgd ovani landhandlarstaden. Tufti er synleg endå, og ein kan sjå nokolunde storleiken av tufti (…) Den gamle [kyrkjegarden] var liten og so grunn at ein knapt kunde få dekt kistone” (Aaland 1939:63ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brensalsmo, RA sak 06/02235-69).
Det fins ingen sikre spor etter kyrkja og den er heller ikkje sikkert lokalisert. RUTLE, gnr. 7 Rutle (Gulen sogn). Første og siste omtale av kirken er før 1340 (Rutszla kirkia, BK 53a). Tufta etter en kirke på bnr. 1 av (gnr. 6) Kyrkøy var fortsatt synlig tidlig på 1800-tallet (Neumann), trolig i området inntil gammeltunet i nordøst (Buckholm 1998:25). ”Øst for gaardens huse paavises tomten, hvor indgangen til kirkegaarden paa den sydvestre side bestemt sees. Skibets dimensioner kan maales efter korvæggens tydelige fundamenter, og er efter mine maal 10 [11?] m i længde, 6,60 i bredde, hva der paa det nærmeste svarer til det af Neumann pågivne. Afstanden fra korvæggen (mellem skib og kor) til kirkegaardsmuren er 8 m, men koret har ikke gaaet helt du til denne; fra vestre kirkegaardsmur til skibets vestside er der 8,70 m, fra sydsiden til skibet 10,30 m og paa nordsiden til skibets nordre væg indtil 11 m Muren har i nordvest og sydvest været afrundet, ligesaa i nordøst, men har overalt fulgt terrænet, en liden flade, med skraaning i nord og øst. Korets maal kan ikke nu bestemmes, da dets plads optages af en liden ager” (Bendixen 1903:162). Kyrkøy lå tidligere som del av (7) Rutle, sammen med (5) Rutledal. Bnr. 7 av Rutledal heter Husebø. På 1700-tallet fantes det tydeligvis et kirkeflyttingssagn, der kirken på Kyrkøy skal ha blitt flyttet til (4) Losnegård (NG 214). Et annet gjelder kirken på (85. 86) Bø (Bø sogn): ”Et sagn forteller at Rutleholmen var utsett til kirkested, og at materialer var tilført, men at disse blev tat av sjøen og drev op i Bøfjorden til det nuværende kirkested [på gnr. 85 Ytre-Bø]. Dette opfattet man som en styrelse av forsynet, og kirken blev bygget i Bø (…) Men der er et andet sagn om at en kirkebaat fra Espeland i Bø kom bort paa overfarten til Kirkjeøyna en søndag (…) Ialfald viser dette sagn [om kirkebåten] at minnet om Rutlekirken ikke er utdødd” (Aaberg 1929:53f, Aaraas & al 2000b:46). Før ca. 1340 lå det kun fire skyldparter til mensa og ingen til fabrica (BK 53a). Av samme sted framgår det at på denne tiden ble Rutle kirke betjent av presten ved Bø kirke, i og med at denne tok både prestetienden og leieinntektene av femten kirkekuer (jtem fimtan kyrr er prest i Bø tækr læighur af með fyrsaghdre tiund firir starf sitt). Bendixen (op.cit.) mener det var egen prest på Rutle rundt 1350, noe ovenstående viser at ikke kan ha vært tilfellet. Rett ut/nordøst for Kyrkøy heter det Kyrkjesundhamn og Kyrkjesundholmen. Øya ligger ytterst i Sognefjorden der Sognesjøen begynner. Over åsen mot sørvest heter det Krossane.
RYGGE (hovedkirke), gnr. 48 Rygge prestegård (Rygge sogn). Den romanske steinkirken har rektangulært skip og rektangulært, smalere kor med apsidal avslutning og på dettes nordside et murt sakristi. I skipet er det opprinnelige portaler mot sør, vest og nord (NK 256). I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Ryggiof og med skyldstørrelse (RB 516), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet ble kirkeregnskapene signert på Røgge (St. 41). Kirken står på (gnr. 48) Rygge prestegård, hvis opprinnelige navn er Rygge (NG 339). I dette gamle dyrkingslandskapet med svært mange gamle navnetyper er det rimlig å se for seg Rygge som navnet på en storenhet eller grend, og hvor kirken ble reist på den sentrale enheten. 1457 skulle biskopen på visitas liggia a Rygiof j nath fore thet oss burde former ¿ [ha?] læghit a Twnom j nat (DN V:809). Kirken har en døpefont i kleber fra første halvdel av 1200-tallet (NK 263). Ifølge embedsprotokollen fra 1723 skal kirken fra Arilds tid ha ¿været Hoved-Kirke og efter sage i den Romersk Catolske Tiid en Capitel Kirke¿ (NK 256). Lokal tradisjon refererer et kirkeflyttingssagn: ¿Sagnet forteller at det var Hellig Olav som lot bygge kirken i Rygge. Først var det meningen, at den skulle ligge på jordene lenger nord, men det var vonde makter med i spillet, og alt det de bygde opp om dagen, ble stadig revet ned om natten. Til slutt måtte de gi opp det hele, og så ble kirken ført opp der den nå står. Og der fikk den stå i fred¿ (Engebretsen & Johansen 1947:79f). I 1511 nevnes et kjøpebrev på Areuarck wed Areualss kilde i Rygge (Reg. 732). Gården må være (gnr. 64) Årvoll (jfr. Reg. s. 151), og kilden kan muligens være en helligkilde siden den er spesifisert og ved navn i diplomet.
RÆLINGEN, gnr. 99 Fjerdingby nordre (Rælingen sogn). Rælingen kirke står på bnr. 25 av (gnr. 99) Fjerdingby. Rundt 1600 ble det reist en liten tømmerkirke, og denne ble i 1828 ble erstattet av en tømmerkirke som fortsatt står (NK 146). Kirkene ser hele tiden ut til å være reist på samme sted. Et bruk av Fjerdingby heter (99/23) Kirkeby, men dette er ikke ført hos Rygh. Ut fra lokaltopografien utgjør dagens Fjerdingby et velavgrenset gårdsvall med bekker som grense i nord og sør og Øyeren mot øst, men gårdsnavnet antyder at det kan være et bruksnavn (-by). I så fall kunne Rælingen ha vært navnet på denne enheten (jfr. NG 237). Fjerdingby var likevel bruksdelt ca. 1400 (Fiardanarby ok nørdra gs, RB 405), så det rimelige er at Fjerdingby nordre og (98) Fjerdingby søndre utgjorde opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1393, og det lå heller ingen bygselpart i Fjerdingby til mensa ved Fet hovedkirke på 1570-tallet (St. 125f), hvilket kunne ha indikert et tidligere prestbol. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firir Fith ok Aker og kirkene på Rælingen og Lørenskog, og han tok 4 huder i katedratikum for Fet og 1 firir Ræling ok Løyrinskogh (RB 561, DN VI:448). Aker var bygdenavnet på den del av Fet sogn som lå vest for Glomma og den del av Skedsmo sogn som lå øst for Leira (NG 245).
Kulturlandskapstype: Utmark i sjøsamisk bruksområde. Mellom lille og store Reinkalvvik, like v for veien og N for Reinkalvelva: Fornminne: Tuft, rektangulær hustuft, orientert N-S, voller på V- og N-sida.
2015: Geometri lagt til, må kontrolleres i felt.
RØDNES DØPEREN JOHANNES, STA. MARGARETA OG STA. KATHARINA (hovedkirke), gnr. 56 Rødnes prestegård (Rødnes sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Tidlig på 1700-tallet ble skipet forlenget mot vest, og i seinere tid er et sakristi i tre bygd til på korets nordside (NK 61f). Kirken står på (gnr. 56) Rødnes prestegård. I 1401 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en skyldpart i Kruno ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 149). Sannsynligvis har dette vært starten på prestegården, for skyldparten nevnes ikke på 1570-tallet og den ligger i dag som (bnr. 2) Krone under Rødnes prestegård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården også (dagens gnr. 57) Faukerud og (58) Glundberg kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det kan spores flere middelaldergårder innenfor disse gårdsvallene, derunder Haslerud, Moserud, Ødegård, Tomtene og Klokkerud. Kirken har et krusifiks fra andre del av 1200-tallet (NK 66). Mellom kirken og odden Tjuvholmen ligger Kirkevika. I 1400 skulle det gjøres åbud på prestbolet hvert år, biskopen lå visiterande her ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 563). 1426 skulle biskopen på visitas ha iij nætter a Rhodinesi (DN IV:829), og i 1457 einæ nat pa warom garde Raudzness (DN V:809). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Rødtvet kirke ble innviet 3. desember 1978. Kirken som er tegnet av ark. Erik Anker, er sammensatt av flere volumer med pulttak. Det er en arbeidskirike med teglfasader.
Kirken har frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker).