Steinkjer kirke ligger i Steinkjer sokn i Nord-Innherad prost. Den ble tegnet av arkitekt Olav Platou, og oppført i 1965 i betong. Kirken har langplan og 550 sitteplasser.
Inngangsfronten er stor og kvadratisk og skjuler takformen og kirkerommets tverrsnitt. Den gir assosiasjoner til de gotiske katedralenes vestfront og renessansekirkenes dominerende fronter mot gaten. Inngangsdøren er laget av støpt bronse og kronet med kristusmonogrammet. Etter eldre skikk er det også kongemonogram over inngangsdøren.
Innvendig har kirkerommet vegger av hvitmalt, slemmet tegl, og i himlingen er det trepanel. Gulvet er belagt med teglfliser og marmor. Glassmaleriene i begge ender av det langstrakte kirkeskipet er tegnet av Jacob Weidemann og overført til glass av Annar Millidahl, tre stykker på hver side av inngangsdøren, og to høye og smale som går fra gulv til tak og rammer inn alterpartiet. Fargevalget i glassmaleriene er sterkt preget av blått, som for kunstneren symboliserte den guddommelige kjærligheten. På alteret står et krusifiks i bronse og eik, laget av Sivert Donali, og på veggen over dette har Weidemann malt en fresko i rødfarger. Både prekestol og døpefont er laget av fauskemarmor, og døpefonten er dekorert med en due i Ravennamosaikk, laget av Inger Kvarving.
Kilde:
Dahle, Einar: Kirker i Norge 6, Oslo 2008 via www.kirkesøk.no
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Sterud er nabogård til Balleshol i vest. Ifølge Schønings kilde (II:34) lå kirken øde seinest 1590, men lokal tradisjon (af gammelt sagn) kunne i 1775 likevel berette om kirken. Det lå ingen skyldpart i Sterud til Nes kirkes mensa på 1570-tallet (St. 133), hvilket kunne gitt en indikasjon på et tidligere prestebol til Sterud kirke. Sterud lå i 1425 i Ullenshov sogn (DN V:571), men dette betyr trolig Ullenshov prestegjeld. I 1466 kjøpte Nespresten en skyldpart i (den del av) Sterud der kirken stod (DN I:875), hvilket trolig medførte at kirken fulgte med i kjøpet ¿ selv om dette ikke nevnes eksplisitt. I 1493 ser det ut til at hele gården (m/kirken?) ble lagt til et alter ved domkirken på Hamar (DN I:976). (kartreferanse: CP 065-5-3). Kirken: 1415 (Steirolf kirkiu, DN I:644), 1466 (kyrken, DN I:875, Schøning II:33f), 1591-98 (Stenroffs kircke øde, JN 13). Tilleggsopplysninger etter kontrollregistrering v/Hedmark fylkeskommune 23.10.2014: Geometri for kirkested/kirkegård er korrigert ut fra opplysninger fra grunneier. Selve kirka har sannsynligvis stått i nedre del av området, hvor det er et rektangulært, øst-vest-orientert "avtrykk" i bakken.
STIKLESTAD (VERDAL) ST. OLAV (?), ST. IVO, ST. GEORG, SELJEMENNENE, gnr. 27-30 Stiklestad (Stiklestad sogn). Stiklestad kirke står på (gnr. 29) Stiklestad, ifølge tradisjonen på det sted Olav den Hellige falt ved slaget i 1030. I følge erkebiskop Øystein tok det lang tid før det ble bygd kirke på Stiklestad, men tiltaket ser likevel ut til å være igangsatt før hans egen tid som erkebiskop (1161-1188). Kirken ligger nede i et fuktig lite dalsøkk, noe som er en helt uvanlig plassering for en middelalderkirke. Dens alter skal ifølge Passio Olavi, penneført av erkebiskop Øystein i andre halvdel av 1100-tallet, være reist rundt den steinen han døde ved. Arkeologiske undersøkelser har likevel ikke kunnet påvise en slik stor, jordfast blokk i alteret. Steinkirken har rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. Den har kvader i veggåpninger og utvendige hjørner, de fleste hogd i kleber fra bruddet i Slipsteinsberget ved Mære men også noen i marmor. Den er trolig påbegynt tidlig på 1150-tallet og ferdigstilt i 1180-årene. Deretter ble skipet på 1400-tallet forlenget mot vest med stein fra den da nedlagte kirken på (24) Haug, som kort før var blitt sterkt ødelagt ved jordfall. På 1500-tallet ser det ut til at påbygget fikk setningsskader på grunn av fundamenteringen, og to kraftige støttemurer ble reist mot skipets vestvegg. Kirken ble sannsynligvis reist som valfartskapell (minnekyrkje) med egen kapellprest (presten der på staden), og det er trolig først etter at Haug kirke ble ødelagt at Stiklestad fikk sognekirkefunksjoner i tillegg. Kirkens døpefont er datert til etter midten av 1200-tallet (Solhaug 2000:87f), men denne er trolig overført fra Haug kirke. I 1589 var Stiklestad hovedkirke med Vuku og Hallan som anneks. Kirkene på Ugla, Auskin, Lyng og Leklem ble samtidig bestemt nedlagt. Også i 1774 og 1909 var Stiklestad hovedkirke med Vuku og Hallan som anneks (Brendalsmo 2006:603ff m/ref.). Kirkens dedikasjon er på bakgrunn av de relikvier som tidligere fantes i alterplatens relikviegjemme, i en sammenfoldet blyplate som inneholdt tre lettertsposer med små beinstumper. I hver pose lå det en pergamentstrimmel med latinsk innskrift de ossibus... og så de respektive helgeners navn: St. Ivo, St. Georg og De hellige fra Selje (sanctorum Selio) (Helland 1909:318). Det bør bemerkes at da erkebiskop Aslak (rimeligvis på visitas) forhandlet med bøndene om Mikkelskorn 4. mars 1433 (DN V:627), ble møtet holdt og brevet skrevet i kirken på (32) Ugla noen kilometer lenger øst i bygda – ikke i Stiklestad kirke eller på en prestegård. Det er ikke eksplisitt nevnt prestebol til Stiklestad kirke i middelalderen. Av fornminner ved eller nær kirken observerte Schøning i 1774 følgende (II:69): “det Sted, hvor Stikkelstad-Kirke nu staaer, som uden Tvil er det Sted, hvor Kong Oluf faldt. At bemeldte Slag har staaet paa Vestre Stikkelstad, det viise adskillige Omstændigheder. Her var en viidt udstrakt Plain, fornøden for en Krigsmagt at kunne udbreede sig [...]; her ere af Jorden oppløiede, ei allene adskillige forrustede Vaabener, men ogsaa andre Ting, som et Støkke af et gammeldags Smykke, en gammeldags Kiæde, af meget fiint Arbeide, et Støkke af et Bidsel, med meere; her ligger en Samling, af adskillige, deels runde, deels aflange, dels trekantede Høie, foruden en, som ligner et latinsk T, i hvilke Høie de formodentlig ere begravede, som fulde i Slaget, saa mange nemlig, som vare endnu hengivne, til den hedenske Religion [...] Under Ompløiningen, ere i dem fundne adskillige forrustede Støkker, af Sværde og Øxer [...] I en af bemeldte Høie, saavelsom i en anden, beliggende et Støkke der norden for, ere ved Jordens ompløining, fundne af de her saa kaldte Ro-Søm eller Skibs-Søm, saa store omtrent, som de, der nu omstunder bruges i store Baader eller i Jægte [...] Foruden foranførte bevidner endnu et her blandt Bønderne eller Almuen giængs Sagn, fra forige Tiider, at ved Vester-Stikkelstad har bemeldte Feldtslag staaet. Tæt hos denne Gaards Huuse, mod Vesten, ligger en anseelig stor rund Kiæmpe-Haug”. Uavhengig av Schønings diskusjon om slagstedet eller hvem som lå i gravhaugene, er det tydelig at kirken har ligget nær ved et meget stort gravfelt. Klüwer (1823a:67) og Nicolaysen (1862-66:634) nevner flere gravhauger, foruten de Schøning omtaler, på de øvrige Stiklestad-gårdene. Det er i dag ingen synlige fornminner i kirkens umiddelbare nærhet. Gårdshusene på Stiklestad skal opprinnelig ha ligget oppe på platået ovenfor kirken. (Kildegjennomgang til regsitrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Funnsted for: Gravfunn. Funnet ble gjort på Kavli og ble levert til oppbevaring i 1924. Det lå i en branngrav fra yngre folkevandringstid, men neppe eldre enn fra 8 århundre. a. Enegget sverd av kerm av typen R 499. Klingen bøyd, oddpartiet er avbrukket, men et større bruddstykke i behold. Har glødeskall liksom følgende gjenstander fra dette funn. L-74,5 cm, klingens bredde er 4,5 cm. b. Økseblad av jern av typen R. 553, men med smalere blad 17,3 cm, lengde 6,4 cm, bredt over eggen. c. Bredbladet spydspiss av jern med grunt innrissede eliptiske linjer rundt falen. Oddpartiet en del beskadiget. Lengde er 34,5 cm. d. Celt av jern med åpen fall og litt eiendommelig utsvunget blad. Lengden er 11,7 cm. e. Ljåblad av jern. Odden avbrukket. Kordelengde 38 cm. f. Lite og ufullstendig sigdblad av jern. g. To større bruddstykker av en saks av jern av typen R 442. h. Bitselmunnbit av jern jfr R 570. Klingens indre tverrmål 4,6 cm. Også tidligere er der på Kavli gjort et gravfunn fra samme periode (Ab. 1896, s. 93f, 1898 s. 110) 12997.
FOR (STOD), gnr. 65 (=290) For (For sogn). Eldste omtale av en kirke er i 1533 (Ffor k./Fforkirke, OE s. 46, 84), men det er under byggingen av nåværende hovedhus på prestegården funnet en gravplate (marmor?) som av Magnus Olsen (1960:116ff) ved innskriften er datert til tidlig 1200-tallet, jf. ID 89029. Nåværende kirke står på (gnr. 290) For, om lag 100 m vest for gårdstunet. Da Schøning besøkte For prestegård i 1774 hadde stedet fått ny kirke i 1648, og denne var blitt innredet i 1650, “hvilket sidstmeldte Aarstal staaer over Indgangen til Choret, mellem det og Kirken”. Nykirken “som har et temmelig høit Spiir” hadde dessuten murt alter, “oven paa belagt med en flad huggen Steen, midt i hvilken er indfattet en liden firekantet, hvid, poleret Marmor-Steen”. Til tross for steinalteret, som kunne indikere at kirken var blitt bygd på samme sted som middelalderkirken, ble nykirken reist omlag 100 m vest for der hvor den gamle kirken sto. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
STOKKE ST. ANDREAS (hovedkirke), gnr. 22 Prestegården (Stokke sogn). Den romanske steinkirken, som i 1886 ble erstattet av en kirke i tegl reist på samme tuft, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52, 55). I 1398 ble prestbolet ført som Prestbolet alt men uten skyldstørrelse (RB 58), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Dennes navn er Stokke (NG 179). Gårdshistorien for Prestegården er ikke nærmere behandlet av Rygh (NG 183f). Hvilke andre av dagens gårder som samme med Prestegården har utgjort opphavsgården da kirken ble reist er uklart, men utfra lokaltopografien er det ikke usannsynlig at det kan være (dagens gnr. 23-25) Hval. Et bruk av Prestegården kalles Korsene (bnr. 22/5, eldste omtale Korsen 1593, Korssereng 1604, Kaarsseng 1605, oppført som identisk med engstykket (?) Lindrip 1576, jfr. DN XVIII:28 og NG 183), hvilket vel antyder et kors oppsatt i friluft nær ved kirken. I 1401 skulle biskopen under visitas lligge firir Stokka Skedofuæ ok Arnadal iij neter og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum (RB 568). At han var der bekreftes ved brevet av 7. desember 1401 (DN I:578). Et stykke øst for kirken heter det Prestegårdsskogen. Få hundre meter sør for tunet på Prestegården ligger restene av et større gravfelt, og dette ligger på et jorde kalt Prestehagen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)