STOKKSUND (REVSNES), gnr. 96/1 Revsnes (Stokksund sogn). Nåværende Stokksund kirke, en tømmerkirke med åttekantet grunnplan bygd 1825, står på (gnr. 96) Revsnes. Denne gården eller dens oppsittere er ikke omtalt i skattemanntallet av 1520-21 (NRJ II:47ff), ei heller i Landkommisjonens arbeider i 1661. Eldste omtale av gården ser ut til å være i 1664 (NG 14). Trolig er Revsnes rundt denne tiden skilt ut fra (94) Blindvåg i samband med opprettelsen av borgerleiet på Revsnes på 1640-50 tallet. Eldste skriftlige omtale fra middelalderen av et kirkested i Stokksund, som er et fjordstykke mellom Stokkøya og fastlandet, er på et løsblad (vedlegg) til erkebiskop Olav Engelbrektssøns jordebok fra 1533. Etter en oversikt over hvilke gaver folk i distriktet rundt Bjørnør hadde gitt domkirken i godvilje, følger en innførsel (s. 100) som viser at kirken i Stocksundh hadde gitt 10 våger (=5 spann) fisk. Navnet Stokksund og ikke et gårdsnavn benyttes også i 1589 (Thr.R. s. 72), 1520-21 (NRJ II:50) og 1661 (s. 80). Stochssundtz kierche ble i 1661 (s. 82) ført opp som rettighetshaver til ½ øre landskyld i gården Tornes i Åfjord tinglag, hvilket var den eneste landskyldparten denne kirken da hadde. Sogneprest Johan Støren (1746-65) omtalte kirken rundt 1764 som “(…) den nu værende Triangel Kirke, som staar i Revsnesset”, og Schøning hadde 10 år seinere (I:329) den samme plassering: “(...) Refsnæs eller Stoksund”. Kirkeinspektør Titus Bülche nevnte i 1668 Stochsund blant de kirker som da var forfalne og skulle/burde nybygges, og stiftsskriver Anders Kristoffersen Tønder bemerket i 1673 at kirken i Stokksund i hans embetsperiode var blitt bygd på nytt. I regnskapene for Stochesund Capel for årene 1659-63 nevner da også presten flere donasjoner ”til den nye Kirche som skall oplegges”. Den eldste kirken på Revsnes der en kjenner noe til selve bygningen, var mest sannsynlig en tømmerkirke med Y-formet grunnplan bygd i tidsrommet 1668-1673. Rundt 1800 var kirken temmelig forfallen, men etter oppfordring i 1819 fra prosten om å reparere besluttet kirkeeierne i stedet å bygge nytt, og i 1825 ble den nåværende kirken innviet. Men byggplassen for kirken ble, fordi den gamle kirken ble vurdert å ligge for værhardt og brannfarlig til nær gårdshusene på Revsnes, flyttet ca. 70 m mot nordvest, opp på en liten kolle. Den gamle kirkegården er fortsatt i bruk. I 1885 og 1955 gjennom store ombyggingsarbeider fikk kirken den form den har i dag (Brendalsmo 2006:398ff m/ref.). Kirken var både i 1589, 1774 (Schøning I:329) og i 1898 (Helland 1898:12) anneks til Bjørnør (Roan). En rekke faktorer indikerer at kirkebygningen på Revsnes ble reist på 14- eller 1500 tallet som kapell i forbindelse med den store aktiviteten innen fiskeriene på denne tiden: de helt ubetydelige landskyldinntekter som lå til Stokksund kirke i seinmiddelalderen, den store gaven notert i 1533, plasseringen av kirken helt nede i sjøkanten, fraværet av kirkeinventar fra tidlig- eller høymiddelalder samt det faktum at kirken i de eldste kildene er registrert med områdenavn og ikke gårdsnavn. Trolig er gravplassen yngre enn kirkestedet, muligens ble den opprettet i samband med omorganiseringen i 1589. Schøning fikk ikke anledning til å besøke dette området, og han har ingen omtale av verken kirkebygget eller av mulige fornminner i Stokksund. Det ble ikke observert fornminner i området ved kirkegården eller kirken på Revsnes. Kirkegården ble i 1963 utvidet med en parsell mot sørøst, og i 1973 ble nytt gjerde med nye porter tatt i bruk (Ulriksen & al 2000:42). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
ÅDLAND (STORD, hovedkirke), gnr. 27 Orninggard/Frugarden (Stord sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 27) Orninggard til vanlig kalt Frugarden (opprinnelig navn Ådland nedre), på en odde der elva fra Ådlandsvatnet munner ut i Hystadvika. Middelalderkirken sto på samme sted. Den ble i 1686 og 1721 beskrevet som en rektangulær steinbygning uten innsnevring for koret. Enten er koret ombygd fra å være smalere enn skipet, eller så ble kirken reist rundt 1300. Trolig det første, siden Bendixen omtalte samtlige vinduer som rundbuede. Kirken ble revet i 1855 og ny kirke ble innviet 1857. Den nåværende kirken ligger trolig slik til at dens skip dekker området der middelalderkirken sto (NK 219ff). Ved utgraving for gravkapell under koret på nåværende kirke ble den middelalderske alterplata funnet i grunnen under rivingsmasser (Høyland 1972:173f). Da middelalderkirken ble revet viste det seg at murene ikke var kistemurer men såkalte ”hulmurer”, og at det ikke var kvader som portalstein eller til vindusinnfatning (Bendixen 1904:267). Den eldste delen av kirkegården ligger for det meste på kirkens nordside. Nordover fra kirken ble det opprettet to adskilte gravplasser (1904, 1971), og det er en koleragravplass på (26) Hystad på Tyneset (NK 230). I 1858 ble det bygd steingard rundt kirkegården, og deler av denne står ennå. I 1870 ble kirkegården utvidet mot vest, i 1906 mot nordvest (Høyland 1972:188). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. ”Omtrent 500 Skridt vestenfor Gaardens Huse er en liden Bakke, som bærer Navn af Gildeskaal-Bakken. Sammesteds sees Grundvolden af en 14 Alen lang og 12 Alen bred Bygning, der maaske kan have været en af de Gamles Gildestuer” (Kraft IV:516). På Orninggard er blitt undersøkt en 10 m lang båtgrav fra yngre jernalder, ”nær ved Kirkegaarden og veien” (Høyland 1972:139). På Odden der kirken står, heter Kyrkjeberget. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
VINJE (STORDALEN [Stordal]), gnr. 79 (=130) Kirkebøen (Stordalen sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Stoladals kirkio, AB 133). Den eldste kjente kirken på (gnr. 130) Kirkebøen skal ha vært en rektangulær stavbygning uten utvendig skille mellom kor og skip, med utvendige mål 20,5x8,5 m. I sør var det et våpenhus som målte 3,9 m i kvadrat, og bygningen skal ha hatt svalganger – i 1727 mot nord og øst. Ved flere anledninger er bygningen blitt skordet opp. I 1788 ble den gamle stavkirken revet og nåværende kirke sto ferdig året etter, som det ser ut til på samme tuft som den eldre. Mye av materialene fra gamlekirken ble gjenanvendt i den nye. Denne er en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, kortilbygg i øst og våpenhus i vest. Steingjerdet rundt kirkegården ble restaurert på 1930-tallet, men det skal være en svært gammel avgrensing. (Almås 1989). I 1766 ble kirken beskrevet som følger: ”Kirkebøe (…) har faaet sit Navn deraf, at Sogne-Kirke, nemlig den saa kaldte Stordals-Kirke, staaer paa dens Grund (…) Kirken er nu omstunder en liden og uanseelig Stav-Kirke, som slet ingen Mærkværdighed har, og eier kun et ringe Jordegods bestaaende af 2 Voge og 18 mark Fisk. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, som selv eie Kirken” (Strøm II:147). Stordalen gamle kirke står på Kirkebøen, opprinnelig en part av (77=128) Vinje (NG 136). Den nye kirken ble reist på Vinje rundt 1900, og siden 1908 har gamlekirken vært i Fortidsforeningens eie. I 1589 lå Stordalen som anneks under Ørskog (Thr.R. 64), men ble skilt ut som eget prestegjeld i 1759 (Almås 1989:21). Rett ned/sør for kirken heter det Kirkjebøsandane. (Kildegjennomgang til registreringa v middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dagens kirke.
Nytt kirkebygg oppført i 1975.
Kyrkje med inventar, gravplass, omkringliggande steingard, og kyrkjeveg «Beboerne på Storekalsøy brukte tidligere Møkster kirke. I februar 1891 ble det gitt tillatelse til oppføring av kapellet ved gården Hille på Storekalsøy. Grunnarbeidet begynte samme år, og i juli ble grunnsteinen lagt ned.Bygningens arkitekt er H. Jess, Bergen, og byggmester Mons Skare, Alversund. Kirken ble innviet 30.6.1892. Kapellet ble oppført etter samme tegninger som Austevoll kirke, og hadde i likhet med denne et rektangulært skip og et noe smalere, polygonalt avsluttet korparti. Kapellet ble totalskadd ved brann 18.9.1974. Eit nytt kyrkjebygg vart oppført i 1975. Som arkitekt valgte soknerådet arkitektkontoret E. Vaardal-Lunde. Hovedentrepenør var Engvik og Tislevoll a/s, Fitjar. I september 1975 ga departementet tillatelse til å bygge kapellet på Storekalsøy. Grunnsteinen ble lagt ned 5.12.75. Kapellet ble innviet 19.12.1976.»
(https://norgeskirker.no/wiki/Storekals%C3%B8y_kapell)
Kulturmiljøplan 2016 - 2028
Vernestatus: Kommunalt listeført. Ikkje listeført i «kirkelisten» v/Riksantikvaren
Vernekategori: A
Kulturminne med særs høg verdi og omssynssone H570
Kulturminneverdiar: Høg lokal og regional verneverdi. Kulturmiljøet sine verdiar er knytte til historiske
kunnskapsverdiar, opplevingsverdiar og bruksverdiar. Må prioriterast høgt i vidare kulturminnearbeid i
kommunen.
Sjå eigen handlingsplan for kulturminne i Austevoll.
Eigarform: Den norske kyrkje/Austevoll sokneråd
Potensiale: Eit verdfullt kulturmiljø med stort lokalt og regionalt potensiale.
Tiltak i planperioden:
Dialog med eigarar
Kulturminneinformasjon – skilting eller app
Kartlegging og dokumentasjonsarbeid
Utarbeida eigen kulturmiljø-/verneplan kyrkjer, kapell og gravplassar mm
Bautasteinen måtte ha vært misnt 2,55 m høy, men den stakk ikke mer enn 70 cm over bakken. Ifølge gamle skrifter hadde de gavd ned til 1,85 m dybde og ikke funnet enden på den. Olav Bersås fortalte at de hadde funnet bunnen på den og at den hadde stått på en stor steinhelle som de med datidens redskap ikke hadde kunnet gjøre noe med. Olav Flatmark mente at siden det sto så lite av steinen over bakken kunne det skyldes at det gik mye ras fra fjellet der og at steinen kunne ha blitt begravd av sand og småsein som fulgte med snørasene. Ifølge de opplysninger vi har om steinen så var det ingen innskripsjon på den. Ingen av de forespurte trodde at steinen var blitt ødelagt, men at muligheten for at den kunne ha blitt innlagt i en mur var til stede.
Kirken stod fram til tidlig på 1800-tallet på (gnr. 14/5) Kirkemo under (14) Vestgard på en plass kalt Kjerkebrenna. På tunet her er det ved grøftegraving registrert kirkegård og rester av fundamenter etter kirken. Denne var en liten trekirke som ca. 1730 ble nybygd med et korsformet grunnplan på samme lokalitet. I 1809 stod nykirken til nedfalls, og i 1823 ble materialene og inventaret auksjonert bort (jf. ID 178687). Nåværende kirke stod ferdig i 1811 og ble innviet 8 år seinere på (13/7) Brenna under (13) Negard, en drøy kilometer lenger sør (Fosvold 1935:153ff, 193).