SAURÅS (ÅSANE), gnr. 90 Saurås (Åsane sogn). Kirken fra seinmiddelalder og tidlig nytid var etter all sannsynlighet en trekirke. Det lå ingen landskyld til kirken på 1600-tallet, og gårdene i området sognet til Hamre kirke. Bygningen ble vedlikeholdt ved gaver. I 1795 ble det bygd ny kirke på stedet, en murbygning med rektangulært skip og smalere, rettavsluttet kor. Denne brant i 1992 og kirken ble gjenoppbygd på de gamle murveggene (NK I/1:82f). Ifølge lokal tradisjon ble steinkirken av 1795 bygd ”utenpå” den eldre trebygningen, slik at denne kunne brukes fram til den nye sto ferdig (Litleskare 1931:14f). Av tingprotokoll nr. 5 for Nordhordaland i 1655 samt seinere kirkeregnskaper framgår det at det da ble foretatt en større reparasjon på Åsane kirke: nytt tak ble lagt og det ble reist nytt kor – i tømmer. Rimeligvis var kirken på dette tidspunkt en skrøpelig stavbygning. I andre halvdel av 1600-tallet blir kirken ved flere anledninger omtalt som kapell, uten landskyld men med gode inntekter i form av gaver og husdyr, og det ble holdt tjeneste omtrent like ofte ved Åsane som i de øvrige annekser under Hamre kirke (Litleskare 1931:12ff). Litleskare (1931:20ff) har argumentert godt for at Åsane kirke i seinmiddelalder og fram til andre fjerdedel av 1600-tallet ble betjent av kapittelprestene ved domkirken i Bergen en gang eller to i året, og deretter fra Hamre kirke, selv om Hamre hele tiden hadde vært hovedkirke for Åsane. At kirken ikke dro landskyld samt mottok store gaver i tidlig etterreformatorisk tid (lovekirke), kan dessuten peke i retning av at den var en av de gjenlevende høgendeskirker. Før 1795 var det en liten gravplass rundt kirken, omgitt av en steinmur. På 16- og 1700 tallet var det bare barn og ungdom som ble gravlagt her – de voksne ble ført til Hamre. Etter 1795 ble gravplassen utvidet mot nord og vest, og i 1812 mot øst; ytterligere utvidelser skjedde i 1853, 1878, 1890, 1929 og i flere omganger etter 1945 (NK I/1:91f). Et boligområde få hundre meter øst for kirken heter Kyrkjekrinsen, og et veistykke en drøy kilometer mot sørvest heter Prestestien. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Åsen kirke ble bygget i 1858 etter tegninger av Christian H. Grosch, men kirken brant etter et lynnedslag i 1902. Ny kirke på samme sted sto ferdig i 1904, en trekirke tegnet av O. Røising. I 1939 ble det foretatt innvendige endringer i nybarokk stil, og en oppussing innvendig i 1956. I 1960 ble det bygget nytt sakristi med bårekjeller øst for koret. Åsen kirke 1 - en stavkirke - sto på Vang, jf. ID 111151.
ÅSERAL (ÅBØ), gnr. 3 Under Berget (Åseral sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 3) Under Berget noe opp for nordenden av Ørevatn er i 1328 (ecclesia de Azerol cum capella, PN 24), og sognet nevnes i 1413 (DN IV:792). Gårdens gamle navn er Åbø (Aabøe kierche i Aasserald, St.S. 235). Begge navn er utpregede delingsnavn, og trolig er Åseral navnet på den gamle storenheten eller innmarkskomplekset som i dag kalles Kyrkjebygda (jf NG 134). Det capella som nevnes i 1328 er muligens den arkeologisk belagte kirkebygningen på (13) Åknes (Stylegar 2001). Avstanden fra Under Berget og opp mot nordøst til Åknes er om lag 17 kilometer i luftlinje. Ca. 1620 var Bjelland hovedkirke med annekser på Grindheim, Finsland, Åbø (Åseral). Kirketienden i Bjelland og Grindheim ble da svart som reide i form av skinn, mens prestetienden fra Bjelland samt anneksene på Grindheim, Finsland og Åseral (Åbø) ble svart som reide i form av smør, ost, sauer og lam (St.S. 234f). Åbø kirke var anneks under Bjelland i 1506 (DN VIII:469) og trolig også allerede i 1413 (DN IV:792). Trolig var det prestebol til kirken på Åbø i tida før Svartedauden og andre pestbølger: I 1617 lå 3 huder i skyld med bygsel i Under Berrig [og kaldes samme Aabøe] til mensa ved Bjelland kirke (Liestøl 1976:125), og ved en grensegang i 1720 vitnet Olav Knutsson Austegard (f. 1638) at han hadde hørt fortalt at «forfædrene paa Smeland gav presten som boede paa [gnr. 3] Underberg den støel Tiønnestøl, dog ey lenger enn de lefvede paa begge sider» (Liestøl 1976:125). Et bruk av Under Berget heter (3/13, 16) Krossen – en antydning om et tidligere kors i friluft. På to steder i elva ned mot Ørevatn heter det Presteøyna. Det ser ut til at det tidligere var et større gravfelt på odden vest for kirken og nedover langs elva (jfr. Liestøl 1976:124). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Kyrkja er nemnd i 1327. Kyrkja blir somtid kalla Åbø kyrkje i dei gamle kjeldene. Ein messingkalk frå middelalderen blei funnen på gravplassen i 1930-åra.
Den nåværende kirken er en korskirke av tømmer oppført i 1774. Åsnes kirke 1 og 2 stod på (gnr. 117-119) Åsnes gamle kirkested, jf. ID 171053, men kirkestedet ble i 1744 flyttet over på østsiden av Glomma til (88) Haslerud (eller snarere 87 Telle) til dagens kirkested.
Midt i åkeren, nær sjøkanten: Funnsted for: Fragment av liten kniv av rød skifer, funnet under potetopptaking (1958), ca 15 cm under gresstorven i morenegrus. Innlevert V.O. Trondheim 10.10.1968 ved registreringstjenesten, O.E.