Ljabru gård ligger vest for Ljabrubakken og inngår i et rikt kulturmiljø, bl.a. med steinhvelvbrua Lja bru fra ca. år 1800 og Munkerudsaga. Tunet er et nesten lukket firkanttun, der hovedbygningen danner avgrensning mot hagen i sør. Hovedbygningen er en panelt tømmerbygning med én hovedetasje, kjeller og innredet loft. Denne er bygget sammen med låve, uthus og stall i vest og bryggerhus og vognskjul med port mot Ljabrubakken i øst. Stabburet ligger på den andre siden av veien. Rundt hagen er det et stakittgjerde. Bebyggelsen er i hovedsak fra 1800-tallet og framstår som et helhetlig gårdstun.
Østfoldbanen eller Smaalensbanene, som var den opprinnelige benevnelsen på strekningen, ble vedtatt bygget i 1873. Det ble bestemt at det skulle bygges både en ytre og en indre linje, henholdsvis kalt vestre og østre linje. Vestre linje ble åpnet i 1879, mens østre linje først ble åpnet tre år senere. Arkitekt for de fleste av jernbanens opprinnelige bygninger langs vestre linje, strekningen Oslo - Kornsjø, var P. A. Blix (1831-1901). Ljan stasjon ble åpnet i 1878 og omfattet da stasjonsbygning, godshus og privetbygning av 3die klasse tegnet av Blix. I forbindelse med anleggelsen av dobbeltspor Bækkelaget - Ljan på begynnelsen av 1920-tallet, ble den opprinnelige stasjonsbygningen på Ljan erstattet av nye bygninger tegnet av arkitekt Gerhard Fischer. Godshuset fra 1878 ble flyttet innenfor stasjonsområdet for å gi plass til den nye stasjonsbygningen. Det gamle godshuset ble pusset opp og ble innlemmet i det nye stasjonsanlegget. Den nye stasjonsbygningen på Ljan ble oppført i 1923 i pusset tegl.
Stilistisk er bygningene på Ljan stasjon utmerkete representanter for murbygninger i 1920-talls klassisisme. Denne arkitekturen preger ingen hele jernbanestrekninger, men fremstår ved jernbanen som enkeltstående bygninger - ofte som erstatning for tidligere stasjonsbygninger.
9 bygg med eksteriør og interiør: hoved-, lyst-, bade- og 2 uthus, sidebygn., dukkestue, dueslag og garasje. Et område rundt de fredede bygningene. Også regulert til spesialområde bevaring, Pbl § 25.6 (bolig),
Fornminne: Steinalderboplass. I og omkring lite grustak, i overgangen mellom grus og lyngtorv, flere flintfunn, funnet noe avfallsflint i grustaket. T. 15525 (Olsvik II, 1937) Spånskraper, Avfallsstkr. av flint, steinalder. Høyde over havet ca 40 m. Trolig at boplassen strekker seg ut over området avmerket med heltrukket begrensningslinje.
Gårdene Østre Skøyen, nordre og søndre, er to verdifulle gårdsanlegg beliggende på Skøyenåsen. Gårdsanleggene ligger i sammenheng på en rygg, med den gamle Enebakkveien som den sentrale ferdselsåren gjennom området. Det søndre anlegget er et komplett tun med seks godt bevarte bygninger. På Nordre Skøyen er hovedbygningen fredet, i tillegg inneholder anlegget sidebygning og stabbur, en lindeallé fra 1777 og et godt bevart kulturlandskap/parklandskap.
Parkanlegget knyttet til Nordre Skøyen hovedgård har en unik plassering med praktfull utsikt over Oslofjorden. Det strekker seg over et stort område med åpne, gresskledde bakker, slyngende stier, små skogområder, store løv- og nåletrær, enten alene eller i små holdt. Det er plantet enkeltstående bjørk og lønnetrær, i tillegg til lerk og andre nåletrær. I skogområdene finnes en stor andel store furutrær
Nord på anlegget ligger en gravhaug, som sammen med gravhaugen på Søndre Skøyen og middelalderveifaret over åsen, illustrerer anleggets betydning i over tusen år. Langs deler av veifaret går en lang lindeallé, en av landets staseligste. Den ble plantet av gårdeier Jess Carlsen omkring 1750, og har opprinnelig vært styvet, men er nå forvokst. Gårdsanlegget ligger midt på høyden, i flukt med alleen, og har vid utsikt mot byen og fjorden. Bebyggelsen består i dag av en vinkelformet énetasjes hovedbygning, et toetasjes stabbur, og kun rester av låvebrua i øst. Hovedbygningen er av panelt tømmer og utmerker seg med sine to middelalderinspirerte murte tårn og det sentrale midtpartiet med tverrstilt ark og innredet 2. etasje. Tunet har opprinnelig vært brolagt med kuppelstein, men er i dag gruslagt. Nord på anlegget ligger et par trehus, blant annet eldre drengestue.
Hovedbygningen på Stubljan fra ca. 1770 brant i 1913. Tilbake er bl.a. grunnmuren, to store portnerstuer fra 1898, Dølestuen, strandpaviljongen, et trehus nede ved stranda og rester av det storslåtte hageanlegget med parterrer i skråningen mellom hovedbygningen og fjorden. Strandpaviljongen har en markant plassering på en høy natursteinsmur nede ved strandkanten i Hvervenbukta. Den utgjør en viktig og presentabel rest av herregården Stubljan og er vårt fineste bevarte lysthus fra rokokkoperioden. Den har et staselig uttrykk beslektet med den engang samtidige hovedbygningen.
Det historiske hage- og parkanlegget med rester etter bebyggelsen på Stubljan er vesentlig for forståelsen av det førindustrielle Oslo og Aker. Strandpaviljongen markerer den staselighet og tidsepoke som preget anlegget, inklusive park- og hageanlegget fra 1770-åra. Den markerer hageanleggets avgrensning og godsets tilknytning til fjorden. Området er opparbeidet med turstier og benyttes som rekreasjonsområde og badestrand. I strandpaviljongen er det enkle servering og kiosk.
Prost Hallings vei 10 - Hovedbygning - TEISEN (TEISENENG)
opphav
Byantikvaren i Oslo
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
I 1690 ble et stykke av Teisen solgt til kommisarius Anders Boyessøn. Dette ble senere til Teiseneng med eget gårdsnummer 138. Gården skiftet eier en rekke ganger. Enker, kjøbmenn og jomfruer residerte her.
I 1857 kjøpte Nils Young gården og det er denne familien som satt på eiendommen helt til Kristania kommune kjøpte den i 1918. Gården ble imidlertid ikke nedlagt, familien Young fortsatte å forpakte gården helt fram til etter andre verdenskrig. Da ble området bygget ut med boligblokker. Bare våningshuset fra 1818 er bevart. Bygningen ligger på en naturlig høyde ved Bryn, et stykke sør for den historisk viktige innfartsveien Strømsveien. Rundt bygningen er det bevart en del av hageanlegget, blant annet noen epletrær og et (forvokst) karakteristisk lysthus av tett plantete lindetrær. Jordene rundt ble bygget ut med boligblokker for OBOS i 1950-åra. Hovedbygningen ble samtidig istandsatt og tilrettelagt for bruk som barnehage, en bruk den har fortsatt, og hageanlegget brukes som lekeareal. Omkring 1980 ble de siste uthusene revet. Hageanlegget og veiene omkring har flere store trær og rester av alleer som leder opp til gården. Hovedbygningen fra omkring 1828 er det eldste av alle énetasjes empirehus med valmtak i Aker, og er raffinert i proporsjoner og detaljer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hovedbygningen er oppført omkring 1828, trolig noe før skjøtet ble underskrevet av ny eier Flock i januar 1828. Bygningen er en lang énetasjes panelt tømmerbygning med halvvalmet tak. Eksteriør og interiør er i empirestil, dels med raffinerte detaljer, særlig bemerkes de fine glassdørene inn mot havestuen. Havestue og entré ligger sentralt i huset, kjøkken og pikeværelse med egen inngang har vært i nordre del, mens den store salen og et kammers/kontor har vært i søndre del. Loftet er innredet med vinduer i gavlene og to typer arker på langfasadene. Disse rommene er også panelt og var delvis i bruk som soverom. Alle vinduene er skiftet i etterkrigstida, og kjøkkeninngang med trapp i nordre del av østfasaden ble fjernet i forbindelse med ombyggingen til barnehage i 1954. For øvrig er eksteriørets utforming godt bevart, men det er noe uklart om alt av panel og listverk er 1950-talls kopier, eller om deler er opprinnelige materialer. Vinduene er typiske tofags med tre ruter i hver ramme, fint profilerte listverk over og under og skodder med utskårne S'er. (Her synes et avvik med listverket oppmålt i 1941 mht. dybden på karnissen.) Taket er tekket med rød enkeltkrum tegl. Under deler av bygningen er det utgravd kjeller: Ett kjellerrom under storstua i sør og ett under kjøkkenet i nord. Mellom rommene er det en lang gang som er utpigget i fjellet og har jordgulv. Søndre kjeller har et skyteskår/vindu mot vest i den svært tykke muren. Dette er nå gjenmurt på innsida, her er kun en ventil i fasaden. Søndre rom antas å være en eldre kjeller fra et tidligere hus på stedet.
Thore Gullichsen overtok Tonsen gård i 1755. Han fikk oppført en svalgansbygning som ennå står på tunet. Bygningen, som går under navnet Lensmannsstua eller Tingstua, er fredet. I 1806 ble gården embetsgård for fogden i Aker og Follo, deretter var den i privat eie før den ble kjøpt av Aker kommune til fattiggård i 1887. Aker sykehus flyttet hit i 1895.
Gårdsanlegget med våningshus, stabbur, forpakterbolig og driftsbygning er bevart inne på sykehusområdet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den fredede barfrøstuen på Steia ligger i dag i et tettbygd villaområde like ved kirken og jernbanen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt