Mellom Storelva og Rv. 415 har det tidligere ligget en rekke produksjonsbygninger knyttet til jernverket. Parallelt med elva helt ved elvebredden under Hammerfossen ligger fortsatt stangjernhammeren. Like øst for denne ligger digelstålverket som en høy bygning med flere tilbygg, stor pipekonstruksjon. Mellom disse ligger materialboden som en liten lav lagerbygning.
På en knaus: Fornminne: Rund gravhaug, til dels klart markert, særlig i N. Går i S i ett med knausen. Nokså tydelig i terrenget. Helt regelmessig form, med noe avflatet topp. Bygget av jord iblandet enkelte kampstein. I toppen av grunn fordypning (diameter ca 3 m) hvori kan sees en flyttblokk og rundkamp. Haugen synes ellers urørt. Gress- og mosedekt, med granskog på og rundt haugen. Mål: diameter ca 11 m, høyde 1,3 - 1,7 m. Ca 50 m i NNV ligger på en naturlig kolle, en haugformasjon med rektangulær, nokså stor fordypning i toppen. Mest sannsynlig naturdannelse.
Bnr. 4 6g 7 er det gamle hovedbølet Justvik (Gjusvig) som ble tobølt i 1670-årene og senere på 1800-tallet ble gården videre delt opp i 6 bruk+ et par husmannsplasser. Bnr. 4 består av våningshus, driftsbygning og uthus. Den tette sammenstillingen av de to tunene gjør Justvik spesielt interessant både kulturhistorisk og som dominerende innslag i det omkringliggende kulturlandskapet.
Bnr. 4 6g 7 er det gamle hovedbølet Justvik (Gjusvig) som ble tobølt i 1670-årene og senere på 1800-tallet ble gården videre delt opp i 6 bruk+ et par husmannsplasser. Bnr. 7 består av våningshus og to uthus. Den tette sammenstillingen av de to tunene gjør Justvik spesielt interessant både kulturhistorisk og som dominerende innslag i det omkringliggende kulturlandskapet.
Toetasjes lafta bygning på gråsteins kjellarmur. Valma, lett utsvaia tak, tekt med svart sementstein. To høge, tynne teglmura piper på vestsida. Trappehus i panelt reisverk, med valmtak, bygd til på nordgavlen. Inngangsparti midt på langsida mot vest. Liggande gammal enkeltfalsa staffpanel mot aust og vest, liggande kledning av skarpkanta bord mot nord. Ny trykkimpregnert kledning, enkeltfalsa staffpanel av same type som det gamle, i sørgavlen. På kvar langside sju vindauge i kvar etasje, i jamn takt. Over vindauge i første etasje ein gjennomgåande drypplist. Vindauga er småruta krysspostvindauge av 1700-tals type, med fire rammer og 2x3 ruter i kvar. Gamle vindauge, med post- og sprosseprofilar av minst tre ulike typar, på vestsida, og gammalt glas i mange av vindauga. Alle vindauga i austveggen er frå 1991. Hovudinngangen erstattar midtvindauge mot vest, og er ei tofløya gammal labankdør med utvendes fiskebeinspanel, ramma inn av profilert listverk, og krona av eit felt med initialane CH ramma inn av rocaillar som dannar ein samansett, boga gavlform. Trappehuset i nord har inngangsdør (ny kopi av jugendtype), kjellardør av same type, men original, og to jugend krysspostvindauge med småruter i dei øvre rammene. Mot aust har kjellaren fem vindauge, nyare kopiar av jugend T-postvindauge. To varmepumper hengt opp på denne veggen. Nyare støypte trapper til dørene: trappa til døra i trappehuset med støypt vange, trappa ved portalen med metallrekkverk med stilisert blomemønster. Huset kvitmåla, dørene lys blå, portaloverstykket mangefarga (raud- og gul oker, grønt, kvitt) på lys blå botn; skal vera måla opp etter gamle fargespor.
Bergen kringkaster på Askøy er et godt bevart telekommunikasjonsanlegg fra 1930-årene. Senderbygningen på Askøy er oppført 1936-37 og rommer transformator, motorer, generatorer mm, og sendere med forsterkere og annet utstyr. Hovedsenderen, med 20 kW effekt, er produsert av Telefunken i 1935 og er i dag verdens eneste komplette av typen. Det er dessuten bevart en opprinnelig 1 kW-sender fra Marconi, som ble brukt til lokalsendinger.
Fredningsvedtaket etter kulturminneloven § 15 omfatter senderbygningen med eksteriør, interiører, teknisk utstyr (maskinutstyr) og fast inventar, i tillegg til fundamentene til de to 150 m høye mastene som bar antennen.
Et område rundt senderbygningen er fredet etter § 19, for å sikre anleggets virkning i landskapet.
Garden Hop ligg på austsida av Askøy, oppe på landtunga mellom Byfjorden og Hopsvatnet. Hovudhuset på Hop er ein av dei største og mest særprega av lyststadsbygningane i bergensområdet. Det er eit trehus i ein etasje, kledd med kvitmåla panel og med engelske skyvevindauge. På tre sider er det omgjeve av ein søylegang med joniske søyler, og over både hus og søylegang er eit halvmansardtak tekt med svart glasert tegl. Midt på kvar langside ei ark med spissgavl; den eine av dei står også på søyler. I vinkel på huset er det bygd til ei sjukeheimsfløy frå 1989 i tilpassa stil, med kvitmåla panel og saltak. I vinkelen mellom husa ligg den gamle hagen, ein rektangulær hage på ein oppmura terrasse. Hagen har framleis spor etter tidlegare geometrisk utforming, og han er ramma inn av gamle trerekkjer. Det er elles fleire spor etter det gamle kulturlandskapet rundt huset. Delar av ein 600 m lang, buktande allé frå sjøen og opp til midtaksen på hovudhuset, med asketre i den nedre delen, og lindetre lenger oppe, er bevart. Nede ved sjøen, i Hopshavn, er fleire gamle naust. Der alleen møter huset går ein annan, kortare allé ut på skrå opp til "Kongshaugen", ein stor gravhaug 50 m nord for hovudhuset. Elles er omgjevnadene til dels bygd ut med bustadhus, men enno med ein del grøne marker.
Garden Hop ligg på austsida av Askøy, oppe på landtunga mellom Byfjorden og Hopsvatnet. Hovudhuset på Hop er ein av dei største og mest særprega av lyststadsbygningane i bergensområdet. Det er eit trehus i ein etasje, kledd med kvitmåla panel og med engelske skyvevindauge. På tre sider er det omgjeve av ein søylegang med joniske søyler, og over både hus og søylegang er eit halvmansardtak tekt med svart glasert tegl. Midt på kvar langside ei ark med spissgavl; den eine av dei står også på søyler. I vinkel på huset er det bygd til ei sjukeheimsfløy frå 1989 i tilpassa stil, med kvitmåla panel og saltak. I vinkelen mellom husa ligg den gamle hagen, ein rektangulær hage på ein oppmura terrasse. Hagen har framleis spor etter tidlegare geometrisk utforming, og han er ramma inn av gamle trerekkjer. Det er elles fleire spor etter det gamle kulturlandskapet rundt huset. Delar av ein 600 m lang, buktande allé frå sjøen og opp til midtaksen på hovudhuset, med asketre i den nedre delen, og lindetre lenger oppe, er bevart. Nede ved sjøen, i Hopshavn, er fleire gamle naust. Der alleen møter huset går ein annan, kortare allé ut på skrå opp til "Kongshaugen", ein stor gravhaug 50 m nord for hovudhuset. Elles er omgjevnadene til dels bygd ut med bustadhus, men enno med ein del grøne marker.