Garden Hauge ligg på Vossestrand i Voss kommune, ved austenden av Oppheimsvatnet på nordsida av dalen. Den freda bygningen er ei eittroms årestove av kraftig ovaltelgja tømmer, utan kledning og med torvtekt saltak med ljore. Ho er bygd saman med ei lemstove - ei ombygd røykomnstove - med kleve og gang, slik ein ofte finn det. Lemstova har liggande panel og skifertak. I motsett ende av lemstova er òg ei skykkje med halvtak. Det samanbygde huset ligg i eit tun med bualoft, våningshus og løe. Tunet slik det ligg i dag vart skapt etter utskifting rundt 1915; før det stod husa nokre hundre m lenger mot aust. Den gamle tingplassen ligg som ein voll bak og ovanfor garden. Her er òg eit par gravhaugar.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nicollhuset ligg i Ølve i Kvinnherad kommune, i tunet på garden Presthus 100 m aust for Ølve kyrkje og eit lite stykke opp frå Hardangerfjorden. Det er eit tømmerhus i ein etasje, med liggande kvitmåla panel, småruta vindauge og utsvaia saltak tekt med lappskifer. Elles er det eit til våningshus og eit par eldre uthus i gardstunet, som ligg i eit ganske flatlendt landskap dominert av grøne marker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Erviken ligg ved ei lita vik lengst inne i Eidsvågsbukten, rundt fem km nord for Bergen sentrum. Det freda hovudhuset ligg på ei terrasse nede ved sjøen. Det er opphavleg eit 1700-talshus, men er i dag heilt prega av på- og ombyggingar frå tida rundt 1. verdskrig, då Ole Landmark omskapte det til ein praktvilla i bergensstil, med kvitmåla panel, saltak med svai og ein stor spissgavla ark midt på fasaden mot sjøen. Rundt huset er ei stor, parkmessig opparbeida hage, med m.a. eit stort drivhus og tennisbane. Her er òg stabbur, hønsehus, badehus og paviljong teikna av Landmark - dei to første i sveitsarstil, dei to siste i klassisisme.
Prestegardens hovudbygning og stabbur er freda etter kulturminnelova. Prestegardsmiljøet har høge kvalitetar. Dette sett i høve til at tunet ligg nært Aure kyrkje og at staden har ei historie attende til katolsk tid. Ein vil fremme at prestegarden og tunstrukturen tilsaman med kyrkja representerar ein særleg verdefull historisk betinga infrastruktur som høyrer saman. Prestegardshagen er og teke vare på.
De gamle bygningene på Nøisomhed ligger i dag i tunet sammen med flere nye kontorbygninger. Inne i tunet er en brosteinsbelagt parkeringsplass, grusganger og beplantning omkring disse. Sør for bygningene er et stort velholdt grøntområde hvor den gamle hagen er forsøkt tilbakeført.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hovedbygningen med hage omkring, en garasje og det gamle stabburet, ligger i dag midt i et boligfelt som ble bygget på 1950-tallet og senere. Tomten er skåret til et minimum, og bebyggelsen omkring kommer tett på fra alle sider. Fra Tønderveien i sør går en smal innkjørsel opp mot hovedfasaden med det sentralt plasserte inngangspartiet. Eiendommen ligger et steinkast fra Fannefjordens strandlinje, med utsikt utover fjorden og fjellene i sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Gården ligger i helling ned mot Fannefjorden, med utsikt over fjellpanoramaet i sør. Mellom gårdstunet og fjorden er det i nyere tid bygget rullebane for Molde lufthavn Årø. Med unntak av flyplassens arealer består omgivelsene omkring gårdstunet for det meste av dyrket mark. I tunet er det i nyere tid revet flere eldre bygninger, blant annet et stabbur og ei borgstue. Den store hvite hovedbygningen i barokkstil og en større låve står igjen. Noen nye bygninger er kommet til.
Fornminne: Rund gravhaug, til dels klart markert med fotgrøft, tydelig i terrenget. Avrundet form med til dels bratte sider. Bygget av jord og noe stein. I haugens ØNØ-lige halvdel en ca 4 m i diameter, 1 m dyp grop, som rekker nesten ut til haugens fot i ØNØ. I gropa en ca 0,7 x 0,7 m stor helle. flere jordprøver viste kullrester og kittrester på ca 30 - 50 cm's dybde, midt i gropa. Gressbevokst. Mål: diameter ca 12 m, høyde 1,5 - 2 m.
Kvitholmen fyrstasjon ligger på en liten holme nord for Hustadvika. Fyrstasjonen ble opprettet i 1841, og er et ledfyr. Fram til 1906 fungerte fyret som kystfyr. En ny fyrlykt har erstattet det opprinnelige tårnet. Dette står fremdeles på stasjonen, men mangler lyktehus. Den øvrige bebyggelsen danner et lukket tun og omfatter maskinhus, boliger og uthus. Fyrstasjonen har naust og landing. Anlegget ligger i et tidligere dyrket landskap.
Innenfor fredningsområdet er det foruten bygningene kulturminner som vei/ inngang til det gamle tårnet i gråstein, murt gangvei og landing.
Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1990.
Staten v/ Kystdirektoratet står som eier av Kvitholmen fyrstasjon. Kvitholmen fyrstasjon ligger i et område som er avsatt til LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) i kommuneplanens arealdel. Dessuten ligger fyrstasjonen innenfor et område som har fuglelivsfredning etter lov om naturvern.
Verneverdien knytter seg til fyrstasjonens relativt høye alder og til det sjeldne tårnmaterialet. Bebyggelsen ellers har spesielt høy grad av opprinnelighet, og anlegget har bygningshistorisk verdi med mange eldre bygningselementer bevart.