Fredningsvedtaket i medhald av KML § 19 omfatter landskapsrommet rundt helleristningane i Vingen og på Vingeneset. Helleristningane er automatisk freda i medhald av KML § 4. Grensa for fredningsområdet tek utgangspunkt i pkt. A på vedlagte kart. Ho følgjer grensa for landskapsvernområdet frå pkt. A til pkt. B, midtvegs mellom Hamreskartjønn og Hesten, ca. 1 km får begge, går så i rett linje gjennom pkt. C oppå Vingefossen", derifrå til pkt. D, topp ved Vingelvsætra og følger derifrå grensa for landskapsvernområdet til pkt. E. Pkt. A; der nordgrensa for Vingen landskapsvernområde møter sjøen. Pkt. B; midtvegs mellom Hamreskardtjønn og Hesten, 600 moh. Pkt. C; "oppå Vingelsfossen", 190 moh. Pkt D; topp ved Vingelvsætra, 502 moh. Pkt. E; der sørgrensa for Vingen landskapsvernområde møter sjøen. Området er totalt ca. 1730 da. Dei ulike helleristningsfelta slik dei framgår i 1999 av Fornminneregisteret og Økonomisk kartverk, omfattar 85 da. Avgrensinga av områdefredinga er avmerkt på vedlagte kart, påført RA sitt stempel og dato av i dag."
Fornminne: Rund gravrøys, til dels klart markert med rest av fotkjed, særlig i N og NV. Nokså regelmessig form, opprinnelig form usikkert pga skader. I sentrum og røysas S-lige del en ca 1 m dyp grop. Og ellers merker ettergraving/utkasting. Røysa til dels sterkt mose- og lyngrodd, men enkelt kuppelog rundkamp synlig i røysas sentrum. Noen grantrær står på og rundt røysa. Mål: diameter ca 7 m, høyde 0,5 - 0,8 m. Etter opplysning fra Sivert Hestveit ser det ut som registreringsnr R 12 helt eller delvis ligger på naboeiendommen, Gran mellom 103/1.
Prestegården har tradisjoner tilbake til middelalderen og har derfor århundrelange tradisjoner som geistlig tyngdepunkt. Prestegårds tunet ligger på andre siden av bukten fra kirken fra 1862.
Fredningen omfatter stue, naust og vedskjul/utedo. Fredningen omfatter videre et område rundt bygningene for å bevare virkningen av kulturminnene i miljøet. Det tidligere fjøset, nå hytte, inngår i områdefredningen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den gamle offisersgården ligger på et bredt nes som stikker ut mellom Sogndalsfjorden og Eidsfjorden. Hovedbygningen fra omkring 1800 står lengst sørøst i et lite rekketun. Like ved siden av hovedbygningen står ¿Skulestova¿. Et særpreget naust, trolig fra 1700-tallet, stod tidligere i fjæra, men er nå borte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er oppført i panelt bindingsverk i en etasje over en rektangulær grunnplan. Bratt saltak med empirstils utsving nederst (¿bergensvipp¿). Hovedfasaden mot sjøen har en bred, flat takark, dekket med pulttak med vipp. Vinduene er symmetrisk grupperte på hver side av den midtstilte inngangsdøren. Supanel dør- og vindusinnramninger er hvitmalte, det doble dørbladet grønnmalt, mens taket er tekket med uglasserte orange teglpanner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Loftesnes ligger vakkert til på østsiden av sundet mellom Sogndalsfjorden og Barsnesfjorden. Hovudhuset ligg med fasaden mot fjorden. Hovudinngangsdøra danner saman med brygga ein akse gjennom hagen. På baksida av huset finn ein tunet, med fleire mindre bygningar, mellom anna stabbur og ei nyare dokkestove. Driftsbygninger m.m. ligger samlet rundt et uttun bak (øst for) hovedbygningen, og ned mot sjøen nordover fra tunet. Gårdens opprinnelige tun lå lenger opp fra sjøen, hvor br. nr. 1 ligger i dag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Sogndal prestegard har si historie som prestgard attende til mellomalderen, og det same har Sogndal kyrkje. Den noverande kyrkje fra 1867 ligg ca. 1,5 km frå prestegarden, og det er ikkje lenger synskontakt mellom kyrkja og prestegarden. Men før alle husa i Sogndal tettstad vart bygde, kunne ein sjå frå den eine staden til den andre.
Sogndal prestegard har nå hovedbygning, stabbur, garasje og eit mindre uthus, og alle husa ligg i den øvre delen av prestegardshagen. All jorda til prestegarden er nedbygd, og prestegarden ligg no som ein del av tettstaden.
Hovedbygningen vart bygd i 1836. Har er ein 2 1/2 etasjes, tømra, panelt, kvitmåla bygning med halvvalma tak med svai. Huset har opphavleg midtkammerplan. Planen vart endra noko då hovudinngangen vart flytta frå sørfasaden til nordfasaden. Men framleis kan ein godt sjå den opphavlege rominndelinga, sjølv om nokre av romma har enda funskjon. Oppe var det ein midtgangsplan, som stort sett er uendra bortsett fra nokre nyare lettveggar.
På nordfasaden har huset eit gangtilbygg frå rundt 1980. Elles har huset utvendes same prget og storleiken som det alltid har hatt, og som syner stor innverknad frå bergens-arkitekturen. Innvendes finn ein óg mykje av det gamle preget og ein del gamle bygningselement. Huset ber merke av den høge hansverkskvaliteten og dei gode snikkardetaljane som er sermerkte for hus i denne arkitektur-tradisjonen.
Hovudbygnigen itgjer det berande elementet i det gamle prestegardsmiljøet i Sogndal, med hagen og det istandsette uthusa som viktige delelement. Dette miljøet er ein viktig del av historia til Sogndal, og viktig i den npverande tettstaden, etter som det er mest innebygt av nyare store hus.