Beskrivelse fra lokalitet:
Bygningen er oppført i 2 1/2 etasje pluss loft og full kjeller. Deler av kjeller ser ut for å være gravd ut senere. Bygningen har i behold sine opprinnelig empirestilsportaler utvendig og tilsvarende detaljer innvendig ved døromramninger og brannmursomramninger.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Gården bestod av tre bygninger: Hovedbygning, uthus og drengestue. Eier fikk i 1986 bekreftelse på at bakgårdsbygningene ikke var fredet. Etter lang tids forfall ble drengestua revet i 2008. Uthuset var da borte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Skansen ligger sentralt ved sjøkanten i Tromsø by, ved det smaleste punkt i Tromsøsundet. Anlegget som helhet representerer 200 år med tollervirksomhet i Tromsø. Tollvesenet etablerte seg på Skansen i 1787 og brukte anlegget frem til de siste bygningene ble solgt i 1974. De eldste bygningene ligger innenfor vollene på skansen, som i seg selv har en mye eldre historie som festningsverk.
Tollbodanlegget i Tromsø ble bygd opp fra 1789 og utover på 1800-tallet. Allerede i 1787 ble det bestemt å anlegge tollstasjon på Tromsøya. Tidligere hadde ikke utenlandske fartøyer tillatelse til å seile på Nord-Norge, men etter at handelen ble frigitt, planla myndighetene både kjøpsteder og tollstasjoner. Tollstasjonen i Tromsø ble plassert på Tromsøya på grunn av øyas strategiske beliggenhet med gjennomgangstrafikk med jekter og småfartøyer. Denne plasseringen kunne ivareta myndighetenes tollinteresser, idet skutene kunne stoppes og tollen innkreves. Tollstasjonen i Tromsø er derved et synlig bevis på utvikling av offentlig administrasjon, handel og kontakt med utlandet i den nordlige landsdel.
Tollkammerets plassering i byen er strategisk i forhold til funksjonen. Skansen ligger på et nes ut i sundet med godt utsyn over leia. Her er også strandlinje, slik at det var mulig å ha naust og pakkhus, noe som var en forutsetning for tollkammeret. Plasseringen i byen viser også tollkammerets viktighet. Tollstasjonen ble anlagt på Tromsøya allerede før byen fikk bystatus i 1794. Tollstasjonen var i tillegg til kirken en viktig begrunnelse for at byen i Troms ble lagt til Tromsøya.
Tollstasjonen består av flere bygninger: administrasjonsbygninger, bolighus, pakkhus og flere uthus er bevart. Det er et intakt anlegg som på en god måte viser de ulike funksjonene som var tillagt tollkammeret, og som var nødvendige for at kammeret skulle fungere. Det var en selvfølge at tolleren drev gårdsbruk ved siden av, da både tolleren og byens andre borgere var avhengig av å produsere enkelte gårdsprodukter selv. Det var derfor naturlig å ha stabbur, fjøs og høyløe. Uthusene på Skansen ble da også satt opp for tollerens egen regning og var hans private eiendom. Slik sett er anlegget ikke bare av verdi som synlig minne etter tollkammeret og dets historie, men også for utviklingen av Tromsø by. Det er et representativt anlegg som viser byborgerens levemåte fra slutten av 1700-tallet.
Tollbod anlegget representerer et helhetlig anlegg, det er godt bevart med bygningene intakt. Anleggets kontakt med sjøen er også bevart da fjæra ligger åpen foran tollkontoret. Denne fjæra er nå den eneste naturlige fjæra som er igjen i Tromsø sentrum, resten er fylt igjen og tilbygget med kaier. Det er få slike anlegg bevart, der både enkeltdeler og helheten er bevart. Den gamle tollbua er sannsynligvis også en av de eldste stående bygninger i Tromsø.
Verdensteateret Kino i Tromsø ble åpnet søndag 4. juni 1916. Arkitekt var byens statskonduktør Peter Arnet Amundsen (1872 - 1958). Grunnlaget for kommunal kinodrift i Norge ble lagt ved kinoloven av 1913. I følge loven skulle all kinodrift være basert på kommunal konsesjon, og de fleste kommuner valgte selv å drive kino fremfor privat kinodrift. Da Tromsø kommune startet kommunal kinodrift 11916 var det i eget lokale tegnet spesielt for denne funksjonen, og etter en grundig utredning av sakens mange sider.
Verdensteateret Kino ligge sentralt plasser i Tromsø sentrum, på en rektangulær tomt mellom Storgata og Havnegata. Bygningen er utformet i to volumer, med en to-etasjes frontbygning med mansardtak mot Storgaten og et større bygningsvolum med saltak, som rommer selve kinosalen, bakenfor mot Havnegata. Det er kjeller under hele bygningskomplekset. I følge byggeanmeldelsen til Tromsø bygningskommission av 17.02.1915 er bygningen utført i pusset teglstein med etasjeskillere i armert betong og fundamentering og grunnmur i naturstein. Taket er tekket med skifer. Frontbygningen mot Storgata ble anmeldt til beboelse, mens bygningsvolumet mot Havnegata er anmeldt som kinematograf.
Fasaden mot Storgata er symmetrisk oppbygget med aksentuering av midtpartiet som et tårnmotiv med pyramideformet tak. Midtparfiet er dekorert med bygningens navn - KINEMATOGRAF - samt Tromsø byvåpen og byggeåret (1915) på veggfeltene mellom vinduene i de tre etasjene. På hver side av midtpartiet er det en to-fløyet inngangsdør med 2 vinduer over.
Fasaden mot Storgata har krysspost-vinduer og treeramsvinduer der de øverste rammene er smårutede. Takvinduene er to-rams med seks ruter i hver ramme, og i “tårnet” er det rundbuede, smårutede en-rams vinduer. Deler av vinduet i 1. etasje er beregnet for kinoplakater. Fasaden mot Storgata har kvaderimitasjon med enkelte glattpussede felter. To av i alt fire originale lysarmaturer er bevart. Bygningen er malt med en rød/rosa farve, opprinnelig farve er ukjent. Inngangen til kinoen var, som idag, i søndre sideparti i frontbygningen mot Storgata. Resten av I . etasjen mot Storgata var innredet til barbersalong med egen inngang mot nord. 2.etasje var opprinnelig kommunale kontorer for kemner og revisor, mens 3.etasje inneholdt vaktmesterleilighet, arkivrom og kontor for kinobestyreren. Trapperommet opp til 2.etasje og lofisetasjen har inngang fra passasjen på bygningens nordside.
Fra gateplan kom man inn i en gjennomgående vestibyle/korridor med trapp opp til kinoens foajé. Billettkiosken var plassert i denne korridoren mellom to dører som førte inn til kinoens tverrgående foajé. Vestibylen/lorridoren er endret.
Foajeen er tverrgående i hele bygningens bredde. Veggene er oppdelt i felter adskilt av pilastrer. Fra foajeen østvegg fører tre to-fløyede dører inn til kinosalen, og på gavlveggen mot nord førere en to-fløyet dør ut til smuget mellom kinoen og nabobygningen. Mot vest er det dører inn til to toaletter og en beskjeden garderobe. Originalt inventar er en trebenk langs den ene veggen med et ovalt speil med dekorert gullramme over. Over foajeen ligger maskinrommet som blir nådd via trapperommet i frontbygningen. Gulvet i foajeen var opprinnelig flislagt i sort-hvitt rutemønster. Farvebeholdningen var vesentlig i gull og hvitt.
Kinosalen er et rektangulært rom med skrånende gulv og med en teaterscene med lerret spent opp bak sceneteppet. Rundt scenen går det en forgylt prosceniebue, og foran scenen var det en orkestergrav. Orkestergraven mistet sin funksjonelle betydning etter at lydfilmen kom i 1930-årene, og den er i dag overbygd. Sideveggene er oppdelt i fem felter adskilt av pilastrer. Feltene er dekorert med veggmalerier av Tromsøkunstneren Sverre Mack. Etter sigende skal også midtfeltet i taket ha vært dekorert av Sverre Mack som en stjernehimmel mot en blå grunn. Midt i taket hang en stor elektronisk lysekrone med 30 lyspærer, utført i antikk jern med ornamenter av messing eller bronse. Lysekronen var liksom resten av interiøret tegnet av kinoens arkitekt, Peter Arnet Amundsen.
Salen hadde opprinnelig 349 sitteplasser og 50 ståplasser. Sitteplassene var arrangert i et midtfelt og to sidefelt med gangareal i aksene fra søndre og nordre inngangsdør. I 1939 ble stolene skiftet ut og samtidig ble de plassert samlet midt i salen med gangareal på hver side. Opprinnelig farvebeholdning var kun i hvitt og gull.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gården ligger fint til oppe på bakkekanten i Ervika. Hovedbygningen er fortsatt våningshus på en av de gårdene som opprinnelig var en del av fogdegården der m.a fogden Holmboe bodde. Gårdstunet ligger på en automatisk fredet gårdshaug. Dette gir fredningen en tilleggsdimensjon.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Samlingen estår av 2 gravhauger i et område orientert NNØ-SSV: Fornminne 1-2: Gravhauger. Begge gravhaugene ligger på små knause, som de går mer eller mindre i ett med. Uklart markert, men nokså tydelig i terrenget. Den N-lige har avflatet topparti. Den S-lige avrundet profil. Grantrær og gresstorv på den N-lige, lauvkratt og gresstorv på den S-lige. Mål: tverrmål 6 - 10 m, høyde ca 0,5 m. N-lige haug 143/1, S-lige haug 144/1. Eieren av Svarva østre hadde hørt at det i S-lige haug var funnet en steinøks og en spydspiss av jern. F. Gaustad registrerte i 1952 en haug omtrent 100 m Ø for gården. Kan være N-lige haug. Ifølge han er ovennevnte funn gjort i en stor haug S for Svarva østre. Haugen var i 1952 totalt ødelagt. Dette kan muligens være en uregelmessig og spredt steinsamling ca 2 m Ø for et skur. Like ved denne registrerte Gaustad en noe mindre haug. Kan være den S-lige. F. Gaustad registrerte ellers tufer etter gravhauger mellom østre og vestre Svarva, og 3 småhauger med diameter 4-6 m, 150 - 200 m S for vestre Svarva. Ingen av disse ble lokalisert, men de 3 siste kan være 3 torvdekte bergkoller. F. Gaustads nr 5-7: 3 hauger på en rekke 150 - 200 m S for Svarva vestre kan være naturdannelser. Noen helle lot seg imidlertid ikke se noe sted. Det ligger tydelige rydningsrøysr på flere av åkerholmene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den fredede bygningen sammen med det lille uthuset og fjøsen på andre siden av vegen danner fortsatt et lesbart gårdstun - selv om det i dag er kommet til flere bygninger i området. Hovedbygningen står også på en automatisk fredet gårdshaug. Dette er med på å gi fredningen en tilleggsdimensjon
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
To-etasjes bygning i tømmer med profilert vertikal kledning. En del opprinnelige vinduer i behold samt den opprinnelige portalen med rokokko-ornamentikk. Innvendig finnes dører med rokokko-fyllinger.
I perioden 1903-14 ble det i Trondheim oppført et betydelig antall leiegårder i mur. Disse leiegårdene kjennetegnes i stor grad av stiltrekk fra jugendstilen, noe som særlig kommer til uttrykk i fasadene . Arkitekt Christies gate 4A, 4B og 4C utgjør et enhetlig leiegårdskompleks fra denne perioden. De tre gårdene ble oppført for borgerskapet. Dette avspeiler seg i planløsningen som viser 4-6 roms leiligheter.
Anlegget er tegnet av trondheimsarkitekten Johan Osness og må betegnes som et hovedmonument innen norsk leiegårdsarkitektur. Bygningene ble oppført i to etapper hvorav 4B og 4C dannet første byggetrinn . Disse gårdene ble byggemeldt i 1903 og sto innflyttingsklare i 1904.
Arkitekt Christies gate 4B er en tre-etasjers leiegård med full kjeller og opprinnelig utbygget loftsetasje . Gården er oppført i teglstein . Fasaden har dekorative partier i tegl , som står i kontrast til de glattpussede flatene og den plastiske pussornamentikken. Inngangsfasaden vender mot Arkitekt Christies gate. Gården er trukket tilbake fra fortauet med en forhage. Mot fortauet avgrenses forhagen med et grønnmalt trestakitt. Stakittet er av tradisjonell type og er satt sammen av tynne spiler som i overkant er skåret i en spiss . Forhagen har gressplen og er beplantet med busker og blomster.
Fasaden er symmetrisk bygd opp og domineres av en bred midtrisalitt som avsluttes av en rikt utsmykket gavl. Inngangspartiet er markert oventil av et stukkrelieff med et stilisert kvinnehode omkranset av buktende drageornamentikk. På hver side av midtrisalitten er et stort firefags vindu i hver etasje . En balkong er plassert foran hvert av disse vinduene. Fasaden kjennetegnes av en variert materialbruk hvor synlig rød teglstein er kombinert med ulike typer puss.