Handelsstedet var lokalisert til øyene Grøtøya, Manshausen og Naustholmen. Handelstedet ble grunnlagt i 1690 og var ett av nordlands største gjennom fire århundrer, fram til konkursen i 1923. I flere generasjoner var familien Schøning eier av stedet. Grøtøy handelssted ble opprettet av Oluf Hartviksen som hadde arvet Grøtøya etter faren Hertvik Arnesøn som var prest i Steigen. Handelsstedet lå strategisk plassert og var siste stoppested på turen over Vestfjorden. Spesielt før og etter Lofotfisket var det mye folk innom. Mange av bygningene er revet eller brent. Hovedbygning, stabbur, hageanlegg og utedo/uthus utgjør i dag handelsstedet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger på et skogkledd høydedrag på Forsethalla.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Svært begrodd avrøys som ikke lar seg avgrense. Avtorving i den ene kanten avdekket stein i neve- til hodestørrelse. Undergrunnen er rik på stein, men her er den åpenbart stablet. Vanskelig å tenke seg annet enn gravrøys.
Ligger på en høyde som kalles Litj-Binde. Mellom gravminnene vokser det stort sett gress. På selve gravminnene vokser det i hovedsak bjørk iblandet noe gran. Utsikten er vidtrekkende i flere retninger.
Ligger på en skogkledd høyde på Forsethalla. Utsikten har trolig v¿rt vidtrekkende uten vegetasjon. Det kan være flere gravrøyser i området enn de registrerte. Området er steinrikt og begrodd.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger praktisk talt på kanten av et stup med svært omfattende utsikt. Selve gravminnet ligger ca 2 m sør for trigonometrisk punkt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 10 m Høyde: 1 m Type: Rundrøys ; Jordblandet røys. Tilsynelatende planert på toppen. Ingen stein fram i dagen.
Røysa måler 3 m NS og 3,5 m AV. Høgde omlag 0,5 m. Eit tynt torvlag i toppen vart fjerna, og ein kom då ned på eit enkelt lag med knapt knytteneve-store rullesteinar. Dette laget er omkring 0,5 m2. Dette er stein som ikkje finnest i området og må såleis vera frakta hit. Rundt denne konstruksjonen ligg det større steinar av lokal bergart (fylitt). Ein av desse vart fjerna og det vart grove eit hol på omlag 40 x 20 cm og 45 cm djupt. Her var jord og mindre stein om ein annan. Det viste seg at omlag 30 cm under rullesteinslaget låg det ei helle, omlag 5 cm tjukk. Størrelsen på denne er uviss då berre eine enden kom fram i kanten på prøvestikket. Under denne virka jorda laus som om her hadde vore eit holrom. Jorda var kolblanda.
Rund dyregrav markert med bred og solid voll. Dybde 1m. Eller: Slagghaug. Lett synlig da bakken er bevokst med reinlav. Den største haugen er 4m lang og 1m høy. Flere mindre hauger like ved.
En rekke kulturminner forteller om Mefjordværs lange bosettingshistorie fra yngre steinalder fram til i dag, blant annet tufter etter boliger i yngre steinalder og mellomalder, en gravplass fra steinalder, kirkegård (Kjerrgården) og gårdshaug fra mellomalder. Mefjordvær er Berg kommunens Fotefar mot nord ¿ prosjekt. Ei kulturhistorisk oversikt finnes i heftet Mefjordvær ¿ I fangstfolk og fiskeres fotefar av Asgeir Svestad. Skriftlige kilder, kulturminner og gjenstander forteller om tett bosetting og stor aktivitet i mellomalder. Hele det gamle været står på en sammenhengende gårdshaug som reiser seg opp fra bakken. En rekke funn er også gjort i gårdshaugen. Det mest sjeldne er ei hel Siegburgkanne (kalk), som er en av de få i sitt slag, i alle fall som er funnet i Nord-Norge. Kirka i Mefjordvær er nevnt i Reformatsen av 1589. Kirkene som nevnes i denne kilden antas å være etablert i mellomalder. Det blir ofte antatt at bak kirkemaktens etablering på ulike steder langs kysten lå det ikke bare religiøse, men også økonomiske motiver. Kirkens tilstedeværelse og størrelsen på gårdshaugen tyder på at Mefjordvær var et betydningsfullt fiskevær i mellomalder - som lenger opp i tid. I 1870-årene var det godt fiske i Mefjorden og bakkene utenfor. Mot slutten av 1800-tallet blei det etablert en rekke fiskebruk og handelsforetak. Rundt århundreskiftet 18-/1900 var det 13-14 firma i Mefjordvær. På denne tida skal det ha kommet 700-1000 mann for å delta i fiskeriene, og 230 båter til sammen på med meste. Som følge av de rike fiskeriene, ulykker og dårlige landingsforhold, så Havnevesenet det som nødvendig å renske opp de gamle støene i Mefjordvær. Arbeidet begynte i mai 1886 og året etter var der bygd sju vorrer av kuppelstein og støer. Støene fikk navn etter dem som brukte dem, eller hadde tilknytning til dem; Breivollstøa, Skancke-støa, Kirkestøa, Smithstøa, Storstøa, Berthinussen-støa og Malangsstøa. I tillegg var det ei lita stø/keila som het Hornkjeila. Støene er utbygd/ombygd og stormherja. Ikke alle er synlige på flo sjø. Mest synlig og best vedlikeholdt er Skanckestøa. Kirkestøa forteller at det har stått kirke(r)i Mefjordvær ved refomasjonen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hagen en av Norges få bevarte renessansehager, sammen med Rosendal og Eidsfoss. Stor artsrikdom, en botanisk attraksjon.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Et av de viktigste hageanleggene i Nord-Norge. Hagemur mot V og S, tidligere også mot N. Lysthus fra 1740 aksialt i forhold til den gamle hovedbygningen fra 1770-årene. Mitt på tunet en sirkelrund plen med tuntre. Parterr i renessansetype fra midten av 1700-tallet, vedlikeholdt. Geometriske bed med gamle hagestauder og roser kantet med gras og lave hekker. Herdige arter - eksempelsamling på gode stauder for nord-norske forhold. I 1895 anlegg av hage i landskapsstil N for "Gamlehagen" og hovedbygningen. Plan utarbeidet av statsgartner Nøvik og fylkesagronom Soldal. Slyngveier, bekk, dam, prøveplantinger av lignoser. Plan og detaljert vetetasjonsliste. Verneverdi: nasjonalt og regionalt - 3. Tilstand: ca 1960 - 4; 1983 - 4.