Beskrivelse fra lokalitet:
I bytet mellom bnr 2 og 7 på Ytre Vatne låg ein stor haug på 26 m i tverrmål og høgde 3-4 m. I 1882 blei det funne eit spinnehjul av kleberstein i ein enno ikkje heilt utgraven gravhaug på Vatne (han kan ha vore denne gravhaugen). I 1882 blei det også funne ein eldslagningsstein og noko av ei leirkrukke i restane av ein stor gravhaug på Vatne (han kan ha vore denne gravhaugen). Denne gravhaugen blei i alle fall arkeologisk utgraven i 1935, og då såg det ut til at han aldri hadde vore opna før. I midten av haugen låg det ei røys på 8-9 m i tverrmål. Under røysa låg det eit brannlag dekka av never. Brannlaget var opptil 20 cm tjukt. I dette brannlaget blei det funne følgjande ting: Fleire skår av leirkrukker, ein bit av ein kam av bein, rundt tolv spelebrikkar av bein, ein liten betalingsring av sylv, ei reimspenne av bronse, restar av spenner, jernbitar og slaggklumpar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I bytet mellom bnr 2 og 7 på Ytre Vatne låg ein stor haug på 26 m i tverrmål og 3-4 m i høgde. Han blei arkeologisk utgraven i 1935. Han hadde aldri vore opna før. I midten av haugen låg det ei røys på 8-9 m i tverrmål. Under røysa låg det eit brannlag som var dekka av never. I dette brannlaget blei følgjande funne: Fleire bitar av leirkrukker, ein bit av ein kam av bein, restar av spelebrikkar av bein, ein liten ring av sylv, ei reimspenne av bronse. Elles på garden er det funne eit spinnehjul av kleberstein m.m.
Beskrivelse fra lokalitet:
I ein haug på Vodden blei det funne bitar av ei leirkrukke og brende bein i 1931. Der låg steinar i ein ring rundt haugen (ei fotkjede). Kan henda at det stod eit gudehòv her på Hòvækrå.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I ein haug på Vodden blei det funne bitar av ei leirkrukke og brende bein i 1931. Der låg steinar i ein ring rundt haugen (ei fotkjede). Funnet er tidfest til eldre jernalder - folkevandringstid. Kan henda at det har stått eit gudehòv her på Hòvækrå?
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaugen skulle køyrast bort til vegfyll i 1878. Steinkista var 5,27 m lang, vend A-V. Inne i steinkista låg det eit sverd med forgylt hjalt og knapp med dyreornementikk, der låg fire spjot, ein pilspiss, ei skjoldbule med handtakbeslag, ei øks, ein celt, to knivblad, ei saks og ein eldslagningsstein. Elles i gravhaugen låg det eit bronsefat med opprivne bular etter kanten, ein bronsekjel med innsvungen side, eit høgt grønt glasbeger, to trespann og eit spannforma leirkar. Til kleda høyrde eit vove belte, eit par hektespenner med forgylte sylvknappar og vene små forgylte sylvbeslag som må ha vore nagla fast til tøyet. Og så låg der tre betalingsringar av gull. Liket var kledd og hadde forgylte prydknappar og eit belte som var lukka av ei reimspenne av jern med stripar av sølv med beltestein, syl og saks. Liket låg på ein bjørnefell, var sveipt i teppe, og grava var fora med never.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grav II blei oppdaga i 1878 då ein stor haug skulle køyrast bort. Gravgodset var særs rikt: Fleire våpen, m.a. eit sverd der handtaket var innlagt med gull og sylv, ei skjoldbule, betalingsringar av gull, bronsekjele, glasbeger og mykje meir.
Beskrivelse fra lokalitet:
Om lag her låg det gamle gardstunet. Setehuset hadde tri stover på ei rekkje etter einannan fordi her var tri husstandar, til dess garden blei deld i "Der oppe" og "Der nede" på Auster Sunde i 1832. Deretter var dette gardstunet berre for "Der nede" frå 1832 til 1860-åra. Men i 1860-åra blei det bygd nye hus på same grunnmurane som noverande hus. Det budde folk i hus på same grunnmurane som noverande hus, til 1923.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tufter etter gardstun. Her stod tri stover på ei rekkje, for her budde tri husstandar samtidig. Etter 1832 var dette gardstunet berre for "Der nede" på Auster Sunde. Men i 1860-åra blei det bygd nye hus på same grunnmurane som noverande hus, høgare oppe.
Gravrøys. Rundhaug: Høyde fra landsiden: 1m. Høyde fra strandsiden 3m. D: 10 m. Høyden er noe misvisende da det er hevet opp steiner fra plyndring av haugen. Dog har denne alltid vært en stor haug.
Haugen består av store steiner (D: 50 cm+) og mange jevnstore middels store steiner (D: 15-30 cm). Spor av kantkjede på landsiden. Kantkjeden består av de største steinene. Ligger høyt i vannet ved et bekkeos, noe som gjør den svært synlig med henvendelse utover vannet nordover, østover og sørover, samt til den lune flaten bak haugene.
Haugen er sterkt skadet mot vannet hvor den ligger i vasksonen for det regulerte vannet. Dessuten er haugen og kammerset plyndret.
Kontrollregistrert 07.07.2021.
Eldre beskrivelse:
Høg gravhaug (rundhaug på 8 x 9 m og med fotring). Stort krater og ikkje gravkammer å sjå. På toppen av gravhaugen veks det ein einer som stikk opp ved HRV, men resten av gravhaugen ligg under HRV og er derfor utan jordlag. Gravhaugen ligg straks nord for bekkeosen.
Middels stor Gravrøys. Rundhaug. Høyde mot landsiden: 1m. Høyde mot stranden: 3 m. Diameter: 10m. Ligger på et platå i landskapet som strekker seg mellom den gamle strandsiden og dagens regulerte strandlinje ved høyest regulerte vannstand. Haugen er derfor kun synlig ved lavt vann.
Selve røysen består av jevnstore steiner (D: 20-40 cm) med noen større steiner mot kanten (D: 40 cm+). Disse sistnevnte steinene kan spores til en fotkjede som går rundt haugen, men er utvasket og mangler mot vannet.
Haugen har blitt plyndret og man kan se kammerset. Hellen over kammerset er brutt i fire biter, hvorav en ligger rett sør for kammerset og resten nord for kammerset. Opprinnelig har nok hellen blitt brutt i to og dyttet til hver side av kammerset, men i løpet av tiden har den blitt delt i flere biter. Selve kammerset har en Ø-V orientering med hellere stående vertikalt som vegger i kammerset.
Kontrollregistrert 07.07.2021.
Eldre beskrivelse:
Medels høg gravhaug (rundhaug på 8 x 8 m) med lite krater, så vidt under HRV, så jordlaget er utvaska.
Anlegg / Samling av gropar. Mål: Kvar einskild grop har ein diameter på ca. 1,0 m. På eit høgareliggande og tørt område NV for R13 og SV for R12 vart det hausten 2006 registrert elleve groper, samt ei eller to moglege tufter. Det vart ikkje påvist trekol i gropene, men det er ingen tvil om at dei er menneskeskapte. Truleg er dette kokegroper.
Øydgarden var innmark under Auster Sunde (som elles ligg på austsida av vatnet). Mannen på Auster Sunde, Leik Torkjelsson Sunde f. 1788 d. 1853, løynde ein mordar i jordeplehuset på Auster Sunde (på austsida av vatnet), fekk 30 dagar på vatn og brød, knekte helsa på fengselsopphaldet, armdest ut, og laut frå garden i 1832. Han heldt att Øydgarden, delde alt som ligg på austsida av vatnet i to bruk og flytte ifrå. Etter to år, altså i 1834, kom han hit til Øydgarden og busette seg i ei stein- og jordhytte medan dei ville byggja hus. Husa han ville byggja, rakk han aldri å fullføra.