Kirkegården har steingard mot øst, sør og vest, og i 1868 ble den utvidet mot vest med et par gravlengder. Mot nord lå ca. 1930 kirkegårdsmuren 20 m fra kirkeveggen. Kilde: Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69
Fornminne: Jordkjeller, nedgravd i bakken, bygd etter bealjegoathi-prinsippet, rund, diameter 7,0 m, takhøyde over bakken 1,0 m. Overbygningen er delvis intakt, nedrast i S der hvor døråpningen har vært. Gress- og mosebevokst, godt synlig og tydelig markert, nyere tid (1916?). Bygningsmassen i Skogli består av følgende hus: 1. Våningshus i laftet tømmer. Huset er under restaurering av Sør-Senja Museum 2. Et fjøs i laftet tømmer 3. Restene etter en høylåve i reisverk 4. Et stabbur i reisverk.
Lokalisering og avgrensing er uavklart. Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (capellau a Holl, BK 22a).
Ved registreringen i 2010 var det ikke mulig å avgrense kirkegårdsarealet, grunnet for lite informasjon om lokalisering av kirke/kirkegård. Det er imidlertid laget en mulig avgrensning på 25x30m 100m SØ for stående kirke der hvor kirke/kirkegård muligvis kan ha ligget.
Middeladerkirkegården er ikke i bruk, og har ikke vært brukt etter 1945.
HOLT (hovedkirke), gnr. 33 Prestegården (Holt sogn). Kun skipet av den (trolig) romanske steinkirken er bevart. En del av kirken ble revet på 1750-tallet, og ved påbygg øst for skipet fikk kirken korsformet grunnplan (Ekroll 1997:242). Trolig var det et smalere, rektangulært (?) kor som ble revet, for i den bevarte del av kirken er en sørportal plassert helt i vest. Dermed kan det ikke være på tale med en kirke med rektangulært grunnplan, for da ville sørportalen stått i østre del av den bevarte del av bygningen. Kirken står på (gnr. 33) Prestegården hvis opprinnelige navn er Holt (NG 45). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Prestegården også (dagens gnr. 30) Lilleholt, (31) Solberg østre og (32) Solberg vestre kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I en krans rundt kirken mot nord, vest og sør finnes navnene Klokkerkollen, Preståsen og Bispeheia. 30 juni 1374 var det muligens visitas på Holt (DN I:427). Under 100 m vest for kirken finnes rester av et gravfelt, og det er i nyere tid flyttet dit steinene i en ”dommerring” fra et annet gravfelt i bygda. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235/21, oppdatert tekst i 2014)
Avgrensning av middelaldersk kirkested på Holter. Holter kirke var sognekirke med egen prest i middelalderen, den er bl.a. nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet. Kirken ligger på en slette som faller bratt av mot vest, like vest for kirken. Trolig har kirken ligget på samme sted siden middelalderen. Kirken var i 1600-årene en stavkirke. Kirkebygget er endret og utvidet flere ganger, bl.a. mot vest i 1877. Kirkegården er utvidet bl.a. mot syd og i øst 1842. I henhold til "Norges kirker" av Håkon og Sigrid Christie, Oslo 1962, bind 2, s. 311 var kirkegården tidligere omgitt av tregjerder som ble vedlikeholdt av bygdefolket. Middelalderkirkegården har naturlig avgrensning i vest i kanten av skråningen, trolig har det vært en mur som har avgrenset også kirkegården på dette stedet. I nord og øst følger trolig middelalderkirkestedet den eksisterende avgrensning, da det ikke er terrengmessige tegn på at arealet her har vært annerledes i utforming. I syd har kirkegården blitt utvidet. Trolig finnes det svake rester på overflaten etter denne tidligere kirkegården i det flatere partiet nærmest kirken. Om lag 30 m syd for kirken endres kirkegården i overflaten, og en svakhelning går ned mot veien. Det står en trerekke i knekkpunktet og kirkegårdsmuren i øst viser endring i oppbygging og struktur på samme sted. Riksantikvarens avgrensning av middelalderkirkestedet vises på vedlagte kart. I tillegg kommer en sone på 5 m som også er automatisk fredet, jfr. kml. § 6. Kirkegården har ifølge våre opplysninger vært i sammenhengende bruk sidenmiddelalderen. Riksantikvaren vurderer det slik at i de områdene der kirkegården har vært i sammenhengende bruk, er det små sjanser for å finne intakte rester etter middelalderkirkegården. Vi kan derfor godta at graver som har vært benyttet sammenhengende innenfor middelalderkirkegårdens grenser, fremdeles kan benyttes til dette formålet. Det gis ikke mulighet til å ta opp nye graver eller gjøre andre former for inngrep innenfor middelalderkirkegården.
Holtålen/Haltdalen stavkyrkje har sidan 1937 stått på Sverresborg, hjå Trøndelag Folkemuseum. Kyrkja er lita og består av eit rektangulært skip i vest og eit lågare rektangulært kor i aust. Haltdalen er ei kyrkje i si klåraste og enklaste form, med veggsvillar på steinfundament, fire hjørnestavar som ber stavlegjene i skipet, og mellom svillane og legjene står dei vertikale veggplankane. Kyrkja har vore flytt ei rekkje gonger. Då den nye kyrkja i Haltdalen stod ferdig i 1881, vart den attverande delane av den gamle stavkyrkja kjøpt av Fortidsminneforeningen. Dei unike kuleforma basane til hjørnestavane skil seg frå andre stavkyrkjer. Dendrokronologiske undersøkingar viser at delar av virket er hogd ein gong etter 1159. I 2015 vart kyrkja sett i stand gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram.
Det ble innenfor selve planområdet ikke påvist kulturminner under befaringen. Det ble imidlertid registrert 4 kulturminner like nord for planområdet på en tidligere kultivert gresslette. Kulturminnene består av en fjøstuft og 3 gammetufter. Fjøstuften er av nyere dato, mens gammetuftene antas å være over 100 år. Det ble i samtlige gammetufter påvist trekullfragmenter ned til 11 cm under torva. Fornminne 1: Fjøstuft, 7 x 4 m, orientert NNØ-SSV. Består av 2 inndelinger, hvorav det største rommet ligger lengst mot N. Syllen består av støpt mur. Gressbevokst. Fornminne 2: Gammetuft, sirkelrund, med en diameter på 6 m. Vollhøyde ca 30 cm, vollbredde ca 50 cm. Godt markert i terrenget, med tydeligst vollkant i vest og nord. Gressbevokst. Fornminne 3: Gammetuft, rektangulær, 7 x 5 m, orientert NNØ-SSV. Vollhøyde 40 cm, vollbredde 80 cm. Godt markert, med tydeligst vollkanter i NV, S og SV. Gressbevokst. Fornminne 4: Gammetuft. Tegner seg som en oval forhøyning i terrenget, godt markert, 4 x 3 m, orientert Ø-V. Høyde ca 80 cm. Gressbevokst. Ettersom tuftene ligger utenfor planområdet vil de ikke bli berørt. Det bør likevel utvises varsomhet fordi tuftene ligger såpass nært opp til de planlagte hyttene.
Ved befaringen 17.08.2000:
Området er tidligere befart i 1998 i forbindelse med tomt for 7 hytter rett sør for omsøkte tiltak. Etter nye registreringer er følgende kulturminner endret og beskrevet som nedenfor:
K1: Tidligere registrert som fjøstuft. Denne er omregistrert som rester etter et toroms hus hvor tørrmur fortsatt er synlig. 7 x 4 m, orientert NNØ-SSV.
K2: Tidligere registrert som gammetuft. Etter prøvestikk både med spade og jordbor ble det ikke gjort funn av trekull eller spor etter humus og anna kulturpåvirka jord. Formen på forsenkningen var såpass uregelmessig uten klare voller. Kantene i NV og N så ut til å ha vært kuttet med spade. Antar at forsenkningen er rester etter torvuttak. Forsenkningen lå også helt i kanten av strandvollen som heller bratt ned til fjæra, en gammetuft har skjelden en slik form for plassering.
K3: Gammetuft, rektangulær, 7 x 5 m, orientert NNØ-SSV. Vollhøyde 40 - 50 cm. Vollbredde ca 70 - 80 cm. godt markert, gressbevokst. Ligger ca 10 - 15 m SSØ for K1, midt på jordet og lunt til. Prøvestikk viste fete kulturlag og det var masse trekullrester etter ildsted. Gammetufta kan også ha vært en to-roms tuft med en bolig og en fjøsdel.
K4: Tidligere registrert som gammetuft. Tegner seg som en oval forhøyning i terrenget, godt markert. 4 x 4 m, orientert Ø-V. Høyde ca 80 cm. Gressbevokst. Denne var så pass ny av dato, at den trolig er sjå eller uthus tilknyttet gården.
HOPPERSTAD (VIK), gnr. 39 Hopperstad (Vik sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hopreks stodum, BK 50a), av prest i 1322 (Kolbein prestr j Vik, DN II:147). Vik er et bygdenavn (NG 150), og det framgår ikke eksplisitt hvilken kirke som menes – Hopperstad eller Hove. Det mest sannsynlige er likevel at førstnevnte var hovdkirke også i seinmiddelalderen, noe flere av brevene tyder på (DN XII:150, 1413; DN XII:182, 1426; VII:170, 171, 176, 1340; jfr. også NG 171). Hopperstad stavkirke er bygd i andre fjerdedel av 1100-tallet og kraftig restaurert i 1885-91 som Fortidsforeningens eiendom. Dens opprinnelige eksteriør er i hovedsak ikke kjent. Skipet har portaler i vest og sør, koret i nord. Daterte fundamenteringstømmer, gjenanvendt i stavkirken, samt fragmenter med dekor i Urnesstil antyder en eldre kirke på stedet fra ca. 1060. Sognene til Hopperstad og Hove ble nedlagt i 1875 og ny kirke bygd på (gnr. 40) Vik prestegard i 1877. Stavkirken på (39) Hopperstad og steinkirken på (26) Hove ble likevel stående, og kirkgården på Hopperstad er fortsatt i bruk (Aaraas & al 2000b:129ff). Nykirken på Vik står ca. 500 m nordøst for Hopperstad kirke. Før ca. 1340 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica, og også her er det påfallende at det lå mange parter i andre kirkesogn (Tjugum, Kvamsøy, Tenol, Fresvik, Njøs, Arnafjord, BK 50a-b). Skyldparten j Grof j abølet (den seinere prestegård) ble ikke da ført først (Inprimis) i fortegnelsen over mensalgods, så muligens ble Grof på dette tidspunkt bygslet bort. Også i 1522 var Grof bortbygslet (NRJ III:408), så trolig ble ikke skyldparten etablert som prestebol før Hopperstad ble hovedkirke ved reformasjonstiden. Ca. 1600 var Hopperstad hovedkirke med annekser på Hove, Kvamsøy, Arnafjord, Austreim og Jostedal (JBB 158ff). I 1743 var Hopperstad (Vik) hovedkirke med fire annekser, derunder Hove (de øvrige unevnt) (Løyland 2006:301f). Brevet i 1340 (DN VII:170), der biskopen påla presten i Vik å kreve inn katedratikum og småtiende, er interessant mht. at de som det skulle kreves av var prestar eðr adrer kirkna vmbods menn. Disse ”andre” bør trolig i første rekke forstås som høgendeskirkeeiere, selv om også kirkeombudsinstitusjonen på denne tiden var begynt å bli etablert. En jordebok for Munkeliv fra 1427 (DN XII:190) omtaler gården (36) Bø som liggende i Sogne i Uikabygdh. Også (32) Espesete og (34) Midlag er nevnt på 1480-90 tallet å ligge j Vikebygdi (DN XII:257). Trolig viser dette til et gammelt hovedbøl (Bø) for nåværende gårder vest for elva Hopra, og der Hopperstad er en av utskillingene. Bnr. 12 under Hopperstad heter Klokkargarden. Et område av fjellsida vest for dalen, og som ligger til prestegården, heter Prestberget. Fra Hopperstad er det kjent et stort antall arkeologiske funn fra yngre jernalder, og gården må ha vært av de mektigste i Vik i middelalderen (Anker 2000:133 m/ref.). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).