Fornminne 1: Gravrøys, diameter ca 12 m, høyde ca 0,6 m. Klart markert. Røysa er overgrodd med mose, lyng og kjerr. Bygd av rundkamp. I midten er et krater, dybde ca 1 m. Fornminne 2-4: Gravrøyser, mindre enn røys 1. Disse er ikke blitt lokalisert.
Det er berre tatt 4 prøvestikk. To av desse er positive (PS2 og 4). Desse ligg på same høgd ovanfor brønn/rås frå hytte til brønn. 2 negative stikk er tatt henholdsvis ved rås (PS3) og i flatas søraustre del (PS1). Lokaliteten er avgrensa berre mot sør og dels mot aust.
Fornminnet er påvist i heile undersøkingsområdet. Undersøkingsområdet er delt i to, grunna planforhold. Begge ligg på dei vide flatane på Osnes, det minste sør for det større ligg innmot Solaberget. Fornminna utgjer etter all sannsynlighet eit samanhengande fornminneområde inkludert dei ikkje registrerte areala imellom. Tilsaman 223 strukturar funne ved registrering i form av flateavdekking i tilsaman 19 sjakter derav 18 positive. Dei 19 sjaktene, tilsaman 1,5 mål (dekar), er fordelt på 12,3 mål stort areal. Den negative sjakta inneheld spor etter gamle-tunet på Osnes. I dei andre sjaktene er det funne automatisk freda kulturminne (faste fornminne) i form av 180 stolpehol (derav 27 usikre), 42 kokegroper, 6 eldstadar, 4 grøfter, ardspor og forhistoriske kulturlag. Kokegropene vart funne i området nærast Solaberget i 3 sjakter. Ardspor, med og utan tilknytning til kulturlag som skil seg frå matjorda, finst over store deler av undersøkingsområdet. Nærast eksisterande gravplass er det funne tjukke kulturlag med ardspor heilt nede på 1,7m under dagnes markoverflate (sjakt 14). I botnnivåa her vart funne asbestkeramikk, slagg, brent leire og brente beinfragment. Flygesand har beskytta desse laga. Det er sendt dateringsprøver frå lag 6 og 3. I dette området nærast sjøen er kulturlaga best bevart. Det finst elles stykkevis bevart i andre deler av registreringsområdet (NA for spor etter gardfar nemnt under, Ottagarden). Aust for desse gamle åkerlaga (nærare vegen) finn ein grøfter som kan stamme etter garfar, steingardar og innhegningar som har vorte fjerna. I den NA-delen av undersøkingsområdet aukar talet på stolpehull og eldstader. Stolpehola representerer fleire hus, der sjaktene gir berre smakebitar. Mest avdekt vart huset i sjakt 17 (tolkningsforslag inneber eit treskipa hus med 7 grinder og boga vegger). Tilleggsregistrering: Se innberetning om arkeologisk registrering ved Osnes kirkegård, nedlegging av kloakkrør samt registrering langs område regulert til fortau. v/Anne Herstad 2008. Funn av 2 kokegroper, 17 stolpehull, 25 staurhull, 2 nedgravninger, ardspor og eldre dyrkningslag. I tillegg ble det gjort løsfunn i sjaktmassene av en skiferpilspiss med tverrdekor, 5 brente flintbiter, 2 flint- og ett kvartsavslag.
I forbindelse med utviding av vegen for gangveg, vart det i 2011 gjort ytterligare registreringar langs vegen ut mot Verftområde. Det vart då gjort funn av kokegroper og dyrkingsspor (Nytun 2011)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fylkeskommunen gjennomførte arkeologiske registreringer i november 2003 ifb reguleringsplan for Varteig Kirke og kirkegård. Ved registreringen ble det funnet en mulig flatmarksgrav. Anlegget kan ses som en tydelig avgrenset spissoval nedgraving, om lag 2 meter lang og 0,8 meter bred, og har en orientering til SV-NØ. Langs kanten av anlegget går det en mørk humusholdig trekullstripe. Ved forsøk på å grave litt dypere i anlegget, ser det ut som om det humusholdige laget fortsetter nedover og innover mot sentrum av anlegget. Midtre del av anlegget er forstyrret av en kryssende dreneringsgrøft. Det ble tatt ut en trekullprøve fra anleggets nordre del. Prøven ble datert ved Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU (lab.ref.: TUa-4902), og gav en datering til 4315+/-45 før nåtid, BC 2920-2885 (vedlegg 10). Prøven indikerer dermed at anlegget er fra midtre del av yngre steinalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2003: Ved registreringen ble det funnet en mulig flatmarksgrav. Anlegget kan ses som en tydelig avgrenset spissoval nedgraving, om lag 2 meter lang og 0,8 meter bred, og har en orientering til SV-NØ. Langs kanten av anlegget går det en mørk humusholdig trekullstripe. Ved forsøk på å grave litt dypere i anlegget, ser det ut som om det humusholdige laget fortsetter nedover og innover mot sentrum av anlegget. Midtre del av anlegget er forstyrret av en kryssende dreneringsgrøft. Det ble tatt ut en trekullprøve fra anleggets nordre del. Prøven ble datert ved Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU (lab.ref.: TUa-4902), og gav en datering til 4315+/-45 før nåtid, BC 2920-2885 (vedlegg 10). Prøven indikerer dermed at anlegget er fra midtre del av yngre steinalder.
Større gravrøysrest. Inngrep i austre side (hus? - sjå vedlagt SEFRAK). Gravrøysa er bygd rundt større naturleg blokk v/trigonometripunktet. Ca 2m høgd? Tverrmål: N-S: 19m Tvermål: A-V: 19m Avgrensing usikker mot sør.
Sørvest av R1 ligg (fleire?) fordjupningar/nedskjeringar i grunnen. A) Firkanta/rektangulær. Lengd A-V i nord 7,5m / 5,5m, i sør 3,5m. Steinsatt kant. Maks djupn i aust 60-70cm, flatar ut mot vest. Ingen grense synleg N-S i vest. A har meir regelmessig form enn dei andre. Er denne nyare? B) B og C kan vere ei tuft, med inndeling - eller 2. Saman utgjer dei ei rundoval fordjupning på 10,5-11m, med ein høgare ca 1m brei lang voll noko sørfor midten og mot sør. Her har vi skildra dei enkeltvis slik at B vert den nordlegaste biten og C den mellom vollane. Djupn B i nord 0,5m. I nordvest kjem ein her bort i strandmele - denne består av sand. Ein ser stein i kantane men denne er meir uregelmessig enn for A. C)Mogleg sørlegdel av B-maks djupn 0,5m. Her er og moglege fleire tufter.
Fornminnet er påvist med to funnførande prøvestikk ( nr5 og 6). Her vart det funne til saman 3 flintavslag, det eine stort. Fornminnet er dårleg kvalitativt kjent, men utifrå funna reknar vi det for sannsynleg at det her er snakk om ein steinalderbuplass (yngre steinalder). Alternativt kan dette representere fossil åker frå bronsealder eller førromersk jernalder. Buplassen er ikkje avgrensa mot vest/nord/aust. Buplassen er avgrensa mot sør og sørvest. Vidare vart det i eit prøvestikk nr 1 gjort funn av usikker datering (flint, keramikk, leire, bein). Dette vart funne saman med såkalla nyare tids funn som saltglasert steingods (delftkrukke?), grønt glasskår og ein krittpipestilk med usedvanlig fin dekor. Desse funna står isolert. Flintfunna kan forståast som børseflint. Funna kan vere hamna her gjennom gjødsling, ved at dei fyst har hamna på dungen. Alternativt kan flintkjerna sjåast som rest av seinare transgredert buplass. Transgresjonsmaksimun ligg på Vattøya på ca 7 m o h(?) og sidan prøvestikk 1 ligg på vel 5 m vil ei datering til om lag 7000 før notid vere aktuell.
Det er tatt 6 prøvestikk 1A-F. 3 er positive: 1A, C og F3 er negative og verkar avgensande: 1B, D og E. Buplassarealet er ca avgrensa til ca 375kvm (15 N-S og 25 A-V). Buplassen er svært funnrik og med mektig kulturlagavsetjing i sentrale deler som ligg nord mot berga. Buplasslaget i prøvestikk 1A og 1C om lag 25cm tjukt. Funnrikdom 1A 41 og 1C 15. 1C er funnfattiare og ligg mot ytterkant i sør.
Buplassareal ca 12m NV-SA x 45m SV-NA, som git eit areal på om lag 540kvm. Buplassen er påvist og forsøkt avgrensa med 6 prøvestikk. Fleire enn forventa av desse var positive. Buplassen har difor ikkje i alle retningar fått noka fullgod avgrensning. Best avgrensa er den mot aust. Mot nord er buplassen naturleg avgrensa av bratt bergparti. positive prøvestikk er 2A, 2B, 2c og 2D. 2B er ikkje funnførande men har kulturlaget.Funnmengda er ikkje stor td i forhold til Storevika 1. Negative er 2F og 2E.
Plasseringa av ei stor røys georeferert etter utskiftingskart datert 1899. Røysa har ligge på ei høgde søraust for Campingplassen, som danner vestbredden av ei førhistorisk elveos. Dette er ei av dei store gravrøysane som er nevnt av Per Fett. Røysa var antagelig rydda vekk mellom 1899 og 1910. I 1970-åra blei det grove fundament for ei campinghytte (hytte nr. 1 iflg. nåværande grunneigar). Ved gravinga dukka det opp ei skålforma spenne som ble overlevert fylkeskommunen ved registreringa av nærliggande områder i 2021. Skålspenna er av typen R 647 og Petersens type D variant 3 og kjem antagelig frå ei kvinnegrav frå begynnelsen av 800-talet. Den har ein identisk paralell frå Nordre Toten (C60420). Spenna blei funne lengst nord i lokaliteten, omtrent 2,5 meter frå plassen der gravrøysa skulle vært.
Det er fleire røyser som kan være både grav- og rydningsrøyser på utskiftingskartet frå 1899. Nokre av dei har nok inneholdt funna som er beskrive av Per Fett. I følge grunneigar skal Bergen museum og Per Fett hatt ei utgraving av ei røys som ligg 74 m sørvest for denne lokaliteten og 46 meter aust for våningshuset på gbnr.73/59, der det i dag står et lite skur.