Beskrivelse fra lokalitet:
Nordvendt helling, avgrenset av bergknauser i Ø og V.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tre funnførende prøvestikk, funn av slått flint og brent bein.
Funnområdet ligg i munninga på det før omtala sidedraget og strekkjer seg frå sør til nordnordvest, i ein boge, i om lag 15 meters lengd og ca 5 meters breidd. Vegetasjonen er grasmark, litt mose og nokre få små lauvtre. Omrota. Alt areal som har kunna dyrkast har vore nytta, så jorda er endevend og oppgrøfta. I tillegg er det forholdsvis grunt, så det kan sjå ut til at det ikkje er for mykje opprinneleg undergrunn att. Men lokaliteten er avgrensa, då det er teke mange avgrensande negative prøvestikk rundt. Ein del nyare tids potteskår og glasskår i massane. Stratigrafi: Grastorv, matjord med noko mindre stein i, enkelte stader grunne lommer med sandavsetningar i botn ned mot grunnfjellet. Funna er truleg frå steinbrukande tid. Ei datering er problematisk, då flinten er vassrulla. Funnstaden kan vera ein transcredert mesolittisk lokalitet, eller ein yngre fase.
Lokaliteten måler om lag 120 m NV-SA og opp mot 80 m SSV - NNA. Den øvre flata på lokaliteten er grasgrodd og er naturleg avgrensa av høgda der steingjerdet ligg i bytet inn mot gnr. 189/3. I NA ligg to hus og lokaliteten er delt av tilkomsten inn til desse husa. VNV for denne tilkomstvegen er delar av lokaliteten djup åker. Her er lokaliteten grasgrodd men her er og åker. Terregnet skrår ned mot Klostervågen og lokaliteten er naturleg avgrensa av bekken N for lokaliteten. Mot SSV kan det sjå ut til at vegen ned mot Naustvika er eit naturleg skilje. Avgrensinga av lokaliteten er gjort ut frå naturlege skiljer i terrenget men og ut frå prøvestikking. Det vart teke 2 prøvestikk nord for for bekken. Desse prøvestikka var var negative. Det vart teke til saman 15 prøvestikk på og rundt lokaliteten. 12 av prøvestikka var positive og det vart gjort til saman 59 funn. Øvst på lokaliteten er det gjort nokre få funn av flint men her er og funne keramikk i prøvestikk 4 og 8. Randskåret med ornamentikk frå prøvestikk 8 tidfester lokaliteten til eldre jernalder. Den nedre delen av lokaliteten inneheld for ein stor del steinalderfunn frå mesolitikum. Her er verd å merke seg at det og er funne keramikk. Keramikken vart funne i prøvestikk 10. Lokaliteten ligg om lag 100 m N for Pikhaug. Midt over lokaliteten går ein veg som deler lokaliteten i to. Det går og ein veg SV for lokaliteten. Den vestre delen er gamal og djup dyrking (no potetåker). Funna ligg i heile dyrkingslaget som er opp mot 1 m djupt. På den øvre delen av lokaliteten ser undergrunnen ut til å vera ganske uforstyrra. Stratigrafien på lokaliteten varierar frå den øvre til den nedre delen. På den øvre delen er det eit grått til mørk grått homogent dyrkingslag frå 20-40 cm djupt. I prøvestikk 3 vart det funne eit mørkt kolhaldigt ¿feitt¿ lag. Laget er tolka som eit kulturlag. I dette laget vart det og funne eit keramikkskår. Under dette laget finn ein brunorange sand. Nede på lokaliteten er dyrkingslaget opp til 1,2 m tjukt og det varierar i farge frå grått til mørk grått med ulikt innslag av grus, silt og humus. I fleire av prøvestikka er det noko kol. Undergrunnen varierar frå grus til stein og leire.
Flaten måler ca. 100 m2. Her er det tørr grunn, i kontrast til myrflaten rett sørøst. Undersøkelser med stikkbor viste at det var kull ca. 30 cm ned i grunnen SSV på flaten, nærmest Myrdalsvatnet. Kullinnslaget i grunnen ble påvist innenfor et ca. 2 m2 stort område. Her ble det gravd ett prøvestikk. Profilen i prøvestikket viser et 10 cm tykt lag med torv. Under torvlaget er det et 16-17 cm tykt lag med fin, gulbrun, litt siltholdig sand. Under dette følger et ca. 3 cm tykt kulturlag, bestående av feit, svart grussand med mindre kullfragmenter i. Det neste laget er et 5-6 cm tykt lag med finkornet, grå sand, som følges av 7 cm med brun grussand. Mellom 40 og 86-87 cm under markoverflaten er det gråbrun grus og sand. Under dette følger et nytt kulturlag, ca. 3 cm med svart, feit grussand. Det ble imidlertid ikke gjort funn av kullfragmenter i dette laget. Grunnen under består av finkornet, grå sand. Begge kulturlagene representerer bruksspor. Den fine sanda som ble funnet under lagene kan tyde på at området ved flere anledninger har vært utsatt for flom. Muligens representerer lagene avsviing og rydding i forbindelse med beite. I det nederste kulturlaget ble det imidlertid ikke funnet kullbiter. Prøvestikket avdekket forhistorisk aktivitet, trolig fra tre ulike perioder. Dateringsprøve ble tatt fra det øverste kulturlaget. Trekull herfra ble datert til 420-540 e.Kr. (TUa-3910), altså til folkevandringstid. Funnene av kvartsitt- og bergkrystall i gruslaget under dette representerer en aktivitetsplass eller boplass som kan være fra yngre steinalder, bronsealder eller førromersk jernalder. Ingen av disse funnene kunne gi noen nærmere datering. Kulturlaget under dette må nødvendigvis være eldre eller omtrent like gammelt som dette, altså fra steinbrukende tid.
Helleren er vestvendt, med et ca. 20 m langt overheng som på det meste gir 2 meter tørt område fra hellervegg og ut til dråpefallet. Det er mulig å stå oppreist under helleren. Den er noe sammenrast i sør. Etter å ha påvist en kullkonsentrasjon i grunnen, ved hjelp av stikkbor, ble det gravd ett prøvestikk ca. midt i helleren. Under et 12 cm tykt torvlag følger et 3-4 cm tykt kullag bestående av svart mold og grus. Under dette er det gulbrun grussand. Kullaget ble ikke funnet i andre deler av helleren. Trolig er kullaget rester av et ildsted. Det ble ikke funnet skjørbrent stein i kullaget. Massen fra prøvestikket ble såldet i vann. Dateringsprøve ble tatt fra kullaget med funnet av retusjeringsflisa (T-16203). Trekull herfra er datert til 375-185 f.Kr., dvs. til førromersk jernalder.
Diameter: 19 m Type: Rundrøys Ligger på morenerygg på et høyt punkt i terrenget. Ligger i tett blandingsskog. Har trolig hatt god utsikt. Attributter: Plyndringsgrop ;