Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg i ei søraustlig skråning, som fell i retning beitemarkene søraust på Siplingane. I botnen av det vetle dalføret er det myr og svært fuktig. 7 - 8 meter vest for lokaliteten går eit steingjerde oppover skråninga i nordaustlig/sørvestlig retning. Kolgropa ligg i ei dump i landskapet inne på beitemark. Ovanfor lokaliteten i nord og i aust er det blandingsskog, som hovudsaklig består av lauvtre. I vest er det tett planta granskog, medan i søraust opnar landskapet seg opp i beitemark. 20 meter vest for R 129618 ligg ei tidligare registrert kolgrop (105896), og 30 meter søraust for R 129618 ligg endå ei tidligare registert kolgrop (105894).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa står fram som eit 40 cm djupt, rund/ovalt søkk i bakken. Nedskjeringa er svakt boga. Strukturen måler 3,6 x 4,3 m i ytre mål og 2,0 x 2,2 m i indre mål. I austre og vestre del er vollar svakt synlige. I S, parallelt med hellinga på bakken er ei opning på ein m i breidda. Denne opninga, eller helletuten, indikerar at S1 kan være ei tjæremile. I prøvestikket som vart gravd sentralt i strukturen vart eit 10 cm tjukt trekollag funne, på 60 cm djupn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gropa ligg på ein mindre terrasse rett før landskapet fell ned på ei ny flate i søraust. Området er nedbeita så det er lite vegetasjon, anna enn bærlyng og gras. Dette gjer strukturen godt synlig. Frå lokaliteten har ein godt utsyn ned mot Bjørndalsstølen i nord og Gardsel i søraust.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Kolgrop. Gropa er rund og måler 1,3 x 1,3 meter og er 0,3 meter djup. Nedskjeringa er svakt boga. Steinar i botnen av gropa tyder på at det kan være snakk om ei kokegrop. Lite trekol i gropa underbyggjer tolkinga. C 14 prøve vart ikkje tatt ut. Sjølv om ingen andre groper låg i nærleiken av S1, så er det sannsynlig at det finst fleire groper spreitt utover flatene nordvest for Bjørndalsstølen.
Lokaliteten består av to strukturar, to tufter som ligg i tilknyting ei mindre flate i ei svak sørvestlig helling. Landskapet er kuppert og attgrodd med tett krattskog av bjørk. Undervegetasjonen består av gras, mosar og bærlyng. R 129624 ligg oppå ein kolle, som hevar lokaliteten opp over myrflatene i aust. Frå lokaliteten er utsikta blokkert i alle himmelretningar, stort sett grunna den tette krattskogen. Mot nord stig landskapet vidare oppover mot Slakkafjellet. S1 ligg lengst mot nord av dei to tuftene, og ligg på enden av flata før landskapet byrjar å stige mot nord. Tre meter sørvest for S1 ligg S2. Lokaliteten kan avgrensas topografisk til flata tuftene ligg på. Ei kolprøve vart tatt ut i frå S2 og C14 datert (Beta 265407). Prøva vart tatt ut i frå eit lag med trekolhaldig jord og ingen klar kontekst. Dateringa fall til 1200 - 1280 e. Kr., som tilsvarar høgmellomalderen. Tuftene kan derfor trulig setjas i samanheng med utnytting av utmarksressursar i mellomalderen, eventuelt tidleg stølsdrift. Tuftene ligg i eit kuppert og bratt terreng. Det kan tyde på at dei ikkje vart nytta i samband med stølsdrift, men var meir knytt opp i mot jakt. Tuftenes nære plassering til K 129639 (bogestille) i aust underbyggjer tolkinga. Fylkeskommunen vart gjort oppmerksam på tuftene gjennom den lokale kjentmannen Kjell Magne Hillestad.
Lokaliteten består av tre strukturar; to tufter og ein grensestein. Tuft S1 vart fyrst funne av Kjell Magne Hillestad, som varsla fylkeskommunen om funnet. Lokaliteten kan avgrensast til den aust/vest gåande flata den ligg på. Mot nordaust stig landskapet oppover mot Slakkafjellet, medan mot sørvest fell landskapet bratt ned i det tronge Kambane-dalføret. Følgjer ein flata nordaust over så går ein parallelt med Kambane-dalføret til det smalnar inn nokre hundre meter mot nord. Lengst inne i dalen, mot nord er det svært bratt. S1 (tuft) ligg aust på lokalitetsflata fem meter frå anleggsvegen, som gjer ein sving under sørsida av S1 mot nord. 5 meter aust for S1 ligg S2, endå ei tuft. S1 og 2 ligg på eit mindre platå heva over flata vest for strukturane, og inntil der stigninga mot Slakkafjellet i nordaust byrjar. Frå platået der S1 og 2 ligg, fell landskapet svakt mot vest og sørvest i retning S3 (grensestein), som ligg lengst sørvest i lokaliteten. Vegetasjonen på platået rundt S1 og S2 er hovudsaklig tett fjellbjørkeskog, med ein undervegetasjon beståande av bærlyng. Mot sørvest så opnar vegetasjonen seg opp, berre ei og anna mindre fjellbjørk er og sjå, og undervegetasjonen består av røsslyng. Lengst sørvest i tilknyting S3 førekjem det fleire furutre enn bjørk. Innanfor lokaliteten var det fleire svake konturar i terrenget som kan være spor etter ytterligare strukturar, men det let seg ikkje påvise med sikkerheit under registreringa. Me går derfor ut ifrå at en flatavdekking vil kunne avdekke fleire strukturer enn det som vart registrert.
Lokaliteten består av 3 kvadratiske kolgroper. S1 ligg lengst aust og lengst oppe i den slake skråninga. S2 og S3 ligg med nokre får meters mellomrom, men 40 meter vest for S1. Vegetasjonen består av open fjellbjørkeskog, bærlyng og gras. Gropene er del av eit framstillingsanlegg for trekol. Gropenes plassering, på ein bergrygg i ei svak helling, i tilknyting til ein bekk i sør og myrområder i vest, kan tyde på at anlegget er i samanheng med jernvinne i nærleiken. Systematisk prøvestikking ga likevel ingen indikasjonar på jernvinne i nærleiken av lokaliteten. Namnet ¿Svartavatnet¿ kan referere til utfelling av svart jernmalm, som er synlig langs Svartavatnet nordside. Dette sannsynliggjer tolkinga om at det er ein samanheng mellom kolgropene og jernvinne.
Det ble funnet en bit slått flint i ett av prøvestikkene. Dette legger grunnlaget for at området rundt det positive prøvestikket også vil inneha spor og gjenstander som er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Beskrivelse fra lokalitet:
Denne lokaliteten er hovedsakelig vendt nord- og østover og knyttet til en bukt og en flate som finnes på denne høyden. Sør for lokaliteten stiger berget raskt opp mot 25-30 meter før det blir noe slakere videre opp. Nord for lokaliteten (mot sjøen) er det også en markert nivåforskjell fra omkring 11 meter. Det er naturlig å tenke seg at sjøen stod opp mot denne kanten da lokaliteten var i bruk, og at den slik var strandtilknytta. Det er noe åpent landskap også vestover fra lokaliteten, men dersom det på denne tida var skog på linje med i dag, gir dette likevel god ly for vind og vær. Landskapsmessig ligger lokaliteten omkring 1-3 meter lavere enn området vest og nordvest for denne.
Det er gravd 21 prøvestikk for å påvise og avgrense steinalderlokalitet II. Av disse er 7 prøvestikk klart positive med innhold av klare flintavslag (se funnliste) og 6 prøvestikk inneholdt flint som var vassrulla eller usikre flintavslag. Et av prøvestikka inneholdt både sikre flintavslag og usikre/vassrulla. 9 prøvestikk var uten funn av flintavslag, og de fleste av disse lå i utkanten av lokaliteten og slik tjente som avgrensning. Prøvestikkene viste at størst funntetthet antatt er å finne i sørlig og midtre del av lokaliteten. På bakgrunn av prøvestikkene, er lokalitetens utbredelse anslått til omkring 40 x 40 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Denne lokaliteten har orientering nord og øst, og vinterstid kommer sola bare delvis til i dette området som derfor lett blir skyggefullt og kaldt. Det er utsikt mot Tingvollfjorden og til områder som Aspøya og Bergsøya hvor det fra før er kjent en rekke funn fra forhistorisk tid. Lokaliteten har en utstrekning på omkring 40 x 30 meter og strekker seg i nordøstlig retning fra utgangspunktet ved rotvelt. Vest for rotvelt (høyere opp) kommer nakent berg opp i dagen og blir der naturlig avgrensning.
Usikkert. Mulig ett litet gruvskjerp med anslutande törrmur. Tørrmur: består av oregelbunden bruddsten av skiftande störrelse. Muren ligger ej i helt ordentliga skift. Skjerp: två sidor består av upplagda sten och en är själva bruddet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ble funnet i forbindelse med befaring av planområdet for Klokkerbukta hytteområde 29/1-2001. Det var da tele/frost i bakken og ikke mulig å gjøre prøvestikk, men grøfter og rotvelter i området ble sjekket for mulig funn av flint og trekull, samt synlige fortidsminner.
Denne lokaliteten har orientering nord og øst, og vinterstid kommer sola bare delvis til i dette området som derfor lett blir skyggefullt og kaldt. Det er utsikt mot Tingvollfjorden og til områder som Aspøya og Bergsøya hvor det fra før er kjent en rekke funn fra forhistorisk tid. I forhold til det første planutkastet, låg denne lokaliteten i krysningspunktet mellom Vei 1, Vei 5 og tomt 26.
Det ble gravd 15 prøvestikk i området omkring den funnholdige rotvelta, og av disse inneholdt 5 prøvestikk sikre flintavslag. 9 prøvestikk var uten funn, mens 2 inneholdt usikre flintfunn. Et av disse inneholdt også sikre avslag. Prøvestikk uten funn ligger i utkanten av lokaliteten og tjener som avgrensning.
Første del av steinalderlokaliteten ble funnet som flintavslag som kunne plukkes ut av et rotvelt. Treet som hadde blåst over ende, hadde dratt med seg en del jordmasse som inneholdt 7 flintavslag, ett avslag av bergkrystall og noe små biter med trekull. Avslagene var svært tydelige og gode, og senere prøvestikk her bestod hovedsakelig i å avgrense lokaliteten. Østover fra rotveltet, som også blir nedover mot sjøen, danner terrenget en bukt. Det var derfor naturlig å i hovedsak konsentrere seg om dette området for avgrensning av lokaliteten.
Lokaliteten har en utstrekning på omkring 40 x 30 meter og strekker seg i nordøstlig retning fra utgangspunktet ved rotveltet. Vest for rotvelt (høyere opp) kommer nakent berg opp i dagen og blir der naturlig avgrensning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Denne lokaliteten er hovedsaklig vendt nord- og østover og knyttet til en bukt og en flate som finnes på denne høyden. Sør for lokaliteten stiger berget raskt opp mot 25-30 meter før det blir noe slakere videre opp. Nord for lokaliteten (mot sjøen) er det også markert nivåforskjell fra omkring 11 meter. Det er naturlig å tenke seg at sjøen stod opp mot denne kanten da lokaliteten var i bruk, og at den slik var strandtilknytta. Det er noe åpent landskap også vestover fra lokaliteten, men dersom det på denne tida var skog på linje med i dag, gir dette likevel god ly for vind og vær. Landskapsmessig ligger lokaliteten omkring 1-3 meter lavere enn området vest og nordvest for denne. På bakgrunn av prøvestikkene, er lokalitetens utbredelse anslått til omkring 40 x 40 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129632 er ei tuft som ligg i ei svak austlig skråning inne på beitemark. Nokre grantre veks på kollen sør for lokaliteten. I aust veks det tett planta granskog. Vegetasjonen rundt lokaliteten er stort sett nedbeita og består i all hovudsak av gras. Tufta er svakt synlig og dårlig bevart.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Tuft. S1 framstår som eit lite synlig kvadratisk søkk i bakken. Tufta måler 2,8 x 2,5 meter. Veggvollar på 0,3 - 0,4 meter høgd er svakt synlige i nord og i sør. Det kan virke som om tufta er delvis nedgravd i hellinga på kollen. Ingen C14 prøve vart tatt ut. Dateringa er derfor uviss. Tar ein tuftas dårlige forfatning, storleik og plassering i betraktning kan ein argumentere for ei viss alder på tufta.