Båtstø, vises som en forsenkning/ryddet område i fjæra. Orientert NNØ-SSV. Den er inntil 1,5 m brei, 0,4 m djup og 15 m lang. Steiner på over 1 m lengde på begge sider.
Hustuft/nausttuft, med form som et nøkkelhull. Vises som en forhøyning med en grop inni og det går en renne/grøft på ned fra denne. Øvre del av tufta er ca 8 x 5 m. Forhøyningen er ca 3 x 3 meter og 0,4 m høg. Ildtuer på forhøyningen. Gropa i NV er ca 0,6 m dyp og har noen steiner i bunnen. "Renna" ned fra gropa er ca 5 m lang, 2 m brei, og 0,5 m dyp. Det vokser mye vikke i området. Den øverste delen ser ut som en hustuft, men på grunn av den lange "renna" virker dette som en en nausttuft.
2 tufter ii forbindelse med jernfremstillingsanlegg. Ligger vanligvis under vann, men var i en kort periode sommeren 2010 tilgjengelig på grunn av reperasjoner av damanlegg. Funn av jerngjenstander, flint og bakstehellefragmenter i tuftene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 1 ligg sør i den gamle frukthagen sør for adminstrasjonsbygget, om lag 14-19 m o.h. Terrenget er hellande i vestleg retning mot fjorden. Hagearealet er nok rydda for stein, då det er mindre synleg stein i overflata der enn elles i området. Lokalitet 1 er definert på grunnlag av 3 funnførande sjakter; sjakt 10, 12, 25 og 3 funnførande prøvestikk; ps 7, 9, 12. Lokaliteten har ei estimert utstrekning på 1050 kvm. I nord, aust, vest og søraust er lokaliteten avgrensa av funntomme sjakter/prøvestikk. I sørvest er det steinete grunn med ein del påført masse, det var dermed ikkje råd å prøvestikke der. Funnfordelinga tilseier at sjakt 12 og ps 9 representerer lokaliteten sitt sentrale område, med 15 funn i sjakt 12 og 18 funn i ps 9. Situasjonen i ps 9 indikerer at funnmateriale er pløygd opp i matjorda, men det er òg er intakte funnførande lag i sanden under (funnførande lag er 20-25 cm tjukt). Sjakt 10 og 25 har 1 funn kvar, og er dermed oppfatta som utkantane av lokaliteten. Funna i sjakt 10 og 25 er funne i overgangen mellom matjord og grus/sand. Prøvestikk 7 har 2 funn i matjorda, og stikket har teikn til omroting i form av eit tegl- og slagghaldig lag under matjorda. Prøvestikk 7 er likevel teke med i lokalitetsavgrensinga ettersom stikket er lokalisert mellom sjakt 10 og 12. Den nordvestlege delen av lokaliteten synest dermed å vere forstyrra av nyare tids aktivitet. Funn 39 funn totalt (flint): 1 flekkekniv, 1 plattformkjerne, 1 bipolar kjerne, avslag, 1 flintknoll.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering Fleirsidig plattformkjerne: typologisk datering til tidleg eldre steinalder (tidlegmesolittikum, 10 000-9000 BP, 9200-8050 f.Kr). Det øvrige materialet motseier ikkje ei datering til dette tidsrommet.
Lokalitet 2 ligg nord i planområdet, nord for frukthagen og øst for det nordlegaste hybelhuset, om lag 9-14 m o.h. Terrenget er slakt hellande mot vest. Ved høgare havnivå har lokaliteten lege i ei vik med ein knaus i sør og brattare helling i aust og nord. På vestsida av lokaliteten er arealet forstyrra av veg, hybelhus og bed. Ettersom terrenget her ikkje er intakt er det dermed vanskeleg å seie kor langt lokaliteten har/kan ha strekt seg i denne retninga. Arealet elles er svært steinete, vegetasjonen består av open lauvskog (eik) og ein del kratt. Det er generelt mykje stein og steinblokker i grunnen både innanfor og utanfor lokalitetsavgrensinga. Sett bort frå store blokker synest delar av lokaliteten å ha noko mindre synleg stein i overflata enn skråninga i austlege del av lokaliteten. Langs nordsida av knausen i lokaliteten sin sørlege del er det ein steingard. Bygginga av steingarden kan ha fjerna stein frå lokalitetsflata, og/eller lokaliteten/delar av den kan ha vore rydda då den var i bruk. Lokaliteten er definert ut frå 7 funnførande prøvestikk (ps 17, 19, 20, 22, 24, 26, 27), med ei estimert utstrekning på 800 kvm. (Sterk funnkonsentrasjon i prøvestikk 24, 429 funn). Avgrensinga er topografisk og med 5 negative prøvestikk. Prøvestikk 27 som ligg i skråninga i austre del av lokaliteten skil seg ut med lågare funnmengde (2 funn) enn dei andre stikka, men det skal takast høgde for at stikket ikkje kunne gravast djupare enn 30 cm på grunn av stein i botnen. Topografien tilseier imidlertid at lokaliteten ikkje strekk seg svært langt austover opp skråninga, då det er påtruffe berg og mykje stein med sonderborr i denne delen av området. Aust og nord for prøvestikk 20 er skråning med berg og stein. Funn: 539 funn totalt (flint) Fleirsidig plattformkjerne Overvekt av bipolart kjernemateriale Slipeplate Lite regelmessige mikroflekker. Flateretusjert pilspiss (bortskote prosjektil? Treng ikkje relatere seg til loken, har ikkje anna materiale som peiker mot SN/BA) Datering: SM (hovudfase?) Muligens ein neolittisk fase i tillegg.
Steinalderlokalitet, sannsynligvis eldre steinalder. Ingen synlige strukturer, men funn av fem avslag (flint) og trekol tyder på ein lokalitet/buplass.
Lokalitet 3 ligg i sørvestlege del av planområdet, nedanfor busetnad i vestleg skråning. Kratt, bregner, ur. Lokaliteten ligg om lag 7-15 m o.h., og har ei estimert utstrekning på 650 kvm. Lokaliteten er definert på grunnlag av 5 funnførande prøvestikk, ps 32-35 og 37. Avgrensinga er topografisk og med negative prøvestikk. Sør og vest for lokaliteten er det svært steinete grunn, det var dermed ikkje råd å prøvestikke der. Sørøstlege del av lokaliten er forstyrra av eit moderne inngrep, det er der samla inn funn i overflata. Prøvestikk 32 er lagt i den forstyrra delen for å avklare om det kunne vere intakt stratigrafi under forstyrringa. Stikket vart gravd til 70 cm dybde utan å påvise intakte lag. Sørøstlege avgrensing av lokaliteten er definert av ein bratt bergvegg. Muligens har hovuddelen av lokalitetsflata lege ved bergveggen. Funn 33 funn (flint) 2 skraparar frå prøvestikk 33. Det øvrige materialet er avslag/bitar. (1 mikroflekkeliknande avslag i overflata). Datering Steinalder (SM eller seinare, ut frå høgda på dei andre lokane?)
Helleristningsfelt.
1995: Gruppe C og sirkelfiguren i gruppe A ble registrert. Solhjulet ligger på en steil (30 grader), østvendt bergflate. Solhjulet er 45 cm i diameter og har eker utstrakt fra en mindre sirkel i midten. Linjenes bredde er 2-4 cm. Ristningen er sterkt forvitret og vanskelig å få øye på i vanlig dagslys. Mange av figurens detaljer er borte.
Gruppe C består av 4 sikre og 1 usikker skålgrop plassert på en østvendt horisontal bergflate i vannsig. De 4 sikre gropene ligger tett sammen, den usikre ca. 70 cm mot NNØ. Diameter 2,5-5,5 cm, dybde 0,2-0,7 cm. Flaten blir raskt tildekket av slam og jord fra vannsiget og kan derfor være vanskelig å finne igjen.
2016: 3 ristningskonsentrasjoner ligger spredt utover flere små bergflater i en Ø-vendt skråning ned mot dyrket mark. Generelt er bergflatene forvitret, med mye mose og lavvekst.
Gruppe A består av en sirkelfigur og en skålgrop hugget på en bratt, Ø-vendt bergflate. Skålgropa ligger høyere opp, på den slakere delen av berget, 160 cm NNV for sirkelfiguren. Diameter 4,5 cm. Sirkelfigurens ytterkant er forholdsvis tydelig, men forvitring gjør at det detaljene inni er mer utydelige. Ytre diameter er 45 cm.
Gruppe B består av to sirkelfigurer og 5 skålgroper. Sirkelfigurene ligger tett ved siden av hverandre på en svakt skrånende, Ø-vendt flate og har en ytre diameter på 17 og 20 cm. I den ene sirkelen kan man i kunstig lys ane spor etter en indre, konsentrisk sirkel. Skålgropene ligger 117 cm NNØ for sirkelfigurene, og er atskilt fra disse av en bergsprekk. Gropene er hugget tett sammen på en Ø-vendt flate, og omfatter 4 runde og 1 oval grop. Den ovale gropa er 4x6 cm, de runde har diameter 3,5-5 cm. Dybde 0,3-0,6 cm.
Gruppe C består av 4 sikre skålgroper og 1 usikker. To av de sikre gropene er forbundet av en grunn fure. De sikre gropene har diameter 2,5-4 cm.
Skålgropfelt.
1995: 6 skålgroper hugget ytterst på en bratt bergskrent. 4 av gropene er grupert i en firkantet formasjon. 1 større skålgrop, 10 cm i diameter, de andre er omtrent 4 cm i diameter. Gropene er lett synlig på en horisontal bergflate.
2016: Seks skålgroper hugget på en horisontal flate på øvre del av en bergkam. Berget er del av en serie bergknauser som strekker seg langs åkerkanten i retning NNØ-SSV. Bergskjæret skrår ned mot ØSØ litt unna gropene og ender i en ca. fire meter høy, loddrett kant ned mot krattvegetasjonen mellom berg og jordekant. Fire av skålgropene er hugget i en firkantformasjon, disse har diameter 3,5-4,5 cm. De øvrige ligger ca. 40 cm mot SV, den ene har diameter 4,5 cm, den andre er svakt oval og måler 8,5x10 cm. Dybde 0,4-1 cm.