Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist ved funn av bearbeidet flint. Ljosevatnet er et regulert vatn, og registreringen er gjort ved lav vannstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av bearbeidet flint ved lav vannstand i Ljosevatnet.
Strandens N-ende er mer stenete. Skiferberget helt i enden har kvartsganger. I N-enden ble det funnet kvartsavslag. Funn: 5 avslag av hvit kvart, største lengde 2,9 cm.
Ca 30 m NV for elven vider vollen seg ut. Stranden er stenete og går en halv meter nokså bratt opp fra vannet til en stenkant. Fra denne stenkanten går terrenget flatt inn mot vegetasjonsområdet 5 m bak. Under grusen og stenene ligger fin grå sand. Vegetasjonen består av mose og strekker seg 5 m SV-over til en fuktig forsenkning. Vi tok et stikk i mosepartiet. Under mosen lå fin leiraktig sand som viste en tydelig podsolering. Det var ikke noe kulturlag, og intet tydet på at det var skyllet inn materiale fra stranden. Vi fant skjørbrent stein over hele flaten mellom stenkanten og mosepartiet. Her fant vi også 2 stykker hvit kvarts, 1 stykke rødviolett skifer. Ingen er sikre avslag.
På lav morenerygg 5 m NV for hytta (3/97): Fornminne 1: Grop 1, tydelig markert i terrenget. Diameter 6,5 m, dybde 1,2 m. Rundt gropa markert voll, ca 1,5 m bred. Gropa er bevokst med bjørk og einer. Gropa er delvis fylt med søppel. 8 m V for hytta, og 2 m SSV for fornminne 1: Fornminne 2: Grop 2, rund, tydelig i terrenget. Diameter 7 m, dybde 1,6 m. rundt gropa er det en tydelig voll, bredde ca 2 m. Bunnen av gropa er kvadratisk. Gropa er bevokst med bjørk og einer. I gropas NØ-lige kant en stor gran. 17 m V for hyttehjørnet: Fornminne 3: Slagghaug, forholdsvis tydelig i terrenget. Høyde 0,3 m. Diameter 4 m. Haugen er bevokst med einer og bjørk. I grop 2's SØ-kant er det nylig anlagt en oppstillingsplass for campingvogner. Oppstillingsplassens NV-kant er 2 m fra gropas voll. Under befaringen 03.07.2008 ble det funnet to stående parallelle steinheller ca 2 meter NV for slagghaug (fornminne 3).
Lokaliteten er teikna i flate og dei funnførande prøvestikka dokumentert. Det vart tatt ein sand/trekolprøve frå prøvestikk 1 - denne viste at laget i prøvestikket ikkje bestod av trekol, men av oske og ørsmå kolbitar. Stratigrafien på lokaliteten er spesiell av di ein her har eit klart markert svart kol/oske haldig lag under torva over eit større område. Det er likevel berre to prøvestikk som er funnførande på flaten. Her er torva vel 10 cm tjukk, medan det svarte laget er mellom 7 og 12 cm. Under dette er det påvist eit utvaskingslag i ps 1. Under dette kjem det to lag med sand. Dei prøvestikka på lokaliteten som ikkje har funn viser og eit kraftig kolhaldig lag. Det er difor nærliggjande å tolke dette som eit mogleg kulturlag, men med få steinartefakter. Området ligg nokolunde ulendt til at ein truleg ikkje har hatt intensiv utnytting av dette området. I dag står det tett skog på området, medan ein før har nytta dette til beite. Lokaliteten er eit markert mørkt sandlag. Her er det finpartikulert kol og oske i massen. I to av prøvestikka er det funne flintavslag. Høgda over havet indikerer ein tidlegneolittisk bruksfase. Ein kan likevel ikkje sjå vekk frå at lokaliteten representerer ein seinare fase.
Den delen av sjakta som inneheld fyllskifta er teikna i flaten og snitta. Dei strategrafiske tilhøva under eitt er svært påverka av ein relativt intenst jordbruk i området. Dette fører til at strukturane mest er vekkdyrka. Struktur 1 er ein liten flekk med trekolhaldig masse i undergrunnen. Denne er vel 20-30 cm. i utstrekning. Massen er svært laus i strukturen og i snittet viste det seg å væra ein svært grunn struktur. Ut i frå at deler av området er dyrka er det rimeleg å sjå denne strukturen som ein naturleg struktur, der massen er fyll etter ein evt. fjerna stein. Struktur 3 er eit markert fyllskifte, der massen er trekolblanda sandjord. Strukturen er ikkje snitta då den ligg delvis inne i grøftekanten. Struktur 4 er eit markert fyllskifte i undergrunnen. Strukturen er relativt stor men har ein meir diffus samansetning med trekol og grå sand. Snittet viser at den grå sanden truleg er eit underliggjande lag. Konsentrasjonane av trekol kjem såleis frå laget over. Om dette er frå ein øydelagt eldstad er vanskeleg å seia noko konkret om. Struktur 5 er likt med struktur fire eit markert fyllskifte i undergrunnen. Strukturen har og ein meir diffus samansetning med trekol og grå sand. Snittet viser at konsentrasjonen av trekol ligg heilt i overflata av strukturen. Trekolet kjem såleis frå laget over. Tolkinga av strukturen er likt med struktur 4, svært vanskeleg. Struktur 6 er eit svakt markert fyllskifte med mørk trekolblanda sandjord. Midt i strukturen er det ein konsentrasjon av trekol. Snittet av strukturen viste at denne også er svært grunn, og at ein eventuell struktur har lege over. Struktur 7 er og svakt markert fyllskifte med mørk trekol blanda sandjord. Midt i strukturen er det også her ein konsentrasjon av trekol. Snittet av strukturen viste at denne også er svært grunn, og at ein eventuell struktur har lege over. Struktur 8 er ein svakt markert struktur samansett av små flekker av trekol og neve store stein. Den er omlag 1 meter lang og 45 cm brei. Snittet viser at ein eventuelt er heilt i botn av ein mogleg eldstad, der hovuddelen er dyrka vekk.
Sjakta er vel 230 m2, der vel 100 m2 hadde strukturar. Det vart etter opprensing av flata i sjakta påvist i alt elleve strukturar. Desse vart teikna inn på planteikningen for sjakta. Strukturane vart og dokumentert i snitt, der dette var råd. Strukturane låg konsentrert til lokaliteten sin nordvestre del. Strategrafien var her todelt med torv og åkerjord over eit undergrunnslag av lys gul sand. Deler av sjakta viste at ein hadde sterke inngrep i form av kraftige dreneringsgrøfter. Struktur 1 ligg lengst søraust i sjakta, der denne smalnar inn. Denne er eit mest rundt fyllskifte i undergrunnen. Ved snitting viste den seg å væra svært grunn og vanskeleg å tolka som sikker struktur. Struktur 2 er og ein rund struktur på vel 50 cm i diameter. Strategrafien i snittet viser ei lagdeling, der ein har eit lag av grå kvit sand i blanda eit lag av moldjord. Dette gjer det vanskeleg å ta stilling til om fyllskiftet representerer ein reell førhistorisk struktur. Struktur 3 er eit svakt markert fyllskifte i overflata av sjakta. Ved undersøking viste det seg at denne likt med struktur ein var svært grunn og må difor tolkast som ein rest frå laget over. Struktur 4 er ein del av ein sirkel eller ein noko oval krets. Denne er klart markert i overflata på undergrunnen. Utstrekninga som var synleg i sjakta er vel 4 meter, der ringen er vel 25- 30 cm brei. Snittet viser at ringen har ei spiss form og strekker seg 13 cm. ned i undergrunnen. Denne strukturen kan vanskeleg forklarast gjennom naturlege prosessar eller gjennom nyare tids dyrkingsmetodar. Strukturen må difor sjåast på som ein mogleg førhistorisk struktur av noko slag. Struktur 5 er eit svakt markert fyllskifte i overflata av sjakta. Strukturen ligg og tett ved ei dreneringsgrøft og delvis inn under grøftekanten slik at undersøking med snitting ikkje vart gjort. Struktur 6 er ei oval nedgraving på vel 1 meter i lengd og 40 cm brei. Strukturen er klart markert i overflata med ei mørkt kolhaldig lag. Profilen viser at den er vel 23 cm djup. Forma er avrunda i begge retningar og sentrert. Litt forskyve for midten av halvsirkelen ligg det ein stein 15x10 cm. Strategrafisk ser ein at strukturen skjer igjennom dei underliggjande laga, der grensa mellom undergrunn og struktur er svært skarp. Frå strukturen vart det tatt ein 14C-prøve for datering. Dateringsmaterialet vart tatt frå eit avgrensa område i snittmassen, då ytterlegare graving i strukturen ville øydelegge ein eventuell vidare undersøking. Lokaliteten vart undersøkt nærmare av Bergen Museum i 1998 utan at dette gav nokre fleire resultat.