Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samlinga har ei utstrekning på ca 30 m A-V, ca 50 m SSA-NNV.Lengst i A:1. Røys. Ligg på Rumpa. Bygd av naken kanta og kantrunda stein. Delvis klårt markert, lite synleg unnnateke på nært hald. Hol i SA-kant. Heilt tilvaksen med lauvtre, diameter ca 8 m, høgde 0,8 m. Austre helvt ligg på 77/3. Vert kalla Rumperøysa. (P. Fett: fk. 7/1).2. Langhaug, 6 m V for 1. Uklårt markert, lite synleg (høgt gras). To grunne søkk i ryggen. Ein del stein synleg på S-sida. Haugen har oval form. Grasdekt og omkransa av lauvtre i A, S og V-kant. Lengde A-V: 8-9 m, 3 m brei, ca 0,6 m høg. (P. Fett: fk. 7/2).3. Røys, 30-35 m NNV for 2. Uklårt markert, bra synleg frå N. Delvis grasdekt. Tilvaksen med lauvtre. Telefonstolpe i midten. Mykje stein påkasta, diameter ca. 10 m, vel 1 m høg. (P. Fett: fk. 7/3)
Røysa har stort krater, og stein er omkasta. Delvis klårt markert, synleg frå A og NA. Tett lyng i S og V, midt i ein del bregner, 5-6 rognetre. Diameter: ca 7 m, høyde vel 0,5 m.
1. Røys ligger nær flomålet 25 m SV for en stor stein , som er endepunkt for en løypestreng. Røysa har rund form, er noe synlig og dårlig markert. Hele det sentrale av røysa er utkastet, i SV ligger en 2,5 m lang jordfast stein. To store heller ligger i SØ-enden, den ene skrår mot V. Røysa er noe lyng- og mosegrodd, også noen rognebusker. Tverrmål: 8-10 m, høyde 0,6 m. (P. Fett fk. 2/1).Røys 2. 4 m SØ for 1 ligger lite synlig og uklart markert utkastet rundrøys. I SSV-enden av krateret ligger en helle, ca 1,5 x 0,5 m. Røysa er noe lyng- og mosegrodd. Tverrmål 6-8 m, høyde 0,5 m. (P. Fett fk. 2/2).Røys 3, 15 m V for 1, 50 m Ø for steingarden og ca. 20 m nedenfor veien. Røysa som ligger noe høyere i lendet, har rund form. Den har begrenset markering og synlighet da den ligger i blokkurd. Det sentrale av røysa er utkastet. I V-kant av krateret ligger en stor helle, halvt oppreist, denne måler ca 1,5 x 1,3 m. Selje og bjørk vokser i V-kant av hella. Steinene er mosedekket og ytterkantene av røysa er overvokst av lyng. Krateret synes ikke å nå til bunnen av røysa. Tverrmål: 12 m, høyde opp til 1,5 m. Denne røysa synes ikke å være registrert av P.Fett.5 m NV for røys 1 ligger en del stein oppkastet ved noen store blokker - en har vanskelig for å tro på gravrøys her.4. Tuft, ligger 4 m SØ for stor stein med løypestrengfeste. Tufta er lite synlig, men klart markert. En 3 m lang jordfast stein danner ene langsida. Tufta er murt i enkel mur og bygget av tildels stor stein. orientert Ø-V, med åpning i Ø-re kortvegg. Lengde innvendig ca. 6 m, bredde ca. 3,5 m og høyde på murene 0,2-0,5 m.5. Tuft, ligger 5 m SV for stor stein med løypestrengfeste. Den er bra markert, men lite synlig, delvis overgrodd med grastorv, og går nesten i ett med lendet. Ved tufta ligger en del gjerdepåler av stein, opp til 1 m lange. tufta er orientert Ø-V og måler innvendig 5 x 3 m.Anmerkninger: Det er vanskelig å få inntrykk av om tuftene kan være forhistoriske.
Rest av rundrøys, godt synlig, men uklart markert og overgrodd med lyng. Den er bygget av kantrundete stein opp til 0,7 m største mål. Hele det indre av røysa er utkastet, og stein etter dette er synlig i S- og V-skråningen. Tverrmål 12 m, høyde 1,2 m i SV. Røysa kalles Vardetuva.
Fangstgrav. Følger randen fra 1590 mot 1596 ut mot Råskardet og Bubotn, videre sørover. Like sør for liten kolle. Oppmurt over bakken også. 4 ledegjerder. Bredde 0,8 m, lengde 1,5 m, høyde 1,5 m, hvorav ca 70-80 cm over bakken. Ikke sammenrast.
Feltet har ei utstrekning på 70-80 m NV-SA, 20-25 m NA-SV.Feltet inneheld 2 hustufter, 1 sikker og 2 moglege nausttufter. Lengst i SA:Tuft 1. Ho ligg på ein bakkekam, er rektangulær og orientert NA-SV. Til dels uklårt markert. Tufta er nedskoren i bakken. Ho er svært tilgrodd, veggene viser seg som graskledde vollar. Ein skiljevegg med døropning midt i deler tufta i to rom. Mål: S-rom har ei lengde på ca. 2,5 m, N-rom ca. 1,5 m. Skiljeveggen er ca. 0,5 m tjukk og 0,3 m høg. Døropningen i skiljeveggen er ca. 0,7 m brei. Dei ytre veggene er ca. 1 m tjukke, 0,3-0,5 m høge. Utvendige mål av heile tufta: Lengde ca. 6,5 m, breidde ca. 5,5 m. Tuft 1 tykkjest å vera rester etter eit hus bygd av stein/torv.Tuft 2. Ca. 2 m NV for tuft 1 ligg tuft 2. Ho er rektangulær, orientert NA-SV. Uklårt markert, lite synleg. Tufta er heilt tilgrodd med gras og lyng i det indre. Golvet ligg høgare enn marka ikring. N-halvdel av begge langveggene er mest heilt overgrodde, medan ein god del stein er synleg i S-halvdel av langveggene. S-kortvegg er mykje utrasa og delvis overgrodd. N-kortvegg er vanskeleg å fylgja, tykkjest vera fjerna. Mål: Veggene er ca. 1 m tjukke og 0,3-0,4 m høge. Utvendige mål på tufta: Lengde ca. 6 m, breidde ca. 5 m. Denne tufta tykkjest å vera restar av eit tømra hus.Ca. 3 m NV for tuft 2 går ein mur ca. 4 m NV-SA, så i rett vinkel ca. 2,5 m NA-SV. Muren er ca. 1 m tjukk og ca. 0,3 m høg. Det er mogleg at dette er ei tredje tuft.Nausttuft. 6 m S for S-hjørnet av tuft 1 ligg ei nausttuft, orientert NA-SV. Klårt markert, godt synleg. Nausttufta er skoren inn i bakken. Ho er heilt overgrodd i det indre. Nokre spreidde steinar utgjer veggene. Mål: Kortveggen i N er ca. 1 m høg. Langveggene skrånar jamnt med bakken. Høgde i N er 1 m, i S ca. 0,4 m.Ca. 10 m NV for nausttufta ligg mogeleg ei anna nausttuft. Svært uklårt markert, lite synleg. Heilt overgrodd. Det er svært vanskeleg å fylgja murane, ein del spreidde store steinar er mogelegvis restar etter muren. Mål: 1engde ca. 10 m, breidde ca. 5 m.I V-legaste del av vika, 30-40 m V for hustuftene, ligg restar etter kanskje ennå ei nausttuft. Her ligg ei låg steinrekkje i ei lengd av 7 m, orientert A-V. Steinrekkja er mykje tilgrodd. Det er vanskeleg å få inntrykk av om det kan vera meir i området.Tradisjon: Desse tuftene skal vera det første området som vart rydda i Tungevågen. Her har ikkje vore dyrka etter 1915.
Feltet inneholder minst 6 røyser og har en utstrekning på ca. 100 m NV-SØ, ca. 20 m NØ-SV.Røys 1. Rundrøys lengst S på tangen. Den er godt synlig, uklart markert og helt lyngkledd. Søkk i midten. Stor blokk synlig på NV-siden av søkket. Tverrmål ca. 4 m, høyde 0,5 m.Røys 2. Rundrøys ligger ca. 50 m NNV for 1, 2 m V for strandbeltet. Søkk i midten, overgrodd med lyng, en del rundkamp synlig. Tverrmål 5 m, høyde 0,7 m.Røys 3 ligger opptil noen store blokker, 16 m NNV for røys 2. Røysa er bra synlig, men har uklar form og markering, delvis overgrodd med lyng. Tverrmål 4-5 m, høyde 0-0,8 m.Røys 4. Rundrøys ligger 3 m NNØ for røys 3, godt synlig, men uklart markert. Svakt søkk i midten, større stein i SV-kant av røysa.Røys 5. Rundrøys, ligger 20 m NV for røys 4. Røysa er godt synlig, bra markert og helt overgrodd med lyng. Svakt søkk i midten, større blokker i V-kant av røysa. Tverrmål 5 m.Røys 6. Oval røys, ligger 16 m NV for røys 5, ca. 15 m fra sjøkanten i Ø. Røysa er helt overgrodd med svakt søkk i midten. Lengde 5 m, bredde 4 m og høyde 0,6 m.SV for røys 6 ligger noen formasjoner som kan være røyser. Med godvilje kan enkelte steinformasjoner på tangen være tufter, muligens.Anmerkninger: Tyskerne bygde under krigen en fangeleir lenger N på tangen, men eldre folk husker disse røysene som er beskrevet, fra lenge før krigen.
Røysa f k.nr. 2/1 er ei langrøys, 4,5x4 m vid, 0,5 m høg. Røysa har opphaveleg vore lengre. Den er no skadd i nordaustre ende. Steinane er her truleg brukt til å byggje steingjerdet som går i kanten på røysa. Røysa er mosegrodd, men over det heile stikk det opp 10-30 cm store steinar/blokker.På røysa veks 5 store bjørketre.Røysa fk.nr. 2/2 ligg ca. 1 m SSV for nr. 1. Den er ca. 5 m i tverrmål og ca. 0,75 m høg. Ho er bygd av 10-50 cm store mosegrodde steinar/blokker. Røysa er utkasta i søre del. På røysa veks eit rognetre.Fk.nr. 2/3 er ein haug 2 m SV for nr. 2. Den er 12 m i tverrmål og har om lag 1 m høge, konkave sider. Haugen har tydeleg fotkjede av ca. 20-50 cm store steinar/blokker og på austre side stikk det 10-50 cm store steinar/blokker i dagen. I toppen er det eit ca. 2 m vidt søkk. På haugen veks tre store bjørketre og noko orekratt.Røysa fk.nr. 2/4 ligg 3 m V for nr. 3. Den er vel 8 m i tverrmål og 0,75 m høg. Røysa er flat og har fotkjede som er synleg enkelte stader, særleg i søre kant. Her og der stikk 10-40 cm store steinar/blokker i dagen. I midten er det eit om lag 2 m vidt og 0,5 m djupt søkk. Røysa er grasgrodd og rundt kantane veks nokre oretre.
Bautasteinen fk.nr. 1/1 ris 1,95 m over bakken og 1,15 m brei nedst og avsmalnande til 0,60 m i toppen. Tjukkleiken er kring 20 cm. Steinen er orientert O-V. Tidlegare luta han mot N, men er no retta opp. Flata steinen står på er kring 5 m vid og heilt tilvaksen med grastorv, mose og lyng. Rett attanfor (S for) steinen veks ei buskfure. Gravrøysa fk.nr. 1/2 ligg 10 m O for bautasteinen på den vestlegaste delen av berget, som her er litt høgare enn berget der steinen står. Røysa er tilgrodd med grastorv og lyng og ho er ein del utkasta, men tverrmålet tykkjest å ha vore 7-8 m. I toppen er eit grunt, lite søkk. 20-80 cm store steinar/blokker stikk i dagen over det heile. På røysa veks ei større bjørk, eit bjørkekratt og to mindre rognetre.
Runesteinen er rektangulær og av kvitspetta gråstein. Han står idag oppreist, orientert VNV-OSO, er 1,53 høg, 0,9 m brei og 20-35 cm tjukk. På sideflata som vender ut mot fjorden er det nær ytterkanten hogge inn ei runerekke.