Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1988741

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1988741
    id
    • 1988741
    bygningsnummer
    • 81213496
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (VERNEVURDERING): Kommentar: Usedvanlig viktig bygg for "ferdigstillelsen" av Campus på Blindern. Bygning av høy arkitektonisk kvalitet. Telje Torp og Aasen. Fra SKE (FAKTA): Merknader: Bygningen har buet front av glass mot Blindernaksen, og er ellers kledd med sort stein (larvikitt). En rett søylerekke rammer inn den buede glassfronten mot vest. Bygningen har en postmodernistisk, senfunksjonalistisk stil med referanser til ulike arkitekturperioder. Den røde bakveggen i interiøret og kontrastene med hvitt, gult og svart, samt bruken av kvadrater, minner om konstruktivismen og Bauhaus i 1920- og 30-årene. Den monumentale fasaden har paralleller til antikkens tempel- og biblioteksfasader. Bygningen er oppkalt etter Georg Sverdrup (1770-1850), vitenskapsmann og politiker. Professsor i gresk og filosofi, universitetsbibliotekar. En av selvstendighetspartiets ledende menn i riksforsamlingen april?mai 1814, stortingsrepresentant 1818 (stortingspresident) og 1824. Landskapsarkitekt Bjarne Åsen har tegnet parken som omkranser bibliotekets hage. (BL 27 er har to bygningsnummer i GAB-registeret. Både nummeret i GAB-feltet ovenfor og: 081361738). Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE: Planløsning og interiør: Bygningen domineres av vestibylen som går over alle etasjer mot vest. Fra vestibylens nordside nås auditoriene i 1. etasje, kantinen og Galleri Sverdrup i 2. etasje og undervisningsrommene i de øvre etasjene. Syd for vestibylen ligger biblioteket over alle etasjer. Bibliotekets kontorer er plassert som en sammenbindende fløy mot øst. Knyttet til denne er et overlys mot nordvest som gir lys til byggets indre sone og hovedtrappen i biblioteket. Innvendig er det en lys fargeholdning med utstrakt bruk av bjørkefinér i innredning og veggflater. Den langsgående servicekjernen er malt med en pompeiansk rødfarge. Gulvene i fellesarealene er av stein lagt i mønster av mørk serpentin og lys ekebergmarmor. All løs og fast innredning er spesialtegnet.Fasader og eksteriør: Fasadematerialet er svart, polert labradorstein. Mot parksiden og hovedaksen i vest har bygningen en kurvet glassfasade bak en monumental søylerekke. Fasaden mot øst har vindusbånd oppdelt av vertikale glassfelt over alle etasjer. I det nordøstre hjørnet er fasaden inntrukket og gir plass for en varelevering med terrasse over. Sydfasaden opptas av et skrånende utbygg i tre etasjer med smale vindusbånd i alle etasjer mot sydvest. Fasaden mot nord trappes ned en etasje mot det nordøstre hjørnet, der 4. etasje har et høytsittende, inntrukket vindusbånd, ellers få vindusåpninger. Alle vinduer og beslag er utført i kobber. Bygningen har en postmodernistisk, senfunksjonalistisk stil med referanser til ulike arkitekturperioder. Den monumentale fasaden har paralleller til antikkens tempel- og biblioteksfasader. Areal BRA: 29518 m2.Se Statsbyggs ferdigmelding nr 577/1999. Kommentar SEFRAK: Bygningen er oppkalt etter Georg Sverdrup (1770-1850), vitenskapsmann og politiker. Professsor i gresk og filosofi, universitetsbibliotekar. En av selvstendighetspartiets ledende menn i riksforsamlingen april?mai 1814, stortingsrepresentant 1818 (stortingspresident) og 1824. Landskapsarkitekt Bjarne Åsen har tegnet parken som omkranser bibliotekets hage. (BL 27 er har to bygningsnummer i GAB-registeret. Både nummeret i GAB-feltet ovenfor og: 081361738). Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag historie: Kilder: Statsbyggs ferdigmelding nr 577/1999. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1992 1992 I brev av 21. januar ba Kirke- utdannings- og forskninngsdepartementet Statsbygg om å vurdere tomt til nytt universitetsbibliotek. 1994 1994 Statsbygg utlyste i februar en åpen arkitektkonkurranse for et nytt universitetsbibliotek. Telje Torp Aasens arkitektkontor vant konkurransen med Are Teljes prosjekt «Kaba». 1996 1996 Universitetsrektor Lucy Smith foretok det første spadetaket den 23. oktober. 1997 1997 Hans Majestet Kong Harald la ned grunnsteinen den 9. mai. 1999 1999 Hans Majestet Kong Harald foretok den offisielle åpningen av biblioteket den 2. september kl. 11.00. 2000 Kaffebar etablert i vestibylen utenfor kantinen. Fra SKE (FORMÅL): Formålet med fredningen er å bevare bygningens arkitektoniske kvaliteter. Formålet med fredningen er videre å bevare bygningen som symbol på at Universitetsbiblioteket ved dets rolle som kunnskapsbank er en av de viktigste bygningene på univeritetsområdet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Fra SKE (BEGRUNNELSE): Universitetsbiblioteket et viktig bindeledd for helhetsintrykket av campusområdet. Plasseringen av bygningen ble tilpasset Blinderns akser og ønsket om å binde øvre og nedre Blindern sammen. Bygningen som er tegnet av arkitektene Telje, Torp og Aasen, har vist seg funksjonell og velegnet til formålet. Innvendig er det integrert kunst med bl.a. biblioteksdørene av Paul Brandt og monumentalmaleriet av Kjell Torriset på skråveggen mot syd.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1996-1999
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10108
    kulturminneHovedMateriale
    • 11
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-8
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Georg Sverdrups hus, Bl27 - HumSam-biblioteket
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T09:55:30Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-4605-012
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1988799

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1988799
    id
    • 1988799
    bygningsnummer
    • 81208972
    datafangstdato
    • 2014-03-14T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-03-14T13:27:23Z
    informasjon
    • Fra SKE (VERNEVURDERING): Kommentar: Bygningen er mest interessant som del av et bygningsmiljø. Fra SKE (FAKTA): Merknader: Universitetets bokhandel, Blindern Postkontor, et reisebyrå og en filial for Kreditkassen var opprinnelig lokalisert i første etasje. En lesesal for realistene dekket deler av andre etasje. I dag huser første etasje Akademika bokhandel, Blindern postkontor, Nordea bankfilial og Vitus apotek. I andre etasje holder blant andre Helsetjenesten til. BL02 og BL01 har felles underetasje og samme bygningsnummer i GAB-registeret. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Planløsning og interiør: Lavblokk med rektangulær planløsning i 2 etasjer. 1. etasje er en salgshall, inndelt i flere forretningslokaler og med to hovedtrapperom plassert symmetrisk på nord- og sydsiden. 2. etasje er en kontoretasje med midtstilt korridor og kontorer mot ytterfasader og to åpne uterom. Heis er installert. Huset er forbundet med Administrasjonsbygningen (BL01) gjennom en felles underetasje.Fasader og eksteriør 1. etasje er inntrukket med omvekslende butikkvinduer og forblending med tegl. 2. etasje har sammenhengende vindusbånd og sorte stålplater, inndelt i vertikale felt med profiler i tre. Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag historie: Universitetets bokhandel, Blindern Postkontor, et reisebyrå og en filial for Kreditkassen var opprinnelig lokalisert i første etasje. En lesesal for realistene dekket deler av andre etasje. Kilder: -Universitetssentret - Blindern - Oslo. Presentasjonshefte for AVI-byggene med planer, snitt, foto og beskrivelse. 1965. (Finnes i Statsbyggs bibl.) -Universitetssenteret. Byggekunst 1967. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1962 1962 Grave- og sprengningsarbeidene startet. 1963 1963 Bygningen ble overlevert til bruk i desember. 1963 2004 Omfattende innvendige ombygginger og oppgraderinger. 1999 Kulvert til Georg Sverdrups hus ble etablert. 2000 Ombygging av Reprosentralen i underetasjen. Fra SKE (FORMÅL): Formålet med fredning av Kristian Ottosens hus er å sikre bygningen som del av det samlete Universitetssenteret. Formålet er videre å bevare bygningen som viktig element i defineringen av Frederikkeplassen. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Fra SKE (BEGRUNNELSE): Universitetssenteret (BL01 Administrasjonsbygningen og BL02 Kristian Ottosens hus, BL 03 Frederikke og BL04 Idrettsbygningen), opprinnelig benevnt AVI(administrasjon, velferd, idrett), var resultat av nytt syn på samarbeidsformen mellom Universitetet og studentorganisasjonene. Det var vanligvis et skarp skille mellom forsknings- og undervisningsinstitusjonen og velferdstiltak for studentene. Den lovfestede Studentsamskipnaden i Norge (1939) dannet samarbeidsorganet mellom staten, studentene og universitetet. Disse tre institusjonenes behov for samarbeid og sambruk av lokaler ble et av forholdene som arkitektene skulle legge til rette for og det funksjonsblandete Universitetssenteret ble resultatat. Programmet for Universitetssenteret forutsatte at anlegget skulle realiseres i tre byggetrinn: Resturantbygning, idrettsbygning og bygning for adminstrasjon og butikker. Univesitetssenteret sammen med MatNat-fakultetet definerer avgrensingen av Frederikkeplassen.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1960-1963
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10120
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 165745-24
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kristian Ottosens hus, Bl02 - Problemveien 7
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:00:53Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1988830

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1988830
    id
    • 1988830
    bygningsnummer
    • 81208972
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (FAKTA): Byggeår: 1959-1964 Merknad: Administrasjonsbygningen er integrert med Lavblokka (BL02) gjennom en felles underetasje. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE: Planløsning og interiør: Høyblokk med kvadratisk plan i ti etasjer. Etasjene nås fra trapperommet i bygningens midtkjerne med to trapper og tre heiser. Rundt midtkjernen i kontoretasjene er det korridor på alle sider med kontorer og møterom ut mot fasaden. 1. etasje inneholder vestibyle- og resepsjonsfunksjoner, 2. til 9. etasje er rene kontoretasjer. 10. etasje inneholder møterom og kantine, og hele etasjen har et sammenhengende originalgulv av tegl, lagt i solmønster. Huset er forbundet med Kristian Ottosens hus/Lavblokka (BL02) gjennom en felles underetasje.Fasader og eksteriørByggematerialer er rød teglstein, meislet betong, asfaltbehandlede stålplater og laminerte trekonstruksjoner. 1. og 10. etasje er inntrukket med glassfasader og synlige søyler. 10. etasje har større etasjehøyde og en terrassebrystning av rød tegl. 2. til 9. etasje har sammenhengende vindusbånd og teglforblendete brystninger. Vinduer med teakkarmer.BRA: 8934 m2 Kommentar SEFRAK: 1957 vant Leif Olav Moen og Niels Ole Lund konkurransen om Øvre Blindern med forslaget Campus. HF-bygget ble vedtatt oppført og etterhvert fikk Moen i oppdrag å fulføre campusprosjektet og SV og MA. Utover 60-tallet tegnet arkitektene Rinnan og Tveten administrasjonsbygg, servicebygg, idrettsbygg og Biologibygg. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-12. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Administrasjonsbygningen, høyblokka. Administrasjonsbygningen er integrert med lavblokka gjennom en felles underetasje Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag historie: Administrasjonsbygningens 1. etasje og underetasje ble bygd for resepsjon, Universitetets ekspedisjonskontor for studenter, bokhandel, reisebyrå, bank, postkontor og helsestasjon foruten et lite trykkeri og Universitetsforlagets ekspedisjon og lagerlokaler. Kontoretasjene rommet kontorer for Universitetets administrasjon og studentorganisasjoner. Universitetsdirektør og rektors kontorer lå i 9. etasje, og ledelsens møte- og representasjonslokaler i 10. etasje. Kilder: -Universitetssentret - Blindern - Oslo. Presentasjonshefte for AVI-byggene med planer, snitt, foto og beskrivelse. 1965. (Finnes i Statsbyggs bibl.) -Universitetssenteret. Byggekunst 1967. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1959 1959 Administrasjonsbygningen var siste byggetrinn i «universitetssenteret» som ble vedtatt i stortingsproposisjon nr. 19 1959/1969. Universitetssenteret skulle realiseres i tre utbygningstrinn: resturantbygning, idrettsbygning og bygning for butikker og administrasjon. 1962 1962 Grave- og sprengningsarbeidene ble satt i gang. 1964 1964 Bygningen ble overlevert til bruk den 1. april. 1987 1987 Ominnredninger: 10. etasje fikk kantine med 82 plasser i det sydøstre hjørnet. Kollegierommet ble derfor flyttet til hjørnet i sydvest og fakultetstyrerommet ble flyttet til etasjens vestre del. Fakultetrådssalen ble lukket på tre sider og fikk tilliggende, mindre møterom på nordsiden. Nye heiser installert. 1990 1990 De to opprinnelige inngangene på nordsiden ble flyttet til østsiden. 1994 1995 9. og 10. etasje ble pusset opp. Mye av den opprinnelige innredningen ble ivaretatt. Fra SKE (FORMÅL): Formålet med fredning av Administrasjonsbygningen er å bevare bygningen som del av det samlete Universitetssenteret. Formålet med fredningen av er å bevare den som del av Universitetssenteret som representerer et nytt syn på samarbeidsform mellom Universitetet og studentorganisasjoner som ved opprettelsen var særskilt for Norge. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Fra SKE (BEGRUNNELSE): Universitetssenteret (BL01 Lucy Smiths hus og BL02 Kristian Ottosens hus, BL03 Frederikke og BL04 Idrettsbygningen), opprinnelig benevnt AVI (administrasjon, velferd, idrett), var resultat av nytt syn på samarbeidsformen mellom Universitetet og studentorganisasjonene. Det var vanligvis et skarp skille mellom forsknings- og undervisningsinstitusjonen og velferdstiltak for studentene. Den lovfestede Studentsamskipnaden i Norge (1939) dannet samarbeidsorganet mellom staten, studentene og universitetet. Disse tre institusjonenes behov for samarbeid og sambruk av lokaler ble et av forholdene som arkitektene skulle legge til rette for og det funksjonsblandete AVI-komplekset ble resultatat. Programmet for Universitetssenteret forutsatte at anlegget skulle realiseres i tre byggetrinn: Resturantbygning, idrettsbygning og bygning for adminstrasjon og butikker.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1966
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10134
    kulturminneHovedMateriale
    • 11
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-12
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Lucy Smiths hus, Bl01
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:08:27Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1988858

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1988858
    id
    • 1988858
    bygningsnummer
    • 80762259
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE: Den rektangulære blokka ligger langs universitetsplassens vestside. Hovedfasaden er langsiden som vender ut mot plassen. I nord er Frederikke forbundet med Idrettsbygningen (BL04)ved hjelp av Mellombygget. Leder for byggeoppdraget var arkitekt Roar Wik, ved Rinnan og Tveten arkitektkontor. Interiørkarkitekt var Anne Lise Aas (f.1925).Byggematerialer er rød teglstein, meislet betong, asfaltbehandlede stålplater, laminerte trekonstruksjoner.Areal BRA 5824 M2. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-13. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Frederikke og idrettsbygningen. FRA SKE KOMMENTAR: Bygningen er mest interssant som del av bygningsmiljø, men også som lokaliseing av de historiske hendelser rundt 1968 på universitetet. FRA SKE BYGGEÅR: 1959-1961 MERKNADER: Frederikke er universitetsanleggets hovedkantine. Det opprinnelige kjøkken- og serveringssystemet skulle ha kapasitet til å servere middag hver dag til det som tilsvarte en mindre by. (Collett, 1999, s. 203). Bygningen er kalt opp etter universitetes grunnlegger Frederik VI. Den rektangulære blokka ligger langs universitetsplassens vestside. Hovedfasaden er langsiden som vender ut mot plassen. I nord er Frederikke forbundet med Idrettsbygningen (BL04)ved hjelp av Mellombygget. Leder for byggeoppdraget var arkitekt Roar Wik, ved Rinnan og Tveten arkitektkontor. Interiørkarkitekt var Anne Lise Aas (f.1925). KOMMENTAR: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. HISTORIKK: Sammendrag: Frederikke er universitetsanleggets hovedkantine. Det opprinnelige kjøkken- og serveringssystemet hadde kapasitet på 1000 personer. Det tilsvarte en mndre by (Collett 1993, s.203). Det var ikke etablert særskilt spisested for lærere, men en liten resturant med høyere serveringsstandard - og priser - var anlagt med tanke på å tilfredstille spesielle behov. Bygningen er kalt opp etter universitetes grunnlegger Frederik VI. Litteratur: Universitetssenteret. Byggekunst 1967. TIDSLINJE: Fra År Til År Beskrivelse 1960 1960 Gravearbeidene begynte. 1961 1961 Bygningen stod ferdig den 1. juli. 1982 1986 Antall trapper i hovedetasjen ble redusert fra seks til to. Den åpne hovedetasjen ble delt i fire. Så godt som alle himlinger og nedforinger ble erstattet med akustiske platehimlinger eller metallspilehimlinger. Inngangspartiet på østsiden ble gjort smalere. 1992 2004 Omfattende ombygginger og oppgraderinger.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1962
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10134
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-13
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Frederikke, Bl03
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:09:08Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1988970

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1988970
    id
    • 1988970
    bygningsnummer
    • 81355207
    datafangstdato
    • 1996-06-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-14T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE FAKTA: Byggeår: 1930-1934 Merknader: Svein Rosselands hus er fond for Nedre Blinderns øst-vest akse. Arkitektene Bryn og Ellefsen fikk byggeoppdraget uten utlyst arkitektkonkurranse. Denne bygningen var ikke med i Blinderns generalplan, men ble reist for midler fra Rockefeller Foundation. Bygningen består av en lavblokk i retning nord-sør. En mindre høyblokk er satt inntil midtpartiet på vestsiden. Svein Rosselands hus har liknende funksjonalistiske elementer som Fysikkbygningen; vinduene er lagt i bånd, bygningen har avrundede hjørner i sørfasaden, taket er flatt og veggene glatte uten ornamenter. Likevel gir denne bygningen i større grad inntrykk av 1930-tallets funksjonalistisme idet den er mer frigjort fra tradisjonell bygningskomposisjon. Dette kommer blant annet til uttrykk i bygningsdelenes sammensetning. Foruten fasaden som danner fond for øst-vestaksen er Svein Rosselands hus asymetrisk. Arkitekturhistorisk ligger Svein Rosselands hus mellom de klassiske, strengt symmetrisk oppbygde Fysikk- og farmasibygningene som fikk funksjonalistiskinspirerte fasader - og de senere funksjonalistiske bygningene på Blindern, hvor funksjonalismen fikk en enda friere form. Bygningen er kalt opp etter professor Svein Rosseland (1894-1985), grunnlegger av institutt for teoretisk astrofysikk, og huser kun teoretisk forskning og undervisning og ikke observatorium. Opprinnelig ble høyblokkens tredje, fjerde og femte etasje bygget som leilighet til professor Svein Rosseland. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. FRA SKE BYGNINGSBESKRIVELSE: Planløsning og interiør Svein Rosselands hus er satt sammen av to bygningsvolumer; en rektangulær toetasjes blokk som strekker seg i syd-nordretning, og en mindre høyblokk på tre til fem etasjer, sentrert på bygningens vestside. Lavblokkens planløsning er symmetrisk med et monumentalt trappeanlegg i midten av bygget, en enkeltkorridor mot vestfasaden i hele husets lengderetning og en rekke kontorer og undervisningsrom mot øst. Høyblokkens 3., 4. og 5. etasje var tegnet som Rosselands private leilighet, men er i dag omdisponert til kontorarealer. Bygningen har verken heis eller adkomst for bevegelseshemmede. I vestibylens 1. og 2. etasje er gulv og hovedtrapperom med repos belagt med Oppdalsskifer og Valdresskifer. Hovedtrappen har rekkverk både i jern og bronse. Bitrappene mot syd og vest har rekkverk av jern, med håndløpere av bjørk. Gulvet er meislet betong. Deler av gulvet i den opprinnelige boligdelen er belagt med parkett. Innvendig er murvegger og betonghimling finpusset, mens korridordørene er finert. Enkelte vindusbrett har Oppdalsskifer. Fasader og eksteriør Fasadene er forblendet med tegl. Lavblokkens østfasade fremstår som symmetrisk fra Halvor Blinderns plass og tverraksen. Øst- og vestfasadene har to rekker med vindusbånd, mot nord er hele fasaden forblendet med tegl, sydfasaden er avsluttet med et buet trapperom med vindusbånd på toppetasjen. Høyblokken er friere i sitt uttrykk, med inngang til den opprinnelige privatboligen på vestsiden, markert med et vertikalt glassparti, asymmetrisk plasserte vinduer, vindusbånd og inntrukne terrasser på 3. og 4. etasje mot syd. Hvit størengranitt er brukt i detaljer som gerikter og gesimser. Granittsokkelen mot gårdsplassen er i grågrønn labradorstein. Rekkene med vindusbånd er atskilt av grønne, keramiske fliser. Vinduene er av stål. Areal bra 2294 m2 FRA SKE HISTORIKK: Bygningen er rehabilitert i samarbeid med Riksantikvaren. Hoveddelen har ikke ventilasjonsanlegg, men et tidligere verksted i underetasjen er ombygd til studentarbeidsrom, og i tilknytning til dette er det etablert nytt ventilasjonsrom for disse nye lokalene. Bygningen har høy arkitektur- og kulturhistorisk verdi. Bygningen er godt bevart, selv om professorleiligheten er blitt omdisponert til kontorer og møterom. Deler av interiøret er tilbakeført til original stand, slik som vestibyle og hovedtrapperom og auditoriet i 2. etasje, som er det best bevarte på Blindern fra 1930-tallet, bl.a. med originale belysningsarmaturer som er istandsatt og ombygd. TIDSLINJE: Fra År Til År Beskrivelse 1932 1932 Byggearbeidet ble påbegynt i juni. 1934 1934 Astrofysisk institutt stod klart til innflytting den 1. mai. 2002 2002 Rehabilitering av astrofysikkbygningen. Kontorer og fellesarealer, Tele- og dataanlegg og nytt elektrisk anlegg.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1932-36
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-2
    målemetode
    • 67
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Svein Rosselands hus, Bl26
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:15:08Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1988998

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1988998
    id
    • 1988998
    bygningsnummer
    • 81819572
    datafangstdato
    • 1996-06-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-14T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (VERNEVURDERING): Kommentar: Deler av interiøret er i orginal stand, slik som vestibyle og hovedtrapperom. UiO nr. BL24 Fra SKE (FAKTA): Byggeår: 1934-1936 Merknader: Fysikkbygninen (opprinnelig Fysikk- og Kjemibygningen) ligger symmetrisk på Blindernaksen. Midt i aksen ligger hovedinngangen med lavere sidebygninger. Disse er igjen forbundet den nye Kjemibygningen. Anlegget består av kubistiske bygningsmasser med lite dekor. Det ble gjort store endringer fra det nyklassisistiske konkurranseprosjektet til det ferdige resultatet, påvirket av tidens funksjonalistiske strømninger. Eksempelvis ble det prosjekterte inngangspartiet med tempelgavl ombygget til en enkel, bred og kraftig inngangsdør i glass over tre etasjer i vestibylens bredde. De planlagte, lyse gurtgesimser ble utelatt. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Planløsninger og interiør Fysikkbygningens kubiske bygningsmasser har en symmetrisk planløsning, disponert symmetrisk om Blindern-aksen. Midt i aksen ligger hovedinngangen med vestibyle over tre etasjer. Smale korridorer i de lavere sidebygningene forbinder midtpartiet med de monumentale hovedtrapperommene i to karrébygninger i fire etasjer. I midtpartiets 4. etasje ligger en lesesal med overlys fra et galleri som løper langs alle fasader i toppetasjen.Vestfløyen har sammenhengende korridorer inn mot bakgården, med kontorer og undervisningsrom mot ytterfasaden på alle fire sider. Gårdsrommets 1. etasje er senere gjenbygget med bibliotek og lesesal. Østfløyen har sammenhengende korridorer på alle sider, unntatt 1. og 2. etasje der det i den sydlige fløyen ligger gjennomgående kurssaler med opprinnelig planløsning. På nordsiden er korridoren mot bakgården senere gjenbygget med kontorrekker i de to nederste etasjene, og trapperommets opprinnelige vindu inn mot bakgården er fjernet. I den vestre sidebygningens 2. og 3. etasje ligger Store fysiske auditorium. Originaltegninger viser et tilsvarende auditorium på østsiden. De åpne garderobene, som tidligere var en del av østre og vestre hovedtrapperom, er senere bygget om til andre funksjoner. I kjelleretasjen finnes bl.a. et lyddødt rom og en Van der Graaf-generator, som er et fysisk forskningsinstrument over flere etasjer. Gulvene i vestibyle, sideganger og hovedtrappen er belagt med kalksteinsmarmor og olivinstein lagt i mønster. Fasader og eksteriørEksteriørene er monumentalt og symmetrisk oppbygd med lite dekor. Hovedmotivet ligger i inngangspartiet, med fem etasjer midt i Blindern-aksen. Mot syd er det markert med et inntrukket glassparti i tre etasjer og en bred, utstikkende baldakin over inngangsdøren. Den øverste etasjen har vindusbånd. På nordfasaden er inngangen plassert mellom to buede former med tett sittende vindusbånd. Hovedfasaden har tre horisontale felter med inngangsparti og vindusbånd. Den øverste etasjen er inntrukket og har vindusbånd.Sidebygningene og fløyene har i de nederste etasjene trefagsvinduer plassert i akser, symmetrisk fordelt med samme avstander over hele fasaden. På sidebygningene er det vindusbånd i toppetasjen, sidefløyene har mindre tofagsvinder som følger aksene fra etasjene under. Fløyenes sydfasader har vindusbånd samlet mot midten, med mindre trefagsvinduer på toppetasjen.Alle fasader er forblendet med tegl. Sokkelen er i grågrønn labradorstein med sokkelbånd av hvit størengranitt. Hvit størengranitt er også brukt på sålbenker, vinduspilarer og gesimser. Opprinnelige vinduer har karmer og rammer av støpejern. Nyere vinduer er av aluminium eller tre. Areal BRA: 21710 Kommentar SEFRAK: Fysikkkbygninen (opprinnelig Fysikk- og Kjemibygningen) ligger symmetrisk på Blindernaksen. Midt i aksen ligger hovedinngangen med lavere sidebygninger. Disse er igjen forbundet den nye Kjemibygningen. Anlegget består av kubistiske bygningsmasser med lite dekor. Det ble gjort store endringer fra det nyklassisistiske konkurranseprosjektet til det ferdige resultatet, påvirket av tidens funksjonalistiske strømninger. Eksempelvis ble det prosjekterte inngangspartiet med tempelgavl ombygget til en enkel, bred og kraftig inngangsdør i glass over tre etasjer i vestibylens bredde. De planlagte, lyse gurtgesimser ble utelatt. (Utbyttet bygningsbeskrivelsestekst 16.2.2010) Bygningen er også vernet etter PBL, og finnes på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-3. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Fysikkbygningen. Funkis. Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag historie: Etter konkurranseutkastet fra 1926 ble det gjort store forandringer fra det nyklassisistiske vinnerforslaget til det ferdige resultatet, påvirket av tidens funksjonalistiske strømninger. Den symmetriske planløsningen ble beholdt, men eksempelvis ble det foreslåtte inngangspartiet med tempelgavl endret til en enkel, bred og kraftig inngangsdør i glass over tre etasjer i vestibylens bredde. Bygningen har høy materialkvalitet og er av stor historisk og arkitekturhistorisk betydning. Vestibylen har kunstnerisk utsmykning av Per Krogh, som har dekorert tre av vestibylens vegger, og på 1990-tallet ble en utgave av Foucaults pendel remontert. De store kurssalene i østfløyen er i original stand, og hovedtrapperommene er tilbakeført med opprinnelige farger i 2009. Lesesal, Store fysiske auditorium og kantina har nesten intakte interiør. I kantina er det dekorasjoner av Guy Krogh og enkelte opprinnelige lysarmaturer. I bygningen er det mange originale dørvridere og annet beslag, tegnet av arkitekten. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1921 1921 Arkitekt Oscar Hoff utarbeidet en foreløpig reguleringsplan for universitetsanlegget på Blindern som skulle få betydning for den senere utbygging. Prosjektet hadde en parkakse fra Majorstuen til øvre Blindern. 1923 1923 Professor Bjørn Sverre Pedersen vant den utlyste reguleringskonkurransen for Blindernområdet. 1926 1926 Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen vant arkitektkonkurransen for fysikk-. kjemi- og farmasibygninger på Blindern med utkastet «Fond». 1930 1930 Den 9.april ga Stortinget tillatelse til oppføring av Bygning for fysikk og kjemi, og arbeidet ble igangsatt i oktober. (På grunn av en langvarig byggestopp kom de egentlige grunnabeider i gang i desember 1931). 1934 1934 Kjemisk institutt tok i bruk sine lokaler. 1935 1935 Fysisk institutt flyttet inn i januar. 1936 1936 Arkitektene ble tildelt A.C. Houens diplom for universitetsanlegget. 1950 1950 Vestblokkens indre gårdsrom ble ombygget på midten av 1950-tallet til lesesal med vestibyle fra inngangen i nord. Interiøret har en original, buet overgang fra vegg til tak. Formen er laget etter akustiske hensyn, og kom som en konsekvens av arbeidet med NRK. 1980 1980 Ombygginger. Mye av det opprinnelige inventaret ble skiftet ut både i østfløyen og i vestfløyen. 1992 2004 Omfattende teknisk oppgradering og mindre ombygginger i flere etasjer i vestfløyen. Ombygging til lokaler for fakultetets sekreteriat i midtfløyen. 2006 Oppussing av toaletter og etablering av HC-WC. 2009 Brannsikring av trapperom og rømningsveier, ombygging av lokalene for fakultetsadministrasjonen. Ny hendelse
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1932-36
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Fysikkbygningen, Bl24
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:15:52Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1989110

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989110
    id
    • 1989110
    bygningsnummer
    • 81361703
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (VERNEVURDERING): Kommentar: Universitetets største auditorium, store deler av interiøret er i orginal stand. Fra SKE (FAKTA): Merknader: Sophus Lies auditorium er Blinderns største med 612 plasser. Auditoriet har utstyrsmuligheter for filmfremvisning. Hovedinngangen i nordvest er knyttet til Vilhelm Bjerknes hus med en overbygd passasje. Det sydøstre hjørnet har et lavere utbygg med to sekundære innganger. Auditoriet er oppkalt etter matematikeren Sophus Lie (1842-1899). Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Planløsning og interiør Bygningen, som har en kvadratisk plan, har 1 høy etasje og et lavere utbygg med to sekundære innganger i det sydøstre hjørnet. 1. etasje består i hovedsak av to rom; vestibyle og auditorium. Vestibylen strekker seg rundt auditoriet mot vest og nord, og får lys fra glassytterveggene i to etasjer. Gulvet er belagt med labradorstein, pilarer og dragere av meislet betong og himlingen av sprekkpanel. Auditoriet er sekskantet og gjør at vestibylen får en smalere form ut mot hjørnene i sydvest og nordøst. Ytterveggen er i forblendet tegl, vegg mot vestibyle i sandblåst betong og naturstein. Midttrappen er belagt med labradorstein og gulvet med linoleum. Fasader og eksteriør Mot nordvest og nordøst er det store kvadratiske glassflater, oppdelt av et horisontalt brystningsfelt, og vertikale, markerte profiler i sort stål. Fasadene mot sydøst og sydvest er forblendet med teglstein. Sophus Lies auditorium er Blinderns største med 612 plasser. Hovedinngangen i nordvest er knyttet til Vilhelm Bjerknes hus med en overbygd passasje. Det sydøstre hjørnet har et lavere utbygg med to sekundære innganger. Auditoriet er oppkalt etter matematikeren Sophus Lie (1842-1899). Komplekset er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen (se også BL14). Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten, som hadde tegnet det man dengang kalte universitetssenteret, på motsatt side av universitetsplassen, nemlig BL01, BL02, BL03 og BL04. (Byggekunst, 1967, s.14 ff). Areal BRA: 2290 m2. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-9. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Sophus Lies auditorium. Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag: Kilder: Byggekunst 1967 (presentasjon av Vilhelm Bjerknes, Niels Henrik Abels og Sophus Lies hus). SBEDs ferdigmelding nr 47/1966. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1959 1959 Planleggingen av matematikkbygningen ble påbegynt. 1960 1960 Prosjekteringen ble overlatt arkitekt Leif Olav Moen. 1963 1963 Det endelige prosjekt for komplekset stod ferdig. 1965 1965 Oppførelsen begynte. 1966 1966 Bygningen ble overlevert universitetet den 26. oktober. 1992 2004 Auditoriet ble oppgradert med vekt på det opprinnelige uttrykk. Det ble etablert glassfelter over auditorieveggene mellom betongdragerne ut til vestibylen, opprinnelig var disse helt åpne. Fra SKE (formål): Formålet med fredningen er å sikre anlegget på Blindern som storstilt og komplett universitetsanlegg. Formålet er videre å sikre bygningenes kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier. Formålet er også å sikre bygninger som er utformet og tilpasset vesentlige funksjoner som rom for undervisning, studier, administarasjon, velferd mm. Videre er formålet å sikre utomhusanlegget som en viktig funksjonell og visuell del av det helhetlige anlegget. Fredningen skal også sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Fra SKE (BEGRUNNELSE): Universitetet i Oslo er en sentral institusjon innen utdanning og forskning i Norge. Anlegget på Blindern er i norsk sammenheng helt unik som formålsbygd universitetsanlegg, hovedsaklig oppført i tre perioder: 1930-årene, 1960-årene og 1990-årene. Bygningsmassen har gjennomgående høy kvalitet. Hele anlegget på Blindern har en gjennomgående bruk av rød tegl, betong, sorte korrigerte plater, teak, sort stein og glass i bygningene og brostein på plasser og gangarealer. Første byggetrinn kom som følge av behovet for utvidelser av de eksisterende universitetsanleggene i Sentrum og på Tøyen. Andre byggetrinn kom for å møte utdanningsekspansjonen på 1960-tallet. I tredje byggetrinn kom bygning for undervisningsvitenskaplig institutt og nytt universitetsbibliotek. De tre byggetrinnene danner et helhetlig anlegg som viser utvikling innen hvilke funksjoner universitetsbygg skulle inneha (kontor, auditorium, lesesal, leilighet for professor, kantine og pauserom, kollokvierom, idrettsanlegg, ) og utvikling innen arkitektoniske formspråk. Det overordnete plangrepet med bygninger gruppert på begge sider av en gjennomgående akse (opprinnelig trukket helt ned til Frognerparken) er fulgt helt fra starten på 1920-tallet. De første bygningene på Nedre Blindern, oppført i perioden 1829 - 36, er tegnet av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen. Arkitektene fikk i 1937 "A.C. Houens fonds diplom" for anlegget. Arkitektkontoret Rinnan & Tveten tegnet AVI-bygningene (administrasjon, velferd og idrett), og arkitektene Nils-Ole Lund og Leiv Olav Moen resten av Øvre Blindern på 1960-tallet med høye og lave blokker i tidstypisk funksjonalisme. Universitetsbiblioteket fra 1999, tegnet av arkitekt Are Telje, i postmodernistisk, senfunksjonalistisk stil med en monumental fasade, gir en bygningsmessig forbindelse mellom Nedre og Øvre Blindern. Utbyggingen på Øvre Blindern er videre bundet sammen av utearealene mellom byggetrinnene og er viktig for å holde anlegget sammen. Plassen foran Frederikke har stor symbolverdi. Studentersamfunnet "Chateau Neuf" fra 1971, ligger i enden av den gjennomgående aksen, og er bygget i materialene rød tegl, betong og glassbyggerstein i kvadratiske felt, karakteristisk for arkitektene Kjell Arne Lund og Nils Slaatto.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1966
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-9
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Sophus Lies auditorium, Bl15
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:19:37Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1989138

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989138
    id
    • 1989138
    bygningsnummer
    • 81361681
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (FAKTA): Reguleringsår: 1996 Merknader: Dette er én av tre bygninger i MA-komplekset. Blokka er oppkalt etter matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829). MA-bygningene er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen. Matematikkbygningenes forplass måler 40x50m. Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten (se også BL13). Niels Henrik Abels hus har hovedinngang under en baldakin på vestfasaden. Bygningen har observasjonsterasse på taket. Kilde: SBED ferdigmelding 1966. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Planløsning og interiør Bygningen er en rektangulær høyblokk i 12 etasjer. 1. etasje inneholder vestibyle, kantine, lesesaler og pc-stue. Vestibylen er etter ombygginger mindre enn opprinnelig. Kontorplanen har en dobbeltkorridor med midtkjerne og kontorer på hver side. Opprinnelig var det allrom/seminarrom mot gavlen mot syd og mot nord små lesesaler med faste plasser for høyeregradsstudenter. Dette planprinsippet er beholdt i de fleste etasjene. Bygningen hadde opprinnelig observasjonsterrasse langs hele vestsiden av 12. etasje, den er nå redusert og kontorarealene utvidet. I fellesarealer er det utstrakt bruk av spilehimlinger i tre, teglforblending og pussede vegger, etasjenes vestibyler og trapperom er belagt med labradorstein. Fasader og eksteriør Gavlfasadene er forblendet med tegl og har et sentrert felt med vindusbånd og stålplater. Mot øst og vest har fasadene sammenhengende vindusbånd og brystninger av sorte stålplater. Vindusbåndene er inndelt med vekselvis smale og brede vinduer. Vinduene er av teak. Underetasjene og terrengmurer er av prikkmeislet betong. Blokka er oppkalt etter matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829). MA-bygningene er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen. Matematikkbygningenes forplass måler 40x50m. Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten (se også BL13). Niels Henrik Abels hus har hovedinngang under en baldakin på vestfasaden. Bygningen har observasjonsterasse på taket. Areal BRA: 13226 m2. Også Niels Henrik Abels hus er preget av enhetlig og holdbar materialbruk Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-10. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Niels Henrik Abels hus Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag historie: Kilder: Byggekunst 1967 (presentasjon av Vilhelm Bjerknes, Niels Henrik Abels og Sophus Lies hus). SBEDs ferdigmelding nr 47/1966. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1959 1959 Planleggingen av matematikkbygningen ble påbegynt. 1960 1960 Prosjekteringen ble overlatt arkitekt Leif Olav Moen. 1963 1963 Det endelige prosjekt for komplekset var ferdig. 1965 1965 Byggingen ble igangsatt. 1966 1966 Blokka ble ferdigstilt til kontraktfestet tid, den 1. september klokka 12.00. 1992 2004 Mindre ombygginger og oppgraderinger samt tilbakeføring til opprinnelig planløsning i enkelte etasjer. 2003 10. etasje ble pusset opp, deler av elektrisk anlegg fornyet. 2006 Fasadene ble rehabilitert med ny solavskjerming mot øst. 2009 Deler av 2. etasje ble ombygd for samlokalisering av realfagsbibliotekene i Vilhelm Bjerknes`hus og Niels Henrik Abels hus. Fra SKE (FORMÅL): Formålet med fredning av Niels Henrik Abels hus er å sikre bygningen som del av et samlet bygningskompleks for MatNat-fakultetet. Formålet er videre å ta vare på bygningen som eksempel på Blindernanlegget som har separate bygninger for å dekke funksjoner som bibliotek, lesesal og auditorier. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Fra SKE (BEGRUNNELSE): De tre store bygningsanleggene for fakultetene på øvre Blindern er komponert med definerte funksjonsdelt høy/lav-bygningsmasse. HF-, MatNat- og SV- kompleksene fremstår i hovedsak som like, med høyblokk som i utgangspunktet hadde kontorer for ansatte og høyere grads studenter og lavblokk for undervisning og lesesaler. Materialbruk, detaljering og farger er gjennomgående i alle bygningene. MatNast-komplekset har opprinnelige bygghøyder. Interiørerne fremstår med relativt opprinnelig uttrykk og fremviser materialpaletten og arkitekturens kvaliteter svært godt på grunn av store sammenhengende soner med gjennomgående standard i publikumsområderene i adkomstearealet til BL 15 og BL 13. Her blir også samspillet mellom de opparbeidede utearealene og interiør i adkomstsonene tydlig. HF-komplekset var første byggetrinn av de tre fakultetskompleksene. De senere kompleksene fikk noe endrede planløsninger etter erfaring med bruk fra HF-komplekset. MatNat-fakultetet hadde mindre adkomstareal, men både kontor, oppholdsrom og undervisningslokaler i høyblokka, mens lavblokka har større adkomst og oppholdsrom. SV-fakultetet som ble satt opp sist fikk større adkomst/oppholdsrom, mer sammensatte vindusløsninger som ga større fleksibilitet i forhold til kontorstørrelser, mer fellesarerlaer på bekostning av kontorer. MatNat-komplekset sammen med Universitetssenteret (BL01, BL02, BL03 og BL04) definerer avgrensningen av Frederikkeplassen.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1966
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-10
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Niels Henrik Abels hus, Bl14
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:20:07Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1989166

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989166
    id
    • 1989166
    bygningsnummer
    • 81571120
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (FAKTA): Reguleringsår: 1996 Merknader: Vilhelm Bjerknes' hus er én av tre bygninger i MA-komplekset. Komplekset er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen (se også BL14). Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten, som hadde tegnet det man dengang kalte universitetssenteret, på motsatt side av universitetsplassen, nemlig BL01, BL02, BL03 og BL04. (Byggekunst, 1967, s.14 ff). Vilhelm Bjerknes hus er oppkalt etter professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951). Bjerknes utførte tidlig arbeider av grunnleggende betydning for radioteknikken og skapte «Bergensskolen» innen meteorologi. Gjennom hans forskning ble nye værvarslingsmetoder utviklet. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Komplekset er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen (se også BL14). Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten, som hadde tegnet det man dengang kalte universitetssenteret, på motsatt side av universitetsplassen, nemlig BL01, BL02, BL03 og BL04. Areal BRA: 6276 m2. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-11. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Vilhelm Bjerknes hus Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag historie: Vilhelm Bjerknes hus er oppkalt etter professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951). Bjerknes utførte tidlig arbeider av grunnleggende betydning for radioteknikken og skapte «Bergensskolen» innen meteorologi. Gjennom hans forskning ble nye værvarslingsmetoder utviklet. Kilder: Byggekunst 1967 (presentasjon av Vilhelm Bjerknes, Niels Henrik Abels og Sophus Lies hus). SBEDs ferdigmelding nr. 47/1966. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1959 1959 Planleggingen av matematikkbygningen ble påbegynt. 1960 1960 Prosjekteringen ble overlatt arkitekt Leiv Olav Moen. 1963 1963 Det endelige prosjekt for komplekset var ferdig. 1965 1965 Byggearbeidene ble påbegynt. 1966 1966 Bygningen ble overlevert universitetet den 26. oktober. 1980 På 1980-tallet ble garderoben ombygd til seminarrom, og vestibylen ble delt i to avdelinger. 1992 2004 Etter tidligere ombygginger ble mange planløsninger tilbakeført til de opprinnelige. 2002 2002 Deler av den store lesesalen ble ombygget til «læringssenter» og det ble installert heis i bygningen. 2006 Utskifting av ventilasjonsanlegg. 2009 Læringssenter og samlokalisering av realfagsbibliotekene ved MN-fakultetet i 2. etasje og utvendig rehabilitering av blant annet tak og vinduer.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1966
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-11
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vilhelm Bjerknes hus, Bl13
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:20:33Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1989253

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989253
    id
    • 1989253
    bygningsnummer
    • 80762267
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (VERNEVURDERING): Kommentar: Omfatter fire bygninger (Eilert Sundts hus A og B, Eilert Sundts barnehage og Harriet Holters hus). Deler av interiøret er i orginal stand, slik som vestibyle og hovedtrapperom. UIO nr. BL09, BL10, BL11 og BL12. Fra SKE (FAKTA): Byggeår: 1965-1967. Reguleringsår: 1996 Merknader: Bygningene under denne posten utgjør det sammfunnsvitenskapelige fakultet. Blokk A er en undervisningsbygning i to etasjer. Blokk B har tolv etasjer og er festet vinkelrrett til blokk A. Begge er kalt opp etter samfunnsforskeren og presten Eilert Sundt (1817-1875). Bygningene har felles hovedinngang i vestfasaden til Eilert Sundts hus B. Her er et takoverbygg liknende det ved inngangen til Sophus Bugges hus (BL05). Overbygget fører bort til en rektangulær fontene inntil Harriet Holters hus' nordfasade. Harriet Holters hus har fire etasjer og ligger parallelt med blokk B, forskjøvet litt vestover. Inngangspartiet i Vest er markert med en baldakin, båret av to sorte stålsøyler. Eilert Sundts hus A og B har samme bygningsnummer i GAB-registeret (080762267). Harriet Holters hus har bygningsnummer 081571139 og Eilert Sundts barnehage har 080631499. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Eilert Sundts hus, blokk A er en del av SV-komplekset i nordøstre del av Blindern. Det er forbundet med Eilert Sundts hus, blokk B (BL10), og utgjør den nordvestlige avgrensningen for plassdannelsen på begge sider av blokk B (BL 10). Hovedinngangen er gjennom vestibylen i blokk B.Bygningen er en toetasjes lang lavblokk, undervisningsbygning. 1. etasje inneholder vestibyle, kaffebar og en rekke auditorier og seminarrom. Vestibylen opptar den sydligste delen av etasjen, og er forbundet med vestibylen i blokk B. Denne sonen oppleves som et åpent og udelt rom. Mot vest blir vestibylen trinnvis smalere etter som auditorienes størrelse øker. 2. etsje opptas av læringssenter med lesesaler pc-stuer som nås via en åpen korridor som strekker seg gjennom hele etasjens lengderetning. Kjellertasjen inneholder toaletter, lager, tilfluktsrom og rom for tekniske anlegg.BRA for BL 09: 6201m2 Samlet for SV-komplekset: BRA 25357m2. Kommentar fra SEFRAK: Areal BRA gjelder for BL09 (6201m2), BL10 (13701m2), BL11 (5268m2), BL12 (187m2). Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-16. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Eilert Sundts hus Fra SKE (HISTORIKK): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1963 1963 Det samfunnsfaglige fakultet ble opprettet. 1965 1965 Bygningsarbeidet ble igangsatt. 1967 1967 Bygningene ble ferdigstilt. 1968 1968 Bygningene ble tatt i bruk i januar. 1988 Etableringer av nye rømningsveier fra 2. etg. 1992 Ombygging av garderobe til seminarrom og fasadeendring med nye vinduer mot nord. 2000 Brannsikring av vestibyle med etablering av studentekspeditisjon. 2002 Utskifting av ventilasjonsanlegg og SV infosenter på plass 2003 Etablering av kaffebar og lærringssenter i 2. etg, i opprinnelig bibliotek og lesesal.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1960-1963
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-16
    målemetode
    • 67
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Eilert Sundt, blokk A, Bl09
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:22:24Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301