Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2569911

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569911
    id
    • 2569911
    bredde
    • 1600
    bygningsnummer
    • 10469325
    datafangstdato
    • 1993-05-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Slaveribygning oppført i pusset tegl i én etasje, med fullt innredet loft. Bygningen er et kulturhistorisk verdifullt innslag i bybilet. Med sitt fremtrukne, søylebårne tak er den karakteristisk for tidens militærarkitektur. Beskrivelse fra Enkeltminne: Vakt- og slaveribygningen er oppført i pusset tegl og består av én etasje med fullt innredet loft. Det store valmtaket er trukket godt frem og bæres av slanke pilarer. Taket er tekket med rød, krum uglassert tegl. Frontfasaden har kraftige rustiserte hjørner og døromramming, sistnevnte fra restaureringen på 1960-tallet. Før dette hadde bygningen tofløyet port i vestre ende og fire toramsvinduer med lemmer. Tegningen fra 1780-tallet, som antas å ligge til grunn for oppføringen, viser en enfløyet, diagonaltpanelt midtdør, flankert av to krysspostvinduer. På taket er det seks eldre ettrams jernvinduer med fire ruter i rammen.
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringEksakt
    • 1780-årene
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10165
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lengde
    • 1800
    lokalId
    • 87586-1
    navn
    • BRATTØRVAKTEN, Trondheim Sjøfartsmuseum
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:03:02Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-1204-006
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1941-05-14T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569912

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569912
    id
    • 2569912
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 182155438
    datafangstdato
    • 1993-05-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Det trefløyede lystgårdsanlegget er laftet i to og én etasjer og har murte partier ved sidebygningens gjennomkjørsler. Foran bygningen, mot fjorden, ble det i 2006 etablert en offentlig park, med enkelte likhetstrekk med den oppinnelige parken. Beskrivelse fra Enkeltminne: Det trefløyede anlegget er laftet i én og to etasjer og har murte partier ved sidebygningens gjennomkjørsler. Disse fremstår som rundbuede på gårdssiden, mens de i ytterfasadene har rette overstykker. På grunn av de svakt skrånende terrenget får hagesiden en forholdsvis høy pusset grunnmur. De laftede delene har stående, profilert tømmermannspanel. Saltaket har midtark og to arker mot sjøen, og er tekket med krum, glassert tegl. Det avrundede trappehuset mot gårdsplassen er ikke opprinnelig, men trolig fra omlag 1850. Hagefasadens femdeling er understreket av pilastre. Vinduene er høyere i 1. etasje. Nede har de krysspost, men det i 2. etasje har to rammer med tilsammen 16 ruter. Nærmest porten i østre sidefløy finnes fremdeles et eldre bryggerhus. Vestfløyen var opprinnelig av celletypen med direkte inngang til hvert rom. Her fantes tidligere priveter. Her er det et lite tilbygg i én etasje, fra før 1919. Det er en hvelvet, opprinnelig kjeller under den østligste delen av hovedbygget.
    kulturminneDatering
    • 173
    kulturminneDateringEksakt
    • 1760-årene, trolig eldre deler
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1600
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 87592-1
    navn
    • ILSVIKA / våningshus med sidefløyer
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:03:02Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-1104-015
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1966-03-15T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569914

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569914
    id
    • 2569914
    bredde
    • 970
    bygningsnummer
    • 182166758
    datafangstdato
    • 1993-05-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:01Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: St. Jørgens hus er en av Trondheims eldste bygninger. Det er en del av et kompleks på tre bygninger der vestfløyen og nordfløyen er av nyere dato. Fredningen gjelder østfløyen som ble oppført i 1716. Bygningen er i laftet tømmer med stående ytterkledning og svalgang i hele bygningens lengde i andre etasje mot gården. Mot St. Jørgensveita er fasaden kledd med pusset teglplater. Dette er sannsynlig gjort for brannsikkerhetsmessige årsaker og er et uvanlig og interessant trekk ved bygningen. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1716
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10174
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lengde
    • 2960
    lokalId
    • 87599-1
    navn
    • ST. JØRGENS HUS / institusjonsbygning
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:03:03Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-1211-032
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1982-03-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569915

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569915
    id
    • 2569915
    bredde
    • 1650
    bygningsnummer
    • 182163449
    datafangstdato
    • 1993-05-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:01Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Monumental, symmetrisk fireetasjes fabrikkbygning med høy underetasje som er av slemmet tegl, med laftet overbygg kledd med stående panel. Mansardtaket er tekket med svart, glassert tegl og har en stor midtark på hovedfasaden og en mindre mot gårdsplassen. Eksteriørmessig fremstår Sukkerhuset nærmest uforandret fra oppføringen, og både i nasjonal og lokal sammenheng er det et verdifullt eksempel på landets tidligste industribebyggelse. Her ble det drevet sukkerraffinering i vel hundre år, og fra 1856-1984 tjente lokalene som produksjonshall for E. C. Dahls bryggeri AS. Sukkerhuset ligger nå i tett bebyggelse, men opprinnelig lå det landlig til på Kalvskinnet i utkanten av byområdet. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 173
    kulturminneDateringEksakt
    • 1754
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10145
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lengde
    • 3550
    lokalId
    • 87600-1
    navn
    • SUKKERHUSET / bryggeribygning
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:03:03Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-1210-014
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569916

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569916
    id
    • 2569916
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185942074
    datafangstdato
    • 1995-11-28T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:08Z
    informasjon
    • Hovedbygningen er en monumentalbygning typisk for stil-idealene i det andre tiåret av det 20. århundre - nybarokken som kom mellom jugendstilen som preget det første tiåret og 20-talls klassisismen. Denne nybarokken hadde særlig sine forbilder fra nord-tysk og skandinavisk 1600- og 1700-tails arkitektur.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1914 -1915
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 87618-1
    navn
    • Bakketun Folkehøgskole
    oppdateringsdato
    • 2022-07-13T12:29:15Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1721-0001-001
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1992-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569917

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569917
    id
    • 2569917
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 145020239
    datafangstdato
    • 2003-02-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:21Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Østfoldbanen, eller Smaalensbanene som var den opprinnelige benevnelsen på strekningen, ble vedtatt bygget i 1873. Det ble bygget både en ytre og en indre linje, henholdsvis kalt vestre og østre linje. Vestre linje ble åpnet i 1879 mens østre linje først ble åpnet tre år senere, i 1882. Østfoldbanen kan sies å representere avslutningen på den første perioden av norsk jernbaneutbygging, perioden som siden er kalt "pionértiden". Halden stasjonsbygning, som ligger på Østfoldsbanens vestre linje, er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix (1831-1901). Han var ansatt ved Statsbanene fra 1874 til 1878. Med ansvar for de fleste av bygningene på Østfoldsbanens vestre linje, samt Rørosbanen og Jærbanen var han en av de sentrale jernbanearkitektene i denne første utbyggingsperioden. Stasjonsbygningen i Halden kan trolig sies å være Blix' viktigste arbeid for jernbanen. Bygningen sto ferdig ved åpningen av banen i 1879. Halden stasjonsbygning består av to hovedvolum knyttet sammen med et mellombygg. Sammen utgjør disse et langstrakt volum orientert parallelt med linje og perrong. Sør for inngangen er bygningen utstyrt med et tårn. Bygningen er oppført i en stil som kan karakteriseres som romantisk preget nygotikk. Bygningen er ombygget i flere etapper. På 1920-tallet ble vestibylen avdelt i to rom, og en utvendig lasterampe langs hele vestfasaden ble oppført. På 1960-tallet ble bi-inngangen mot perrongen stengt og mellomgangen fjernet. Den kanskje største endringen skjedde på mellombygget. Her ble taket løftet, arken mot perrongen fjernet og loftsetasjen isolert og avdelt. Til tross for de relativt omfattende endringene er store deler av den opprinnelige bygningen bevart. Dette gjelder i særlig grad eksteriøret. Med unntak av at taket på mellombygget er løftet, er det ikke gjort endringer i bygningsvolumene. Bygningen har jernbanehistorisk verdi som et typisk eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til dens virksomhet. Den er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten i bygningsmassen til jernbanen. Beskrivelse fra Enkeltminne: Halden stasjonsbygning består av to hovedvolum knyttet sammen med et mellombygg. Sammen utgjør disse et langstrakt volum orientert parallelt med linje og perrong. Hovedatkomst til bygningen skjer fra bysiden, via gavlfasaden mot øst. Sør for inngangen er bygningen utstyrt med et tårn. Bygningen er oppført i en stil som kan karakteriseres som romantisk preget nygotikk. Den har spissbuevinduer og tung detaljering i gavlene og rundt tårnkronen. Den er oppført i pusset tegl og har dels saltak og dels valmet tak som opprinnelig var tekket med skifer. Bygningen er ombygget i flere etapper. Den kanskje største endringen skjedde på 1920-tallet da vestibylen ble avdelt i to rom. I tillegg ble det oppført en utvendig lasterampe langs hele vestfasaden. Den neste store ombyggingen skjedde på 1960-tallet. Bi-inngangen mot perrongen ble stengt og mellomgangen fjernet. Ved de fleste endringer ble eldre bærende strukturer fjernet. Den kanskje største endringen skjedde imidlertid på mellombygget. Her ble taket løftet, arken mot perrongen fjernet og loftsetasjen isolert og avdelt. Til tross for de relativt omfattende endringene er store deler av den opprinnelige bygningen bevart. Dette gjelder i særlig grad eksteriøret. Med unntak av at taket på mellombygget er løftet, er det ikke gjort endringer i bygningsvolumene. I de deler av bygningen der interiøret inngår i fredningen er endringene for en stor del reversible.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1879
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10156
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 87648-1
    navn
    • Halden jernbanestasjon - Østfoldbanen / HALDEN STASJON jernbanestasjon
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:38:29Z
    opphav
    • Østfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0101-0016-516
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569918

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569918
    id
    • 2569918
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 155600926
    datafangstdato
    • 2003-02-17T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:21Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Byggingen av en jernbanestrekning mellom Oslo og Gjøvik ble startet opp som et resultat av det store jernbanekompromisset i 1894. Strekningen fra Grefsen til Jaren ble åpnet i 1900. Banen helt fram til Gjøvik, med sidebane fra Reinsvoll til Skreia på Vestre Toten, ble åpnet i 1902. Da byggingen av Gjøvikbanen ble vedtatt, fikk arkitekt Paul A. Due (1835-1919), som statsbanens arkitekt, ansvaret for utformingen av bygningene langs linjen. Due var arkitekt for ca. 150 jernbanestasjoner og leverte over 2000 tegninger til statsbanene. Hans omfattende produksjon gjør ham til vår viktigste jernbanearkitekt. Due betraktes gjerne som den viktigste av arkitektene innen historisme på slutten av 1800-tallet. De større anleggene hans er preget av interesse for middelalderarkitektur, mens mange av de tidlige jernbanestasjonene i tre er i sveitserstil. Due tegnet tre stasjonsbygninger i mur langs Gjøvikbanen; Grefsen, Røykenvik og Gjøvik. Gjøvik var endestasjonen og dermed også den største av disse. Gjøvik stasjon er en av Dues mest markante stasjonsbygninger. Gjøvik stasjonsbygning hører til blant de eldste og best bevarte bygningene langs Gjøvikbanen. Stasjonen var samtidig banens endepunkt og er et egenartet eksempel på bystasjon i mur fra denne perioden i karakteristisk "tyskinspirert" stil. De store bystasjonene og endestasjonene inngikk som regel ikke i bygningsprogrammet som arkitektene ellers utviklet for resten av banestrekningene og de fikk derfor ofte et helt eget stiluttrykk. I tillegg til stasjonsbygningen er privet, uthus og lokstall, alle bygget i 1902, valgt ut for vern i Verneplan for jernbanebygg. Til sammen med svingskiven ved lokstallen utgjør bygningene et helhetlig anlegg. Privetbygningen ble i 1993-94 ombygget til bruk for kiosk og liten kafe, i materialene tre og glass. Anlegget representerer et viktig helhetlig miljø, men det er kun stasjonsbygningen som er valgt ut til fredning. Beskrivelse fra Enkeltminne: Fredningsvedtaket med hjemmel i KML § 15 omfatter stasjonsbygningen (GAB 155600926) eksteriør og interiøret i venterommet, stasjonsmesterleiligheten i 2. etasje og begge trapperommene. Bygningsnr. i GAB er angitt i parentes. Den fredete bygningen er avmerket på kart:- Dato: 03.04.2002. Stasjonsbygningen har et sammensatt formspråk og har ulik utforming av langfasaden mot bysiden og perrongsiden. Stilpreget er sammensatt med nyromanske halvbuevinduer på inngangssiden og tysk renessansepreg med bindverksdekor i gavlene mot sporet. Stasjonsbygningen er oppført i pusset teglsteinsmur og høy sokkelmur i upusset tegl. Den høye sokkelmuren går delvis opp over første etasje nivå. Mot bysiden er det en mindre sokkelmur i råkopp under denne. I sørfasaden er det skrevet "Giøvik". Bygningen har taktekking i lappskifer og har mange ulike tunge rundbueformede dører og vinduer inspirert av romansk stil. I 1937 ble bygningen utvidet mot nord med et langstrakt, en-etasjes tilbygg i pusset tegl. Tilbygget ble bygget i nyklassisisme med et visst preg av funksjonalisme. I 1952 ble dette tilbygget påbygd en andre etasje. Tilbygget har moderne, firkantede tofagsvinduer med to eller tre ruter, og taket er tekket med papp. I den opprinnelige planløsningen bestod første etasje av et sentralt venterom flankert av damerom og buffet mot nord, og ekspedisjon og reisegods mot sør. Annen klasses venterom lå i den lavere fløyen mot nord med egen utgang til perrongen, mens stasjonsmesterkontoret lå i sørfløyen. Det var opprinnelig fire utganger mot perrongen; fra de to venterommene, stasjonsmesterkontoret og reisegodskontoret. Stasjonsmesterleiligheten lå i 2. etasje og loftet var innredet med overnattingsrom mot sør.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1902
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10156
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 87649-1
    navn
    • GJØVIK JERNBANESTASJON - Gjøvikbanen / GJØVIK STASJON stasjon
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:03:03Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0502-0404-003
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569919

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569919
    id
    • 2569919
    bredde
    • 2100
    bygningsnummer
    • 187358566
    datafangstdato
    • 2003-02-17T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:21Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: I 1883 ble det ved en kongelig resolusjon gitt konsesjon til "The Swedish and Norwegian Railway Co. Limited" på en normalsporet jernbane fra Luleå til Ofotfjorden. Hensikten med banen var å lage en permanent løsning for malmtransporten fra det uveisomme svenske høyfjellet. Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889. Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i 9 år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. 1898 ble den svenske og norske staten samt Gruveselskapet LKAB enige om å fullføre jernbaneutbyggingen fra malmfeltet til Ofoten. Banen ble åpnet for midlertidig trafikk sent i 1902. Da prosjekteringen av Ofotbanen kom i gang rundt 1900, var Paul Armin Due (1835-1919) knyttet til jernbanen som arkitekt. Due virket i en 20-årsperiode med intens jernbaneutbygging, og han leverte over 2.000 tegninger til jernbanen. Byggestilen på Ofotbanen representerer varianter av historismen. Ved gamle Taraldsvik stasjon ble Narvik stasjon bygd i 1900/1901. Ingen av de gamle bygningene på stasjonen står i dag. På Narvik havn var det i den første perioden ingen bebyggelse. Det ble imidlertid anlagt et krysningsspor mellom havnen og de øvrige arrangementene kalt Kleven krysningsstasjon. På utsiden av direkteforbindelsen fra rangerområdet til havnesporet fikk gruveselskapets verkstedbygninger og lokomotivstall plass. De opprinnelige bygningene her var verkstedsbygning, lokstall, forrådsbygning, privetbygning, smie og vedbu. Med unntak av lokstallen, dagens Lokstall 1, er de andre bygningene borte. Lokomotivstallen ble bygd i 1903. Under krigshandlingene i 1940 ble bygningen skadet i brann. Lokstall 1 ved Narvik stasjon er den eneste av de opprinnelige bygningene som står tilbake på verkstedstomten. I dag utgjør bygningen sammen med lokstall 2 og 3 et helhetlig anlegg, med en sentral plass i Ofotbanens historie. Lokstall 1 i Narvik har høy kulturhistorisk betydning som et representativt eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til sin virksomhet. Sammen med andre viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse, fremstår Lokstall 1 i Narvik som et representativt kulturminne i norsk jernbane- og samferdselshistorie. Den er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten i norsk jernbanearkitektur. I dag har venneforeningen Malmbanens Venner sine lokaler i Lokstall 1. Beskrivelse fra Enkeltminne: Lokomotivstallen ble bygd i 1903. Under krigshandlingene i 1940 ble bygningen skadet i brann. Lokomotivstallen er en avlang teglsteinsbygning med skifertekket saltak, oppført i én etasje med et utbygg sentralt på langfasaden mot nord. Bygningen er preget av nøktern teglsteinsarkitektur. Utmurte lisener som tar hovedtrykket, deler veggene opp i regelmessige felter. Mellom lisenene er det tynnere vegger hvor det er rundbuete vinduer med jernsprosser. Gavlene ender i avtrappete gavlspisser. Stallen er fundamentert på fuget gråsteinsmur. To spor fører inn i hallen hvor det er to smøregraver som går ned i kjelleren som er støpt i betong på grunn. Innvendig er veggene pusset og takkonstruksjonen åpen med overlys. Alle dører og porter er skiftet, men eldre vinduer er bevart. I utbygget er det lagt himling, nye skillevegger er satt opp, og vegger og tak er platedekket. Her er det også satt inn et par nye rektangulære vinduer.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringEksakt
    • 1903
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10183
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 6200
    lokalId
    • 87650-1
    navn
    • Narvik jernbanestasjon - Ofotbanen / Lokomotivstall I
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:03:04Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1805-0901-027
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569921

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569921
    id
    • 2569921
    bredde
    • 380
    bygningsnummer
    • 155412623
    datafangstdato
    • 2003-02-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:23Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Utbyggingen av Hamar-Selbanen ble vedtatt i Stortinget i 1890. Høsten 1894 kunne Hamar-Selbanen åpnes til Tretten, og høsten 1896 åpnet banen videre til Otta. Banestrekningen videre fra Otta til Dombås ble ikke utbygget før i 1913 som en del av Dovrebaneanlegget. Arkitekt Paul Due (1835-1919) ble tilsatt som statsbanens arkitekt i 1891, og fikk ansvaret for utformingen av bygningene langs linjen. Due var arkitekt for ca. 150 jernbanestasjoner, og gjennom de 20 årene han var tilknyttet jernbanen, leverte han over 2000 tegninger til statsbanene. Hans omfattende produksjon gjør ham til vår viktigste jernbanearkitekt. Jernbanens store bystasjoner var preget av at bygningene skulle gjenspeile statens myndighet. De ble bygget av mur, ofte i en monumental middelalderstil preget av rundbuen. Mellomstore og små stasjoner ble vanligvis bygd i tre. Øvrige bygningstyper ble som regel tilpasset de enkelte stasjonsmiljøer. Vanntårnene synes å ha fått en mer ensartet utforming, uavhengig av de øvrige bygningene. Dette hadde nok sammenheng både med funksjonen og plassering. Tårnets funksjon og bruk gjorde det særlig egnet til å utformes som et middelaldertårn. Plasseringen utenfor eller i utkanten av stasjonsområdet resulterte i at vanntårnene i mindre grad måtte tilpasses de øvrige bygningene. Funksjonstypen var knyttet til damplokomotivene som trengte jevnlig påfylling av kull og vann for å fungere. Vannreservoaret lå øverst i tårnet, mens det i nedre del var en vedovn for å hindre at vannet frøs om vinteren. Tårnet ligger i utkanten av Lillehammer stasjonsområde i nordlig retning, og er i nordgående retning plassert på østsiden av sporet, like på nordsiden av Mesnaelven. Tegningene av tårnet ved Lillehammer er datert 1893, og bygningen sto trolig ferdig ved banens åpning i 1894. Vanntårnet var i bruk fram til slutten av 1960-tallet. Strekningen Hamar-Fåberg ble elektrifisert i 1966, og i tiden før dette gikk det både damp- og dieseltog på strekningen. Lillehammer stasjonsområde har flere bygninger på stasjonsområde, men det er kun stasjonsbygninger og vanntårnet som er fra anleggets første fase. Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen. Beskrivelse fra Enkeltminne: Vanntårnet synes inspirert av middelalderske forbilder med sin runde form, sitt spisse, kjegleformede sinktak og rundbuede dører og vinduer. Bygningen er fundamentert med betongmur og har yttervegger i tegl. Over den buete inngangsdøren i første etasje er det en metallstige opp til en mindre buet dør inn til vanntanken som ligger i tredje etasje. Rundbuemotivet gjentas i dører og vinduer og et lombardisk bånd skiller andre og tredje etasje. Nederste etasje tar åttekantet form, og horisontale striper med pusset tegl fremhever denne. Dør og vindu i første etasje har en omramming med renessanseinspirerte detaljer. Utvendig har tårnet bevart sin opprinnelige form fra oppføringen i 1893, men vinduene er gjenmurt, likeledes døråpning i andre etasje.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    • 1893 - 1894
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10162
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 380
    lokalId
    • 87655-1
    navn
    • Lillehammer jernbanestasjon - Eidsvoll-Dombåsbanen / LILLEHAMMER STASJON vanntårn
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:03:04Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0501-0602-090
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569924

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569924
    id
    • 2569924
    bredde
    • 1885
    bygningsnummer
    • 178916297
    datafangstdato
    • 2003-06-17T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:35Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Apotekergata 5 ble byggeanmeldt 12. april 1905 og ferdigattest ble utskrevet 30. august 1907. Bygningen er tegnet av arkitekt og senere professor Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866-1926) for "Hr. grosserer Peder Devold". I likhet med de fleste pakkhusene langs Brosundet er Apotekergata 5 oppført som en kombinasjonsbygning med forretningslokaler/ kontorer i de nedre etasjene mot Apotekergata og pakkhus ut mot sjøsiden og i de øvrige delene av bygningen. I motsetning til de øvrige sjøbuene på denne siden av Brosundet er Bersetbua frittstående uten nabobygninger vegg i vegg. Bygningens funksjon som pakkhus gjenspeiles i eksteriøret. De pussede ytterveggene framstår som enkle fasadeflater uten profileringer og ornamenter, der vinduer og vindedører danner markerte vertikale akser i fasadekomposisjonen. De bratte skiferkledde takflatene framstår som en markert del av bygningens eksteriør. Den enkle fasadekomposisjonen, vindusutformingen og de markerte elipseformede gavlene over vindedørene viser likhetstrekk med samtidig "nordlig jugendarkitektur", blant annet i Skottland. Huset var fram til begynnelsen av 1980-tallet brukt som fiskemottak og foredlingsbedrift. I 1987/88 var det en stund innredet et helsestudio i deler av bygget. I 1995 ble bygget solgt og bygget om til hotellet "Brosundet gjestehus" som åpnet i november 1996. I forbindelse med ombyggingen til hotell ble alle tidligere fasadeendringene (unntatt pipebeslagene) endret tilbake til det opprinnelige. Også interiøret gjennomgikk en del endringer. Bybrannen i 1904, kombinert med arbeidsledighet blant arkitekter etter byggekrakket i Oslo og Bergen i 1899, ga Ålesund et sjeldent ensartet og for sin tid hypermoderne utseende. Mange av landets ledende arkitekter, jobbet her. Disse arkitektene hadde gjerne sin utdannelse fra Tyskland, og var ajour med de nyeste trendene og den nye stilen - Art Nouveau, eller Jugendstil, som den ble kalt i Tyskland. I Ålesund omsatte de dette til en særpreget lokal jugendstil, som fikk innslag av norske motiver. Dette førte til at Ålesund fikk en enestående samling av jugendbebyggelse innenfor et meget begrenset område. Denne arkitekturen utgjør en samfunnsverdi på grunn av sin høye kunstneriske kvalitet som ikke minst ligger i den håndverksmessige utførelsen av detaljeringen både på fasadene, i glassmalerier og i interiørdetaljer. Bygningens kulturhistoriske verdi er knyttet til gjenreisningen av Ålesund etter bybrannen og den sterke endringen dette medførte i bybildet i form av større volumer, annerledes materialvalg og ny stilretning. Den kulturhistoriske verdien er samtidig knyttet til bruken av jugendstilen i Norge og de ulike lokale variantene den fikk. Bersetbua har som sjøbu og kombinasjonsbygning stor næringshistorisk verdi med tilknytning til tradisjonelle næring som fiske og handel. Til tross for visse endringer har sjøbua eksteriør etter 1990-tallets tilbakeføringer stor grad av visuell autentisitetopprinnelighet. Sammen med de andre sjøbuene i Brosundet er Bersetbua et sentralt blikkfang i Ålesunds bybilde. Eiendommen ligger innenfor spesialområde for kulturhistorisk verdifull bebyggelse i Sentrumsplanen. Apotekergata er definert som overordnet gaterom i verne- og byformingsplanen for Ålesund sentrum. Beskrivelse fra Enkeltminne: Murbygning i 4 1/2 etasje. Opphaveleg sjøbud som vart gjenreist etter bybrannen i 1904. Ombygd til hotell på 1990-talet. Bygget har ei trapesliknande utforming, med veggane tilpassa mot sjøen og gatene. Den lengste fasaden er mot sjøen på sydsida, og kortaste fasaden er enden mot vest. Hjørna inn mot fasaden mot nord (Apotekergata), er avrunda, noko som er ført vidare opp over den valma taksida. Ytterveggane har enkle glattpussa flater med enkel profilering mot vindauga. Skvettpussa flater i 1.etg. Fundamenta som er synlege frå sjøsida, er tørrmura naturstein. Mange av vindauga har boga overkant. I fasaden mot sjøen er dei store lagerdørene erstatta med glasfelt. Valmatak med avrunda hjørner mot nord. Tekt med lappsteinskifer.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringEksakt
    • 1907
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 2650
    lokalId
    • 87695-1
    navn
    • Bersetbua, Apotekergata 5
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:42:14Z
    opphav
    • Møre og Romsdal fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1504-0008-003
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2003-04-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301