Beskrivelse fra lokalitet:
Sand kirke, bygget i 1776, ble tatt ned og flyttet til Bjarkøy i 1885-86, hvor den ble gjenreist på (15) Nergård. Det er uavklart hvor Bjarkøy kirke 1 sto. Foreløpig er den lokalisert til tradisjonslokaliteten på Øvergård, ID 74664.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1765 stod ny kirke ferdig på Sand kirkested på Sandsøy, i 1770 beskrevet som en tømmerbygning med korsformet grunnplan med takrytter over korsskjæringen, sakristi og våpenhus. Bygningen ble tatt ned og flyttet til Bjarkøy i 1885-86, hvor den ble gjenreist på (15) Nergård. Sandsøy ble samtidig nedlagt som kirkested, men gjenopprettet i 1888 og nåværende kirke ble reist samme året.
BJELLAND, gnr. 58 (=109) Prestegården (Bjelland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 109) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Bjelland (St.S. 236), er i 1426 (Biallanzdh kirkiu, DN XV:56), men prest nevnes i 1413 (Ketill Berdorssun prester a Biallande, DN IV:792). Nåværende kirke står på vestre bredd av Mandalselvas øvre løp. Den er en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1793, samme år som en eldre kirke – «så forråtten og brøstfeldig at den er neste ubrukelig» – ble revet (Sandland 1993:14). Ca. 1620 var Bjelland hovedkirke med annekser på Grindheim, Finsland, Åbø (Åseral). Kirketienden i Bjelland og Grindheim ble svart som reide i form av skinn, mens prestetienden ble svart som reide fra Bjelland samt anneksene på Grindheim, Finsland og Åseral (Åbø) i form av smør, ost, sauer og lam (St.S. 234f). Til samme tid lå det underlig nok ingen landskyld til Bjelland kirkes fabrica (St.S. 234). 3 august 1487 var biskopen på visitas på Bjelland (DN XV:110), og muligens var det visitas 3. august 1527 da en kannik (Vansepresten) var til stede (DN VI:702). Noen titalls meter sør for kirken ligger rester av et gravfelt. Deler av dette ble fjernet på 1880-tallet i forbindelse med at kirkegården ble utvidet mot nord, nord for kirken. Også mot øst er det skjedd en utvidelse, hvilket vises tydelig i steingarden i sør (Sandland 1993:95ff). Oppe i fjellet vest for kirke og prestegård heter det Prestmyr, i nord Preståsen og i sør Kyrkjeåsen. Et stykke lenger vest i fjellet heter det Presteveien, Krossfjellan og Pressmyr, det sistet trolig en forkortelse for Prestemyr. Rett vest for kirken het det tidligere Prestegardsmyra, nå oppdyrket, og i denne hadde prestene en fiskekum (Breilid 1965:308). På kirkebakken står fortsatt den gamle gapestokk-steinen, mest trolig en tidligere bauta fra en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
BJERKREIM, gnr. 5 Bjerkreim (Bjerkreim sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 5) Bjerkreim er i 1388 (Biarkreims kirkiu, DN IV:548). Tunet på Bjerkreim ligger ved østbredden av Bjerkreimselva. Nåværende kirke, en langkirke i panelt tømmer, står om lag 100 m nord for det gamle tunet rett nord for brua. En middelalderkirke på stedet brant 1628. Ny kirke ble trolig reist samme året, en liten langkirke i tømmer. Denne ble i 1835 erstattet av den nåværende kirke. Materialene fra gammelkirken ble da solgt ved auksjon (Austrumdal 1932:332ff). Av eldre foto (Risa 1997:124ff, jfr. ØK) kan det se ut til at den eldre kirken sto i den sørvestre, nedre delen av nåværende kirkegård. Ca. 1620 var Helleland hovedkirke med annekser på Heskestad og Bjerkreim. Til samme tid ble all tiende svart som korn og andre varer (St.S. 269f). I 1403 (DN II:575) og 1407 (DN II:596) kjøpte presten ved Mariakirken i Egersund store parter av Bjerkreim, men hvorvidt kirken sto på denne jorda er uvisst. Inne på heia østsørøst for gårdstunet heter det Kjørkjeleitet, en lokalitet uten kontakt med Prestvegen mellom Bjerkreim og kirkestedsgården Helleland i sørøst. Rundt 1620 var Bjerkreimn kirke rikt forsynt med inventar (St.S. 270), noe som kan antyde at den på et tidspunkt i seinmiddelalderen var hovedkirke. Austrumdal (1932:26) omtaler en rekke Kyrkjesteinar, hellere som i lokal tradisjon er relatert til kirkelige funksjoner. Således på (31. 32) Svela, (52) Birkeland store hvor det også heter Kyrkjefjellet, (81) Tengesdal nordre hvor det heter Kyrkjehelleren og Kyrkjeknuden, på (41) Eigeland i bygdi er stora- og litla Kyrkja med mellomliggende berg kalt Kyrkjeberget, (38) Hegelstad har hegeitillen, kyrkjesteinen, og her skal være en «preikestol». (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Lokalisering av det middelalderske kirkestedet er uavklart. Ifølge P.A. Munch og med ham Rygh (NG 99) skal et navn i Bergens Kalvskinn (Broðe) tolkes som at Bjoa (gnr. 54/45) på 1300-tallet var kirkested, og at kirken sto på samme sted som den nåværende. En nyere utgave av jordeboka (Halvorsen & al 1989) har ikke denne tolkningen. Bjoa kirkes inntekter er ikke ført i BK, trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Ifølge lokal tradisjon finnes det to mulige lokaliteter for kirken på (gnr. 55) Innbjoa, begge i en avstand av 150-200 m fra nåværede kirke bygd 1895. Det ene stedet er på bnr. 10 ca. 200 m øst for kirken, da det her tidligere fantes en 12 m lang rest av en grunnmur med rettvinklet avslutning. Ifølge sagnet skulle det her ha stått et kloster, etter en annen versjon en kirke (Bendixen 1904:263). Den andre mulige lokaliteten er på bnr. 4, om lag 150 m sørsørøst for kirken (kilde: en mann født 1890). Begge lokaliteter ser ut til å ha vært nær ved de gamle tunene på Innbjoa (Buckholm 1998:29f). Trolig er det den siste lokaliteten hvor kirken sto, da Bendixens grunnmur vel så gjerne kan være rester av grunnmuren for et herberge (se nedenfor). I strandkanten ned for tunet på (54/6) ligger to gravfelt, og mellom disse heter det Laberget. Nær grensen mellom gårdene Innbjoa og Utbjoa ligger et fjell kalt Kyrkja, men navnet bør i dette tilfellet henspeile på fjellets formlikhet med en kirke. Rett ned/ut for Kyrkja, på et lite nes ut i fjorden, er på teigen 54/21 på ØK avmerket en gravplass. Dette er en kolerakirkegård – Vedvika kyrkjegard, og som ble benyttet som regulær kirkegård fram til gravplassen ved nåværende kirke på Innbjoa ble etablert i 1912. Det er uvisst når den ble opprettet. Ifølge tradisjonen skal det være lagt ned koleraoffer på utsiden av gravplassens sørvestre hjørne (NK 141). Gården var, udelt med Utbjoa, høvdingsete i vikingtid, og en av disse var morfar til Olav Tryggvason (Tvedt 1986:186). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Samling nausttufter, bestående av to tufter. Lengst i N, i svakt N-hellende terreng: Fornminne 1: Langoval nausttuft, orientert SSV-NNØ, vinkelrett på tidligere strandlinje (indre del av bekkosen). Tufta er noe uklart markert med litt uregelmessige veggvoller og ikke så lett synlig i terrenget. Lagt på berg. Bakre gavlvegg er jevnt avrundet, fremre gavl er helt åpen. Indre parti av tufta er noe ujevn og tuete. Veggene består av stein og torv. Veggvollens bredde 2 m, høyde 0,5 m. Tufta er overgrodd med mose og lyng. Lengde 8,5 m, bredde 5,5 m. Spredte stein (delvis overgrodd) kan være rester etter båtstø. Disse ligger nedenfor tufta i flukt med tuftas østre langvegg. Ca 14 m SØ for fornminne 1, (målt fra bakre gavlvegg på fornminne 1 til midt på langveggen på fornminne 2) og ca 5 m NNV for dyrket mark, i svakt ØNØ-hellende terreng: Fornminne 2: Langoval nausttuft, orientert VSV-ØNØ, plassert vinkelrett på tidligere strandlinje. Tufta er klart markert og ganske lett synlig. Veggvollene består av bruddstein. Bakre gavlvegg jevnt avrundet, fronten er åpen med enkelte utraste stein. Vollens bredde 2 m, høyde 0,4-0,6 m. Indre parti av tufta noe ujevn. Deler av NV-langvegg er vegetasjonsfri, det øvrige av tufta overgrodd med lyng og mose. Lengde 11 m, bredde 6 m. Ingen synlig spor etter båtstø. I begge tuftene er gulvnivået noe lavere (10-20 cm) enn bakkenivået utenfor.