Avgrensingen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for lokalisering er notater og en skisse i Norges kirkers arkiv hos Riksantikvaren, samt dette: Kirken stod på (gnr. 1018) Bø om lag 2 km sørvest for Skjeberg prestegård og nabogård til denne. På et jorde rett øst for uthusene på Bø er det funnet 3 fragmenter fra et romansk gravmæle i stein (NK 164). I 1397 ble det ikke ført prestbol til Bø kirke (RB 512), og det lå heller ingen bygselparter i Bø til mensa ved Skjeberg hovedkirke (St. 30f) og som kunne ha indikert et tidligere prestbol på Bø. Trolig er kirken blitt lagt ned i løpet av 1400-tallet i og med at den ikke er omtalt i de kirkelige kilder utover på 1500-tallet. I nordenden av tunet på Bø ligger restene av et gravfelt. Gården: 1489 (Lauris Olawsson i Bøø forhandlet om utestående penger, DN II:952). Kirken: 1397 (Biar kirkis vider Skialbergh, RB 512)
Beskrivelse overført fra ID 11748: Bø kirke i Skjeberg (Bjar kirkia) Antagelig ødelagt før reformasjonen. Kirken sto antagelig på nordre Bø, et par km V for Skjeberg kirke. På et jorde rett Ø for uthuset på Bø er det funnet 3 stener fra et romansk gravmæle, alle i Universitetets Oldsaksamling. Den ene steinen er lang og har kors i relieff. På stenens ene langside, et bredt felt som ikke er avhugget. 2 avrundete, mindre stener med relieffhugget kors og randkant har antagelig stått ved hode og fot av den lange sten. Tillegg ØFK, 17.03.2011; I følge H. Johnsen i 1917 stod det "på gården Bø nordre før reformasjonen en liten kirke eller kapell som hadde sitt eget sogn. Kirken ble visstnok nedlagt ved reformasjonens innførelse. Gården Jarle sies i 1395 å ha ligget i Bø sogn. På jordet østenfor eller nedenfor låven, ble det på begynnelsen på 1800-tallet funnet 3 gravsteiner, alle med innhugde kors. Den største av steinene ble på midten av 1800-tallet lagt som dørhelle utenfor huset, men p.g.a. all den uro og ulykke som derav oppstod på gården, ble den fjernet og lagt borte ved veien. Her lå den til den ble sendt til Oldsaksamlingen. De to andre lå som støtte under en låvebru sammen med andre steiner, men ble også sendt inn til UO. Steiene er gave fra eieren Johs. H. Bø".
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bagkrunn for lokalisering er Buckholm 1998: BØ (FRAMNES), gnr. 65 Bø (Os sogn). Ifølge lokal tradisjon skal kirken ha stått på bnr. 12 under (gnr. 65) Bø, i utkanten av gammeltunet mot øst. I 1625 ble kirkegårdens utstrekning angitt å være om lag 31x17 m, og rundt 1900 kunne fortsatt deler av kirkegårdsmuren synlig (Buckholm 1998:28, 43). Gården Bø ligger etpar kilometer fra kirkestedsgården (55) Os, over åsen mot øst. I 1306 ble kirken benevnt både kirkian og capellan (BK 64b-65a), men det kan være at førstnevnte er så å si fast formular i jordeboka mens begrepet kapell kan reflektere hvordan Kirken i samtiden oppfattet Bø kirkes organisatoriske posisjon. For det lå på denne tiden så vel tiende som landskyld til både mensa (9 parter) og fabrica (1 + kyr). I 1328 går det klart fram av et brev (DN VIII:84) at det var prest og prestebol på Os og prest på Bø. 10 år seinere ser det derimot ut til at det er felles prest for Os og Bø, og at presten satt på Os. Dermed er det rimelig å se for seg at Os var hovedkirke i 1339 (DN IV:237, IX:119) med sira Peter som prest, og at Bø var anneks. Det kan således være at capellann i jordeboka i 1306 er en seinere innførsel som reflekterer denne yngre tilstanden. I 1977 satte sogelaget opp en bauta der kirken ifølge tradisjonen skal ha stått (NK I/2:51). Kort vei øst for tunet på Bø heter det Kyrkjedalen.
BØ, gnr. 52 (=251) Bø (Sødorp sogn). Nedlagt kirkested. Schøning (I:111) hevdet med referanse til biskop Johannes Nicolai Almanak-Bog fra 1590 at det hadde stått kirke på (gnr. 251) Bø, og Jens Nilssøn beskrev den som et tidligere anneks (JN 15). På Hiorthøys tid (1786:94) var kirkegården åker (ved Kirkegaarden, hvor nu er brudt Ager), samt at det ”ved Pløining ere fundne adskillige Liig-Steene af Klæbber; dog unden nogen Inscription eller Aarstall”. Døpefonten oppbevares i dag på gården, for øvrig sammen med gravstein av kleber av typen som øverst har et gjennombrutt hjulkors, samt at en dør som skal ha stått i kirken befinner seg i nåværende kirke på Vinstra. Tidligere er det funnet en hodeskalle på stedet der tradisjonen hevder at kirken stod, men en arkeologisk undersøkelse kunne ikke bekrefte lokaliteten da området i nyere tid var blitt bakkeplanert (Skre 1988:30f). Ut fra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Bø også (dagens gnr. 53-55=252-254) Bryn øvre, søndre og nordre, (56. 57=255. 256) Lunde lille og store, (58=257) Haugen og (59=258) Hov kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det lå ingen skyldparter i Bø eller de øvrige gårdene til mensa ved Listad hovedkirke på 1570-tallet (St. 163f) og som kunne indikert et tidligere prestebol til Bø kirke. (Tekst fra Jan Brendalsmo, NIKU, 01.12.14)
Eldre beskrivelse:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart, jf. ID 68921 samt dette: "Tæt nedenfor gaardens [Bø] huse stod indtil begyndelsen af 17de hundreaar en stavekirke, hvoraf endnu finnes paa gaarden en døbefont af klæbersten uden forsiringer og en dør, 4 1/2 alen høy og 1 bred ." (Nicoalysen 1862:92)
BØ, gnr. 14 Bø (Bø sogn). Eldste omtale av en kirken på (gnr. 14) Bø er i 1381 (Biaar kirkiu, DN II:468). Likevel er kirkestedet eldre, da kirken har tre helgenfigurer fra slutten av 1300-tallet: Maria med barnet, Sta. Margrete og en Madonafigur (Bugge 1932:20). I 1589 lå Bø som anneks under hovedkirken på Hadsel. Da het det at en res.kap. skulle bo på Bø: Bø kircke, Verøens korszhus och Malnes kircke skulle betienis aff en capellan vdi Bø residerendis; wdi Bø skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, oc wdi Malnes huer tridie hellige dag oc wdi Verøen huer siuende hellige dag, oc da miste tieniste de som boo hoesz Bøø kircke (Thr.R. 89). Bø forble et residerende kapellani til 1810, deretter eget prestegjeld. I 1639 ble det bygd ny kirke, men nok et nybygg ble reist allerede i 1734-35. I 1822-24 ble nåværende kirke reist, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og takrytter over korsskjæringen. ”Alle desse kjerkene [eldre enn 1824] sto på den eldste kjerkegarden i Bø, noko austafor der kjerka no står” (Straume 1964:341ff). Trolig hadde de eldre kirkene samme grunnplan som den nåværende. Noen hundre meter nordøst for kirken ligger Klokkarjorda. Om lag 500 m sør for kirken heter det Korsnesset, en antydning om et tidligere kors i friluft.
Fornminne: Gravrøys, oval i formen. Noe stein påført i nyere tid. Kan være rydningsrøys. Meget tydelig i terrenget, på graskledd bakke omgitt av lauvskog. God utsikt over store deler av Hovinbygda.
I 1822-24 ble nåværende kirke reist, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og takrytter over korsskjæringen. ”Alle desse kjerkene [eldre enn 1824] sto på den eldste kjerkegarden i Bø, noko austafor der kjerka no står” (Straume 1964:341ff). Jf. ID 83988.
BØ ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 55 Midbø (Bø sogn). Den romanske steinkirken, som har en byggeperiode på rundt 75 år med byggestart i andre halvdel av 1100-tallet, har rektangulært skip og et rektangulært, smalere kor med apside. Arkeologiske undersøkelser har vist spor av en eldre stolpekirke på samme sted, og at denne ble revet først da skipet ble ferdigstilt rundt midten av 1200-tallet. I 1875 ble det reist ny kirke tett ved den middelalderske, og sistnevnte ble stående som museumskirke (Nygaard 1996:9, Ekroll 1997:236). Over elva som løper mellom Prestegården og platået der kirken står ligger Prestebrua og kort opp i elva Presteevju. I sør for kirken ligger et bruk av Midbø kalt Klokkerstuen, men det er usikkert hvor langt tilbake navnet kan følges. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirketseder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
BØ, gnr. 85 Ytre-Bø (Bø sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Bø, BK 52b). Nåværende kirke, en langkirke i tømmer bygd 1868, står på (gnr. 85) Ytre-Bø. Kirken er ført på katedratikumslista ca. 1600, men uten at beløp er oppført (JBB 75), noe som muligens kan skyldes at kirken på dette tidspunkt var nybygd (JBB 166) og derfor slapp denne avgiften. Dette kan harmonere med at kirken ved synfaring i 1686 ble beskrevet som en smukk liten tømmerbygning med skip, kor og tårn, og det var denne som ble revet da den nåværende ble bygd. Skipet på tømmerkirken var tilnærmet kvadratisk (7,5x7,5 m inkl. tårnet), koret var smalere og rektangulært (3,7x5 m der bredden var størst). ”Kirken har derfor ligget paa Bø gaard, og kirketomten har saavidt vi vet været den samme som nu fra der blev kirke i Bø” (Aaberg 1929:53ff, Aaraas & al 2000b:44f). Det er kjent at nåværende kirke er bygd over tuftene av den foregående, og det er ikke urimelig å anta at også den gamle tømmerkirken (trolig reist ca. 1590-1600, Kloster 1944:157) ble satt opp på den eldre kirketuft. Før ca. 1340 lå det kun seks skyldparter til mensa, derunder en part i abølet Bø, men ingen til fabrica (BK 52b-53a). Samtidig framgår det at kirken på (7) Rutle i Gulen sogn da lå som anneks til Bø kirke, all den tid presten på Bø er ført med inntekt av Rutle kirke ”firir starf sitt”. Ca. 1600 lå det ingen landskyld til Bø kirkes fabrica, og kun en liten gårdpart til mensa samt tienden (JBB 164, 166). ”Bø var indtil 1807 annex til Eivindvik [Gulen], likesom ogsaa Lavik. Disse to sogn, samt Kyrkjebø i Vik blev i 1807 slaat sammen til ett prestegjeld, Laviks. I 1861 gik Bø over til det nye Hyllestad prestegjeld” (Aaberg 1929:62). Bø kirke er knyttet til kirken på (7) Rutle (Gulen sogn), samt en kirke på (102) Bråstad, ved flyttingssagn. Kirken står på en odde ut i Bøfjorden kalt Kyrkjeneset. Kirkegården ble på et tidlig tidspunkt utvidet mot nord, og i 1922 ble den påfylt. Ca. 1930 hadde den jernport i øst og vest, for øvrig steinmur på tre kanter og flettverk i vest (Aaberg 1929:67). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)