REIT (MALM), gnr. 4 Kjerkreit (Malm sogn). Kirken sto på bnr. 2 av (gnr. 4) Kjerkreit ytre, på vestsiden av Beitstadsundet. Eldste omtale er i 1533 (Reite k., OE s. 84). Den gamle kirkegården ligger i dag temmelig inneklemt mellom veien og uthusbygningene på gården. En av innkjørselsveiene til gården går trolig rett over deler av gravplassen. En minnestein over kirken er reist mellom noen trær i dette lille området mellom veien og tunet på Kirkreit. Da de i sin tid satte opp den nye fjøsbygningen, som ligger nær opp til veien, støtte de på rester av den gamle kirkegården. På midten av 1600-tallet sto kirken til nedfalls, og kirkestedet ble i denne sammenheng flyttet tvers over sundet til (108-110=451-453) Bartnes, den nest største gården i hele prestegjeldet. Trolig ble den nybygde kirken på Bartnes tatt i bruk rundt 1660, men kirken på Kirkreit ble ikke revet med en gang. Det er også mulig at kirkegården på Kirkreit en tid ble opprettholdt som gravplass etter at kirkestedet var flyttet: “Ole P. Kjerkreit har fortalt at fra han var smågutt, kunne han minnes at det var små forhøyninger etter graver og på enkelte av disse var plantet og vokste prestekrageblomster”. Vedlikeholdet av nykirken på tunet på Bartnes var dårlig, og i årene 1722 og 1725 ble den totalrenovert. I 1774 skrev Schøning (II:177) om Bartneskirken: “Kirken har tilforn staaet paa den nordre Siide af Sundet, paa en Gaard Kirkreit, hvor endnu sees Rudera efter Kirken og Alteret, samt Gravsteder”. I 1850 ble det vedtatt at kirkestedet igjen skulle flyttes, denne gangen inn til (7) Malm på vestsiden av Beitstadsundet. Bygningen ble demontert og flyttet over på isen og sto ferdig til bruk i 1851. Kirkegården på Bartnes skulle fortsette som hjelpekirkegård. Den overflyttede Bartneskirken ble etter hvert for liten, og i 1886 ble en ny trekirke på Malm innviet, litt til side for den gamle og så vidt utenfor den gamle kirkegården. Den gamle Bartneskirken ble solgt og gjenreist i Skålvær på Helgeland. Nåværende kirke på Malm er en langkirke av tømmer med tårn og våpenhus av bindingsverk. I 1589 lå kirken på Kircke Eid som anneks under Solberg hovedkirke i Beitstad prestegjeld. Også i 1774 lå kirken som anneks til Solberg, men kirkestedet var da blitt flyttet til Bartnes (Brendalsmo 2006:645f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på at det har vært prestebol til kirken på Kirkreit. Ifølge tradisjonen var kirkebygget på Bartnes egentlig ikke et nybygg men den gamle Kirkreitkirken. Eldre kjentfolk spurte seg fore i lokalmiljøet: “Hollerkusin [de underjordiske] skulde ha flutt kyrkja frå Kjerkreit om ei natt, og det kan tyde på at same kyrkja er flutt. I alle fall syner det kva folk tykte om fluttinga, når slik trollskap fekk skulda”. (Landsem 1986:22, 26, 45). Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Kirkreit eller på Bartnes, og heller ikke i dag er slike å se ved kirkestedet på Kirkreit eller i umiddelbar nærhet.
Bakgrunn for grov lokalisering er dette: På midten av 1600-tallet sto kirken på Reit kirkested til nedfalls, og kirkestedet ble i denne sammenheng flyttet tvers over sundet til (108-110=451-453) Bartnes, den nest største gården i hele prestegjeldet. Trolig ble den nybygde kirken på Bartnes tatt i bruk rundt 1660, men kirken på Kirkreit ble ikke revet med en gang. Det er også mulig at kirkegården på Kirkreit en tid ble opprettholdt som gravplass etter at kirkestedet var flyttet: ¿Ole P. Kjerkreit har fortalt at fra han var smågutt, kunne han minnes at det var små forhøyninger etter graver og på enkelte av disse var plantet og vokste prestekrageblomster¿. Vedlikeholdet av nykirken på tunet på Bartnes var dårlig, og i årene 1722 og 1725 ble den totalrenovert. I 1774 skrev Schøning (II:177) om Bartneskirken: ¿Kirken har tilforn staaet paa den nordre Siide af Sundet, paa en Gaard Kirkreit, hvor endnu sees Rudera efter Kirken og Alteret, samt Gravsteder¿. I 1850 ble det vedtatt at kirkestedet igjen skulle flyttes, denne gangen inn til (7) Malm på vestsiden av Beitstadsundet. Bygningen ble demontert og flyttet over på isen og sto ferdig til bruk i 1851. Kirkegården på Bartnes skulle fortsette som hjelpekirkegård.
Fornminne: Steinalderboplass. Boplassen synes å dekke et område på ca 100 x 100 m. Paul P. Tornes opplyse at det var funnet mange flintfunn i åkeren. Ifølge oppmålinger v/Th. Petersen fra 1917, dekker boplassen et areal på ca 35 x 40 m. Høyden over havet er i nedre kant: 14,47 m over havet, øvre kant 22,56 m. over havet. I prøvegravinger på 5 steder ble det funnet flint (T 11757). Ellers er her funnet: T 11561 flintfunn. Tilvekst 1916. T 11758 flintfunn. Tilvekst 1912.
I 1822 ble det gamle Malnes kirkested bestemt flyttet ei drøy mil sørover til (gnr 66) Eidet i bunn av Malnesfjorden. Den gamle kirkegården på Malnes var i bruk fram til 1900. Ny kirkegård ble i 1905 etablert på (50/21) Hovden, nabogård til Malnes (Straume 1964:345f). Om lag 500 m sørøst for kirkegården på Hovden heter det Kjerkhaugen, på gnr. 51/1. Innunder denne åsen, ved dens vestende, ligger et nær rektangulært område innhegnet med steingard – muligens kan dette være det middelalderske kirkestedet, jf. ID 156386, hvor Malnes stavkirke 1 og Malnes kirke 2 sto. Malnes kirke 3 har stått på samme sted som dagens kirke, Malnes kirke 4.
MALVIK, gnr. 8-10 Malvik (Malvik sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 9) Malvik, på samme sted som middelalderkirken. Eldste omtale av kirken er indirekte ved at en skyldpart i kirkio manuik i 1432 lå til erkesetet (AB s. 31), deretter nevnes den i 1533 (OE s. 35). Ifølge kirkeregnskapet fra 1646 var kirken da en trebygning med rektangulært skip og et smalere, rektangulært kor og med takrytter over skipet i vest – muligens en stavbygning. Denne ble revet i 1654 og ny kirke i tømmer ble reist på samme sted og innviet i 1656. Etter synsforretning i 1843 ble det bestemt å bygge ny kirke, og denne – den nåværende – sto ferdig i 1846 på den gamle kirkens tuft, en tømmerkirke med korsformet grunnplan og vesttårn. Ut fra terrengformasjonene inne på kirkegården kan det se ut til at denne i en eldre fase har vært sirkelformet (Brendalsmo 2006:526f m/ref.). Det er ikke omtalt prestebol til kirken i middelalderen. Schøning noterte seg følgende fornminner nær Malvik kirke i 1775 (II:10f): “Strax vesten for Kirken, men sønden for Gaarden Malviik, ligger en rund Kiæmpe-Hau, men vesten for Gaarden en anden ditto, som er temmelig høi og anseelig”. Den ene storhaugen som Schøning omtaler må være den som fortsatt ligger på en liten forhøyning i terrenget omlag 80 m vest for selve kirken og få meter sør/opp for tunet på gnr. 8/1. Kirkegården er blitt utvidet ved en rekke anledninger: 1854 (32 alen), 1955 (2 mål), 1978 (3 mål) og 1994 (7,5 mål) (Forbord 1996:79), men unevnt i hvilke retninger. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Beskrivelse fra lokalitet:
Den eldste kirken stod på (gnr. 52) Halså. Den middelalderske kirken var bygd i stein, men utover det er intet kjent mht. dens utseende eller nærmere datering. Et kart fra 1766 har en avbildning av kirken, og ut fra dette kan det se ut til at den da var rektangulær uten innsnevring for korpartiet. I 1785 var den ”brøstfeldig” med en rekke farlige sprekker i murverket, og få år seinere ble en stor del av ”østveggen” revet og gjenoppmurt. I 1810 brant det meste av Mandal og kirken med den. Ny kirke, den nåværende, sto i 1812 ferdig drøye 200 m østnordøst for den gamle. Lokaliteten for middelalderkirken kaltes tidligere Torvet, jf. ID 155800. Dette befinner seg i bakkehellet like opp for vestre brohode, men hovedveien går like over den. Da tomten etter kirken ble undersøkt tidlig på 1950-tallet ble det funnet kun ubetydelige spor etter bygningen (Eliassen 1995:564f, 227f). Halså må ha vært adelsgods i middelalderen, for i 1620 var det (dagens gnr. 13/1) Fodnebø i Holum sogn som var prestegård i Mandal prestegjeld (NG 87). 1484 var Halså sted for fylkestinget i Midtsyssel på Agder (DN IV:997). Rett ved det gamle kirkestedet heter det Kirkeåsen og Kirkeveien, og på en odde i sørvest heter det Presteheia. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I 1810 brant det meste av Mandal og kirken med den. Ny kirke, den nåværende, sto i 1812 ferdig ca. 200 meter nordnordøst for den gamle.