Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten har status som kulturlagslokalitet. Torvlaget, som er opptil 140cm tykt, har forseglet det funnførende nivået. Torvtekt og dreneringsaktivitet har foregått i randområdet til lokaliteten, men forstyrrelser av senere aktiviteter er ikke dokumentert på lokalitetsflaten.Kulturlaget består av trekull, fett organisk materiale, og stedvis innslag av skjørbrent stein. Det er ikke funnet brente eller ubrente bein i kulturlaget. Kulturlaget er gjennomsnittlig 30cm tykt og er horisontalt avgrenset på lokalitetsflaten. Den mektigste kulturlagsakkumulasjonen ligger sentralt på flaten og strekker seg nedover skråningen i nordlig retning. Det diagnostiske funnmaterialet fra lokaliteten er hovedsaklig fra seinmesolitikum. I tillegg finst en flatretusjert hjerteformet spiss av flint med dateringsramme til SN/BA og keramikk av ubestemt alder. Det seinmesolittiske funnmaterialet er representert med karakteristiske redskapsfunn som flekkebor og platekniver/fragment. Mikroflekker og regulær mikroflekketeknikk er enerådene i flekkematerialet. Bipolar teknikk er klart dokumentert på lokaliteten sammen med et stor innaslag av bergkrystall. Funnmaterialet viker svært homogent og størsteparten er trolig seinmesolittisk med et inernt størrelsesforhold som gjenspeiler fordelingen av diagnostiske artefakter. Det ble tatt ut pollensøyle i relasjon til det negative prøvestikket VD13. Resultatene fra de naturvitenskaplige undersøkelsene samsvarer med det arkeologiske funnmaterialet Det eksisterer 4 dateringsprøver tatt ut fra pollensøylen:
T-15391 tatt ut 84,5-85,5 cm u.o: 1280+-40 BP
T-15392 tatt ut 125,5-126,5 cm u.o: 3365+-90 BP
T-15393 tatt ut 153,5-154,5 cm u.o: 3750+-45 BP
T-15395 tatt ut 181-182,5 cm u.o: 5300+-70 BP
Det seinmesolittiske funnmaterialet på lokaliteten er i overenstemmelse med strandlinjedateringen til 5400 BP, og bunndateringen fra pollensøylen som gav 5300+-70. Ut fra en smalet vurdering kan det slås fast at det eksisterer minst to bosetningsfaser på lokaliteten: seinmesolittikum og seinneolitikum.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 2003/2004. Boplass med mesolittiske tufter og dyrkingsaktivitet i neolitikum/bronsealder. Det ble samlet inn 93 871 funn, hovedsakelig flintavfall, platekniver, bergartsøkser. Det ble undersøkt tufter, ildsteder, veggrøfter. Hovedbosetningen var i SM og dyrking i MN-EBA.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det eksisterer minst to bosetningsfaser på lokaliteten: Seinmesolitikum og seinneolitikum. Hvorvidt det finnes flere faser kan bare vurderes ved en større undersøkelse på boplassflaten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er avgrenset av en synkende funnkonsentrasjon mot sør, nord og vest. Mot øst er lokaliteten ikke tilfredsstillende avgrenset og det er noe uklart hvordan LIÅ 14 og 15 forholder seg til resten av lokaliteten. Den lave funnfrekvensen kan muligens indikere at lok 31 er resultat av mer perifer aktivitet i forbindelse med lok 30. Lokaliteten har ikke status som kulturlagslokalitet. Det er ikke påvist tidsdiagnostisk redskapsmateriale fra lokaliteten. Bipolar tenkikk er dokumentert på lokaliteten, men det er ikke påvist sikre spor etter plattformteknikk. Flekker og flekkeproduksjon er helt fraværende på lokaliteten. Flintkvaliteten og flintslagene er svært varierende både med hensyn til patineringsgrad, bearbeiding og sekundær slitasje. Funnmaterialet virker svært heterogent, det gir et diffust bilde som også er synlig i funndistribusjonen. Funnmaterialet består totalt av 34 artefakter hvorav to er vannrullet, to er frostsprengt og en er brent. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på funnførende laget sentralt på lokalitetsflaten (13-11 meter) og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til mellom 5400 og 4800 BP.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 19.05-20.06.2003. Lokaliteten har aktivitetsspor fra tidligmesolittisk tid, senmesolittisk tid og førromersk jernalder. Det ble samlet inn 1955 flintartefakter fra TM, SM, og undersøkt et ildsted fra FRJA.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Utstrekning av enkeltminnet er ut fra det området som ble utgravd i 2003.
Lokaliteten er avgrenset mot sør av en steil bergvegg og i nord av en stor, rund og flat bergknaus som stikker opp av torva. Mot øst er lokaliteten avgrenset av to negative prøvestikk. Lokaliteten er videre avgrenset ved negative prøvestikk mot sørvest. Lokaliteten har ikke status som kulturlagslokalitet, det er dessuten til nå ikke kjent kulturlagslokaliteter fra denne perioden av forhistorien i Norge. Stratigrafien har delvis karakter av et podsolprofil og det funnførende laget er et kompakt brungrått sandlag med trekullbiter. Det funnførende laget ligger umiddelbart under torva og det er ikke påvist sikre funn i de underliggende blokkrike, og mer siltige sedimentene. Noen brunrøde anrikingslag er ikke observert, fordi konsentrert utfelling trolig ikke skjer da grunnvannstanden står høyt i dette myrlendte området. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller kraftig synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag. Det er ikke dokumentert forstyrrelser på lokalitetsoverflaten og den tykke torva har foreseglet det funnførende laget slik at det er stor sannsynlighet for at artefaktene er urørt. Det tidsdiagnostiske redskapsmaterialet fra lokaliteten består av en enegget spiss og en skiveøks. Flekkematerialet fra lokaliteten viser direkte teknikk og er i overenstemmelse med kjernematerialet. Det totale funnmaterialet består av 183 artefakter av disse er 25 brent og 9 er vannrullet. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten er 9900 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på det funnførende laget sentralt på lokalitetesflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 9700 BP. Det finnes to C14-dateringer fra lokaliteten, og en prøve er fra den nederste kullhorisonten i WB33 ga resultatet 9515+-70 BP (TUa 3297). Den andre er også fra WB33 (bøttelag 2) og ga 9410+-55 (Tua 3576). Begge er i overenstemmelse med funnmaterialet og lokalitetens høyde over havet.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 22.06-05.09, 08.09-28.10, 08.01-23.01, 01.-04.03, 22.03-07.04.2003. Lokalitet med tidligmesolittiske boplasser med ildsteder og telttufter. Det ble samlet inn 71 452 artefakter, mest flint, 99% (fosnatradisjon), ellers 47 stk bergkrystall, 23 stk kvarts, 11 stk. bergart og 2 stk pimpstein med bruksspor. Det ble undersøkt 15 strukturer, derav 13 ildsteder og 2 teltringer. Det er tydelige tegn på at lokalitet 48 representerer flere opphold.
Lokaliteten er avgrenset mot sør av en steil bergvegg og i nord av en stor, rund og flat bergknaus som stikker opp av torva. Mot øst er lokaliteten avgrenset av to negative prøvestikk. Lokaliteten er videre avgrenset ved negative prøvestikk mot sørvest. Lokaliteten har ikke status som kulturlagslokalitet, det er dessuten til nå ikke kjent kulturlagslokaliteter fra denne perioden av forhistorien i Norge. Stratigrafien har delvis karakter av et podsolprofil og det funnførende laget er et kompakt brungrått sandlag med trekullbiter. Det funnførende laget ligger umiddelbart under torva og det er ikke påvist sikre funn i de underliggende blokkrike, og mer siltige sedimentene. Noen brunrøde anrikingslag er ikke observert, fordi konsentrert utfelling trolig ikke skjer da grunnvannstanden står høyt i dette myrlendte området. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller kraftig synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag. Det er ikke dokumentert forstyrrelser på lokalitetsoverflaten og den tykke torva har foreseglet det funnførende laget slik at det er stor sannsynlighet for at artefaktene er urørt. Det tidsdiagnostiske redskapsmaterialet fra lokaliteten består av en enegget spiss og en skiveøks. Flekkematerialet fra lokaliteten viser direkte teknikk og er i overenstemmelse med kjernematerialet. Det totale funnmaterialet består av 183 artefakter av disse er 25 brent og 9 er vannrullet. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten er 9900 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på det funnførende laget sentralt på lokalitetesflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 9700 BP. Det finnes to C14-dateringer fra lokaliteten, og en prøve er fra den nederste kullhorisonten i WB33 ga resultatet 9515+-70 BP (TUa 3297). Den andre er også fra WB33 (bøttelag 2) og ga 9410+-55 (Tua 3576). Begge er i overenstemmelse med funnmaterialet og lokalitetens høyde over havet.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 22.06-05.09, 08.09-28.10, 08.01-23.01, 01.-04.03, 22.03-07.04.2003. Lokalitet med tidligmesolittiske boplasser med ildsteder og telttufter. Det ble samlet inn 71 452 artefakter, mest flint, 99% (fosnatradisjon), ellers 47 stk bergkrystall, 23 stk kvarts, 11 stk. bergart og 2 stk pimpstein med bruksspor. Det ble undersøkt 15 strukturer, derav 13 ildsteder og 2 teltringer. Det er tydelige tegn på at lokalitet 48 representerer flere opphold.
Lokaliteten er avgrenset mot øst av et negativt prøvestikk inn mot berget. I vestlig retning er det tatt flere maskinelle sjakter i tilnærmet "bunnløs" myr. Lokalitetsflaten er dermed definert som terrassekanten mellom berget og myren. Funnfrekvensen er relativt lav i de to positive prøvestikkene. Det er vanskelig å vurdere om det ligger en udokumentert hovedkonsentrasjon i nærheten, eller om området er generelt svakt funnførende. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull i undergrunnsmassene. Undergrunnen består av grusblandet lys sand med mer kompakte masser dypere nede. disse er tolket som rester etter forhistorisk strand. Funnmaterialet er jevnt svakt innarbeidet i det funnførende laget og er trolig flyttet på, sannsynligvis er lokaliteten redeponert. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller av synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskaper i det minimale funnmaterialet (7) som utelukkende består av flint. Lokaliteten ligger omtrent 0,5 meter under tapes maksimum. Med mindre lokaliteten er transkredert er den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten 6400 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 5400 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaltietn datert til seinmesolitikum.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 18.08-19.09.2003. Det ble samlet inn 3218 steinartefakter, 96% flint, men og kvarts, kvartsitt, bergkrystall, skifer og bergart, bl.a. grønnstein. Det ble undersøkt 2 strukturer; et ildsted og en okerkonsentrasjon. Lokaliteten er bosetningsspor fra ldre/yngre steinaler og førromersk jernalder. De typologiske trekkene ved funnmaterialet viser at lokaliteten har vært nyttet i flere perioder. De eldste sporene skriver seg fra TM i form av en tangespiss og en mikrostikkel. Den neste aktivitetsfasen kan dateres til SM, muligens også TN; en tverrpil i flint. De mange mikroflekkene (56% av alle flekker) og bipolare kjerner (56% av alle kjernefragmenter) kan trolig sees i sammenheng med aktiviteten i SM. Blant funnene er også flere artefakter som viser til TN og særlig SN; to skiferspissfragmenter med rombisk tverrsnitt, en vestlandsmeisel, en sandhamnøks samt flere flateretusjerte redskaper. Blant redskapene er også fem kniver (flekkekniver). Den FRJA dateringen kan sannsynligvis vise til nedbrenning eller dyrking.
Lokaliteten er avgrenset av negative prøvestikk og synkende funnfrekvens mot sørvest. I nordøst er lokaliteten også avgrenset av negative prøvestikk og synkende funnkonsentrasjoner. Et prøvestikk ligger på nedsiden av lokalitetsflaten og terrassekanten i vest. Funna i dette prøvestikket ligger like under torva i skrånende undergrunnssedimenter. Det er derfor en mulighet for at funnmaterialet herfra er redeponert fra flaten overfor. Lokaliteten har ikke status som kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull i det funnførende laget som er et typisk bleikjord og utvaskingslag. Det funnførende laget varier i tykkelse fra 5-30 cm, og er gjennomsnittlig 20 cm tykt. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller av kraftig synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag. Forstyrrelser på lokalitetsflaten er ikke observert og både vertikal og horisontal funndistribusjon tegner et bilde av et funnmateriale som ligger i primær deponeringskontekst. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskapsfunn fra lokaliteten. Funnmaterialet består for det meste av flint. I tillegg finnes hele 74 avslag av en fin kvarts som er vanskelig å skille fra bergkrystall, som også er representert på lokaliteten. Bipolar teknikk er påvist ved funn av kjernefragment og bipolare kjerner, og dominerer i funnmaterialet. Det er ikke påvist plattformteknikk på lokaliteten. En smalflekke er påvist, men denne er noe uregelmessig til å fastslå regulær flekketeknikk. Funnmaterialet virker homogent og lokaliteten er sannsynligvis ikke påvirket av bruk i senere perioder. Totalt består funnamterialet av 212 artefakter av disse er 12 brent og 13 vannrullet. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 9500 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 6400 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaliteten datert til seinmesolitikum.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 16.06-28.08, 06.10-28.11.2003 og 19.01-23.04.2004. Det ble samlet inn 19 163 artefakter - flint, kvarts, kvartsitt, sandstein, skifer og bein. Det ble undersøkt senmesolittiske tufter, ildsteder, stolpehull, veggvoller og mulig senneolittisk barnegrav.
I sør øst er lokaliteten avgrenset av et negativt prøvestikk, mens lokaliteten ikke er tilfredsstillende avgrenset sørvest for hovedkonsentrasjonen. I nord er lokaliteten avgrenset av bart fjell i sjakt 69 og av to negative prøvestikk med kun ett funn i hver. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull i undergrunnsmassene. Undergrunnen består av et homogent mørkt humusholdig sandlag som blir mer grusholdig dypere nede. Det funnførende laget varierer i tykkelse fra 35 til 20 cm, og torvlaget er fra 30 - 80 cm tykt. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller av synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag. Synlige forstyrrelser er ikke påvist på overflaten. Den vertikale og horisontale funndistribusjonen tegner et bilde av inntakte funnførende lag. På grunn av relativt bratt skråning har trolig lokalitetsflaten i årene løp blitt utsatt for noe erosjon i øverste del og med akkumulasjon ved skråningsfoten. De to nordligste funnførende prøvestikkene kan være et resultat av at funn er transportert nedover skråningen. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske funn i det minimale funnmaterialet (13) som består av flint av svært varierende kvalitet (både tetthet og flintslag) med stort variasjonsspekter innenfor patinering og deponeringsskader. Materialet er ikke varmepåvirket og fire avslag er vannrullet. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 9950 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 9800 BP. Ut frå en samlet vurdring blir lokaliteten datert til tidligmesolitikum.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 29.07-01.09.2003. Lokaliteten er en tidligmesolittisk boplass. Det ble samlet inn 1485 artefakter, derav flint (fosnatradisjon) og vespstadøks.
Lokalitetsflaten skråner svakt mot vest og er en øst-vest gående terrasse avgrenset av en bergknaus i nord, og av en bratt skråningsravine ned mot en bekk i sør. I vest er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk, i østre kant er lokalieten ikke tilfredsstillende avgrenset.Mye av materialet fra lokaliteten er vannrullet, og begrepet "lokalitetsrest" er kanskje en mer dekkende betegnelse på det funnførende området. Lokaliteten er ikke er kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull i funnførende lag. Det funnførende laget er et grålig sandholdig utvaskingslag med en jevn lav funnfrekven, som i tykkelse varierer mellom 10-30cm. I flere prøvestikk er det funntomme bøttelag mellom funnhorisontene. Deponeringsbildet viser både en vertikal og horisontal kaotisk situasjon. Det er sannsynlig at undergrunnen består av svakt funnførende trangrederte strandsedimenter. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller av synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag.Den vertikale og horisontale funndistribusjonen tegner et uoversiktlig deponeringsbilde, det er derfor svært sannsynlig at lokaliteten er redeponert. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskaper i funnmaterialet som hovedsaklig består av flint. En vannrullet mikroflekkekjerne indikerer at dateringsrammen for lokaliteten, eller lokalitetesresten er innenfor tidsrommet mellom- eller seinmesolitikum. En stor del av funnmaterialet er redusert ved bipolar teknikk. Totalt består funnmaterialet av 30 artefakter av disse er 2 brent og 7 vannrullet. Med mindre lokalitetn er transgredert er den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten 5000 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 3800 BP. Dette er ikke i overenstemmelse med funnamterialet fra lokaliteten og støtter opp om tolkningen av at lokaliteten er redeponert/transkredert. Ut fra en samlet vurdering blir materialet fra lokaliteten datert til mellom- eller seinmesolitikum.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 11.06-24.06.2003. Det ble samlet inn 123 funn - Flintartefakter; konisk mikroflekkekjerne, mulig fragment av mikrolitt. Det ble undersøkt en sekundær kokegrop datert til FRJA. Lokaliteten er en transgredert mesolittisk lokalitet (52,8% av funnene er vannrullet).
Registrering "Hurumprosjektet" 1989: C51087 g-j. På en naturlig grusterrasse, ble det ved 2 prøvestikk funnet g) 1 avslag av flint, h) 1 mikroflekke av flint, j) 1 avslag av bergkrystall. Aks.nr.89/229. Avgrensning ved "Oslofjordforbindelsen" 1996: C51087 a-f. Prøvestikk A: a) 2 avfallsstykker av flint: 1 splint og 1 avslag, prøvestikk B: b) 2 avfallsstykker av flint: 1 splint og 1 avslag, prøvestikk C: c) 5 avfallsstykker av flint: 1 splint og 4 avslag, d) 1 flekke av flint, prøvestikk D: e) 1 mikroflekke av flint, prøvestikk E: f) 2 avslag av flint
Anslagsvis 10-20 prosent av lokaliteten ble forstyrret under påvisning. Det funnførende laget ligger dypt nede mellom tilsynelatende sterile og svært kompakte sandlag, og ville neppe blitt påvist ved hjelp av konvensjonell prøvestikkmetode. Lokaliteten er avgrenset av bergrygger i vest og sørøst. Lokaliteten åpner seg ut og skråner svakt ned mot Nyhamn i nord.I sørlig retning smalner flaten inn mellom bergryggene og her er flaten så plan at vannet ikke drenerer ut i noen av retningene. Det er mulig at den åpne vannflaten også kan representere et lite torvuttak. Lokaliteten er i senere tid avgrenset av negative prøvestikk i nordøstlig retning. Det funnførende laget er et 3-7cm tykt kullholdig sandlag, med innslag av brente bein, som ligger mellom to svært kompakte sandlag. Lokaliteten eller lokalitetsresten er trolig like etter bruk blitt overleiret av elvesedimenter eller flomaktivitet fra Sæterelva som ligger like ovenfor i sør og som nå har et løp lengre øst. En annen mulig forklaring er at lokaliteten har ligget så tett på stranden at den i ettertid er blitt ødelagt av bølgeaktivitet, springflo eller annen marin stranderosjon. En C14 datering av kullfragmenter i kulturlaget indikerer at sandlaget over dette er betydelig yngre enn aktivitet i forbindelse med tapes transgresjonen. Det ble totalt funnet 3 avslag av flint, og disse ble påvist sammen med kullfragmenter i en lys og utvasket oppkastmasse etter sjakting. Selv om funna ikke er gjort i en sikker kontekst råder det ingen tvil om at de kommer fra det forseglede kulturlaget mellom de kompakte sandlagene. Store mengder brente bein. Antakelig har funnfrekvensen på lokaliteten vært relativt lav, evt. er de lagene med høyest funntetthet erodert bort. Et avslag er varmepåvirket og et annet er frostsprengt i ettertid. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på det funnførende laget sentralt på lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 4000 BP. Resultatet fra C14-datering av kullfragment fra kulutrlagresten i sjaktveggen ga 4150+-110 BP (T-15401). Dette resultatet er helt i samsvar med strandlinjedateringen. Erosjnen på lokaliteten og dateringsresultata kan indikere at avstanden mellom bruk av lokaliteten og samtidig strand var mindre enn tometers marginen som vi har brukt i analysen vår.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 2003/2004. Det ble samlet inn 948 artefakter - skiferspisser, vestlandsmeisel, flintdolk. Det ble undersøkt steinpakning/gulv, ildsteder/ovn, røyser. Lokaliteten er en mellommesolittisk lokalitet med beinmateriale og ildsteder. Den begrensede mengden av steinartefakter og det tynne kulturlaget forteller om en kort bosetningsfase. Lokaliteten tolkes som en mindre fangstboplass.